Gå til innhold
Hundesonen.no

miniatyrrase


WheatenMali

vil du ha en miniatyrhund?  

111 stemmer

  1. 1.

    • Nei
      46
    • ja!!!!
      35
    • har en allerde!
      30


Recommended Posts

Før jeg møtte schipperen, ville jeg aldri hatt miniatyrhund, de blir rett og slett for små.

Nå, som jeg har møtt schipperen, har jeg fremdeles den samme innstillingen, for mitt bruk trur jeg ikke miniatyrhunder passer til mitt bruk, selv om de er herlige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

jeg har sånn halvveis en :P

Tanta mi har enn chinese crested powder puff som jeg passer en del og hjelper til med :P trener også litt agility med den :P

min neste hund skal enten være en gigant eller en pytteliten :P

kunne GJERNE tenkt meg en ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Boston terrier..

Elsker rasen...

Kunne ikke tenke meg rase som er mindre enn Boston... Synes det blir for lite..

Liker Boston pågrunn av måten de er på.. De er små men tåler en del.

Passer min livfs stil og passer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, småttis hunder er ikke noe for meg, jeg vil ha noe å ta i jeg :P

Store bamser ligger hjertet mitt nær ;)

For å sitere det mannen min sa da jeg spurte om hans mening: "jeg vil ikke ha en hund jeg må gå rundt å være redd for at jeg kan tråkke ihjel...."

(da tenker han på di aller minste minivoffene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei tror nok ikke det, og det er nok størrelsen som er hovedgrunnen til det, selv om man ikke skal undervurdere dem. Men jeg vil ha en som kan bære maten sin og utstyre sitt på lengre turer, og som kan trekke meg på ski. Og så har jeg allerede falt for type hunder (retrievere) som jeg nok kommer til å holde meg til ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det kommer nok ingen miniatyr i hus her. De blir rett og slett for små. Jeg ser for meg at det er vanskeligere og leke og herje med en sånn hund,man kan liksom ikke daske de litt i siden og være litt "harde",om noen skjønner :P Jeg liker å kjenne at det "henger" noe i andre enden av draleken eller kobbelet.

Men synes noen av de er søte,men det er liksom det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P

nei det kan jeg ikke. Må nok si at de er for små, men ikke bare det. jeg synes det ofte er for mye lyd i de...

Vel, om du har vilje nok er det jo bare til å trene det bort. Selv om de er små, kan de trenes med ;)

jeg vil ha en hund som jeg kan se uten å bruke forstørrelseglass, så nei, jeg kunne ikke tenkt meg en miniatyr

Den var drøy :P

Blir en miniatyr om et år; papillon/phalène, CC eller Tibetansk Spaniel..

Dersom du vil vite noe mer om tibben, så er det bare til å si ifra! Det er en veldig sjarmerende rase, og behøver ikke å være daff hvis man ikke legger opp til det.. En tibbe kan gå flere timer i fjellet eller i skogen, og den elsker det!

Mange av de små rasene går gladelig flere timer i skogen eller på fjellet. Mange av dem egner seg også utmerket til både lydighet og agility. Som med store hunder, har de små hundene ulike egenskaper og egnede bruksområder ettersom hvilken rase de tilhører. Miniatyrhunder er ikke ensbetydende med små hunder som ikke kan brukes til noe annet enn til å sitte i sofaen og som ikke kan gå lenger enn til postkassa. (Desverre er det en del folk som skaffer seg små hunder og ikke gjør annet enn akkurat det med dem, og de ender opp med overvektige og understimulerte hunder <_< )

Det er klart at de ikke er verdens beste IPO, rednings- eller trekkhunder, men man skal ikke undervurdere dem heller ;)

Veldig enig med deg! Er så trist når folk har så fordommer mot de små rasene. Selv om jeg aldri kunne tenkt meg en stor hund, har jeg ikke noen fordommer mot dem. Det er bare det at de ikke passer til min livsstil

...og lille meg, må klare å holde igjen hunden :P

Vil bare si at jeg foretrekker de små best, nettopp fordi det er de som passer best til livsstilen min. Jeg har ikke tenkt til å begynne med lydighet, for det er det unasett ikke noe jeg er interessert nok i til å kunne drive med til daglig. Men siden det er litt mer utfordring å trene en miniatyr enn en Border Collie, er det ekstra gøy når man har hatt en vellykket treningsøkt. Ikke vil jeg drive med jakt, spor, IPO heller..

Chica brukes som sleskapshund som man kan leke(og man kan være litt røff og ha en drakamp)med,kose med, gå turer med(både i byen,i skogen, og på fjellet), trene med og dra på utstillinger med. Vi driver også med agility for moro skyld!

Dessuten har hun en veldig praktisk størrelse -lett å ta med seg i bil, på buss, på trikk, på tog, på fly.. Folk har ikke i mot at en liten tass kommer på besøk heller!

Så klart, har jo de små noen ulemper -men det har nok de store og vil jeg tro..!?

De små kan f.eks ikke herje med alle slags hunder som de store kan, men det er jo ikke det jeg prioriterer mest i hundeholdet.. Hun får jo lekt hvis hun vil uansett ;)

Alle har sine forskjellige smaker, og uansett rase og størrelse, respekterer jeg det. Det er jo veldig mange fine raser der ute :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en miniatyr på 5 kg. Jeg hadde også mine motforestillinger før jeg fikk Emil.

Men han er som alle andre hunder, elsker å gå lange turer i skogen, leker med omtrent alle hunder vi møte på(noen eiere er skeptiske til slippe sin hun sammen med min)

Min hund er 100% renslig, og ble det etter få uker. Bråker ikke noe mer enn enn golden :rolleyes:

Det eneste jeg synes er negativt med å ha en mini hund, er alle som drar alle minihundeeiere over en kam. ikke sjelden har jeg måttet unnskylde og forklare mitt hundevalg, men når de har blitt kjendt med han synes de han er døds kul.

Man føler seg heller ikke så beskyttet av hunden når man går gjennom den mørke parken midt på natten... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne tenke meg en miniatyrhund. -Når jeg blir pensjonert.

Føler at man liksom ikke får den samme AG/LP hunden som en middels stor hunderase. Er jo ikke slik det er, men er slik jeg ser på det. Synes de er mer små og søte, og passer best til kosehunder ;)

Dessuten hadde jeg kommet til å tråkke på den! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men siden det er litt mer utfordring å trene en miniatyr enn en Border Collie, er det ekstra gøy når man har hatt en vellykket treningsøkt.

Sannsynligvis er det en større bragd å få en god lydighetshund ut av f.eks en ridgeback, husky eller setter, enn det er å få til et godt resultat med f.eks dvergpuddel eller bichon havanais. :) At det er vanskeligere å trene en tibetansk spaniel enn en border collie, kommer ikke av at tibben er en miniatyr, men at de to rasene har ulik bakgrunn og bruksområde. (Men en ulempe i forhold til miniatyrer og lydighet er at noen av øvelsene er basert på at hundene er større. Det er f.eks vanskelig å ha øyekontakt med en liten hund som sitter/går helt inntil beinet ditt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På nåværende tidspunkt i livet mitt, så ville jeg ikke hatt en så liten hund. Det er mest pga størrelsen, og de begrensningene den gir. Og en del av rasene er jo ikke akkurat de beste til å kunne konkurrere i bruks/RIK med akkurat.

Men når jeg blir gammel og grå, og må ned på størrelsene, kunne jeg nok tenke meg en så liten hund. Har falt helt for fransk bulldog da. Kanskje ikke miniatyrhund, men den er i hvert fall liten da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en yorkshire som blir 11 år, et lite trollskinn av en hund. Hun har så mye egenvilje at det halve kunne vært nok. Husets vakthund nr 1, stor i kjeften og tøff som få! En liten morder når det er museår, jakter konstant på ekorn og katter og tror at ingen hund er større og sterkere enn henne. Lojal og glad i unger, veldig opptatt av familien sin og blir såret om noen blir sint på henne. Halvparten av henne er bare en liten, forsiktig, ømfintlig sofahund, mens den andre halvparten er terrier med ditto egenskaper og gemytt.

Hun blir sagt å være liten og enkel, men hun lager mye mer styr enn de større hundene. ''Man legger ikke så mye merke til en liten hund'', sier noen, men det er ikke sant. Man kan ikke unngå å legge merke til henne...Liker henne likevel, og tror at jeg alltid kommer til å ha en liten hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har falt helt for fransk bulldog da. Kanskje ikke miniatyrhund, men den er i hvert fall liten da. :)

Fransk bulldog har en mankehøyde på ca 30cm, altså på størrelse med veldig mange av rasene som hører til i norsk miniatyrhundklubb ;) Miniatyrraser er mer enn bare yorkie og chihuahua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at jeg har blitt kjent med Rambo, syns jeg det var morsomt å gå tur med liten hund. Så lettvindt ;) Kjente ikke at hunden dro i båndet, og så er det så lett å bare ta hunden under armen hvis det skulle være noe. hihi. Kunne kanskje ha vurdert Dachs. Har tenkt på det. Så hvis jeg skulle få liten hund, ville jeg sett på den. Men dog langhår og spesiell farge :blush: Fint selskap det! Lite spiser de også! Og tar liten plass. :) Hehe. Nei store hunder appelerer fremdeles mest til meg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, jeg kunne aldri tenkt meg en miniatyr. De er for små til det meste jeg vil bruke hunden til og jeg foretrekker mer robuste hunder. Jeg vil ha en hund som tåler litt og som kan brukes til snørekjøring, kløving og lange turer med overnattinger utendørs vinterstid. Eneste lille rasen jeg kunne tenkte meg (i tillegg til en større) er Parson Russel Terrier, de er skikkelig tøffe robuste hunder selv om de er små (er vel ikke miniatyr da men).

Men at jeg aldri kunne tenkt meg en minityrhund betyr ikke at de ikke kan være fine hunder for andre. Nå må dere med miniatyrhunder slutte å gå i forsvarposisjon hele tiden :) En chiahuahua kunne ikke på noen måte passe mine ønsker til en hund, men det betyr ikke at det ikke kan være fine hunder for andre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at jeg aldri kunne tenkt meg en minityrhund betyr ikke at de ikke kan være fine hunder for andre. Nå må dere med miniatyrhunder slutte å gå i forsvarposisjon hele tiden :)

Er det så mange miniatyr-eiere som går i forsvar her da? Meningen med mine innlegg er ikke å gå i forsvar, (føler meg ikke særlig angrepet her B) ) men heller å drive litt "folkeopplysning" siden det er mange myter ute å går når det gjelder små hunder. Jeg hadde faktisk en del fordommer selv, før jeg lærte mer om dem.

Ser også at det er litt forvirring om hva som er "miniatyrraser". En vanlig definisjon er at en hunderase kan regnes for å være miniatyr når den har en mankehøyde under 30-35 cm. Det at rasen hører inn under norsk miniatyrhundklubb er ikke det som er kriteriet for at det er en miniatyr. Det er mange små hunder som ikke går under der, men som hører til under andre klubber, f.eks dachser, en haug med terriere og flere andre raser.

Jeg syns egentlig at begrepet "miniatyrhund" er litt uheldig. Det høres ut som om det dreier seg om små pyntehunder man har på hylla hjemme ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå snakker jeg ikke fordi jeg om ikke har en miniatyrhund, så iallfall men en såkalt liten hund - men rett og slett som en som interesserer seg i HUND og adferd.

Er det ikke ganske sterkt for folk å slå fast noe sånt som "ingen av miniatyrhundene som har for meg et tiltalende og passende gemytt"? ... bare for å "henge ut" noen (ikke ondt ment)?

Ville det sett tilsvarende smart ut å si: "Ingen av de store hundene 58 cm har et tiltalende og passende gemytt i mine øyne"? Sånn at man fanger opp alt fra schäfer til greyhound i samme slengen :)

Alt til sitt bruk, men det lønner seg ofte å være litt åpen og se litt utover størrelse i hverdagen.

Nå misjonerer jeg mindre for det å anskaffe hund, men for SYNET man har på hunder man møter.

For det som man erfarer når man har liten hund, er dette med eiere av store hunder som er veldig kjappe med å "mene noe" om "alle småhunder" - enten de mener de skal "herdes" (og lar sin hund, sammen med seks andre på rottweiler/dobermann/boxer-størrelse løpe bort i full galopp til ÉN engstelig cavaliervalp som kommer forbi) eller at det er fritt frem for ikke å ta dem alvorlig (siste storhundeier som ikke gjorde det, slapp kjapt sin store hannhund "fordi den aldri bråker med småhunder" - men den hadde ikke truffet min lille hannhund nei... som har mentalitet og svarer opp som en langt større hund).

Og som sagt: En dvergpinscher som får KORAD-tittel i Sverige er antagelig langt mer nervesterk og sikker i gemyttet enn manges langt større hunder her inne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...