Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter hann.


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

Hei ;)

Naboen min er på leting etter en gordon setter hann, tispa hennes får løper tid nå snart.

Hun har vært på leting en stund, men ikke funnet noe.

Hunden er en renraset GS tispe, hun har vært på uts 1 gang tror jeg, ikke hatt kull før, er 6år gammel.

Noen som har noen tips om hvor hun kan finne*/lette etter hannhund? Eller kanskje noen som har en ;)?

Skrevet

Hannhund listen deres?

hannhundliste

Men hvor intr alle disse som er godkjent er i å parre med en ikke godkjent( eller var hun det?) tispe har jeg ikke peiling på. Vet ikke helt åssen det er i GS miljøet med slikt.

" Avlskriterier gjeldende både for tisper og hanner

Jaktprøve: 1UK eller 1AK

Utstilling: 1 UK eller. 2 AK

Hunden må være HD fri og ha en veterinærattest som bekrefter at den ikke lider

av kloløsning eller tyroxinmangel.

Hunder med mer enn 30% HD på sine avkom tas ut av listen"

Skrevet

Referer til det jeg skrev over, som ikke kom med på forste forsøk. :rolleyes:

EDIT; fordi om hun ikke er godkjent for tispelisten kan hun jo i utgangspunktet ha kull, men det ville da såklart ikke stå på valpelisten til GS klubben (Antar praksis er lik i de fleste klubber på det området?).

Skrevet
Referer til det jeg skrev over, som ikke kom med på forste forsøk. :rolleyes:

EDIT; fordi om hun ikke er godkjent for tispelisten kan hun jo i utgangspunktet ha kull, men det ville da såklart ikke stå på valpelisten til GS klubben (Antar praksis er lik i de fleste klubber på det området?).

ja, vet.

Kan jo henne hun tar jaktprøven i sensommer eller nesteår, men ikke nå.

Naboen min er ganske bestemt, hun er fast bestemt på å ha kull nå!;)

Tispa får løpertid om kanskje ikke lenger en enn ukes tid? Så hun må begynne å finne hannhund nå..

Skrevet

I tillegg er det vel litt risikabelt å parre en 6 år gammel tispe som ikke har hatt kull før...?

Skrevet
I tillegg er det vel litt risikabelt å parre en 6 år gammel tispe som ikke har hatt kull før...?

Tenkte jeg også på.. Er ikke seks år litt gammelt til førstegangsfødende? Tror det er en regel på dette hos NKK, hvis det kan være av interesse da... (Er det fem år som er max alder for første gang?)

Skrevet

Tispa bør være max 5 år gammel ved første kull.

Når hun i tillegg ikke er godkjent bør hun ikke avles på.

Det finnes overhode ikke 1 godt argument for å bruke en GS som ikke oppfyller kravene, da rasen allerede er "ødelagt" pga slik avl.

Så mitt råd er at han ikke avler på henne pga alder ( og så klart at hun ikke oppfyller kravene, men det blåser han i virker det som ). Men det med alder er viktig.

Skrevet
Tispa bør være max 5 år gammel ved første kull.

Når hun i tillegg ikke er godkjent bør hun ikke avles på.

Det finnes overhode ikke 1 godt argument for å bruke en GS som ikke oppfyller kravene, da rasen allerede er "ødelagt" pga slik avl.

Så mitt råd er at han ikke avler på henne pga alder ( og så klart at hun ikke oppfyller kravene, men det blåser han i virker det som ). Men det med alder er viktig.

Freia ble 6, i februar.

Men hun er jo en godkjent gs ..

Men hun har løpertid nå, så de har ikke tid til og ta en jaktprøve. Men Freia jaktes med ja :)

Hun (eireren) visste ikke at du måtte ha jaktprøve, før nå for en liten stund siden. Så vis hun skal ha valper, må hun vente til neste løper tid, (og da er er hun jo eldre også) så de har tid til å ta jaktprøven? :)

Skrevet

Godkjent GS? Hva legger du i det?

At en hund er renraset og registrert i NKK er ingen godkjenning annet enn at det sikrer valpene stamtavle om far er det samme..

Men for å være helt ærlig synes jeg dette virker særdeles lite gjennomtenkt av eier. Er dette første kullet eier noen gang har hatt på en hund?

Skrevet
Tror det er en regel på dette hos NKK, hvis det kan være av interesse da... (Er det fem år som er max alder for første gang?)

Selv om NKK har disse reglene så tror jeg ikke akkurat registrering av valpene blir noe problem. Dessverre så virker det som at NKK ikke tar sine egne regler så høytidlig som de burde.

De har også en regle om sier at ei tispe skal ha max 5 kull, vel jeg har funnet flere som har 6 og 7 kull registert på dogweb.

Når det er sagt så er jeg veldig enig at ei tispe på 6 år skal ha første kull bør være i meget god form og en meget god grunn.. Men selv om den ikke har noen jakt premieringer og vise til, så kan det jo hende at den er en super jakt hund for det vel?

Er ikke sagt at den mest premierte er den som får de beste valpene. Tispen min som har aldri gjort det noe særlig på utstilling, (kun 1pr.) men hun har fått frem noen supre valper som har vunnet en del. bla BIS på spesial

Skrevet

Be kjerringa ta en prat med avlsrådet til raseklubben, så er jeg nesten helt sikker på at de ikke anbefaler å ha kull på den tispa i og med at ho er såpass gammel og lite meritter å vise til.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...