Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyretolk


Papillon

Recommended Posts

Spennende! :shocked:

Men ang. den samtalen i startinnlegget så syns jeg det virker litt søkt.. 98% av den "samtalen" kunne passet som hånd i hanske på meg og min Emma for eksempel.

Sant det, men uansett ;) hehe

"Vi passer faktisk veldig godt sammen selvom hun er en skravler i forhold til meg. Hun prater og jeg hører på" - Den passet veldig bra. Skikkelig blinkskudd ;) (Aron er mer den type som "snakker", hører lite på meg liksom :angel: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Jeg har også hatt tolk til Tulla, en som holdt på å utdanne seg, så dette var praksis. Litt skeptisk til om jeg tror på det eller ikke, men men..

Jeg hadde noen spørsmål:

  1. Kommer faktene dine til å gå over? (Hun var i spøkelsesalderen bla, noe tilbakeholden til fremmede, pluss noen andre ting jeg ikke husker.)
  2. Liker du maten din? (Lurespørsmål, hun gikk på V&H og jeg visste hun digget maten sin.)
  3. Hva følte du på Lerkendal? (Hadde en utrolig ekkel situasjon der, litt lurespørsmål, og litt seriøst spørsmål.)
  4. Er vi på riktig spor i treningen? (Jeg klikkertrente jo, og ville vite om hun hadde noen tanker rundt det.)
  5. Hva synes du om G.B.? (Hele navnet til moren min; igjen lurespørmål, jeg er veldig skeptisk, hehe..)

Svarene kommer etterhvert, derfor har jeg satt de opp her.

Dette sa visstnok Tulla 1 år gammel:

Jeg er så svimmel. Snurrer rundt omkring hele tida. Det er litt morsomt, nesten som å være full. Men er litt ekkelt også, når man blir så svimmel at man nesten må kaste opp. Da spiser jeg gress.

Jeg elsker gresset, det er så mykt og godt å ligge i. Som en myk og god seng, med sola som dyne. Sommeren er nydelig! Jeg gruer meg til vinteren. Snøen klabber seg i potene mine, mellom fingrene, og jeg blir kald på føttene. Glatt blir det også. Men det er litt morro å springe etter snøballer da. Jeg liker å leke. Er kjempeleken! Kan ikke få lekt nok. Og når ikke noen vil leke med meg, får jeg leke med meg selv. Tomler rundt og lever meg helt inn i min egen drømmeverden.

Kattemat er topp, men det får jeg ikke lov til å spise. Syns det er snaskens. Min egen mat er god den også, men det er alltid spennende med noe nytt. Liker å smake på ting. Som stolben, men det får jeg heller ikke lov til. Føler meg skyldig. (Kan aldri huske at Tulla noensinne har tygd på stolben.) Spiste kaninmat en gang også, men det var ikke noe godt. (Kommentar fra tolk: Ser for meg at hunden er veldig oral.)

Beskriv om det feiler deg noe. Det feiler meg ikke noe, er frisk jeg, men neglene mine er litt såre. Klipping.

Bademuligheter.

Spørsmålene:

1. Jeg kommer nok til å beholde noen, som en del av personligheten min. Men det meste forsvinner når jeg blir stor. Er en del av valpen i meg. Mamma skulle også være litt mere barnslig. Jeg prøver å vise henne at det er helt greit å være barnslig, at man må være seg selv, tørre å vise sitt sanne ansikt, hvem man virkelig er.

2. Ja, jeg liker den, men vil gjerne ha litt mer variasjon i kosten. Trenger å bruke smakssansen mere.

3. Jeg følte meg liten og usikker. Hva med deg, mamma? Hva følte du? Husk at du smitter følelsene dine over på meg.

4. Jeg kommer til å bli bedre etterhvert som valpen i meg slipper. Jeg elsker å få ros, og gjør så godt jeg kan. Vi er på rett vei. Du må bare smøre deg med litt tålmodighet.

5. (Får to svar.)

  • G.B.? Hvem er G.B.? Hun eksisterer ikke for meg. Jeg bryr meg ikke.
  • Føler tristhet. (Vet ikke hva dette betyr.)

Jeg liker å ligge i sofaen, men får egentlig ikke lov til det heller. Er mye jeg har lyst til, men ikke får lov til. Det er visst endel av oppdragelsen min. (Min kommentar: hun har alltid fått ligge i sofaen, men hun har begrenset seg selv, og begynt å spørre om lov.)

Mageproblemer og sure oppstøt. (Kommentar fra meg: jeg skjønner ikke hva det skal bety, dette har vi ikke hatt problemer med.)

Aurahealing: Auraen min er rosa og fiolett. Gi meg gult og lyseblått.

Programmeringer: Jeg er sta. Over neseryggen.

Verden er nydelig. Jeg er glad og fornøyd.

Jeg er mammas lille baby.

Jah.. hva kan man si.. Litt søtt og morsomt å lese, men jeg er fremdeles skeptisk. Etterpå kom jeg til å tenke på at Tulla kanskje ikke vet navnet på moren min, og at det var derfor hun ikke reagerte. For AT moren min betyr noe for henne, det er helt klart!

Ellers surrer hun jo litt rundt, sier noe innimellom og konsentrerer seg liksom ikke helt om samtalen. Jeg har ikke inntrykk av at hun er sta, men at hun er leken, det kan jeg være enig i. Ellers hadde hun rett i at endel av faktene hennes kom til å forsvinne, men at noe ville være igjen i henne, fordi det tross alt var personligheten hennes. Rart å lese nesten halvannet år etterpå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers surrer hun jo litt rundt, sier noe innimellom og konsentrerer seg liksom ikke helt om samtalen. Jeg har ikke inntrykk av at hun er sta, men at hun er leken, det kan jeg være enig i. Ellers hadde hun rett i at endel av faktene hennes kom til å forsvinne, men at noe ville være igjen i henne, fordi det tross alt var personligheten hennes. Rart å lese nesten halvannet år etterpå..

OK - jeg har gjort som en del andre og sittet på fingrene mine til nå, men altså: Er det virkelig mulig å bruke penger på sånt vås ? Alle vet vel at valpefakter stort sett går over, og det som kommer fram her av "tolkninger" er ikke mer avansert enn at en hvilken som helst person med litt innsikt i dyr og adferd kunne smøre sammen dette og det ville stemt for 90 % av norges hunder liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forstå at folk vil prøve dette og alle tror vi på forskjellig ting.

Jeg må si jeg stiller meg veldig skeptisk til dyretolker og jeg blir mye mer skeptisk når

jeg leser over her at Tulla hadde en tolk som var under utdanning.

Jeg visste ikke at det gikk an å utdanne seg til å bli synsk.

Trodde at det var noe som eventuelt var medfødt hvis det i det hele tatt eksisterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er veldig skeptisk! Som andre har sagt så passer mykje av de hunder "sier" på nesten alle andre hunder. "Jeg liker å leke og bite på ting, men også å sove og slappe av". Ja kem gjer ikkje det?! ;)

Og av dei tolkane eg har sett på tv så er dei veldig flinke til å prate om følelser hunden har for deg, for eks at han/ho er veldig glad i deg og føler den har ett godt liv. Bla bla bla, dette er for å sette i gang følelser i deg og dermed så er du mykje meir med på heile greia. Trur folk har ein tendens til å ignorere dei "feile" tinga som blir sagt og heller blåse opp alt det som stemmer(og som kan stemme på fleire hunder).

No las eg berre fort gjennom det referatet som hundane skulle ha sagt, men slik eg huskar det så tek tolken med nesten alle sider av en sak, hunde liker å leke, kan være vilter, lika å slappe av, lika å være aleine osv. Javel det kan eg sei om min med, eine dagen er ho kjempeglad og berre spring rundt og skal leike og andre dager vil ho berre sove...

Eg er ein skeptiker, og har enda ikkje fått bevis for at dette kan stemme :rolleyes: Forstår at folk gjer det her på gøy(å gå til tolk), men sjøl trur eg ikkje eg ville gjort det for eg syns det er feil å menneskeliggjere hundane.

Vi har det supert, og forstår kvarandre relativt bra uten tolk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... er vel litt usikker...

Har snakket med en person som helt tydelig bare var humbug, men nå har jeg prøvd en annen, og det var nesten litt ekkelt...

Uten å vite noe annet enn navnet på hunden kunne hun fortelle at hunden savnet søsteren sin og var redd for lukten av blod. Og søsteren døde da de begge ble påkjørt av en bil, og det var en del blod den gangen.

Jeg har aldri betalt for dette. Og er vel skeptisk, men dette kunne jo ikke passe for så mange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK - jeg har gjort som en del andre og sittet på fingrene mine til nå, men altså: Er det virkelig mulig å bruke penger på sånt vås ? Alle vet vel at valpefakter stort sett går over, og det som kommer fram her av "tolkninger" er ikke mer avansert enn at en hvilken som helst person med litt innsikt i dyr og adferd kunne smøre sammen dette og det ville stemt for 90 % av norges hunder liksom...

Takk Siri. Jeg har og sittet hardt og lenge på hendene mine, men nå klarer jeg ikke mer... ;)

Jeg må si som Siri, dette er jo bare vås... Av trådstarters referat er jo halvparten noe som passer til omtrent alle hunder, mens den andre halvparten beskriver rasen...

Utsagn som: Det er litt morsomt, nesten som å være full. Hallo??? ;) Jeg tror vel ærlig talt de færreste hunder har noen forståelse av fyll og følelser rundt det...

Jeg er en skeptiker, ingen tvil om det. At det finnes mennesker som har visse evner (eller som vet å bruke disse evnene som vi kanskje alle har.. :rolleyes: ) det kan jeg tror på, men jeg er mer enn overbeist om at brorparten av disse "mediumene" (eller hva pokker jeg skal kalle de) kun driver med humbug. Jeg tviler ikke at de selv TROR at de har visse evner (bare se på enkelte av deltakerne i den 6. sansen liksom, trua er der, selv om det er total skivebom gang på gang), men jeg tror disse evnene stort sett begrenser seg til å (i beste fall) være en menneskekjenner (hunde/hestekjenner).

Sånne diffuse uttalelser holder i hvert fall ikke mål som noe "bevis" for meg... Og man ser jo og at de "troende" velger å dra frem det som STEMMER, men det virker som om de glatt overser det som ikke stemmer like godt...

Beklager, jeg veit at du ikke ønsket slike svar, men du fikk det allikevel... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes da at Turid Rugaas hadde like mye å si, jeg, dengang jeg var hos henne med en urolig og litt usikker hund - men hun snakker da om hunders atferd og signaler, og visste omtrent like lite om hunden annet enn at det var et problem :rolleyes:

Og hun er da ingen dyretolk, men var dyktig til å observere ulike signaler - og, ikke minst, hva eier gjorde. Jeg mener... bare gjennom å LESE det noen skriver, om hvordan de oppfører seg i ulike situasjoner her med hunden, så aner det jo drevne hundefolk hva som er eiers problem... som smitter til hund eller forverrer ting...

Nei, det er mye rart å bruke penger på - og har man nok, er det jo fint. Men når selv ellers presumptivt vettuge folk faktisk prøver dyretolk når hunder er syke eller har alvorlige atferdsvansker... da har det gått for langt, da bruker de pengene helt riv ruskende galt.

Jeg kan, som Bessie også er inne på, ikke ta det på alvor i det HELE tatt når de hevder at ALLE kan utdanne seg til å bli dyretolk! Iallfall ikke når det ikke handler om å tolke atferd... men hundens tanker. Det blir dumt, dumt, dumt - men verden vil bedras, det er bare å se på Alternativmessen det, og alle de halvgamle damene som strømmer til der i midtlivskrisene sine (ifølge de som står bak, er slike damer i sterkt flertall av de "interesserte"). Dyretolker har visst appell til følsomme ungjenter, så kanskje det er et nytt marked?

Ja, jeg kan gå med på at noen kanskje har mer evner eller kontakt med dem enn andre, slike menn og kvinner har alltid eksistert og vært omdiskutert. Andre VIL gjerne, og det er vel de som melder seg på prinsessens "engleskole" (hvor skrulle-Märtha i utgangspunktet garanterte at alle kursdeltagere ville lære å se englene som hun sier hun ser, før hun innså at hun måtte moderere teksten på hjemmesiden...), på "bli en dyretolk på ti måneder"-kurs eller hva det måtte være.

Det blir som å si "lær å bli synsk" i mine øyne. Og nettopp "Jakten på den 6. sans" viser jo dette spennet - fra de teite som gjerne "vil tro" (husker dere X-files, og plakaten på agent Mulders kontor med påskriften "I want to believe"?) til de som faktisk virker som de er inne på noe. Dette har programleder også uttalt seg om; at noen er helt på bærtur, selv om de virket å være inne på noe i første utvelgelsesrunde, mens andre faktisk overrasker gang på gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel og vel og vel...

Jeg er nå også skeptisk, men har lurt litt på om jeg skulle ta kontakt med en dyretolk, sånn bare for moro skyld. Er en i klubben min som ønsker praksis...og hun har startet med Rugås og fortsatt som tolk, noe som i mine øyne nærmest diskvalifiserer henne for all fornuft ;)

Men altså.. på den andre siden er det viktig å huske at for noen hundre år siden brente de folk som sa jorda var rund... og at det er mer mellom himmel og jord enn vi vet, er jeg overbevist om.

Så hvis det mennesket greier å la være å prøve å tukle med følelsene mine (for da kan hun bare ta og gå...), ser jeg ikke HELT bort i fra at det kan ha noe for seg. I verste fall får jeg meg en god latter ;)

Men igjen, en valp som sier "litt som å være full" - eller om en vanskelig situasjon "følte meg liten og redd" før ballen blir spilt over til mor... det blir for dumt. Men så er det jo tolking, altså omsetning av en følelse i tolkens ord, så igjen...? Og historien med bilulykken er jo grøssende...

Så forresten en dame på TV (på verdens herligste (de herligste er jo de to gutta da, noe så "sjønnnt" med berrgensdialekt..)) som var dyretolk og hadde snakket med Keiko, og bare kunne fortelle at han hadde vært syk og hatt vondt...? Humbug og snikksnakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er også en skeptiker. Jeg tror, er overbevist om, at noen har evner andre ikke har, eller at noen klarer å utnytte evner som vi alle egentlig er i besittelse av, men jeg tror også at folk vet å utnytte dette. Spesielt dette med å "lære seg" å være synsk er jeg skikkelig skeptisk mot, og jeg tviler på at en hund ville sagt noe sånt som at det "nesten er som å være full".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utdanning til synsk. Vel, først må man ha synske evner, men man skal under utdannelsen videreutvikle de, og "foredle" de. Jeg synes ikke det var bortkastete penger, fordi jeg ville gått og lurt på hvordan det var og jeg ville vært veldig nysgjerrig. Ja, det var rart å lese det da, og det er det fremdeles. Jeg synes ikke det er så mye som stemmer, og jeg prøvde jo å vippe tolken av pinnen flere ganger med spørsmålene mine. Å betale 200 kr for noe sånt, det har jeg råd til, om man syns det er bortkastet eller ei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å virke som om jeg forsvarer det... (jeg er som sagt veldig skeptisk selv)

Så et program om noen som var dyretolker, og noen som holdt på å utdanne seg til det. De forklarte at når dyr snakker til de, så snakker de i bilder og følelser, ikke med ord. Ordene er noe tolken kommer med, men som dyret ikke kan. Dvs at "som å være full" kan være en følelse hunden har gitt tolken når de "snakket sammen", og som tolken ikke fant noe bedre ord for.

Men som jeg har prøvd å sagt; jeg tror ikke på at det var Tulla som snakket til denne tolken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noen bestemt formening om dette. Folk får nå tro hva de vil om saken. Men hold det for seg selv, og ikke dytt det på andre når andre har sagt klart i fra at de ikke helt tror eller vil vite noe. Vil jeg vite skal jeg oppsøke det på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Med fare for å virke som om jeg forsvarer det... (jeg er som sagt veldig skeptisk selv)

Så et program om noen som var dyretolker, og noen som holdt på å utdanne seg til det. De forklarte at når dyr snakker til de, så snakker de i bilder og følelser, ikke med ord. Ordene er noe tolken kommer med, men som dyret ikke kan. Dvs at "som å være full" kan være en følelse hunden har gitt tolken når de "snakket sammen", og som tolken ikke fant noe bedre ord for.

Men som jeg har prøvd å sagt; jeg tror ikke på at det var Tulla som snakket til denne tolken..

Ehh...... ja???? Igjen - dersom dyretolk er noe man kan utdanne seg til så handler det vel strengt tatt ikke om spesielle evner på noen måte - det handler ikke om å være spesielt begavet, det handler om å lære seg å lese hund og eier og så gå ut å bruke det for det det er verdt - dvs. svindle folk .............. Himmel, de som driver med slik utdanning gjør jo "lesninger" for å øve seg *latterkrampe* - og det er jo klart, de må jo sjekke om de faktisk kan lese folk og dyr.

Nei - svindel svindel svindel.......

Annonsering - vil du ha hunden din tolket - jeg gjør det gratis .......... *humre*

Når jeg nå har sagt at jeg synes dette dyretolk greiene er rein skjær svindel, så skal jeg legge til at jeg faktiks tror at enkelte mennesker har spesielle evner i form av klarsynthet osv. - jeg tror at det finnes mye mellom himmel og jord som ikke kan forklares, men akkurat det dyretolk greiene - det handler ikke om noe annet enn å lese det man ser der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at de er så veldig spesifikke, er jo litt pussig. For en bekjent har noen ganger vært i kontakt med en synsk gammel kar, en av de "ekte og ukommersielle og ikke-utdannede", når dyr er blitt borte og slike ting, og han var VELDIG lite spesifikk i forhold, men likevel hadde han sine poenger.

I en lignende situasjon skal dyretolkstudenter nærmest ha hevdet at de "visste" hvor katten var, og hvem som tok hånd om den - på avstand. Yeah right, da vet iallfall jeg hvor jeg synes dette bærer.

Det er morsomt å bli spådd også, men jeg antar at man ikke gjør alt spåkona anbefaler? For det virker jo som om noen av dem som ønsker å tro på dette, faktisk vil gjøre bruk av dette i sin hundeoppdragelse. Og det synes jeg ikke er veldig seriøst eller betryggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, hvis dere er med så kan vi gjøre et forsøk ;)

En dyretolk som ikke kjente hesten min tolket han ut i fra kun et bilde.

Jeg kan legge ut samme bilde her - så kan dere prøve dere!

Og så kan jeg legge ut det dyretolken sa etterpå!

Noen som vil ?

For noen av dere mener det bare er å lyve?

Da burde det vel være en enkel sak å komme på noe som stemmer eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjerp deg, Lotta!

Det kostet 300 kr og hun må faktisk ha noe å leve på hun også.

ALLE kan snakke med dyr, du må bare åpne deg for det og øve. Hun kunne ikke ha samtaler med dyr de første gangene hun heller, men det kom ettervert. Først fikk hun bilder oppe i hodet fra dyret, så ord og så hele settninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, dette er nesten litt morsomt! ;) Bare fordi jeg har betalt 200 skarve kroner på at noen skulle få "tolke hunden min", så er jeg plutselig blitt en som lar meg lure, og som tror på alt mulig rart.. :rolleyes: Hadde folk kjent meg mer personlig, tror jeg de hadde ledd litt av deres tolkning av meg (!), for jeg er vel den siste som tror på noe sånt! Jeg leser ikke horoskop (i så fall bare VGhoroskopene for underholdningsverdi, for de er jo rimelig morsomme til tider), jeg bryr meg døyten om stjernetegn og jeg har aldri brukt en spåkone i hele mitt liv, ingen har sett i hendene mine på linjer der. Det eneste jeg har gjort (bortsett fra å lese noen horoskopo i VG fra i lunsjen på jobb tid til annen), er å la noen få et bilde av Tulla, 200 kr, opplysninger om rase og alder (og jeg spurte meg hvorfor de trengte det, skal de ikke være klarsynte da??), og noen spørsmål, sånn at jeg fikk stillet min nysgjerrighet for hvordan dette skulle gå for seg. Vedkommende var ikke hjemme hos oss og har aldri møtt Tulla, og jeg har ingen tro på at det foregikk en samtale. For det første var jo nesten alle spørsmålene jeg kom med lurespørsmål, og de ble ikke besvart spesielt bra. Jeg visste svaret på alle spørsmålene før fikk svarene, sånn at jeg faktisk kunne kontrollere og se om det var noe som stemte. Jeg har ingen problemer med å tro at vedkommende har sporet opp vår hjemmeside og lest/sett seg til noe av det hun sa. I tillegg ble det sagt ting som stemmer for svært mange hunder.

Jeg så et interessant program på TV rett før jul, Penn&Teller tror jeg det het (eller noe i den duren). To karer som tok for seg fire "myter" i fire programmer og "avlivet" de. Bla et program om klarsynthet, og hvordan det fungerte i praksis, og hvordan de klarte å svindle folk, hvordan de hentet informasjon gjennom en medhjelper, måten spørmål ble stilt på osv osv. Etter det har jeg i alle fall ikke blitt mer positivt innstilt til "sånne".

Men at jeg skal være dum, uvitende, lettlurt osv, bare fordi jeg frivillig (og fult vitende om at dette bare var tull fra ende til annen) betalte noen 200 kroner for å få stillet min egen nysgjerrighet i forhold til dyretolker, det synes jeg blir å dra det litt for langt (jeg er faktisk ikke såå fattig at jeg ikke bruker 200kr på tull innimellom).. Men jeg skjønner det er lett å tenke sånn når man sitter på et forum og leser hva andre folk har gjort. Skulle jeg derimot ha fått skikkelige svar på ting jeg lurte på ang Tulla, så hadde jeg da ikke gått til en dyretolk..! ;) Og jeg kan da lese min egen hund såpass at jeg ser om hun liker maten sin eller ikke, og jeg så også hva hun følte på Lerkendal, og jeg vet hva jeg følte også (og det var ikke det samme), jeg vet hva hun føler for moren min, og jeg kommer uansett ikke til å forandre treningsmetoden min med det første..

Men at det var morsomt å lese det, både da og nå, det legger jeg ikke skjul på (dere har sikkert lest det selv siden dere kommenterer, og ergo syns vel dere også at det var interessant, siden dere tross alt bryr dere..;) ) . Men jeg forandret ikke på noe (eller, når jeg tenker meg om lurer jeg på om jeg ga henne mulighet til å bade oftere, men så var det også tross alt sommer og sol og det er da naturlig å bade oftere da enn på vinteren). Det var vel mest det "praktiske" rundt det som jeg var interessert i; hva fikk jeg tilbake? En tegning, et brev, lang utgreielse, mange stikkord, en setning, hva mener denne tolken at hunden min bryr seg om, osv. Hadde jeg vært så lettlurt som noen kanskje påstår, så hadde jeg jo fortsatt? Jeg hadde kanskje brukt flere, andre, noen til meg selv også, sånn for å koordinere det hele? Men det har jeg altså ikke gjort. Og om en svindler fikk 200 kr av meg, det bryr jeg meg faktisk ikke noe om.. Jeg kan bruke 200 på tivoli også, uten å få noe ut av det, eller på en flaske vin (hva er vitsen med det sånn egentlig?), jeg kan bruke den på kino eller snop (og da hjelper jeg jo sukkerbransjen å vokse), jeg kan bruke det på noen cd'er jeg aldri hører på, eller en ny genser jeg ikke trenger.. for meg er det bare 200 kr, og det er slik jeg ser det forskjell på å gjøre det en gang fordi man er nysgjerrig, eller å drive med det mer på fast basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff uff uff.................

Jeg fryktet faktisk dette når jeg så denne tråden, dette minner meg så mye om den gangen jeg var så "dum" å fortalte til alle på sonen at jeg fikk besøk av dyretolk og at jeg faktisk trodde på det.

Sonen har en del skittkastere og "bedrevitere" som gjerne vil legge seg oppi andres hundehold og personlig økonomi.

Til trådstartet vil jeg bare si en liten ting :

Bry deg ikke om hva alle syns og mener, jeg husker med meg selv at jeg hadde mest lyst til å slutte på dette forumet etter min "dyretolk-tråd" fordi man rett og slett føler seg mobbet og hengt ut.

Hold dine erfaringer for deg selv og lykke til med Frøkna ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff uff uff.................

Jeg fryktet faktisk dette når jeg så denne tråden, dette minner meg så mye om den gangen jeg var så "dum" å fortalte til alle på sonen at jeg fikk besøk av dyretolk og at jeg faktisk trodde på det.

Sonen har en del skittkastere og "bedrevitere" som gjerne vil legge seg oppi andres hundehold og personlig økonomi.

Til trådstartet vil jeg bare si en liten ting :

Bry deg ikke om hva alle syns og mener, jeg husker med meg selv at jeg hadde mest lyst til å slutte på dette forumet etter min "dyretolk-tråd" fordi man rett og slett føler seg mobbet og hengt ut.

Hold dine erfaringer for deg selv og lykke til med Frøkna ;)

Enig!

Som jeg selv skrev: Noen tror jeg bare driver med tull, mens andre tror jeg virkelig kan mer enn oss andre. Sånn er det bare. Noen kan litt mer enn andre, enkelt og greit ;)

Vil man tro på det, så gjør man det. Vil man ikke, så er det også helt greit, man trenger ikke kritisere andre for det av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er artig å gå til spådame også, særlig hvis hun har krystallkule og mye fløyel og draperier rundt i rommet. Det er artig å se på klarsyntrealityen på TVNorge også. I den settingen er det meste greit, inklusive å bruke penger man har til overs til moroformål og utforskring på å kjøpe tjenestene til en dyretolk (som, i motsetning til gamle dagers synske menn og kvinner, såvel som dagens eldre utgaver, alltid skal ha betalt).

Det mindre artige er når noen hundeeiere later til å tro, slik jeg har oppfattet her og blant fjernere bekjentes historier, at dyretolker nærmest er et REELT alternativ til atferdskonsulenter og/eller i verste fall også veterinær. At noen bruker pengene sine på dyretolk og ikke på å oppsøke atferdskonsulent eller veterinær i førstelinjen.

DA blir det et poeng for meg å få uttrykt min motvilje mot at menneskers overtro kan ramme dyrene som de har i sin besittelse. Er man "skittkaster og bedreviter" fordi man ikke er enig, og også klarer å påpeke for eksempel logiske brister og enhver mangel på sunn skepsis, så sier det vel mer om "troen" til den som satte disse merkelappene på sine motdebattanter.

Forøvrig: Trenger man "støtte" fra en dyretolk som hundeeier, så vil jeg heller si at denne eieren minst like mye trenger en god atferdskonsulent eller hundetrener som også er flink med mennesker - og som kan hjelpe til med å trene hunden for fremtiden, og ikke ut fra "grusomme opplevelser i hundens barndom" eller så, og som kan gi eier støtte til å jobbe på en måte som man VET virker på hunder ut fra hvor mye man vet om dyrs atferd i dag og om treningsmetoder.

Å "tenke med hjertet" er faktisk nokså uheldig noen ganger når man jobber med hunder med problemer. En ting er å HA hjertelag. Men der hjertet ville si at man går inn og trøster hunden når den er redd, så sier jo fornuften og hodet og den reelle kunnskapen at det kan være blant det verste du gjør, i forhold til den hundens videre liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo ikke debattkjelleren, så da kan folk oppføre seg og heller ti stille om de har sure kommentarer på lur.......

Skulle gjerne hatt tolk på mine dyr selv.

Er ikke tvil om at det er bedragere ut der, men jeg tror på at noen kan snakke med dyr.

Det kom en tolk på skolen jeg gikk på for å snakke med hestene; og den ene hesten følte seg visstnok som en rosa kosebamse. Er ikke heeeeelt sikker på den men..

En annen ting:

Hvorfor er noe tull bare fordi dere ikke kan det selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder. Det finnes også mennesker med andre evner enn de fleste av oss. Sånn sett så finnes det også helt sikkert mennesker som kan kommunisere bedre med dyr enn du og jeg og hvermannsen.

Men når en såkalt tolk forteller deg noe de fleste med kjennskap til hunder generelt hvorav mye er slikt man også kan gjette seg til utifra hvordan eier fremstår kan fortelle deg, og i tillegg skal ha betalt for det blir det en helt annen divisjon. Da blir det lureri.

De som derimot kan si noe konkret som ikke har bakgrunn i rase, generell hundeatferd eller gjette seg fram til blir det en annen sak. Jeg er sikker på at det finnes dem også, så får man bare håpe danår man velger å bruke penger på det at man har truffet på en som har disse evnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...