Gå til innhold
Hundesonen.no

miniatyrrase


WheatenMali

vil du ha en miniatyrhund?  

111 stemmer

  1. 1.

    • Nei
      46
    • ja!!!!
      35
    • har en allerde!
      30


Recommended Posts

Skrevet

Før jeg møtte schipperen, ville jeg aldri hatt miniatyrhund, de blir rett og slett for små.

Nå, som jeg har møtt schipperen, har jeg fremdeles den samme innstillingen, for mitt bruk trur jeg ikke miniatyrhunder passer til mitt bruk, selv om de er herlige hunder.

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

jeg har sånn halvveis en :P

Tanta mi har enn chinese crested powder puff som jeg passer en del og hjelper til med :P trener også litt agility med den :P

min neste hund skal enten være en gigant eller en pytteliten :P

kunne GJERNE tenkt meg en ;)

Skrevet

haha, denne tråden MÅ være gammel for jeg ble overraska over at det var meg som hadde starta den ;)

Gamle tråder blir som nye banana

Skrevet

Jeg har Boston terrier..

Elsker rasen...

Kunne ikke tenke meg rase som er mindre enn Boston... Synes det blir for lite..

Liker Boston pågrunn av måten de er på.. De er små men tåler en del.

Passer min livfs stil og passer meg.

Skrevet

Nei, småttis hunder er ikke noe for meg, jeg vil ha noe å ta i jeg :P

Store bamser ligger hjertet mitt nær ;)

For å sitere det mannen min sa da jeg spurte om hans mening: "jeg vil ikke ha en hund jeg må gå rundt å være redd for at jeg kan tråkke ihjel...."

(da tenker han på di aller minste minivoffene)

Skrevet

Nei tror nok ikke det, og det er nok størrelsen som er hovedgrunnen til det, selv om man ikke skal undervurdere dem. Men jeg vil ha en som kan bære maten sin og utstyre sitt på lengre turer, og som kan trekke meg på ski. Og så har jeg allerede falt for type hunder (retrievere) som jeg nok kommer til å holde meg til ;) .

Skrevet

Nei det kommer nok ingen miniatyr i hus her. De blir rett og slett for små. Jeg ser for meg at det er vanskeligere og leke og herje med en sånn hund,man kan liksom ikke daske de litt i siden og være litt "harde",om noen skjønner :P Jeg liker å kjenne at det "henger" noe i andre enden av draleken eller kobbelet.

Men synes noen av de er søte,men det er liksom det. ;)

Skrevet

Jeg vil ikke ha en miniatyr rase, grunnet de er for små i grunn. Jeg må ha en hund med størrelse for å kunne ha en ny hund. Nå har jeg jo fra før av en liten rase, men mentaliteten, er jo som en voksen hund!

Skrevet

:P

nei det kan jeg ikke. Må nok si at de er for små, men ikke bare det. jeg synes det ofte er for mye lyd i de...

Vel, om du har vilje nok er det jo bare til å trene det bort. Selv om de er små, kan de trenes med ;)

jeg vil ha en hund som jeg kan se uten å bruke forstørrelseglass, så nei, jeg kunne ikke tenkt meg en miniatyr

Den var drøy :P

Blir en miniatyr om et år; papillon/phalène, CC eller Tibetansk Spaniel..

Dersom du vil vite noe mer om tibben, så er det bare til å si ifra! Det er en veldig sjarmerende rase, og behøver ikke å være daff hvis man ikke legger opp til det.. En tibbe kan gå flere timer i fjellet eller i skogen, og den elsker det!

Mange av de små rasene går gladelig flere timer i skogen eller på fjellet. Mange av dem egner seg også utmerket til både lydighet og agility. Som med store hunder, har de små hundene ulike egenskaper og egnede bruksområder ettersom hvilken rase de tilhører. Miniatyrhunder er ikke ensbetydende med små hunder som ikke kan brukes til noe annet enn til å sitte i sofaen og som ikke kan gå lenger enn til postkassa. (Desverre er det en del folk som skaffer seg små hunder og ikke gjør annet enn akkurat det med dem, og de ender opp med overvektige og understimulerte hunder <_< )

Det er klart at de ikke er verdens beste IPO, rednings- eller trekkhunder, men man skal ikke undervurdere dem heller ;)

Veldig enig med deg! Er så trist når folk har så fordommer mot de små rasene. Selv om jeg aldri kunne tenkt meg en stor hund, har jeg ikke noen fordommer mot dem. Det er bare det at de ikke passer til min livsstil

...og lille meg, må klare å holde igjen hunden :P

Vil bare si at jeg foretrekker de små best, nettopp fordi det er de som passer best til livsstilen min. Jeg har ikke tenkt til å begynne med lydighet, for det er det unasett ikke noe jeg er interessert nok i til å kunne drive med til daglig. Men siden det er litt mer utfordring å trene en miniatyr enn en Border Collie, er det ekstra gøy når man har hatt en vellykket treningsøkt. Ikke vil jeg drive med jakt, spor, IPO heller..

Chica brukes som sleskapshund som man kan leke(og man kan være litt røff og ha en drakamp)med,kose med, gå turer med(både i byen,i skogen, og på fjellet), trene med og dra på utstillinger med. Vi driver også med agility for moro skyld!

Dessuten har hun en veldig praktisk størrelse -lett å ta med seg i bil, på buss, på trikk, på tog, på fly.. Folk har ikke i mot at en liten tass kommer på besøk heller!

Så klart, har jo de små noen ulemper -men det har nok de store og vil jeg tro..!?

De små kan f.eks ikke herje med alle slags hunder som de store kan, men det er jo ikke det jeg prioriterer mest i hundeholdet.. Hun får jo lekt hvis hun vil uansett ;)

Alle har sine forskjellige smaker, og uansett rase og størrelse, respekterer jeg det. Det er jo veldig mange fine raser der ute :)

Skrevet

Jeg har en miniatyr på 5 kg. Jeg hadde også mine motforestillinger før jeg fikk Emil.

Men han er som alle andre hunder, elsker å gå lange turer i skogen, leker med omtrent alle hunder vi møte på(noen eiere er skeptiske til slippe sin hun sammen med min)

Min hund er 100% renslig, og ble det etter få uker. Bråker ikke noe mer enn enn golden :rolleyes:

Det eneste jeg synes er negativt med å ha en mini hund, er alle som drar alle minihundeeiere over en kam. ikke sjelden har jeg måttet unnskylde og forklare mitt hundevalg, men når de har blitt kjendt med han synes de han er døds kul.

Man føler seg heller ikke så beskyttet av hunden når man går gjennom den mørke parken midt på natten... :)

Skrevet

Jeg kunne tenke meg en miniatyrhund. -Når jeg blir pensjonert.

Føler at man liksom ikke får den samme AG/LP hunden som en middels stor hunderase. Er jo ikke slik det er, men er slik jeg ser på det. Synes de er mer små og søte, og passer best til kosehunder ;)

Dessuten hadde jeg kommet til å tråkke på den! :)

Skrevet

Men siden det er litt mer utfordring å trene en miniatyr enn en Border Collie, er det ekstra gøy når man har hatt en vellykket treningsøkt.

Sannsynligvis er det en større bragd å få en god lydighetshund ut av f.eks en ridgeback, husky eller setter, enn det er å få til et godt resultat med f.eks dvergpuddel eller bichon havanais. :) At det er vanskeligere å trene en tibetansk spaniel enn en border collie, kommer ikke av at tibben er en miniatyr, men at de to rasene har ulik bakgrunn og bruksområde. (Men en ulempe i forhold til miniatyrer og lydighet er at noen av øvelsene er basert på at hundene er større. Det er f.eks vanskelig å ha øyekontakt med en liten hund som sitter/går helt inntil beinet ditt.)

Skrevet

På nåværende tidspunkt i livet mitt, så ville jeg ikke hatt en så liten hund. Det er mest pga størrelsen, og de begrensningene den gir. Og en del av rasene er jo ikke akkurat de beste til å kunne konkurrere i bruks/RIK med akkurat.

Men når jeg blir gammel og grå, og må ned på størrelsene, kunne jeg nok tenke meg en så liten hund. Har falt helt for fransk bulldog da. Kanskje ikke miniatyrhund, men den er i hvert fall liten da. :)

Skrevet

Har en yorkshire som blir 11 år, et lite trollskinn av en hund. Hun har så mye egenvilje at det halve kunne vært nok. Husets vakthund nr 1, stor i kjeften og tøff som få! En liten morder når det er museår, jakter konstant på ekorn og katter og tror at ingen hund er større og sterkere enn henne. Lojal og glad i unger, veldig opptatt av familien sin og blir såret om noen blir sint på henne. Halvparten av henne er bare en liten, forsiktig, ømfintlig sofahund, mens den andre halvparten er terrier med ditto egenskaper og gemytt.

Hun blir sagt å være liten og enkel, men hun lager mye mer styr enn de større hundene. ''Man legger ikke så mye merke til en liten hund'', sier noen, men det er ikke sant. Man kan ikke unngå å legge merke til henne...Liker henne likevel, og tror at jeg alltid kommer til å ha en liten hund.

Skrevet

Har falt helt for fransk bulldog da. Kanskje ikke miniatyrhund, men den er i hvert fall liten da. :)

Fransk bulldog har en mankehøyde på ca 30cm, altså på størrelse med veldig mange av rasene som hører til i norsk miniatyrhundklubb ;) Miniatyrraser er mer enn bare yorkie og chihuahua.

Skrevet

Etter at jeg har blitt kjent med Rambo, syns jeg det var morsomt å gå tur med liten hund. Så lettvindt ;) Kjente ikke at hunden dro i båndet, og så er det så lett å bare ta hunden under armen hvis det skulle være noe. hihi. Kunne kanskje ha vurdert Dachs. Har tenkt på det. Så hvis jeg skulle få liten hund, ville jeg sett på den. Men dog langhår og spesiell farge :blush: Fint selskap det! Lite spiser de også! Og tar liten plass. :) Hehe. Nei store hunder appelerer fremdeles mest til meg. ;)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei, jeg kunne aldri tenkt meg en miniatyr. De er for små til det meste jeg vil bruke hunden til og jeg foretrekker mer robuste hunder. Jeg vil ha en hund som tåler litt og som kan brukes til snørekjøring, kløving og lange turer med overnattinger utendørs vinterstid. Eneste lille rasen jeg kunne tenkte meg (i tillegg til en større) er Parson Russel Terrier, de er skikkelig tøffe robuste hunder selv om de er små (er vel ikke miniatyr da men).

Men at jeg aldri kunne tenkt meg en minityrhund betyr ikke at de ikke kan være fine hunder for andre. Nå må dere med miniatyrhunder slutte å gå i forsvarposisjon hele tiden :) En chiahuahua kunne ikke på noen måte passe mine ønsker til en hund, men det betyr ikke at det ikke kan være fine hunder for andre. ;)

Skrevet

For meg er det ikke aktuelt med en miniatyrhund. Jeg liker hunder med litt størrelse, som er litt robust og "tåler litt". Cocker er minste størrelse (og curly coated er maks).

I tillegg er det ingen av miniatyrhundene som har for meg et tiltalende og passende gemytt.

Guest Just me!!
Skrevet

Hmm.. Vet ikke helt jeg. Elsker store raser, men kunne kanskje tenkt meg en når jeg blir pensjonist! :)

Skrevet

jeg har veldig lyst på en miniatyr hund.. De er så søte og små..Har ikke hatt små hunder før heller.. Hadde vært moro å prøvd en liten hund også:)

Skrevet

Men at jeg aldri kunne tenkt meg en minityrhund betyr ikke at de ikke kan være fine hunder for andre. Nå må dere med miniatyrhunder slutte å gå i forsvarposisjon hele tiden :)

Er det så mange miniatyr-eiere som går i forsvar her da? Meningen med mine innlegg er ikke å gå i forsvar, (føler meg ikke særlig angrepet her B) ) men heller å drive litt "folkeopplysning" siden det er mange myter ute å går når det gjelder små hunder. Jeg hadde faktisk en del fordommer selv, før jeg lærte mer om dem.

Ser også at det er litt forvirring om hva som er "miniatyrraser". En vanlig definisjon er at en hunderase kan regnes for å være miniatyr når den har en mankehøyde under 30-35 cm. Det at rasen hører inn under norsk miniatyrhundklubb er ikke det som er kriteriet for at det er en miniatyr. Det er mange små hunder som ikke går under der, men som hører til under andre klubber, f.eks dachser, en haug med terriere og flere andre raser.

Jeg syns egentlig at begrepet "miniatyrhund" er litt uheldig. Det høres ut som om det dreier seg om små pyntehunder man har på hylla hjemme ;)

Skrevet

Nå snakker jeg ikke fordi jeg om ikke har en miniatyrhund, så iallfall men en såkalt liten hund - men rett og slett som en som interesserer seg i HUND og adferd.

Er det ikke ganske sterkt for folk å slå fast noe sånt som "ingen av miniatyrhundene som har for meg et tiltalende og passende gemytt"? ... bare for å "henge ut" noen (ikke ondt ment)?

Ville det sett tilsvarende smart ut å si: "Ingen av de store hundene 58 cm har et tiltalende og passende gemytt i mine øyne"? Sånn at man fanger opp alt fra schäfer til greyhound i samme slengen :)

Alt til sitt bruk, men det lønner seg ofte å være litt åpen og se litt utover størrelse i hverdagen.

Nå misjonerer jeg mindre for det å anskaffe hund, men for SYNET man har på hunder man møter.

For det som man erfarer når man har liten hund, er dette med eiere av store hunder som er veldig kjappe med å "mene noe" om "alle småhunder" - enten de mener de skal "herdes" (og lar sin hund, sammen med seks andre på rottweiler/dobermann/boxer-størrelse løpe bort i full galopp til ÉN engstelig cavaliervalp som kommer forbi) eller at det er fritt frem for ikke å ta dem alvorlig (siste storhundeier som ikke gjorde det, slapp kjapt sin store hannhund "fordi den aldri bråker med småhunder" - men den hadde ikke truffet min lille hannhund nei... som har mentalitet og svarer opp som en langt større hund).

Og som sagt: En dvergpinscher som får KORAD-tittel i Sverige er antagelig langt mer nervesterk og sikker i gemyttet enn manges langt større hunder her inne ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...