Jump to content
Hundesonen.no

Hva slags rase?


Guest 2ne

Recommended Posts

Egentlig liker jeg ikke sånne tråder, for man burde jo ha en viss anelse om hva slags hund man vil ha, og klare å velge ut fra det, sant? Men nå er det ikke JEG som skal ha hund, og da ble det straks litt værre..

Saken er den at datterbarnet ønsker seg hund, og avtalen er - foreløpig - at hun skal spare halve kjøpesummen selv og at valpen skal komme til en sommerferie (det er jo fordi at våre hunder har en tendens til å bli mine hunder, og det er ikke jeg som skal ha en hund til..) slik at hun kan "knytte bånd" til valpen fra den er helt "fersk". Det er mulig valpekjøpet blir utsatt et år, hun liker nemlig hest og oppdaget vi i vinterferien, og hun vil kanskje heller drive med hest istedetfor hund (og nei, hun får ikke lov å drive med begge deler, ergo får hun finne ut hva hun vil satse på av hund og hest FØR hun får hund som lever i 10-15 år - igjen, det er IKKE jeg som skal ha hund).

Dette blir mye unødvendig forklaring kanskje, men allikevel.. Datterbarnet har lyst til å drive med juniorhandling og agility. Hun kunne selvsagt lånt mine hunder til det, men

1) hun ønsker seg egen hund

2) frk. Dinersen er veldig mors hund, og vi lider begge av litt seperasjonsangst når hun leker med pikebarnet (noe som viste seg å bli litt problematisk den gangen de - Dina og datterbarnet - var på agilitykurs, da frk Dinersen lette etter meg hele tiden - dessuten er mor er sær ang mors Dronning :lol: )

3) vesle-Emma er mors konkurransehund sånn etterhvert (ja, jeg ER sær) - og strengt tatt er vel heller ikke Em noe å konkurrere i juniorhandling med heller..

Så.. En evt valp vil selvsagt bo hos meg, veterinærutgifter betales av meg, forutgifter betales av meg, halve valpen betales og eies av meg. Dvs at pikebarnet skal eie og trene og forhåpentligvis konkurrere med sin halvdel av hunden.. hehe

Kriteriene er egentlig få:

- Den skal være liten, jeg orker ikke 3 "store" hunder, og hun skal kunne håndtere den selv

- Den skal være førerorientert, så den er sånn passe trenbar for ei lita jente

- Den skal være renraset slik at hun kan konkurrere med den

Datterbarnet er så enkel å ha med å gjøre at hun blir vanskelig - alle valper er "aaaaawwww, så søte", alle hunder er egentlig pene og snille, og det er noe bra med alle (det være seg hund eller folk, btw). Veldig hyggelig lite pikebarn, altså, men kanskje i overkant søt og snill selv - og da vil jeg ikke at det skal bli for "vanskelig" for henne.

Hun har lyst på 3 raser selv (vi har snakket om det en stund, så hun er nok litt farget av mitt syn og), men jeg føler at vi har fått litt oppheng her. Hun liker f.eks shiba, og det er ikke så aktuelt da de i utgangspunktet er hakket for selvstendige og kanskje ikke så førerorienterte som man ønsker. Hun ønsker seg papillon, men jeg finnes ikke kjent i rasen og jeg bekymrer meg litt for en liten papillon i full lek i hagen med min noe bomsete groenendaelfrøken - som foretrekker "henge i manken"-leken - jeg ser for meg at det kan bli litt voldsomt for en liten papillon? Siste alternativet til datterbarnet er sheltie, og den er nok mest fornuftig - de er førerorienterte, den er passe liten, den er "showete" og pen, og jeg kjenner en oppdretter som kan hjelpe meg med å finne en oppdretter (og det er jo flust av sheltieoppdrettere og eiere på forumet her og :) )

Jeg personlig syns jo både CC og dvergschnauzer er kult, men det er som sagt ikke jeg som skal ha hund, så jeg føler vel at når hun sier at hun syns sheltie, shiba og papillon er penere, at hun burde taes hensyn til, hun skal leve med den hunden en stund. Men så slår det meg at det finnes flust av mindre raser som er forholdsvis førerorienterte, og da går det jo an å sjekke litt mer enn de 2 (i realiteten, hun får ikke shiba) rasene? Og da kommer det straks litt flere kriterier..

- Det kan ikke være for mye pelsstell, det er rett nok hennes hund, men jeg antar at det "vanskeligste" må jeg ta (som trimming og kloklipp - så sant det ikke blir "satt bort", men jeg har i utgangspunktet ikke lyst på en pelsstell-rase, og da får ikke hun det heller.. hehe). Jeg regner med at sheltien er omtrent som belgeren (frk Dinersen har jo masse pels) med en gjennombørsting i uka/annenhver uke (er vel varierende alt ettersom pelsmengde og utstillingskondisjon osv der og).

- Den SKAL være førerorientert og ha et "lett" gemytt (altså ingen sær og selvstendig sak)

- Den må egne seg til agility (og jada, det gjør alle raser, men det skal ikke være hunden det står på, liksom)

- Den bør tåle mine godstog-frøkner, selv om vi kommer til å styre lek/samvær, så er det greit at jeg slipper å få hjerteinfarkt om den skulle finne på å stå i veien eller leker med da særlig "vesle" Em..

- Det kan godt være terrier, så lenge den er liten og ikke supersær og "altfor terrier" (se øvrige punkt, liksom)

Foreløpig så ser det ut til at det blir sheltie, men siden vi har minst halvannet år på oss, så kunne vi altså tenke oss (les: meg) noen alternativer.. Noen forslag?

Og ja, jeg veit at hennes hund blir mitt ansvar og min hund og at hun (datterbarnet, altså) er ung og at det kan ende opp med at jeg får meg en hund til og hele den pakka der.. Det er mer gjennomtenkt enn det ser ut til, liksom :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 74
  • Created
  • Last Reply
Guest Belgerpia

Boston terrier

Jeg sier det bare - Boston Terrier

De er hærlige, stilige, kvikke, egner seg til det meste - ser fancy ut som JH hund, har ett morsomt oppsyn, lærer fort og krever ikke pelssstell - dog kan det nok være at klær må til vinterstid, men det plager neppe datterbarnet ditt

Link to comment
Share on other sites

Syns sheltie høres ut som en god idé. Ellers kan jo cavalier (om man går over linjer med lupe og pinsett) være et alternativ? Den krever ikke så mye pelstell, men røyter noe helt usansynlig. Cavalierer etter bra linjer er trivelige og enkle hunder, kommer seg opp i klasse 3 i ag om eiern er flink nok, men vil nok aldri hevde seg så høyt oppe.

Kommer ikke på en eneste liten terrier som ikke er sære og egne, men de har jo sin sjarm alle sammen. *flire*

Link to comment
Share on other sites

Du beskriver jo, som Caroline sier, Sheltien. Det der kunne likegodt vært rasebeskrivelsen av en Sheltie, liksom. Nå er jo jeg relativt fersk Sheltie "eier", men jeg har jo et visst inntrykk av rasen allikevel. De er ekstremt førerorienterte og opptatt av fører. Knott Bcfrøken er også veldig førerorientert, men ikke like opptatt av fører. Hun kan "like gjerne" hilse på den og den og den, mens lille blå er mest opptatt av meg. Punktum. De er fryktelig lettlærte, i dag lærte vi inn hopp-kombinasjoner på ca et minutt. Lite pelsstell, må gjennombørstes innimellom, sikkert mye av det samme som belgerpelsen. Veldig enkle hunder, synes jeg, og veldig herlige typer. Masse sjarm, og kjempemorsomme å trene med. Dere må sikkert være litt obs på å jobbe med leking fra hunden er liten, her i huset leker vi ikke så mye, men vi kan nok hoppe utfor et stup for litt godbit, så det er ikke noe problem å forsterke og belønne allikevel. Og det er IKKE noe problem å ha en Sheltie sammen med en litt større og noe mer voldsom hund, iallefall ikke her i huset.

Nå skjønner jeg at du ville ha alternativer altså, men når du beskriver lille blå her med få linjer, så må jeg jo få anbefale de da. Tross alt. Et eventuelt alternativ vil kanskje være en type Bichon?

Link to comment
Share on other sites

Av de rasene som er nevnt hittil stemmer jeg også for dvergschnauzer, men det har jo med min smak å gjøre, og er således temmelig uinteressant i denne sammenhengen. :rolleyes:

Ellers er jeg enig med raksha i at det finnes mye fint innen terrier. Masse drive, ypperlig til agility, lærenemme og førerorienterte. Kan bli rampete hos feil folk, men denne havner jo hos folk som har sett hunder før liksom.

Link to comment
Share on other sites

Boston terrier

Jeg sier det bare - Boston Terrier

De er hærlige, stilige, kvikke, egner seg til det meste - ser fancy ut som JH hund, har ett morsomt oppsyn, lærer fort og krever ikke pelssstell - dog kan det nok være at klær må til vinterstid, men det plager neppe datterbarnet ditt

Jeg liker jo Boston Terrier, men jeg er ikke helt sikker på pikebarnet..? Det er det du har bilde av på sonen din, sant?

Syns sheltie høres ut som en god idé. Ellers kan jo cavalier (om man går over linjer med lupe og pinsett) være et alternativ? Den krever ikke så mye pelstell, men røyter noe helt usansynlig. Cavalierer etter bra linjer er trivelige og enkle hunder, kommer seg opp i klasse 3 i ag om eiern er flink nok, men vil nok aldri hevde seg så høyt oppe.

Kommer ikke på en eneste liten terrier som ikke er sære og egne, men de har jo sin sjarm alle sammen. *flire*

Med fare for å tråkke alle cavalier-eiere på tærne nå, så er ikke det aktuelt. Jeg har ikke sansen, pikebarnet har ikke sansen (beklager folkens, jeg kjenner en og annen OK cavalier, men..) Så nei, cavalier skal vi ikke ha..

Du beskriver jo en sheltie :ahappy: Ellers var ikke Papillon det dummeste alternativet, det er ganske mye hund i liten pakke det også. Har null erfaring med trening av Papillon, men har møtt noen på min vei.

Ja, det er vel det jeg og er "redd" for, at det er sheltie jeg beskriver. Jeg har veldig sansen for papillon (og det har pikebarnet og), men som sagt, den skal bo sammen med to forholdsvis solide belgerdamer, jeg er redd papillonen blir litt for skjør..

Nå skjønner jeg at du ville ha alternativer altså, men når du beskriver lille blå her med få linjer, så må jeg jo få anbefale de da. Tross alt. Et eventuelt alternativ vil kanskje være en type Bichon?

Da må det bli Bichon Havanaise (skrives det sånn?), bichon frise blir for "tantehund" (jeg nevnte at jeg var sær? hehe). Helt sikkert morsomme hunder - friseen altså - men utstillingsfrisyren dems er jo überteit.. hehe

Jeg skjønner jeg må stikke innom når jeg er i området med svartingene mine slik at datterbarnet får opp øynene for dvergschnauzeren...

Guttebarnet har veldig sansen for schnauzer, jeg har veldig sansen for schnauzer, pikebarnet kan nok omvendes, men jeg har vært litt tilbakeholden der. Er ikke schnauzeren kjent for å være sta og små-stri? Hvordan er det å håndtere for ei 11-12 år gammel jente som har lyst til å drive med agility, liksom? Juniorhandlinga skulle hun nok fiksa, men jeg tror kanskje agility er viktigere for henne enn juniorhandling..

Av de rasene som er nevnt hittil stemmer jeg også for dvergschnauzer, men det har jo med min smak å gjøre, og er således temmelig uinteressant i denne sammenhengen. :rolleyes:

Ellers er jeg enig med raksha i at det finnes mye fint innen terrier. Masse drive, ypperlig til agility, lærenemme og førerorienterte. Kan bli rampete hos feil folk, men denne havner jo hos folk som har sett hunder før liksom.

Jeg er ikke redd for "rampete" hunder, jeg har belger jeg :lol: Det vi evt er litt skeptisk til, er egenviljen hos dyrene. Som jeg skreiv over ang dvergschnauzer, så vil hun sikkert fikse juniorhandlinga greit nok selv med en schnauzer/terrier, men hun har lyst til å drive med agility, og da kan/vil vi ikke ha en hund som kan bli litt vanskelig å motivere..

Link to comment
Share on other sites

Du finner solide og stødige papilloner i kroppen også. Man må bare gå etter linjene. Noen linjer er nesten like små som Chi'er mens noen få kan faktisk bli opp til 9 -10 kg (ja, jeg har hilst på en :rolleyes: ) Synes ikke papilloner skal være så små og skjøre jeg da. Min veier 4,5 kg og er en kraftig tispe.

www.nicasa.net <-- Har belger og papillon. Funker fint det! (forøvrig halvbroren til Frøken)

Link to comment
Share on other sites

DS'en er faktisk lett å trene med den. Jo, de er jo litt sta men jeg vet ikke hvor enig jeg er i at de er så innmari strie. Er man flink med kontakten fra den er liten ser jeg ikke at det trenger å bli vanskelig i det hele tatt. De elsker å trene! Lillemor her er jo 3 1/2 mnd, og de gangene jeg har trent litt med henne så tar hun ting raskt og blir bare SÅ stolt når hun får ros. Cluet er at man bør være flink fra de er små med kontakt og man kan gjerne begynne treningen tidlig.

I tillegg er de jo veldig robuste og tåler godt hardhendt belgerlek.

Edit: når det gjelder motiveringa så gjelder det bare å finne riktig forsterker. Lillemor går helt bananas av godbiter, men ikke like gira på leken. Freya har en yndlingsleke som fungerer bra, og i tillegg jobber hun bra for godbiter - så lenge hun ikke er rett før eller under løpetid. Da funkeringenting. Her er det eieren det skorter på. En som hadde vært flinkere enn meg kunne glatt tatt Freya langt opp i klassene i lydighet (når til og med jeg klarer å ta henne til apellmerket med et minimum av trening liksom). Jeg vurderer forøvrig å begynne med AG på henne også da den ene gangen hun fikk prøve seg fløy over hindre og kasser som om hun hadde gjort det hele livet sitt.

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia
Jeg liker jo Boston Terrier, men jeg er ikke helt sikker på pikebarnet..? Det er det du har bilde av på sonen din, sant?

Nope, det er Fransk Bulldogg - en mer pluggete utgave. Boston Terrieren er nettere, litt mer langbeint, ikke fullt så flat i ansiktet og så har den hakket mindre ører som står mer rett opp........

Link to comment
Share on other sites

Du finner solide og stødige papilloner i kroppen også. Man må bare gå etter linjene. Noen linjer er nesten like små som Chi'er mens noen få kan faktisk bli opp til 9 -10 kg (ja, jeg har hilst på en :rolleyes: ) Synes ikke papilloner skal være så små og skjøre jeg da. Min veier 4,5 kg og er en kraftig tispe.

www.nicasa.net <-- Har belger og papillon. Funker fint det! (forøvrig halvbroren til Frøken)

Enig i det Kristin sier :ahappy: Du kan fint finne papilloner som leker minst like voldsom som en "stor" hund. Venninnen min sin hund, Arwen er veldig stor og kraftig og han kan bli så voldsom at de større hundene overgir seg :) Aron liker ikke hunder som skal oppå han, men han er sjef over alt som rører seg av hunder. Han leker kjempefint med venninnen min sin bordercollie som er voldsom i lek, men han liker ikke å leke med flatcoaten som jeg passer av og til. Min er vel sånn normal str og 3 kg, så han er ikke av de større papillonene liksom.

Han har vert en fin førstegangshund for meg. Veldig lettlært og utrolig lærevillig. Eneste minuset med han er at han ikke er glad i å trene eller gå tur i regn ol. Men det er han da. hehe

Ellers så synes jeg sheltie også høres ut som et bra alternativ, selv om jeg ikke er ekspert på rasen :lol:

Link to comment
Share on other sites

Altså, for å ta dette med papillon først - jeg veit det er folk som har begge deler (altså belger/middels stor hund og papillon/liten hund) og at det går bra, men det ER en pitteliten rase med tynne tynne bein, er det ikke? Selv om de kan veie "hele" 9 kg, liksom. Men noe av poenget er jo at det skal være noe rasetypisk noe, noe hun kan stille ut, og da kan man vel egentlig ikke satse på en "svær" papillon?

DS'en er faktisk lett å trene med den. Jo, de er jo litt sta men jeg vet ikke hvor enig jeg er i at de er så innmari strie. Er man flink med kontakten fra den er liten ser jeg ikke at det trenger å bli vanskelig i det hele tatt. De elsker å trene! Lillemor her er jo 3 1/2 mnd, og de gangene jeg har trent litt med henne så tar hun ting raskt og blir bare SÅ stolt når hun får ros. Cluet er at man bør være flink fra de er små med kontakt og man kan gjerne begynne treningen tidlig.

I tillegg er de jo veldig robuste og tåler godt hardhendt belgerlek.

Edit: når det gjelder motiveringa så gjelder det bare å finne riktig forsterker. Lillemor går helt bananas av godbiter, men ikke like gira på leken. Freya har en yndlingsleke som fungerer bra, og i tillegg jobber hun bra for godbiter - så lenge hun ikke er rett før eller under løpetid. Da funkeringenting. Her er det eieren det skorter på. En som hadde vært flinkere enn meg kunne glatt tatt Freya langt opp i klassene i lydighet (når til og med jeg klarer å ta henne til apellmerket med et minimum av trening liksom). Jeg vurderer forøvrig å begynne med AG på henne også da den ene gangen hun fikk prøve seg fløy over hindre og kasser som om hun hadde gjort det hele livet sitt.

De aller fleste schnauzer-eiere jeg har snakket med, sier at de kan være stae og strie, så da spørs det kanskje litt hva du sammenligner med? Ang. motivering så gjelder jo det alle hunder, det gjelder å finne riktig forsterker - spørsmålet er jo bare hvor vanskelig det er å finne riktig forsterker, sant? Og det er "alltid" eieren det skorter på - en flinkere hundetrener enn meg ville ha startet forlengst med yngstehunden min og (og en sabla flink en hadde starta med eldstemann og :) ), men noe av greia er jo at hun ikke er en "flink hundetrener" (ikke enda, ihvertfall), og at det ikke skal bli "for vanskelig" å være flink hundetrener for henne - om du skjønner hva jeg mener?

Men for all del, hun må gjerne få en DS for min del, JEG liker de jo.. Men så var det ikke egentlig jeg som skulle ha hund nå :ahappy:

Nope, det er Fransk Bulldogg - en mer pluggete utgave. Boston Terrieren er nettere, litt mer langbeint, ikke fullt så flat i ansiktet og så har den hakket mindre ører som står mer rett opp........

Ja, jeg så det når jeg var inne og kikka, jeg bare huska feil rase :lol: Tuva er utrolig søt da, så kanskje det er noe for meg å tenke på når jeg ikke skal ha belger mer *flir* Men hvordan er gemyttet på Boston Terrieren da? Sånn i forhold til noe vi kjenner, liksom?

Link to comment
Share on other sites

JEG tror nok jeg ville satset på en liten rase som er litt myk og lettere å trene med enn schnauzere og terrier-dyr liksom (selv om jeg som 14-åring lett greide å trene min bedlington...). Jeg synes fortsatt det høres ut som sheltie er tingen jeg... myke, førerorienterte - og hele landslaget i agility består vel av sheltier, så at de egner seg til sporten er vel hevet over enhver tvil.

Bostonterrieren holder jeg som en god nummer to :ahappy:. Og det med størrelsesforskjellene mht de to svartingene, så ville jeg ikke vært så bekymret for det egentlig. Lettbeinte belgere burde ikke være noe stort faremoment for en liten hund, selv ikke med en litt ubeherska Emma liksom *flir*.

Link to comment
Share on other sites

Nå skal jeg ikke påberope meg at DS er like førerorienterte som sheltie liksom - slik jeg har forstått dem i alle fall. Jeg har ingen spesiell erfaring med sheltie heller da..

Men altså, jeg hadde ikke trent med hund før jeg fikk Freya. Før det så var hund bare turkompis. Sånn sett så tror jeg nok datterbarnet har bedre grunnlag enn meg. Men hun må jo nesten ha lyst på den selv også da :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Jeg tror ikke jeg ville valgt schnauzer eller terrier. Det er jo en kjent sak at de kan være litt strie. På den andre siden gikk jeg et agilitykurs sammen med en ca 9-år gammel gutt som gikk med en parson. De hadde det veldig moro sammen de, men der gikk moren hans i lp3 med samme hund, så den hadde jo grunnlaget kan man si. Og var lett å forsterke og syntes løping var gøy. Men grunnen til at jeg ville valgt en rase som er kjent for å være mer "enkel" og førerorientert er at dette er ei jente som skal ha sin første hund. Og for at hun skal ha lyst til å fortsette med dette må hun jo lykkes. Og jeg tror det er lettere å lykkes med f.eks. en sheltie enn en stri terrier. Det bør være en rase som er grei å få til gode resultater med uten at hun trenger å være en fantastisk trener. For det er ei lita jente vi snakker om her. Nå syns jeg faktisk barn i den aldern som er interessert ofte lærer fort og blir flinke i agility (har trent med et par småjenter på den aldern). De er veldig flinke med språket sitt og er rolige og blir ikke stressa som en voksen. Men for at det skal være gøy for henne og hun skal bli motivert til å fortsette bør ikke utfordringen ligge i at rasen er stri eller sta. Det bør ligge mer på det innlæringsmessige, handling, motiviasjon, forstå hvorfor ting ikke går som hun hadde tenkt osv. Hun skal jo først lære å trene hund, og vil ikke sitte å lese tjukke bøker som voksne gjør. Ikke gjør det vanskeligere enn det er. For det eneste jeg syns de små jentene jeg har trent sammen med (det kan jo henne hun er helt annerledes da men...) har hatt problemer med er å sette grenser og si i fra til hunden. Og da kan det kanskje være greit med en litt myk og førerorientert? Som en start.

Jeg er ikke så inne på de små rasene, men jeg tror jeg ville holdt meg til de litt mykere og førerorienterte rasene. Men pass på hva dere kjøper hvis det blir sheltie. Jeg syns jeg har møtt mye nærvøse og usikre hunder i den leia i det siste. Men en god sheltie tror jeg vil være topp til henne. De er jo litt showete også til juniorhandling og utstilling.

Link to comment
Share on other sites

En av tankene mine falt på Manchester Terrier faktisk. Det var min første egne hund, og jeg drev utstilling, agility og lydighet med den. Jeg synes ikke de er så spesielt "terrier" i gemyttet, stri og sta, og ei tispe vil jo være lettere enn en hannhund uansett. I agility var han rask, smidig, stø på labben og lett å føre.

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Hm... nå har jeg tenkt litt på alternative raser. Hva med dansk-svensk gårdshund? Nå liker ikke jeg pudler, men en liten eller mellompuddel kan sikkert passe kravene. Er en del pelsstell da. Kooiker? welsh springer spaniel?

Link to comment
Share on other sites

Da må det bli Bichon Havanaise (skrives det sånn?), bichon frise blir for "tantehund" (jeg nevnte at jeg var sær? hehe). Helt sikkert morsomme hunder - friseen altså - men utstillingsfrisyren dems er jo überteit.. hehe

Bichon Havanais - uten e på slutten - passer veldig godt til de kriteriene du har satt opp, bortsett fra at pelsen krever MYE stell dersom man skal holde den i utstillingsstand. Ellers er havanaisene like kvikke som terriere og dvergschnauzere, men mye lettere å jobbe med. En god blanding av mildhet og guts. Mye mer utadvendte enn sheltier og pudler (om det er en fordel eller ikke, kommer an på øyet som ser). De er litt større og mer robust bygget enn f.eks papillon. Men som sagt, så må man ta med pelsen på kjøpet. De fryser fort når de blir våte og de tar med seg hele skogen inn etter tur. Men personlig syns jeg gemyttet veier opp for de ulempene som pelsen medfører :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

En av tankene mine falt på Manchester Terrier faktisk. Det var min første egne hund, og jeg drev utstilling, agility og lydighet med den. Jeg synes ikke de er så spesielt "terrier" i gemyttet, stri og sta, og ei tispe vil jo være lettere enn en hannhund uansett. I agility var han rask, smidig, stø på labben og lett å føre.

Må bare si noe her:P Sitter "barnevakt" på en manchester terrier nå og denne hunden er verfall langt i fra enkel ^^ Synes han er veldig overhyper og slapper aldri av. Har gått i full rulle siden jeg kom her kl syv. Han er bare 6 mnd, så er jo bare valpen da- Ville uansett valgt en litt "enklere" rase. Dette er EN hund da, aner ikke hvordan andre eksemplarer av rasen er. Nirm sitt eksemplar av rasen hørtes "bedre" ut da :ahappy: hehe

Link to comment
Share on other sites

Poenget er vel ikke at hun skal ha en så spesiell hund som mulig? Kjenner jeg mine småsøstre rett, som er i ca samme alderen, så er det viktig at det ikke er sånn: hunden vil gjerne trene den, dersom du har den forsterkeren, og dersom du gjør det og det fra den er liten. En sheltie (eller også en DSG og Papillon vel?) vil det omtrent aldri være noe problem å kunne ha løs absolutt over alt. De er svært myke, spesielt sheltie og papillon, og er relativt ukompliserte hunder. Og det er vel noe av poenget? Det skal være lett å lykkes, liksom, og det tror jeg det er i større grad med sheltie og papillon enn terrierne. Jeg har møtt SÅ mange DS'er som er fryktelig hissige på andre hunder, som ikke kan gå løse osv, og det kan jo ikke bare være linjer heller? Men kikk litt på DSG da!

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

Har du tittet på Mittelspitz?

Jeg har fått sansen for dem etter at en venn av meg i Sverige har fått seg flere sånne, og dem overlever AK så hvorfor ikke Belger liksom :)

Dem er flinke til å jobbe også. Her er en liten video snutt av den eldste hannhunden hun har. Dem går kl.3 ag med ham.

Dem har "Belger" pels og fins i maaaange farger :)

Link to comment
Share on other sites

JEG tror nok jeg ville satset på en liten rase som er litt myk og lettere å trene med enn schnauzere og terrier-dyr liksom (selv om jeg som 14-åring lett greide å trene min bedlington...). Jeg synes fortsatt det høres ut som sheltie er tingen jeg... myke, førerorienterte - og hele landslaget i agility består vel av sheltier, så at de egner seg til sporten er vel hevet over enhver tvil.

Bostonterrieren holder jeg som en god nummer to :). Og det med størrelsesforskjellene mht de to svartingene, så ville jeg ikke vært så bekymret for det egentlig. Lettbeinte belgere burde ikke være noe stort faremoment for en liten hund, selv ikke med en litt ubeherska Emma liksom *flir*.

Nei, vi er jo stadig tilbake til sheltie, som virker som den "perfekte" rasen for henne. Sjekke ut litt om boston terrier, men jeg tror pikebarnet har mer lyst på sheltie enn boston..

Nå skal jeg ikke påberope meg at DS er like førerorienterte som sheltie liksom - slik jeg har forstått dem i alle fall. Jeg har ingen spesiell erfaring med sheltie heller da..

Men altså, jeg hadde ikke trent med hund før jeg fikk Freya. Før det så var hund bare turkompis. Sånn sett så tror jeg nok datterbarnet har bedre grunnlag enn meg. Men hun må jo nesten ha lyst på den selv også da :)

Jeg tror ikke jeg ville valgt schnauzer eller terrier. Det er jo en kjent sak at de kan være litt strie. På den andre siden gikk jeg et agilitykurs sammen med en ca 9-år gammel gutt som gikk med en parson. De hadde det veldig moro sammen de, men der gikk moren hans i lp3 med samme hund, så den hadde jo grunnlaget kan man si. Og var lett å forsterke og syntes løping var gøy. Men grunnen til at jeg ville valgt en rase som er kjent for å være mer "enkel" og førerorientert er at dette er ei jente som skal ha sin første hund. Og for at hun skal ha lyst til å fortsette med dette må hun jo lykkes. Og jeg tror det er lettere å lykkes med f.eks. en sheltie enn en stri terrier. Det bør være en rase som er grei å få til gode resultater med uten at hun trenger å være en fantastisk trener. For det er ei lita jente vi snakker om her. Nå syns jeg faktisk barn i den aldern som er interessert ofte lærer fort og blir flinke i agility (har trent med et par småjenter på den aldern). De er veldig flinke med språket sitt og er rolige og blir ikke stressa som en voksen. Men for at det skal være gøy for henne og hun skal bli motivert til å fortsette bør ikke utfordringen ligge i at rasen er stri eller sta. Det bør ligge mer på det innlæringsmessige, handling, motiviasjon, forstå hvorfor ting ikke går som hun hadde tenkt osv. Hun skal jo først lære å trene hund, og vil ikke sitte å lese tjukke bøker som voksne gjør. Ikke gjør det vanskeligere enn det er. For det eneste jeg syns de små jentene jeg har trent sammen med (det kan jo henne hun er helt annerledes da men...) har hatt problemer med er å sette grenser og si i fra til hunden. Og da kan det kanskje være greit med en litt myk og førerorientert? Som en start.

Jeg er ikke så inne på de små rasene, men jeg tror jeg ville holdt meg til de litt mykere og førerorienterte rasene. Men pass på hva dere kjøper hvis det blir sheltie. Jeg syns jeg har møtt mye nærvøse og usikre hunder i den leia i det siste. Men en god sheltie tror jeg vil være topp til henne. De er jo litt showete også til juniorhandling og utstilling.

Poenget er vel ikke at hun skal ha en så spesiell hund som mulig? Kjenner jeg mine småsøstre rett, som er i ca samme alderen, så er det viktig at det ikke er sånn: hunden vil gjerne trene den, dersom du har den forsterkeren, og dersom du gjør det og det fra den er liten. En sheltie (eller også en DSG og Papillon vel?) vil det omtrent aldri være noe problem å kunne ha løs absolutt over alt. De er svært myke, spesielt sheltie og papillon, og er relativt ukompliserte hunder. Og det er vel noe av poenget? Det skal være lett å lykkes, liksom, og det tror jeg det er i større grad med sheltie og papillon enn terrierne. Jeg har møtt SÅ mange DS'er som er fryktelig hissige på andre hunder, som ikke kan gå løse osv, og det kan jo ikke bare være linjer heller? Men kikk litt på DSG da!

Nei, for hennes del trenger det ikke å være noe spesielt, og ja, det er et poeng at hun er uerfaren og at ting ikke skal bli for vanskelig. Hun har rett nok bodd med hund i huset siden hun ble født, men det har vært mine hunder, og jeg er som nevnt litt lenger opp her at jeg er litt sær når det gjelder mine hunder *flir*

Nå er pikebarnet og "førerorientert og myk", om man kan si det sånn, hun lider veldig av "snill pike"-syndromet og vil gjerne være flink med en gang, og da er det greit å ha et utgangspunkt som er like førerorientert og mykt som henne, liksom..

En av tankene mine falt på Manchester Terrier faktisk. Det var min første egne hund, og jeg drev utstilling, agility og lydighet med den. Jeg synes ikke de er så spesielt "terrier" i gemyttet, stri og sta, og ei tispe vil jo være lettere enn en hannhund uansett. I agility var han rask, smidig, stø på labben og lett å føre.

Det blir helt klart ei tispe vi skal ha i hus, med to intakte tisper i huset så trenger vi ikke en hormonell hannhund i huset. Men manchester terrier har jeg ikke tenkt på egentlig, det er jo stilige hunder.. Kikke nærmere på de og, kanskje?

Hm... nå har jeg tenkt litt på alternative raser. Hva med dansk-svensk gårdshund? Nå liker ikke jeg pudler, men en liten eller mellompuddel kan sikkert passe kravene. Er en del pelsstell da. Kooiker? welsh springer spaniel?

DSG er et alterantiv, tror jeg? Jeg liker pudler jeg da, hadde lyst på selv den gangen jeg leita etter ny rase (altså før jeg fikk belger) men kom frem til at jeg ikke orker pelsstellet.. Kooiker og welsh springer spaniel er ikke så aktuelt tror jeg? Skalvi ha spaniel i hus, blir det en søt yndig engelsk cocker spaniel-tispe - men jeg tror ikke det er helt greia for pikebarnet, de har en tendens til å være opptatt av lukter på bakken, har de ikke? (kooiker og welsh'en altså) :P

Bichon Havanais - uten e på slutten - passer veldig godt til de kriteriene du har satt opp, bortsett fra at pelsen krever MYE stell dersom man skal holde den i utstillingsstand. Ellers er havanaisene like kvikke som terriere og dvergschnauzere, men mye lettere å jobbe med. En god blanding av mildhet og guts. Mye mer utadvendte enn sheltier og pudler (om det er en fordel eller ikke, kommer an på øyet som ser). De er litt større og mer robust bygget enn f.eks papillon. Men som sagt, så må man ta med pelsen på kjøpet. De fryser fort når de blir våte og de tar med seg hele skogen inn etter tur. Men personlig syns jeg gemyttet veier opp for de ulempene som pelsen medfører :)

Hvor mye er MYE pelsstell da? I forhold til puddel eller cocker f.eks? Må innrømme at de havaniasene jeg har sett, stort sett har vært nedklippet så sant det ikke har vært på utstilling, så det spørs kanskje om det ikke blir for mye pelsstell..

Schipperke? :) Små, robuste, førerorienterte, kjappe, (belgiske....) :P Hva passer bedre til belger enn belger liksom...(ikke det at det er belgerne dine som skal ha denne hunden, da :P)

hehe - Shipperke er mini-belgere ja, men jeg har ikke helt sansen må jeg innrømme (pikebarnet har, så vidt jeg har fått med meg). Dessuten er de vel "vanskelige" å få tak i, få oppdrettere (her i landet ihvertfall) med lange ventelister (ikke det at vi har dårlig tid). Jeg har ikke helt tenkt på shipperke faktisk, kanskje jeg burde?

Jeanette - Nei, jeg har egentlig ikke kikket på noen av spisshundene, jeg er ikke helt sikker på om spisshund-gemyttet er det vi ønsker oss? Hvordan er mittelspitz sånn sett?

Link to comment
Share on other sites

De kooikerne jeg har møtt har vært ekstremt førerorienterte og villige til å jobbe! Det var tisper da. Agility er 0 problem! Må si at jeg tror den rasen passer bedre enn både papillon og sheltie.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



×
×
  • Create New...