Gå til innhold
Hundesonen.no

Sammen med hunden


Boubou

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på hvor mye tid "man" (dere) egentlig bruker sammen med hundene deres?

Hvor mye "kontakt-tid" altså stell, tur, trening og kose-losing?

Hvor mye passivt samvær, altså dere og familien driver med deres og hunden er ved siden av og driver med sitt?

Hos meg er alt strålende på dagtid, Han er med meg på jobb, ligger i det rommet jeg jobber når det er mulig, er med meg i lunsjen, må av og til ligge på en veranda eller i bilen noen timer men ikke noe jeg har dårlig samvittighet for...Er en skjelden gang alene hjemme 4-5 timer, men det takler han tydeligvis helt fint, og så kompenserer vi med litt ekstra en-til-en tid før og etter...

Men kvelden er litt kjip, for han er bare nede (får ikke opp i 2. etasje) og her er TV og data og soverom oppe, og resten av familien stikker opp etter middag...jeg sitter stort sett nede og leser eller gjør noe, men av og til, sånn som nå, blir det oppe på meg og... har ikke dårlig samvittighet akkurat, men tenker jo på det der med at hunder er flokkdyr :ahappy:

Tull, han ligger jo bare og småsover eller så leker han med kaninen...Det er mye flokk i en kanin!

Så, for meg:

Jeg er sammen med Kaos 10-15 timer pr. dag. 2-3 timer er "aktivt" samvær.

Skrevet

Jeg skal fra imorgen av være borte i 6 timer om dagen, noe jeg gruer meg til... Men det blir de 6 timene borte fra hundene, de er ellers alltid med meg, sover i senga om natten, ligger ved siden av meg i sofaen, blir med til butikken osv..

Skrevet

Hun er med meg på jobb (jobber i stall) Men hun synes det er litt kjipt, for hun får ikke løpe løs ute (er i nærheten av veien) og jeg holder som regel på med noe..(møkker etcetc) Men hun er jo med meg, og jeg snakker, koser, sniker inn litt trening osv så fort jeg kan..

Vi er i ganske mye aktivitet når vi er på jobben, så det hender hun er alene noen timer på ettermiddagen hvis jeg trener , ellers henger hun som regel rundt oss her hjemme, er alltid der vi er, og blir kost lekt mye med!

Som regel går hun å lgger seg på plassen sin i sofaen oppe hvis jeg ikke er hjemme, selv om mamma og pappa er hjemme..!

Jeg begynner på skole til høsten, og gruer meg til å måtte la henne være alene store deler av dagen, men da skal jeg nok klare å bruke resten av kvelden på henne, på en eller annen måte!

Skrevet

Jeg er alltid med hundene mine, de er rundt meg 90% av tiden, det er bare hvis jeg absolutt må, de er alene! F.eks når jeg skal frisør, lege osv.. I dag var vi hos svigers å spiste middag, da var de alene i en og en halv time! Så gikk vi rett ut på tur!

Det har skjedd de har vært alene i flere timer, men kan telle de gangene på en hånd!

Jeg er jo heldig da, som kan være med de så mye!

Hundene sover i sengen vår, og.............. :blink:

Både jeg og mine hunder er skikkelig bortskjemte på det området! :rolleyes:

Skrevet

Akkurat nå er jeg mye sammen med hunden, jeg har ikke hatt skole ennå i år fordi jeg har ventet på utplassering. Dermed er jeg hjemme hos henne så fremt jeg ikke er borte på besøk osv osv. I tillegg er mamma hjemmeværende, så hun har som regel alltid noen hos seg. Hun er også med i stallen hver dag, og hun sover i senga mi om natten. Er svært sjelden hjemme alene, så jeg tror ikke hun har noe å klage på :blink:

Skrevet

Jeg har kjempelyst på hund nå, men kan ikke fordi jeg ikke har tid til valp / unghund.

Studerer / kombinert med barnehagejobb og hest = ikke mye tid igjen.

Neste år er jeg ferdig med studiene, og valpen kan være med meg på jobb, i tillegg til at jeg ikke trenger å lese mer :blink:

Men jeg syntes det er forskjell på unghund og Trixie på 13 som er ganske 'ferdig' vil jeg si.

Så henne har vi kapret som trøst. (Mammas).

Hun får tur på morgenen før jobb, og så ligger hun å sover imens. I og med at begge jobber skift, blir det ikke så mange timer. Etter jobb tar jeg henne med til stallen der hun får være med på tur med hesten, noe hun syntes er helt supert. Da er hun ute i 3 - 4 timer (medregnet stell av hesten.)

Men det er litt tungt for henne, så gjør ikke det mer enn annenhver dag.

Da får hun lettere turer i nabolaget, som regel 2 småturer og en litt lengre.

Skrevet

Bessie er alltid en halvmeter unna bena mine.

Etter hun fikk vondt i hoftene sover hun ikke på soverommet lengre fordi hun ikke vil

gå opp trappen. Før lå hun der hver natt.

Hun er stort sett alltid med meg i bilen når jeg kjører i barnehage eller på butikken og når vi er på

besøk der vi kan ha henne med.

Hun følger etter meg og legger seg ved siden av meg uansett hvor jeg går.

Skrevet

Min hund er hjemme alene 10,5-11 timer hver dag.

Ikke hatt noen problemer med det, men ideelt er det jo ikke.

Resten av tiden er vi sammen. Hun sover på soverommet om natta, jeg reiser aldri fra henne på kvelden. Om jeg evt skal noe er hun enten med eller at moren min passer henne.

Vi koser, leker, steller og går tur/trener.

Skrevet

I helger og i ferier er Aron med meg hele tiden (han er med meg hvor som helst, untatt fest ol og det er ikke så mange gangene i året) Vanlige ukedager så er han hos mormor & morfar, da er jeg på skole ca 6 timer, men er innom i studietimen, fritimen og matfri. Morfar&mormor bor bare 20 meter fra skolen, så det går ganske fint :blink: Ellers er han med meg til venninner, handleturer (har han i "transportvognen") og alt annet jeg skal. Kunne ikke tenkt meg å hatt en utehund som står ute hele dagen, da ser jeg lite vits med å ha hund. (Jakthunden til venninnen min står ute dag&natt, noe jeg aldri hadde gjort. Trives å ha han rundt meg 24/7 :kiss:

Skrevet

Hmm, Bridie er sjelden mer enn to meter unna meg.. Om vi ikke går tur da, da løper hu jo tulling overalt hele tiden :)

Om natten sover hun i buret ved siden av senga vår. Vi gjorde et forsøk på å ha henne i senga her nå, og jeg merker at jeg virkelig har savnet dette, men da jeg natt etter natt våknet opp med røde øyne og kløe i både nese og øyne, så måtte jeg slutte med dette :blink: Tydelig at jeg ikke tåler å ha hu i senga.

Men, resten av døgnet er vi sammen hele tiden. Være seg hunden sover på sofaen ved siden av meg, på fanget, ved beina mine på gulvet, vi er på tur osv. Skal jeg på butikken, trening eller annet, så ligger bikkja i bilen. Men stort sett er vi hjemme hver dag. (slik er det når eier sliter med sosial angst..... ). Kun ute på turer sammen, eller noe trening.

Så aner ikke åssen man skal regne det jeg, men jeg er sjelden mer enn noen få meter unna dyret, om hu da ikke sitter i bilen mens jeg er inne noe sted. Men da er hu jo fortsatt med meg på en måte. Tror man kan regne timene hu ikke er innen for rekkevidde pr uke, på en hånd. Og da er hu jo i bilen. Ellers kan jeg alltid snu meg for å tafse påhenne eller rope hu til meg. :kiss:

Skrevet

Hunden min er med overalt. Eneste er på jobb, men da er samboer hjemme og hun er alene et par timer + avhenging av skoleplanene hans. Syns det kan blir litt mye hund til tider, spesielt fordi hun ikke liker å være alene, og at hun er så knyttet til oss eiere, og veldig oppmerksomhetssyk. Det er sjeldent jeg har hundefri, for hun er med hele tiden. Selv når vi skal på butikken og handle er hun med i bilen eller på restaurant, trening, osv. Til og med hvis vi skal på fest hos andre (sjelndent, for da pleier vi å ha det hos oss isåfall) så må vi ha med hunden.

Så hunden er en stor del av hverdagen vår. TJa det meste av dagen. Men om natten sover hun i et annet rom enn oss.

Skrevet

Nu går jeg hjemme, så hundene er med hele tiden, det er sjældent at jeg skal noget som hundene ikke kan være med til, så de er sammen med mig 95% af dagen.

Charlie er forkælet og sover i sengen om natten, og Einstein liger ved siden af sengen, så han kan lægge hovedet op i den.

Skrevet

Stort sett er vi sammen 16 timer i døgnet... Men mye av det er jo passiv tid, han sover, jeg styrer med mitt. Av tid jeg fokuserer på han er det vel sånn ca + - 2t hver dag hvis man ikke tar med kos, smålek og de vanlige hverdagstingene man ikke kan unngå når man har en førerorientert hund oppå seg døgnet rundt :blink:

Skrevet

Mine hunder er hjemme alene 7 1/2 time på hverdagene. Og siden jeg bor hjemme så er de en del med mine foreldre også. Så utenom de 7 1/2 timene på hverdager (og kanskje noen timer i helgene) så er de sammen med en eller flere av oss. Rex er nok en del mindre sammen med oss, men tanke på at han helst vil stå ute i hundegården mest mulig.

Skrevet

Her er det litt så på og av gjennom hele dagen.

Jeg er hjemmeværende, og en ordenlig "hjemmesitter" i den fortstand at jeg ikke farter mye rundt.

Bortsett fra nødvendige ting da.

Ellers er vi mye ute og leker, trener litt småtteri og går turer i fjæra.

Om jeg sitter i sofaen kommer ofte shibaen og skal ligge i armkroken, mens gårdshunden gjerne skal sitte på fanget.

Siden de er to pusler de mye med sitt uten meg også.

De er timesivs ute i hagen og koser seg om været er sånn noen lunde fornuftig.

Eller de ligger og knør på hverandre i sofaen.

Når jeg er i stallen på morran, eller drar noen steder ellers er de alene og takler dette fint.

Men jeg trives sammen med hundene mine, og er priviligert som kan bruke så mye tid sammen med de.

Skrevet

Godt å høre at det ikke bare er jeg som har hunden som første pri etter skole og jobb :kiss:

Jeg har en regel: Når jeg er borte på dagen, er jeg aldri borte på kvelden, med mindre han kan være med. Jeg liker ikke at han er så mye alene og jeg trives sammen med Acen. Synd jeg ikke har mulighet til å ha han med på jobb og skole, for da hadde jeg deffinitivt gjort det. :blink:

Skrevet

Molly er stort sett alltid med meg og Easy er med meg hvis ikke Guttorm kan ha henne med seg.. Jeg er så heldig at jeg kan ha hund med meg på jobb,da får hun løpe masse rundt løs i løpet av dagen,treffer mange mennesker og opplever mye. Egentlig sjeldent at jeg skal noe på kvelden som hun ikke kan være med på (stort sett er det jo trening eller lignende...) men hun har ingen problemer med å være hjemme alene hvis det trengs.

Skrevet

Jeg er med Phoebe hele døgnet, bortsett fra de timene jeg er på skolen, eller er hos noen venner ;) Hender jeg har henne med meg også, hvis ingen andre er hjemme med henne!

Skrevet

Jeg har med meg hunden min stortsett over alt.

Men det hender jo jeg skal steder/ting han ikke kan bli med.

Som kino, legebesøk, kjøpesenter etc.

Som regel ligger han i bilen, men går ikke det er han hjemme alene.

Jeg ønsker at han skal være hjemme alene litt mer, men stort sett er det toppen 4 timer uka.

Han sover på eget rom om natta da.

Jeg tenker at han burde vært hjemme alene litt lengre perioder å, tilfelle det skjer noe at han må det en periode, senere.

Men vi får ta det som det kommer, koser oss sammen gjør vi i alle fall:)

Skrevet

Aysha er jo hjemme mens jeg er på skolen, men det er nesten alltid noen hjemme hos oss. Jeg er ikke særlig ute med venner (har så mye annet å gjøre.) Hjemme er hun alltid med meg, hun er med til butikken (får lov av snille daglig leder å stå inne,) små ærend o.l Vi går på cafe sammen, tur, trening + +

Vet ikke hvor mye "aktivt" samvær med henne jeg har jeg, men det er en del ;) Akkurat slik jeg liker det.

Skrevet

Hunden min er med meg som regel hele tiden untatt når jeg drar til venner (de vennene jeg ikke kan ha med meg hund til) ellers er hund med meg hele dagen lang sover i senga mi og alt mulig hihi litt bortskjemt!

i løpet av dagen går ca 4 timer av dagen til tur og annet trening( ofte flere timer)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...