Gå til innhold
Hundesonen.no

Teiping av ører


Tonje

Recommended Posts

Jeg har ei vennine som eier en sheltie på 1år. Saken er at denne hunden har lette ører,som står dersom de ikke blir teipet ( hun bruker tyggis). Det jeg synes er litt merkelig, er om disse ørene liksom skal bli helt fine bare hun lar tyggisen henge der lenge nok...? Oppdretteren hennes har bedt henne om å ikke gi opp,så hun mener tydeligvis at de kan bli bra.

Hunden går nå( har gått) med tyggis konstant, og om hun fjerner den står de rett opp.

Er det ikke sånn at brusken "stivner" etter de første månedene,og at det da er en lost case? Noen som kan hjelpe meg å forstå dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min går med oasisfix i hele tiden hun (for øyeblikket). Ei bittelita "tyggiskule", som hun overhodet ikke legger merke til. Nå har hun ganske bra ører om jeg tar ut oasisen også, men det fine sheltieuttrykket skapes mye av ørene, derfor er det helt klart finest om man passer på at ørene henger "riktig" :) Når hun var lita stod de imidlertid rett opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del forstår ikke at folk i det hele tatt tror at tyggis og andre "vekter" i ørene i det hele tatt har effekt! Står ørene opp når tyggisen er fjernet, så er det nok en tapt sak, ja. Brusk er brusk, og den er rett opp! Ikke akkurat veldig formbar nei.

Problemet er vel at ingen kan (over)bevise at en sheltie uten tyggis faktisk vil få nøyaktig de samme ørene med og uten denne vekten. Kan ikke gjøre begge deler på samme hund. Så ei som forsøkte på en husky en gang... Trenger vel ikke si at det var noe mislykket ;-) I teorien burde det jo gått, siden et øre er et øre, bare vekten var tung nok, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del forstår ikke at folk i det hele tatt tror at tyggis og andre "vekter" i ørene i det hele tatt har effekt! Står ørene opp når tyggisen er fjernet, så er det nok en tapt sak, ja. Brusk er brusk, og den er rett opp! Ikke akkurat veldig formbar nei.

Problemet er vel at ingen kan (over)bevise at en sheltie uten tyggis faktisk vil få nøyaktig de samme ørene med og uten denne vekten. Kan ikke gjøre begge deler på samme hund. Så ei som forsøkte på en husky en gang... Trenger vel ikke si at det var noe mislykket ;-) I teorien burde det jo gått, siden et øre er et øre, bare vekten var tung nok, ikke sant?

Tapt sak, vel tja. De reiser seg igjen etter en stund, men aldri helt opp. Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, så bruker jeg oasisfix for å bevare Sheltiens yndige uttrykk. De skal ha tippede ører, og jeg synes ikke det er pent med ståører på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velvel, man kan nok spekulere i hvorhvidt det hjelper, jeg tror det gjør det, men nå er ikke jeg noen ekspert, og har bare prøvd meg frem.

Jeg har to sheltier med lette ører, begge gikk med oasisfix til de var rundt året(Ja, jeg vet det er lenge, de fleste har vel bare i under tannfellingen) samtidig som jeg masserte bøyen med jevne mellomrom, minsten sine ører stod til værs innen en halvtime om jeg fjernet fix'en når han var så gammel som 6-7++mnd, men når han ble rundt året og jeg fjernet de ble ørene værende der de skulle, og han har idag kippører(Om en litt lette).

Dette fungerte også på min eldste.

(Selvom man sikkert kan diskutere om det faktisk var oasisfix'en eller noe annet som førte til disse resultatene da)

Uansett, jeg tror ikke jeg ville hatt så mye håp veldig mye lengre enn til de er et år, et sted går jo grensen også da, og har den veldig lette ører hjelper det vel ikke uansett hvor mye man tynger de ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tapt sak, vel tja. De reiser seg igjen etter en stund, men aldri helt opp. Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, så bruker jeg oasisfix for å bevare Sheltiens yndige uttrykk. De skal ha tippede ører, og jeg synes ikke det er pent med ståører på rasen.

Forstår jeg deg rett? Har du tenkt å la hunden gå rundt med teipa ører resten av livet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår jeg deg rett? Har du tenkt å la hunden gå rundt med teipa ører resten av livet?

Nå er det flere måter å "teipe" på da. Noen limer jo regelrett ørene, noe jeg ikke er fan av. Hun går med oasis i hele tiden for øyeblikket, ja. En bitteliten kule som hverken vises eller plager henne på noen måte. Hun gikk uten i flere måneder før jeg på ny satte i nå, og slik kommer jeg nok til å fortsette å variere en stund framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det flere måter å "teipe" på da. Noen limer jo regelrett ørene, noe jeg ikke er fan av. Hun går med oasis i hele tiden for øyeblikket, ja. En bitteliten kule som hverken vises eller plager henne på noen måte. Hun gikk uten i flere måneder før jeg på ny satte i nå, og slik kommer jeg nok til å fortsette å variere en stund framover.

Hvor gammel er hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet fra NSSK sin rasestandard:

"Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom, bringes de fremover og bæres halvt stående med fremoverbøyde øretipper. I tillegg: "Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører".

Blir for meg en litt meningsløs diskusjon om hvorvidt man skal teipe eller gjøre andre ting. For å gå tilbake til opprinnelig topic; ingen vet vel nøyaktig virkningen av teiping/andre ting, men for min har det i alle fall virket. Brukte det fra tannfelling fram til 1års alder, og har brukt det igjen nå i forbindelse med løpetid (de reiste seg merkbart igjen). Jeg kommer ikke til å bruke dette for alltid, da min hunds ører har blitt ganske bra. Jeg vet imidlertid om Sheltier som aldri har hatt tyngde i ørene og som dertil har ståører. Samtidig så vet jeg også om noen som bruker tyngde, hvor det ikke har hatt virkning. Så lenge man ikke skader eller påfører sin hund ubehag så ser jeg ingen problemer med å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på en ting angående det der.. I hvilken grad er ører som ikke står naturlig arvelig? Jeg vil anta at en hund som har riktige ører, og som får det av seg selv, er bedre egnet for avl når det spesifikt gjelder "å føre riktige ører videre" i avlen.. Hvis hunden må teipes eller liknende i en alder av 15 mnd, vil ikke det tyde på at hunden i bunn og grunn ikke har riktige ører?

Noen som vet?

Kan Shelties som må teipes/annet brukes i avl forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på en ting angående det der.. I hvilken grad er ører som ikke står naturlig arvelig? Jeg vil anta at en hund som har riktige ører, og som får det av seg selv, er bedre egnet for avl når det spesifikt gjelder "å føre riktige ører videre" i avlen.. Hvis hunden må teipes eller liknende i en alder av 15 mnd, vil ikke det tyde på at hunden i bunn og grunn ikke har riktige ører?

Noen som vet?

Kan Shelties som må teipes/annet brukes i avl forresten?

Kan bare snakke ut ifra erfaring med Collie men det er jo noe av det samme da. Noe av det er nok arvelig, men det behøver ikke å være det, og slik sett så er dette så utrolig småtteri at det bør være andre grunner som vektlegges når man velger avlspartner.

Har sett avkom etter foreldre med "teipet ører" som aldri har behøvd noe i ørene og omvendt..

Jeg bruker tyggis i øret til valpen er ca over tannfelling eller nærmer seg løpetid (tisper) alt etter som hvordan øret er, men tror vel kanskje at "toget er gått" når hunden er 15 mnd gml. Men den lider jo ikke av å ha tyngde der, så for å få den rette looken så hadde jeg latt det sitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei vennine som eier en sheltie på 1år. Saken er at denne hunden har lette ører,som står dersom de ikke blir teipet ( hun bruker tyggis). Det jeg synes er litt merkelig, er om disse ørene liksom skal bli helt fine bare hun lar tyggisen henge der lenge nok...? Oppdretteren hennes har bedt henne om å ikke gi opp,så hun mener tydeligvis at de kan bli bra.

Hunden går nå( har gått) med tyggis konstant, og om hun fjerner den står de rett opp.

Er det ikke sånn at brusken "stivner" etter de første månedene,og at det da er en lost case? Noen som kan hjelpe meg å forstå dette? :P

Hvorfor ikke bare gni ørene, sånn at brusken blir stivere?

har selv gjort dette med en tidligre hund, og det funket bra :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet fra NSSK sin rasestandard:

"Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom, bringes de fremover og bæres halvt stående med fremoverbøyde øretipper. I tillegg: "Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører".

Blir for meg en litt meningsløs diskusjon om hvorvidt man skal teipe eller gjøre andre ting. For å gå tilbake til opprinnelig topic; ingen vet vel nøyaktig virkningen av teiping/andre ting, men for min har det i alle fall virket. Brukte det fra tannfelling fram til 1års alder, og har brukt det igjen nå i forbindelse med løpetid (de reiste seg merkbart igjen). Jeg kommer ikke til å bruke dette for alltid, da min hunds ører har blitt ganske bra. Jeg vet imidlertid om Sheltier som aldri har hatt tyngde i ørene og som dertil har ståører. Samtidig så vet jeg også om noen som bruker tyngde, hvor det ikke har hatt virkning. Så lenge man ikke skader eller påfører sin hund ubehag så ser jeg ingen problemer med å prøve.

Ja greit nok at det du skrev der står i rasebeskrivelsen for din rase. Men da må man vel kanskje bite det i seg en eller annen gang å innrømme for seg selv at man kanskje har en hund som ikke har rasetypiske ører isåffal. De lette ørene vil føres videre i avl hvis du skal ha kull på hunden din f.eks, og joda, man kan sikkert unngå så veldig lette ører ved å finne hanhund som har tunge ører.. Men tispas lette ører er jo enda der, og valpene vil vel kanskje også trenge vekt i ørene etterhvert for å få rasetypiske ører de også..

Litt rart dette syns jeg. :P Er det ikke mye enklere å la være å klusse med ører og heller plukke ut avlsdyr som man vet har naturlige tunge ører som henger fremover og ikke står?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja greit nok at det du skrev der står i rasebeskrivelsen for din rase. Men da må man vel kanskje bite det i seg en eller annen gang å innrømme for seg selv at man kanskje har en hund som ikke har rasetypiske ører isåffal. De lette ørene vil føres videre i avl hvis du skal ha kull på hunden din f.eks, og joda, man kan sikkert unngå så veldig lette ører ved å finne hanhund som har tunge ører.. Men tispas lette ører er jo enda der, og valpene vil vel kanskje også trenge vekt i ørene etterhvert for å få rasetypiske ører de også..

Litt rart dette syns jeg. :P Er det ikke mye enklere å la være å klusse med ører og heller plukke ut avlsdyr som man vet har naturlige tunge ører som henger fremover og ikke står?

Nå går ikke topic ut på om min hund har rasetypiske ører eller ikke, noe hun faktisk har. Samtlige av hennes utstillingskritikker sier at hun har tilnærmet perfekte ører, så jeg trenger ikke bite i meg noe som helst ;) Hadde min hund hatt ståører som aldri ville lagt seg ned, så hadde jeg nok tatt en vurdering på hva jeg ville gjort. I første omgang ville jeg prøvd å få ned ørene, men hvis dette ikke så ut til å gi resultater hadde jeg foretatt en ny vurdering om jeg skulle slutte å gjøre noe med ørene, eller om jeg ville hatt i tyngde for utseendets del. Mulig jeg har uttrykt meg dårlig, men jeg kan prøve å forklare igjen. Jeg brukte ikke noe i ørene, før de reiste seg under tannfelling, noe som er normalt på rasen. Hadde da i tyngde til hun var ferdig med tannfelling, og tok det da ut. I forbindelse med løpetid satte jeg det i igjen, og kommer til å ta ut dette når hun er ferdig med det. Lette ører kommer også langt ned på lista over ting man prioriterer i avl, og jeg skal heller aldri avle på min hund.

Når det er sagt så forstår jeg ikke problemet med at folk kan prøve å se om det har virkning på sin hund, fortsatt under forutsetning at man ikke påfører hunden smerte eller ubehag. Det er heller ikke noe kluss å sette i en mikroskopisk kule, som bare henger i øret. Den kan jo henge der i mange måneder uten å falle ut om det skulle være nødvendig.

Edit: Til trådstarter, hva mener du med teiping av ører? Det finnes flere måter å gjøre noe med ørene på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare snakke ut ifra erfaring med Collie men det er jo noe av det samme da. Noe av det er nok arvelig, men det behøver ikke å være det, og slik sett så er dette så utrolig småtteri at det bør være andre grunner som vektlegges når man velger avlspartner.

Da er det kanskje delte meninger ute og går? Noen ser sikkert på det som småtteri, men sånn jeg tolker Andreas svar i denne tråden, så er ikke en Sheltie en fullverdig Sheltie (utseendemessig) uten de rasetypiske kippørene. Hvis de er så viktige, hvorfor bruke en hund i avl som tilsynelatende ikke har riktige ører? Om ikke feil, så i alle fall problemer med å bli værende i riktig stilling. Det finnes jo ingen garanti for at de ikke er arvelige.

Jeg forstår liksom ikke helt hvordan det henger på greip..

Men så har ikke jeg noen teiperase heller, da..

(spm. rettet til Sheltiefolket, takk for svar 2_ne.. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med Caroline her, det er mange ting man heller må se på enn om ørene er korrekte. Selvfølgelig vil det være bra om ørene også er korrekte. For å avle ville jeg personlig hatt det meste i "orden", først og fremst mentalitet, men også en hund som var rasetypisk, da inklusive mest mulig korrekte ører. Jeg har ikke sagt noe om at en Sheltie med "feil" ører ikke er en fullverdig Sheltie, men jeg personlig synes det er finere med ører som kipper, da dette utgjør mye av det yndige uttrykket en Sheltie har :P Da tror jeg at jeg sier som Caroline, at denne saken tror jeg at jeg er ferdig med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...