Gå til innhold
Hundesonen.no

Avføring/Råfor?


Boubou

Recommended Posts

Skrevet

Valpen her har noen ganger noen slags slimete kuler/poser, gulgrå på farge, i avføringen. De varierer litt i størrelse, fra fingertuppstore til ca 2.5 cm i dia og 4-5 cm lange. Når jeg plukker dem opp, sprekker de og kan inneholde noe gruslignende greier.

Noen som vet hva dette er? Har ofte kommet når han har fått rått kjøtt og bein, kyllingskrog f.eks, men ikke hver gang han får sånt. Hmmm. Kan det være grus rett og slett? som skal komme pent og forsiktig ut uten å skade tarmen? eller er det beinrester som ikke er fordøyd? eller?

Noen som vet?

Og viktigst: Kan dette være et symptom på noe galt? Han er i super form ellers altså, men avføring skal jo ikke være lys...

Skrevet
Valpen her har noen ganger noen slags slimete kuler/poser, gulgrå på farge, i avføringen. De varierer litt i størrelse, fra fingertuppstore til ca 2.5 cm i dia og 4-5 cm lange. Når jeg plukker dem opp, sprekker de og kan inneholde noe gruslignende greier.

Noen som vet hva dette er? Har ofte kommet når han har fått rått kjøtt og bein, kyllingskrog f.eks, men ikke hver gang han får sånt. Hmmm. Kan det være grus rett og slett? som skal komme pent og forsiktig ut uten å skade tarmen? eller er det beinrester som ikke er fordøyd? eller?

Noen som vet?

Og viktigst: Kan dette være et symptom på noe galt? Han er i super form ellers altså, men avføring skal jo ikke være lys...

Jeg aner ikke hva de posene du snakker om er, men jeg vil bare kommentere det at avføringen ikke skal være lys. Den kan nemlig være det, og det kommer ganske enkelt av hva hunden har spist. Jeg har selv opplevd at Tullas bajs har vært grå-aktig noen ganger (hun fôres ikke rått sånn sett, men med V&H). Tror også at bajsen kan bli mer grå av bein, mener noen sa det en gang.. Bein er jo lyse, og det påvirker jo fargen. Tørrfôr kan også gi forskjellig farge; da Tulla gikk på et fôr som var veldig lyst i fargen, ble også bajsen lysere.. Den var mer beige enn den var brun, for å si det sånn.

Skrevet
Valpen her har noen ganger noen slags slimete kuler/poser, gulgrå på farge, i avføringen. De varierer litt i størrelse, fra fingertuppstore til ca 2.5 cm i dia og 4-5 cm lange. Når jeg plukker dem opp, sprekker de og kan inneholde noe gruslignende greier.

Noen som vet hva dette er? Har ofte kommet når han har fått rått kjøtt og bein, kyllingskrog f.eks, men ikke hver gang han får sånt. Hmmm. Kan det være grus rett og slett? som skal komme pent og forsiktig ut uten å skade tarmen? eller er det beinrester som ikke er fordøyd? eller?

Noen som vet?

Og viktigst: Kan dette være et symptom på noe galt? Han er i super form ellers altså, men avføring skal jo ikke være lys...

Ved du om din valp spiser grus/jord?

For hvis den gør kan det godt være det der kommer ud, den ene af mine har engang imellem også slimposer i sin afføring, men det er hvis han har været i fjollehumør dagen før og bider i jorden.

Skrevet

hmm.. mystisk..

Min har av og til hatt litt slim hvis hun har vært litt dårlig i magen, og noen dager etter at det har stabilisert seg kan det komme en liten "blæts" med slim.. Men det er som regel grå-brunt..

Hun får veldig grå bajs av V&H, nesten litt grå-grønn-brun hvis du skjønner... Men je har finni ut at om jeg bare puttr i henne noe annet ved siden av (brødbit, tørrfor, generelt, bare noe annt) så blir hun bedre..

Skrevet

Da tipper jeg det er en "blanding". Har ikke sett at han spiser grus, sånn direkte, men er jo f.eks endel på stranda, og han plukker opp pinner i hytt og gevær, så litt får han i seg, sand, jord og litt grus, det er sikkert. Og fargen varierer med maten, det har jeg jo sett (er fremdeles ikke noen fan av V&H...men med bein og kjøtt, lever, fisk og kyllingskrog (fant vinger på tilbud youpi!) i tillegg til litt kjedelige kuler, blir det jo variasjon. Så lenge form og humør er i orden, :wub: tar jeg det med ro.

Takk for svar!

Skrevet

Har sett det på våre også innimellom uten at jeg har satt det helt i sammenheng med hva de har spist. Av de tre hundene vi har fôret rått, har det kommet mest på ham vi BARF`et. De andre to har i hovedsak fått V&H. Man skulle jo tro at bein får analkjertlene til å "slippe ut mer", så kanskje det er det?? :wub:

Ellers når det gjelder farge, så varierer det også her ut i fra hva de spiser.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg opplevde noe lignende da jeg begynte å BARFe min forrige hund, men det gikk over ettersom han ble større. Jeg fikk inntrykk av at slimet dannet seg for å smøre tarmen når noe uorganisk skulle passere gjennom den. Mufasa var fæl til å tygge på pinner, og han var heller ikke noe flink som valp til å tygge bein godt nok før han svelget dem. Heldigvis lærte han etterhvert, og da forsvant også slimet. Jeg vet ikke om det var tilfeldig at jeg gikk bort fra BARF og over til ren råfôring på samme tidspunktet (han ville ikke lenger ha vegetabilsk mat).

Mine to nåværende hunder spiser V&H og annen kjøttbasert mat, og de rører ikke frukt eller grønt av prinsipp. Hvis det ikke er animalsk, så vil de ikke ha det. Jeg har aldri sett at de har hatt slim i avføringen, men jeg ser stor forskjell i farge og konsistens fra dag til dag, alt ettersom hva de spiser.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...