Hva slags rase?

[Guest Jonna]

Jeanette - (jeg gidder ikke å quote og dille nå) Mittelspetzen høres jo mer og mer interessant ut, må jeg innrømme.. Jeg må vel sjekke ut litt, og se om det er noe mer jeg lurer på, jeg viste pikebarnet bilder istad og da ble det (overraskende nok ) mye "aaawww" og "ooooiii" og "så søte", så tanken var tydeligvis ikke helt gal.. Selv om hun lurte på om det ikke var sheltie vi skulle ha rett etterpå.. hehe

Jeg kan sende deg mail adressen til hun jeg kjenner på PM. Så kan du spørre henne direkte istedet for å bruke meg som mellom mann

[Tervtotten]

2ne.. om du er intrs i Boston Terrier så kontakt Marian da vel, hun bor jo i Eidsvoll. Kjempe flink er hun:)

Linken ligger på siden min. Black Indian;)

[Raksha]

Vel, hvis din datter skal satse "seriøst" på agility, dvs drive aktivt med dette med en hund som er lettlært og har arbeidskapasitet til nettopp det, er mange av rasene som er nevnt utelukket. Det er fordi jeg pr dags dato ikke har sett feks verken en pomme eller en MT i agilityringen og sagt :" Wow, den er bra, gitt!" Og jeg har sett rimelig mye agility etterhvert, både innenlands og utenlands...

Totalt OT, men likevel. Det, var, hvertfall en Pomme ved navn Charlie som var både utstillingschamp og agilitychamp.

Nå ser jeg hundre grunner til å ikke skaffe seg pomme, men de er små og kjappe og kan fint gjøre det bra nok i agilityringen.

[Yodel]

*ler* Jeg har helt klart lyst på basenji, men så tror jeg at jeg har mer sansen for sære og "snåle" hunder enn det datterbarnet har, så kanskje ikke denne gangen? Men jeg skal ha basenji en gang ja.. Du har tenkt å være oppdretter lenge du? hehe

Neida, har ikke tenkt til å gi meg med det første

Ellers må jeg si at både Mittelspitz og Fox Terrier kan være raser som er verdt å kikke nærmere på. Mittelspitzen er vel noe mildere enn Fox'en, som er veldig "terrier" har jeg inntrykk av. Kjenner en mix av Basenji og Fox- Et festlig vesen.... (Tenk deg Basenjiens særhet og egenvilje blandet med terrierattitude og fire stive poter liksom, liksom Den var særdeles sjarmerende, da- Det skal den ha.) Hva med Västgötaspets, da? Ikke så ulidelig lange i beina at det gjør noe, men de jeg har møtt har vært noen ordentlige sjarmerende vesener. Førerorienterte og generelt ukompliserte. Jeg vil nok tenke meg at den ikke er den kjappeste på AG banen, men...

Noen linker:

http://commons.wikimedia.org/wiki/V%C3%A4stg%C3%B6taspets

http://www.freewebs.com/kopparas/ettsvensktkulturarv.htm

[Havana]

Så kort oppsummert så er havanais-pelsstell omtrent som puddelpelsstell, sånn bortsett fra at havanaisen skal se mer "naturlig ut?

Havanaispelsen er vel hakket enklere, men krever likevel en del. De som har hatt utstillingspudler og gått over til havanais, sier at det er enklere med havanais fordi de ikke skal klippes. Ellers er det visse fellestrekk, ja. Egentlig synd med den pelsen, ellers hadde du hatt en rase her som passet kriteriene dine 100%.

Og en ting er at de varsler - de kan de godt få lov til, bare det går over innen rimelighetens tid.. Bare for å være vanskelig

Det er vel ikke å være vanskelig det? Der er du helt på linje med meg. Jeg syns ikke at hunder behøver å være stumme, men vedvarende gneldring gidder jeg ikke

[Caroline]

Lyder og miljøer. vel.. Mine har alltid vært med overalt fra de var små, og er vant til det meste. Tog, buss, gå langs veier, være i haller, togstasjoner ute og inne, vet ikke helt om det er sånt du tenker på? Skvetne vil jeg ihvertfall ikke kalle dem, det er omtrent like normalt som å gå i sin egen hage. De er mye hva man gjør dem til.

Ang. bjeffing så er det ofte en sammenheng mellom det og de som er litt usikre synes jeg. Gemyttet har blitt mye bedre i løpet av de årene jeg har hatt rasen. Vår første sheltie var fryktelig reservert (som er det jeg mener med innadvendt), og så knapt på dem som kom inn døra, men laget mye lyd FØR de kom så langt. Men da var hele familien førstegangs hundefolk, og vi stolte blindt på oppdretter som var veldig overbeskyttende. Vi skulle skjerme valpen fra alt mulig, og jeg tror det formet ham veldig. Da vi fikk sønnen hans i hus 2 år senere gikk alt mye enklere, og han ble veldig sosial.

Noen avler selvsagt på "hvasomhelst" derav veldig varierende individer både i eksteriør og gemytt. Grundig research er viktig, men det skjønner jeg jo at dere har planer om også.

[Knøttene]

Havanaispelsen er vel hakket enklere, men krever likevel en del. De som har hatt utstillingspudler og gått over til havanais, sier at det er enklere med havanais fordi de ikke skal klippes. Ellers er det visse fellestrekk, ja. Egentlig synd med den pelsen, ellers hadde du hatt en rase her som passet kriteriene dine 100%.

Jeg må si meg helt enig med Elin!

Bortsett fra pelsstellet passer Havanaisen perfekt!

Utrolig førerorienterte hunder med masse "liv" og arbeidslyst. Min hund er ekstremt enkel å motivere; ros og kos holder i massevis. Med godbiter i lomma kan vi få til hva som helst (det er ikke hunden det står på hos oss for å si det sånn..).

Jeg har aldri prøvd meg på agility, men det er ikke noe tvil om at rasen passer godt til det.

Generelt er de veldig lekne og raske, og elsker krumspring og triks.

Når det gjelder pelsen så synes ikke jeg det er børstingen som er verst.

Hvis man grer gjennom med jevne mellomrom så blir det ikke så mye floker. Pelsskifte fra valp til voksen kan være en utfordring, men det er snakk om noen måneder så det kan man alltids overleve.

Personlig synes jeg alt rusket han drar med seg i pelsen er verst.

Nå er jeg kanskje litt over gjennomsnittet glad i å bevege meg utenfor stier og veier, men etter en skikkelig skogstur kan jeg sitte resten av kvelden og plukke ut lyng, barnåler, kvister osv fra pelsen.

I tillegg suger pelsen til seg vann og skitt, så en Havanais rister ikke av seg møkka for å si det sånn.

Da må det dusjes!

Men altså; det blir en vanesak det også!

Den positive siden er jo at de ikke røyter.

[Maritaa]

Min var en av de strieste jeg har truffet innen rasen faktisk, og jeg har truffet en god del av de... Det finnes selvfølgelig både strie og pysete hunder i den rasen, og som i alle andre raser, er det å velge oppdretter nøye.

Kanskje jeg som har et litt dårlig inntrykk av Sheltien, men jeg synes de er pinglete og veike, og ikke en hund man kan prøve og feile litt med og som tåler en trøkk. Men de vil sikkert være enklere enn en MT sikkert.

Nå må jeg innrømme at denne MT valpen har en veldig lite erfaren eier. Vertfall på treningsfronten, så da sier vel det sitt. Flinke og erfarne trenere som deg feks, tror jeg har større sjanse for å lykkes med en MT enn et barn liksom. Og ja, valg av rett oppdretter er vel det viktigste

Jeg har også fått et dårlig inntrykk ("live") av sheltien. Men jeg har bare møtt 3 stk. Grunnen til at jeg anbefaler sheltien i denne "situasjonen" er rett og slett fordi noen soniser har sagt til meg at ikke sheltier skal være slik som de jeg har møtt. Det lille jeg har lest om rasen synes jeg passer fint til beskrivelsen til 2ne.

[Linepip]

Jeg er ikke helt sikker på hvor seriøst hun satser på agility, hun er for øyeblikket 10 år og har bare gått et kurs med frk. Dinersen - noe hun hadde syns var dritgøy om det ikke var fordi at frk. Dinersen var mer opptatt av hva jeg gjorde enn hva de to gjorde. Men når hun allikevel skal få hund, så syns jeg ikke det er hunden som skal være bremsen.

Parson og Jack er ikke aktuelt om de er like aktive og "gale" som en viss parson-frøken vi kjenner *flir* Veldig søte hunder, men litt for mye hund i liten pakke, kanskje? Guttebarnet derimot kunne nok fint hatt parson, men så var det ikke han som skulle ha hund (han ønsker seg el-gitar.. Hva galt har jeg gjort, liksom? ) Berger des pyrenees - jeg er ikke helt på den bølgen med face rase, og jeg liker ikke dreads på hund, jeg får kløe og angst av "floker" i pelsen.. hehe (unnskyld

Vel, nå vil ikke jeg anbefale verken parson, jack eller pyrre Tok det bare med som eksempel på hva som "går igjen" på agilitybanen når det er snakk om store mesterskap...

Men som du sier, det er kjekt for datteren din å ha en hund med kapasitet og iver som hun kan holde på med. Dessuten skal du aldri si om hun ikke blir skikkelig bitt av agilitybasillen, og da er det ekstra kjekt å ha noe hun kan mestre i den sammenheng. Du sier hun "bare" er 10 år...vel, sist VM ble en 14 år gammel jente Verdensmester med sin shelitie! Og det tar noen år å trene opp en agilityhund, så kanskje om fire år, når ditt barn er 14...da skal man ikke si hvor hun er!

Lykke til på jakt etter "drømmehunden" til din datter - den dukker nok opp, skal du se!

[starlight]

Synes det høres ut som om du "vil" ha Sheltie jeg, og hvem kan klandre deg ?

Mange raser kan jo egne seg for agility, men det er vel neppe tilfeldig at så mange er Sheltier på landslaget? Kan bare snakke på vegne av mine egne erfaringer, men makan til lærevillig rase skal du lete lenge etter! For ikke å snakke om førerorientert. Jeg vil tro det finnes forskjeller på individene hos Sheltie også, men i det store og hele er de topp å jobbe med. Når det kommer "problemet" med reserverthet så er det også store forskjeller. Jeg har en veldig reservert type, som likevel funker topp i hverdagen. Jeg personlig foretrekker å ha en hund som ikke stormer ned alt og alle med full tillit, men jeg forstår de som også ønsker det annerledes. Nå vil du jo kunne finne ut mye om reservertheten/innadvendthet før du henter valpen, og mange vil også kunne formes mye av miljø osv osv. En som er reservert vil nok likevel "alltid" ha dette i seg. Men jeg regner med du fint klarer å sjekke ut slikt selv;) Har i alle fal ingen betenkeligheter med å anbefale deg Sheltien som rase! Jeg har i alle funnet rasen i mitt liv

Tenkte også på Kooiker, men er enig med noen andre her om at den kanskje ikke er det beste valget når datter skal oppdra? Andre forslag: lagotto, silky terrier, boston terrier, Mittelspitz; vet de er nevnt her, jeg har møtt bra eksemplarer Papillon er og en rase jeg har sansen for. Førerorientert, lettlært og artig. De er riktignok små, og de jeg "kjenner" blir som regel litt redd når min vil sloss (og hun er ganske pysete ), så jeg er enig med deg i at det kan bli litt voldsomt mot en belger.

Lykke til i alle fall

[Nirm]

Nå må jeg innrømme at denne MT valpen har en veldig lite erfaren eier. Vertfall på treningsfronten, så da sier vel det sitt. Flinke og erfarne trenere som deg feks, tror jeg har større sjanse for å lykkes med en MT enn et barn liksom. Og ja, valg av rett oppdretter er vel det viktigste

Jeg har også fått et dårlig inntrykk ("live") av sheltien. Men jeg har bare møtt 3 stk. Grunnen til at jeg anbefaler sheltien i denne "situasjonen" er rett og slett fordi noen soniser har sagt til meg at ikke sheltier skal være slik som de jeg har møtt. Det lille jeg har lest om rasen synes jeg passer fint til beskrivelsen til 2ne.

Dette går litt OT da, men jeg var 13 år da jeg fikk min MT. Så ganske barn da vil jeg påstå... Og jeg endte med opprykk til klasse 3 i LP med ham, og av samtlige starter i AG, diska vi en gang (dessverre "kvelda" han tidlig pga kreft). Så det er en rase et barn også klarer (som de var på den tida da, for alt jeg veit kan de være avla i stykker nå...).

Edit: Nå er det ingen rase jeg anbefaler til lydighet da..

[starlight]

Glemte å si at en reservert Sheltie trenger overhodet ikke å være reservert på banen, trening eller i lek. Min er reservert til fremmede, noe som går over når man blir kjent. Ja, hun er pysete på nye ting osv (ikke alt), men hun har aldri vært redd agilityhinder. Hun simpelthen elsker det, og det er ingen fare med å se at denne rasen passer perfekt for idretten! Trenere på kurs har også blitt "sjokkert" over intensiteten og "leke-aggresjonen" hun kan presse fram i lek

[Kristiin]

Tror nok sheltie eller papillon er svaret jeg !

Sheltie VS papillon x D

[charlotte]

Hva skjedde egentlig her? Ble det hund på datterbarnet?

[Guest 2ne]

Hva skjedde egentlig her? Ble det hund på datterbarnet?

Nei, det er uansett ikke snakk om i år, vi planlegger evt til sommerferien til neste år

[Guest 2ne]

Bare for å oppdatere, så har vi halvveis bestilt valp til neste år. Det er mye hvisomatte enda, hvis tispa tar seg, hvis det kommer to tisper, så får vi sheltievalp til neste sommer - tror jeg

Jeg kjenner denne oppdretteren godt, og vet hva hun står for når det kommer til gemytt, og jeg liker moren (som tydeligvis ikke vet at sheltier kan være reserverte og lydvare). Så får vi bare krysse fingrene for at det kommer en tispevalp

Men, bare for å ha spurt om det og (greit å sjekke med flere kilder), sheltiene får jo ikke kjempestore kull, liksom - er hannene hormonelle? Sånn OM det skulle komme bare ei tispe, kan vi velge en hannhund da, selv med to intakte tisper i hus? Jeg veit at jeg ikke orker/gidder en hannhund som blir totalt uten dekning, og at mye kan gjøres med oppdragelse, men igjen, det er pikebarnet som skal ha hund, voksne folk sliter med hannhundene sine når det er løpetid i nærheten (selv når de konkurrerer på høyeste nivå i hundesporter kan visst det være et problem.. hehe), og jeg er veldig opptatt av at det skal være enkelt for henne.. Om noen skjønner hva jeg mener?

[mene]

...må bare innrømme at jeg ikke orket å lese hele tråden, men: Dansk svensk gårdshund og dvergschnauzer! Så det er sagt! Lykke til!

[Poter]

Jeg har heller ikke lest hele tråden, men så at dere antakelig har bestemt dere for sheltie. Tenkte bare spørre om dere har vurdert lancashire heeler?

[Peers]

Så spennende med sheltie da, Tone! Krysser fingrene for at det blir en liten valp på dere neste år!

Hannhundspørsmålet får andre svare på, jeg har faktisk NULL peiling på sheltie *flir*

[starlight]

Åååh, Sheltie Bra valg dere har tatt Sånn helt objektivt sett, selvfølgelig *flir*

Jeg har jo tispe selv, men omtrent samtlige eiere og oppdrettere jeg var i snakk med før jeg valgte rasen (og i ettertid), ville anbefalt hannhund. De fleste mente disse var generelt enklere å ha med å gjøre, og lite "hannhund" på mange måter. Det er liksom ikke uten grunn at man som regel kan slippe 50 Sheltier sammen, uansett kjønn osv

Jeg har møtt ganske mange hannhunder, alle har vært omgjengelige, greie og lite hormonelle. De fleste hannhunder vi møter er "besatt" av å lukte på mi, men ingen Sheltier har vært sånn (faktisk tisper verre enn hanner). Nå finnes det sikkert litt av hvert her også, men jeg tror i alle fall ikke at Sheltiehanner er de "verste"

[Guest 2ne]

...må bare innrømme at jeg ikke orket å lese hele tråden, men: Dansk svensk gårdshund og dvergschnauzer! Så det er sagt! Lykke til!

Har vurdert begge, er ikke helt sikker på hvorfor jeg forkastet DSG, men pikebarnet ville ikke ha bartehund (guttebarnet derimot syns de er kule).

Jeg har heller ikke lest hele tråden, men så at dere antakelig har bestemt dere for sheltie. Tenkte bare spørre om dere har vurdert lancashire heeler?

Vil ikke ha heeler. Jeg ser ikke for meg at den kan holde følge med de sorte frøknene vi har i hus, ikke at den kommer seg unna når de leker "ops, jeg så deg ikke"-leken heller.

Så spennende med sheltie da, Tone! Krysser fingrene for at det blir en liten valp på dere neste år!

Hannhundspørsmålet får andre svare på, jeg har faktisk NULL peiling på sheltie *flir*

Jepp, vi er veldig spente, særlig fordi at moren er den eneste grunnen til at jeg fikk øyne opp for sheltie i det hele tatt *flir*

Jeg har jo tispe selv, men omtrent samtlige eiere og oppdrettere jeg var i snakk med før jeg valgte rasen (og i ettertid), ville anbefalt hannhund. De fleste mente disse var generelt enklere å ha med å gjøre, og lite "hannhund" på mange måter. Det er liksom ikke uten grunn at man som regel kan slippe 50 Sheltier sammen, uansett kjønn osv

Jeg har møtt ganske mange hannhunder, alle har vært omgjengelige, greie og lite hormonelle. De fleste hannhunder vi møter er "besatt" av å lukte på mi, men ingen Sheltier har vært sånn (faktisk tisper verre enn hanner). Nå finnes det sikkert litt av hvert her også, men jeg tror i alle fall ikke at Sheltiehanner er de "verste"

Det sier de i ganske mange raser det, fordi at hannhunder vissnok er mer jevne i miljøet og ikke har løpetid et par ganger i året, så akkurat det tar jeg ikke rare hensynet til.. hehe

Greia er jo at det alt er 2 tisper i hus, og jeg kan leve med litt stress i noen dager når det er som verst, men ikke en hannhund som piper og stresser og maser og ikke vil spise i kanskje opp til 6 uker i strekk (jeg vet jo ikke om de er helt samkjørte, den yngste har bare hatt en løpetid). Det er heller ikke aktuelt å kjøpe en hannhund med det i tankene at den SKAL kastreres.

Jeg har hørt at de kan være noen ordentlige hormontroll, og da blir det uaktuelt å ha en hannhund. Det letteste vil jo selvsagt være å finne ei tispe, sånn uansett, i og med at jeg ikke har større planer om å kastrere noen av de tispene jeg allerede har. Men jeg er heller ikke så kjent med sheltie som rase, jeg har bare hørt at de kan være sånn, derfor var jeg nysgjerrig på andres erfaringer

[12345]

Håper det blir noe på deg da !

Sheltie er en fin rase det.

[M.J]

Så spennende! Har kanskje en liten mistanke om hvem dere skal ha fra

[starlight]

Sånn sett er det vel liten vits i å si at en rase er mindre hormonelle enn andre, da det vil variere fra individ til individ. De jeg har møtt/hørt om har ikke vært blant de verste, og jeg har aldri hørt at de skal være "hormontroll" igjen, så det spørs vel bare hvem du snakker med Men om du er såpass "redd" for at det blir krøll, ville jeg kanskje ikke valgt hannhund uansett.

[PhoNuLi]

åå, sheltie Lykke til, det er en fantastisk rase!