Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpekjøp - Jaktlabbe


charlotte

Recommended Posts

Jeg kan gi deg en god grunn jeg:

Ikke skaff deg hund nr.2 før du er i den klassen du ønsker med nr.1. Det er utrolig slitsomt å drive med nyinnlæring av to hunder. Du må velge vekk nr.1 når nr.2 har nyinnlæring på øvelser som krever mannskap.

Dem fleste ser faktiskt ikke med godvilje på at du trener to hunder og vil ha dobbelt så mye som dem som bare har en hund.

Mitt råd (og ja jeg har høye mål, og jeg skal ikke skryte på meg for mye, men jeg tror jeg er den som er lengst oppe i klassene i denne tråden og har høyest ambisjoner):

Ikke skaff deg nr.2 før du vet du er i den klassen du skal være i, øvelsene er generalisert og den eldste er så klar i øvelsene at det egentlig kun er snakk om veldlikshold. Og vedlikehold i dem øverste klassene er faktisk mer enn nok.

Men det er mange pluss sider med to hunder, spesiellt om du faktisk liker å trene hund :)

Men du, er det meg som misforstår eller vil dette da egentlig si at hvis en i utgangspunktet sitter med en hund som har det veldig tungt for å trenes- at man bør utsette å få valp nr 2 i det uendelige???

Jeg er nemlig i "valpetanken" selv, nå litt mer enn kanskje bare tanken. Men drit i det. Uansett, pelsen min er et (elskelig) makkverk å trene. Når/hvis jeg får hund nr. 2, så er det med bakgrunn i selskap til Sofus- men selvsagt med det utgangspunkt i at valpen skal kunne trenes lettere på det jeg interesserer meg for, enn hva nåværende hund er/gjør.

Dette vil jo mest sannsynlig medfører at jeg IKKE kommer til å stresse Sofus med å kreve noe fra ham som han kanskje aldri kan oppfylle- og det må jo egentlig være en usigelig lettelse for ham da? Da vil han jo ha mulighet til å få "være seg selv" samt få den trening han alltid vanligvis får (og som han er fornøyd med- men ikke nødvendigvis jeg, hehe..).

Oppsummering: Hvis en sitter med en hund nr. 1 som ikke "egner" seg eller interesserer seg for det man trener med, så kan det jo bare være positivt med å få hund nr. 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

*klippe grovt og brutalt*

Men du, er det meg som misforstår eller vil dette da egentlig si at hvis en i utgangspunktet sitter med en hund som har det veldig tungt for å trenes- at man bør utsette å få valp nr 2 i det uendelige???

Da stiller jo saken seg helt anderledes siden man er "ferdig" med å trene den eldste, og dermed sitter man ikke med to konkuransehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Men du, er det meg som misforstår eller vil dette da egentlig si at hvis en i utgangspunktet sitter med en hund som har det veldig tungt for å trenes- at man bør utsette å få valp nr 2 i det uendelige???

Jeg er nemlig i "valpetanken" selv, nå litt mer enn kanskje bare tanken. Men drit i det. Uansett, pelsen min er et (elskelig) makkverk å trene. Når/hvis jeg får hund nr. 2, så er det med bakgrunn i selskap til Sofus- men selvsagt med det utgangspunkt i at valpen skal kunne trenes lettere på det jeg interesserer meg for, enn hva nåværende hund er/gjør.

Dette vil jo mest sannsynlig medfører at jeg IKKE kommer til å stresse Sofus med å kreve noe fra ham som han kanskje aldri kan oppfylle- og det må jo egentlig være en usigelig lettelse for ham da? Da vil han jo ha mulighet til å få "være seg selv" samt få den trening han alltid vanligvis får (og som han er fornøyd med- men ikke nødvendigvis jeg, hehe..).

Oppsummering: Hvis en sitter med en hund nr. 1 som ikke "egner" seg eller interesserer seg for det man trener med, så kan det jo bare være positivt med å få hund nr. 2?

Selvsagt kan det være posetivt med hund nr.2 om hund nr.1 jobber bedre. Og hva slags mål du har med nr.1 er jo opp til deg selv! Det er ikke alle som har NM og Sopp-tittler som mål. Det er ikke alle som bruker all fritid til å trene hunden på en konstruktiv måte med klare mål.

Men når du faktsik har det som mål og det er realistisk med hund nr.1 så krever det faktisk vanvittig mye og du bør da liksom ikke ødelegge dine egene sjangser ved å skaffe deg en til som krevet like mye.

Dette er jo noe du rett og slett må ta å føle på selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe grovt og brutalt*

Da stiller jo saken seg helt anderledes siden man er "ferdig" med å trene den eldste, og dermed sitter man ikke med to konkuransehunder.

Selvsagt kan det være posetivt med hund nr.2 om hund nr.1 jobber bedre. Og hva slags mål du har med nr.1 er jo opp til deg selv! Det er ikke alle som har NM og Sopp-tittler som mål. Det er ikke alle som bruker all fritid til å trene hunden på en konstruktiv måte med klare mål.

Men når du faktsik har det som mål og det er realistisk med hund nr.1 så krever det faktisk vanvittig mye og du bør da liksom ikke ødelegge dine egene sjangser ved å skaffe deg en til som krevet like mye.

Dette er jo noe du rett og slett må ta å føle på selv :)

Hehe.. riktig, da er jeg mer med på notene enn igår. For med Sofus blir alt han kanskje klarer en bonus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder dette med å ha to hunder som aktivt skal trenes mot konkurranse; det hadde jeg ALDRI hatt tid til. Nå har jo jeg to hunder, og jeg trener med begge. Dog satser jeg ikke aktivt med den eldste, rett og slett fordi jeg synes tiden har løpt fra oss og fordi han ikke er en lett hund å trene med. Mitt eneste mål med han er å få det pokkers opprykket til klasse 2 i LP *flir*

Den yngste derimot er plukket ut med konkurranse som mål, og det er hun som kommer til å få mest trening i tiden framover. Jeg kjøpte hund nr 2 rett og slett fordi jeg vil ha en hund jeg kan prøve å komme langt med... Mulig det er en egoistisk grunn med tanke på førstehunden, men heldigvis trives han bedre med å være "sofahund" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cola eller Pepsi :wub:

Blir det noe av avel planene på Lisa?

Pepsi er så vanlig vettu, derfor tenkte jeg på Cola. Og en mørk gul labrador som jeg ønsker meg har jo sånn utvanna cola farge, hehe. Nei, det blir ikke valper på Lisa med det første, jeg vil ha flere meritter på henne og vise henne mer på prøve. Ellers er det meste i orden, hun er røntget fri på albuer og hofter, har enormt god stamtavle, hun er stødig og myk og viser seg å være en kjempegod hund på jaktprøver og håndterer vilt på en veldig fin måte. Masse gode egenskaper som jaktretriever - men dessverre kom jeg veldig sent i gang med riktig trening (prøve og feile...) så det tar litt tid å "jobbe henne inn" i riktig retning. Får se.. har jo veldig lyst, men er avhengig av mye hjelp i så fall, fra mer erfarne oppdrettere, samt optigen teste henne osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Det blir sabla mye mer hår

2. Økonomisk blir det minst dobbelt med utgifter

3. Valper er noe irriterende styr å ha rundt seg og når de blir unghunder er de ikke verdens mest elskelige vesen da heller :)

4. Minst en til å ha dårlig samvittighet for

5. Du får ekstremt mye mindre tid til å trene med hund nr 1

Har du hatt to hunder før, Charlotte? Da vet du i så fall hvordan det er :) Om ikke... hør på de som har hatt det og spesielt de som har konkurrert aktivt med begge sine. Det TAR TID! Og man har jo et liv også, utenom hund :) Men føler du at du greier det, så gå for det og stå for det! Det blir tunge tider som det blir med alt. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Det blir sabla mye mer hår

2. Økonomisk blir det minst dobbelt med utgifter

3. Valper er noe irriterende styr å ha rundt seg og når de blir unghunder er de ikke verdens mest elskelige vesen da heller :)

4. Minst en til å ha dårlig samvittighet for

5. Du får ekstremt mye mindre tid til å trene med hund nr 1

Har du hatt to hunder før, Charlotte? Da vet du i så fall hvordan det er :) Om ikke... hør på de som har hatt det og spesielt de som har konkurrert aktivt med begge sine. Det TAR TID! Og man har jo et liv også, utenom hund :) Men føler du at du greier det, så gå for det og stå for det! Det blir tunge tider som det blir med alt. Lykke til!

Har hatt to hunder.. har nesten alltid hatt to hunder samtidig, men ikke drevet aktivt med begge - kun den ene. Så jeg får vel høre litt på hva dere sier som har hatt to hunder i aktiv trening! Tar det rolig med valpeplanene utover sommeren men dukker det opp et spesielt kull så blir det nok valp ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Na na na na, har to kull for hånden :)

Har lyst til å se hvordan begge tispene fungerer på prøve før jeg bestemmer meg for hvilket kull, men det blir nok et av disse kullene. De er i Sverige begge to og det ene kullet er beregnet til vinteren og det andre våren 09.

Jeg er f*** meg tålmodig som drøyer så lenge med valp! Men det er til det beste for Lisa som skal trenes mye i sommer og stille på litt av hvert, debutere i AK denne våren osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Na na na na, har to kull for hånden :)

Har lyst til å se hvordan begge tispene fungerer på prøve før jeg bestemmer meg for hvilket kull, men det blir nok et av disse kullene. De er i Sverige begge to og det ene kullet er beregnet til vinteren og det andre våren 09.

Jeg er f*** meg tålmodig som drøyer så lenge med valp! Men det er til det beste for Lisa som skal trenes mye i sommer og stille på litt av hvert, debutere i AK denne våren osv. :D

Spennende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare et spørsmål, jeg - siden du tydeligvis har ambisjoner fremdeles for den du har:

HVOR MANGE kjenner du til, som suksessfullt konkurrerer med TO hunder samtidig?

Har man et liv utenom hund, enten det er jobb (hvor man ikke trener hunden...) eller familieliv, så vil ting begrense seg selv - noe 2ne skrev om for lenge siden. Men rent reelt... se litt rundt deg, på ulike hundesporter, og se hvem som klarer å aktivt trene og konkurrere med to hunder på en gang, på egenhånd.

Jeg tror det er MEGET få, for å si det slik. Å få en hund opp og frem tar mye tid, og hvis du fortsatt har denne interessen om noen år... hva gjør du da når de to hundene du allerede har, er blitt voksne og "kjedelige" fordi de enten er "ferdigkonkurrert" eller "ikke har mer å gi"? Skaffer deg en tredje, og legger de to treningsnarkomane hundene på hylla?

Jeg trente med en som var på toppnivå i nordisk sammenheng, som selv når superhunden var hauggammel slet med dårlig samvittighet fordi den ville, evnet (den konkurrerte på topp selv som 10-åring), og ble helt "gal" når den andre hunden ble trent...

Jeg hadde heller spart muligheten til hund nummer to til om et par-tre år. Det er forøvrig himmelvid forskjell på å ha to og på å ha tre hunder, hvis man har et aktivt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest alle innleggene, men jeg er veldig enig med Akela i hennes siste innlegg.

Jeg kjenner ingen ( i farta ) som har to gode konkurranse hunder de trener aktivt.

Å ha to hunder og skulle satse med begge tror jeg er tøft. Enten blir det at man satser på den yngste hunden eller at man ender opp med to halv dårlige hunder.

Jeg ville ventet til Lisa var litt mer ferdig og dermed frigjør man litt mer tid til hund nr 2. ( selv om to konkurranse hunder krever mye ).

I mitt miljø er det "in" med to hunder, og jeg ser hvordan det går. Man satser som regel på den yngste( da skal man gjøre alt riktig, men man gjør masse andre feil istendenfor ) og den eldste blir det aldri noe mer sikk på og eier plages av dårlig samvittighet for å alltid la den ene hunden være igjen ( og da kommer nye argumenter inn, hvorfor ikke ha 3 hunder, for da kan legge igjen to ????? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var jeg inne på noe da... og jeg slutter meg til Monica Ts observasjoner, som er fra et helt annet miljø enn mitt (mine), så det går tydeligvis igjen over hele fjøla, om dette med "halvgodt" verk på to hunder som resultat.

For hvis man har gjort feil på første hunden, kanskje det er mer å lære av å prøve å jobbe med det - og se hvor langt man kommer, og det er jo ikke så verst virker det som?, før man "gir opp" denne første hunden?

Slik jeg har sett mange gjøre, er at de roter til litt med førstehunden, og så skal de gjøre alt bedre med hund nummer to som skal bli "verdensmester" og gjøre alt godt igjen - og ender ikke sjelden med å gjøre mye av det samme der også.

Og så ER det lett for at det blir litt mer "spennende" med den NYE hunden - det nye håpet - den potensielt nye stjernen, der den andre ikke nådde like langt kanskje, og da VIL den første og eldste hunden lett bli nedprioritert. Og det synes jeg kanskje er litt trist - og tidlig, i en alder av 3-4 år, kanskje når de kan begynne å bli gode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er resultatet på konkurransene som er det viktigste så er det bedre med én hund ja. Spesielt siden du skal ha to hunder som skal konkurrere i samme konkurranse. Har man to forskjellige (raser) som konkurrerer i to helt forskjellige hundesporter blir det iallefall ikke så mye av det samme som du må gjøre hele tiden. På en annen side er det en fordel at hundene ikke har stor aldersforskjell med tanke på fysisk trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er resultatet på konkurransene som er det viktigste så er det bedre med én hund ja. Spesielt siden du skal ha to hunder som skal konkurrere i samme konkurranse. Har man to forskjellige (raser) som konkurrerer i to helt forskjellige hundesporter blir det iallefall ikke så mye av det samme som du må gjøre hele tiden. På en annen side er det en fordel at hundene ikke har stor aldersforskjell med tanke på fysisk trening.

Jeg har prøvd å trene to hunder til forskjellige ting og jeg vil faktisk påstå at det er enda vanskeligere og mer tidkrevende enn å trene det samme med to hunder. Nå var jo ikke det en problemstilling her siden hun vil ha enda en jaktlabbe, men måtte bare si det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for innspill! Joda, planen er å stille begge hundene. Men jeg synes fortsatt at aldersforskjellen på dem treningsmessig er passe.. La oss si jeg får valpen våren 2009, da er Lisa 4 år. Valpen kommer til å bli rundt 1 år før den skal trene aktivt, da er Lisa 5 år. Fordelen med at det er noen år i mellom dem er at når de blir eldre så vil de ikke 'gå bort' samtidig, det blir noen år i mellom. Samtidig vil jeg ikke har for stor aldersforskjell, for når unghunden skal begynner å trene så blir en stor del av treningen nettopp å være to på trening hvor unghunden må lære seg å være passiv mens Lisa trener.

Jeg kommer sannsynligvis til å trene og stille Lisa frem til hun er.. tja, 8 år? Det blir 3 år med trening av begge to, og når Lisa blir pensjonert så vil hund nr 2 være 4 år.

Bare for å ha sagt det, så er ikke hund nr 2 for meg en "gjøre alt riktig denne gangen" hund. Lisa kommer ikke til å bli stående i skyggen, for hun har kjempegode kvaliteter som jeg ville bli overrasket over å finne i hund nr 2. Men at det er mye jobb å skulle få frem to hunder? Ja så absolutt! Jeg veit hvor mye jobb det er bare med den ene hunden! Og hun er lettlært som få og gjør alt hun blir bedt om. Hund nr 2 kan vise seg å være en hund med rare fakter, hard munn og skuddredsel for alt jeg vet. Og døgnet har kun 24 timer, og jeg er på jobb i 10 av dem og sover i 7 av dem. Joda, jeg ser realiteten og jeg prøver å være realistisk.

Men hundetrening og jaktprøver er jo så GØY!! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å trene to hunder til forskjellige ting og jeg vil faktisk påstå at det er enda vanskeligere og mer tidkrevende enn å trene det samme med to hunder. Nå var jo ikke det en problemstilling her siden hun vil ha enda en jaktlabbe, men måtte bare si det.

Ja, jeg har ikke prøvd det så det er godt mulig, men da blir det iallefall variasjon :angry:

OT: For meg så er vannprøve den sporten som egner best for hunden min, men siden den bare er en unghund trener jeg selvfølgelig hovedsaklig lydighet, spesielt når vi bor i et land der badesesongen er ganske kort. Jeg kommer til å trene lydighet med han så lenge han lever, men jeg har en rase som ikke er utholdende psykisk og det gjør det derfor mye vanskeligere å komme langt i lydighet, derfor har jeg med tiden lyst på en hund til som er mer egnet til lydighet og bruks, mens jeg trener for vannprøve med nuffen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg på valpelista til en gul jaktlabbe som skal parres til høsten, det blir vintervalper! Tispa ligner på Lisa :| Jeg har en liten drøm om at tispa skal gi noen mørkegule eller rødaktige valper, men det ville bare vært en bonus. Legger ut bilder av tispa og pappahund når mer er sikkert, det er fortsatt lenge til vinteren.. (ikke for det, nå snør det IGJEN her og det er 12. april)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye. Blir spennende. Ikke si at det er lenge til du. Satte meg på valpeliste for snart et år siden jeg og nå er det søren meg valper rett rundt hjørnet. Tiden flyr så fort at man plutselig kommer inn i en sånn tvilsom/tenke periode igjen fordi man var jo ikke heeelt klar enda:)

Ps: Kjenner mange som konkurrerer temmelig høyt med to hunder så ser ikke noen grunn til at du skal ha noen dårligere odds enn de hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...