Gå til innhold
Hundesonen.no

Teiping av ører


Tonje

Recommended Posts

Jeg har ei vennine som eier en sheltie på 1år. Saken er at denne hunden har lette ører,som står dersom de ikke blir teipet ( hun bruker tyggis). Det jeg synes er litt merkelig, er om disse ørene liksom skal bli helt fine bare hun lar tyggisen henge der lenge nok...? Oppdretteren hennes har bedt henne om å ikke gi opp,så hun mener tydeligvis at de kan bli bra.

Hunden går nå( har gått) med tyggis konstant, og om hun fjerner den står de rett opp.

Er det ikke sånn at brusken "stivner" etter de første månedene,og at det da er en lost case? Noen som kan hjelpe meg å forstå dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min går med oasisfix i hele tiden hun (for øyeblikket). Ei bittelita "tyggiskule", som hun overhodet ikke legger merke til. Nå har hun ganske bra ører om jeg tar ut oasisen også, men det fine sheltieuttrykket skapes mye av ørene, derfor er det helt klart finest om man passer på at ørene henger "riktig" :) Når hun var lita stod de imidlertid rett opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del forstår ikke at folk i det hele tatt tror at tyggis og andre "vekter" i ørene i det hele tatt har effekt! Står ørene opp når tyggisen er fjernet, så er det nok en tapt sak, ja. Brusk er brusk, og den er rett opp! Ikke akkurat veldig formbar nei.

Problemet er vel at ingen kan (over)bevise at en sheltie uten tyggis faktisk vil få nøyaktig de samme ørene med og uten denne vekten. Kan ikke gjøre begge deler på samme hund. Så ei som forsøkte på en husky en gang... Trenger vel ikke si at det var noe mislykket ;-) I teorien burde det jo gått, siden et øre er et øre, bare vekten var tung nok, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del forstår ikke at folk i det hele tatt tror at tyggis og andre "vekter" i ørene i det hele tatt har effekt! Står ørene opp når tyggisen er fjernet, så er det nok en tapt sak, ja. Brusk er brusk, og den er rett opp! Ikke akkurat veldig formbar nei.

Problemet er vel at ingen kan (over)bevise at en sheltie uten tyggis faktisk vil få nøyaktig de samme ørene med og uten denne vekten. Kan ikke gjøre begge deler på samme hund. Så ei som forsøkte på en husky en gang... Trenger vel ikke si at det var noe mislykket ;-) I teorien burde det jo gått, siden et øre er et øre, bare vekten var tung nok, ikke sant?

Tapt sak, vel tja. De reiser seg igjen etter en stund, men aldri helt opp. Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, så bruker jeg oasisfix for å bevare Sheltiens yndige uttrykk. De skal ha tippede ører, og jeg synes ikke det er pent med ståører på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velvel, man kan nok spekulere i hvorhvidt det hjelper, jeg tror det gjør det, men nå er ikke jeg noen ekspert, og har bare prøvd meg frem.

Jeg har to sheltier med lette ører, begge gikk med oasisfix til de var rundt året(Ja, jeg vet det er lenge, de fleste har vel bare i under tannfellingen) samtidig som jeg masserte bøyen med jevne mellomrom, minsten sine ører stod til værs innen en halvtime om jeg fjernet fix'en når han var så gammel som 6-7++mnd, men når han ble rundt året og jeg fjernet de ble ørene værende der de skulle, og han har idag kippører(Om en litt lette).

Dette fungerte også på min eldste.

(Selvom man sikkert kan diskutere om det faktisk var oasisfix'en eller noe annet som førte til disse resultatene da)

Uansett, jeg tror ikke jeg ville hatt så mye håp veldig mye lengre enn til de er et år, et sted går jo grensen også da, og har den veldig lette ører hjelper det vel ikke uansett hvor mye man tynger de ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tapt sak, vel tja. De reiser seg igjen etter en stund, men aldri helt opp. Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, så bruker jeg oasisfix for å bevare Sheltiens yndige uttrykk. De skal ha tippede ører, og jeg synes ikke det er pent med ståører på rasen.

Forstår jeg deg rett? Har du tenkt å la hunden gå rundt med teipa ører resten av livet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår jeg deg rett? Har du tenkt å la hunden gå rundt med teipa ører resten av livet?

Nå er det flere måter å "teipe" på da. Noen limer jo regelrett ørene, noe jeg ikke er fan av. Hun går med oasis i hele tiden for øyeblikket, ja. En bitteliten kule som hverken vises eller plager henne på noen måte. Hun gikk uten i flere måneder før jeg på ny satte i nå, og slik kommer jeg nok til å fortsette å variere en stund framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det flere måter å "teipe" på da. Noen limer jo regelrett ørene, noe jeg ikke er fan av. Hun går med oasis i hele tiden for øyeblikket, ja. En bitteliten kule som hverken vises eller plager henne på noen måte. Hun gikk uten i flere måneder før jeg på ny satte i nå, og slik kommer jeg nok til å fortsette å variere en stund framover.

Hvor gammel er hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet fra NSSK sin rasestandard:

"Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom, bringes de fremover og bæres halvt stående med fremoverbøyde øretipper. I tillegg: "Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører".

Blir for meg en litt meningsløs diskusjon om hvorvidt man skal teipe eller gjøre andre ting. For å gå tilbake til opprinnelig topic; ingen vet vel nøyaktig virkningen av teiping/andre ting, men for min har det i alle fall virket. Brukte det fra tannfelling fram til 1års alder, og har brukt det igjen nå i forbindelse med løpetid (de reiste seg merkbart igjen). Jeg kommer ikke til å bruke dette for alltid, da min hunds ører har blitt ganske bra. Jeg vet imidlertid om Sheltier som aldri har hatt tyngde i ørene og som dertil har ståører. Samtidig så vet jeg også om noen som bruker tyngde, hvor det ikke har hatt virkning. Så lenge man ikke skader eller påfører sin hund ubehag så ser jeg ingen problemer med å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på en ting angående det der.. I hvilken grad er ører som ikke står naturlig arvelig? Jeg vil anta at en hund som har riktige ører, og som får det av seg selv, er bedre egnet for avl når det spesifikt gjelder "å føre riktige ører videre" i avlen.. Hvis hunden må teipes eller liknende i en alder av 15 mnd, vil ikke det tyde på at hunden i bunn og grunn ikke har riktige ører?

Noen som vet?

Kan Shelties som må teipes/annet brukes i avl forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på en ting angående det der.. I hvilken grad er ører som ikke står naturlig arvelig? Jeg vil anta at en hund som har riktige ører, og som får det av seg selv, er bedre egnet for avl når det spesifikt gjelder "å føre riktige ører videre" i avlen.. Hvis hunden må teipes eller liknende i en alder av 15 mnd, vil ikke det tyde på at hunden i bunn og grunn ikke har riktige ører?

Noen som vet?

Kan Shelties som må teipes/annet brukes i avl forresten?

Kan bare snakke ut ifra erfaring med Collie men det er jo noe av det samme da. Noe av det er nok arvelig, men det behøver ikke å være det, og slik sett så er dette så utrolig småtteri at det bør være andre grunner som vektlegges når man velger avlspartner.

Har sett avkom etter foreldre med "teipet ører" som aldri har behøvd noe i ørene og omvendt..

Jeg bruker tyggis i øret til valpen er ca over tannfelling eller nærmer seg løpetid (tisper) alt etter som hvordan øret er, men tror vel kanskje at "toget er gått" når hunden er 15 mnd gml. Men den lider jo ikke av å ha tyngde der, så for å få den rette looken så hadde jeg latt det sitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei vennine som eier en sheltie på 1år. Saken er at denne hunden har lette ører,som står dersom de ikke blir teipet ( hun bruker tyggis). Det jeg synes er litt merkelig, er om disse ørene liksom skal bli helt fine bare hun lar tyggisen henge der lenge nok...? Oppdretteren hennes har bedt henne om å ikke gi opp,så hun mener tydeligvis at de kan bli bra.

Hunden går nå( har gått) med tyggis konstant, og om hun fjerner den står de rett opp.

Er det ikke sånn at brusken "stivner" etter de første månedene,og at det da er en lost case? Noen som kan hjelpe meg å forstå dette? :P

Hvorfor ikke bare gni ørene, sånn at brusken blir stivere?

har selv gjort dette med en tidligre hund, og det funket bra :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet fra NSSK sin rasestandard:

"Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom, bringes de fremover og bæres halvt stående med fremoverbøyde øretipper. I tillegg: "Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører".

Blir for meg en litt meningsløs diskusjon om hvorvidt man skal teipe eller gjøre andre ting. For å gå tilbake til opprinnelig topic; ingen vet vel nøyaktig virkningen av teiping/andre ting, men for min har det i alle fall virket. Brukte det fra tannfelling fram til 1års alder, og har brukt det igjen nå i forbindelse med løpetid (de reiste seg merkbart igjen). Jeg kommer ikke til å bruke dette for alltid, da min hunds ører har blitt ganske bra. Jeg vet imidlertid om Sheltier som aldri har hatt tyngde i ørene og som dertil har ståører. Samtidig så vet jeg også om noen som bruker tyngde, hvor det ikke har hatt virkning. Så lenge man ikke skader eller påfører sin hund ubehag så ser jeg ingen problemer med å prøve.

Ja greit nok at det du skrev der står i rasebeskrivelsen for din rase. Men da må man vel kanskje bite det i seg en eller annen gang å innrømme for seg selv at man kanskje har en hund som ikke har rasetypiske ører isåffal. De lette ørene vil føres videre i avl hvis du skal ha kull på hunden din f.eks, og joda, man kan sikkert unngå så veldig lette ører ved å finne hanhund som har tunge ører.. Men tispas lette ører er jo enda der, og valpene vil vel kanskje også trenge vekt i ørene etterhvert for å få rasetypiske ører de også..

Litt rart dette syns jeg. :P Er det ikke mye enklere å la være å klusse med ører og heller plukke ut avlsdyr som man vet har naturlige tunge ører som henger fremover og ikke står?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja greit nok at det du skrev der står i rasebeskrivelsen for din rase. Men da må man vel kanskje bite det i seg en eller annen gang å innrømme for seg selv at man kanskje har en hund som ikke har rasetypiske ører isåffal. De lette ørene vil føres videre i avl hvis du skal ha kull på hunden din f.eks, og joda, man kan sikkert unngå så veldig lette ører ved å finne hanhund som har tunge ører.. Men tispas lette ører er jo enda der, og valpene vil vel kanskje også trenge vekt i ørene etterhvert for å få rasetypiske ører de også..

Litt rart dette syns jeg. :P Er det ikke mye enklere å la være å klusse med ører og heller plukke ut avlsdyr som man vet har naturlige tunge ører som henger fremover og ikke står?

Nå går ikke topic ut på om min hund har rasetypiske ører eller ikke, noe hun faktisk har. Samtlige av hennes utstillingskritikker sier at hun har tilnærmet perfekte ører, så jeg trenger ikke bite i meg noe som helst ;) Hadde min hund hatt ståører som aldri ville lagt seg ned, så hadde jeg nok tatt en vurdering på hva jeg ville gjort. I første omgang ville jeg prøvd å få ned ørene, men hvis dette ikke så ut til å gi resultater hadde jeg foretatt en ny vurdering om jeg skulle slutte å gjøre noe med ørene, eller om jeg ville hatt i tyngde for utseendets del. Mulig jeg har uttrykt meg dårlig, men jeg kan prøve å forklare igjen. Jeg brukte ikke noe i ørene, før de reiste seg under tannfelling, noe som er normalt på rasen. Hadde da i tyngde til hun var ferdig med tannfelling, og tok det da ut. I forbindelse med løpetid satte jeg det i igjen, og kommer til å ta ut dette når hun er ferdig med det. Lette ører kommer også langt ned på lista over ting man prioriterer i avl, og jeg skal heller aldri avle på min hund.

Når det er sagt så forstår jeg ikke problemet med at folk kan prøve å se om det har virkning på sin hund, fortsatt under forutsetning at man ikke påfører hunden smerte eller ubehag. Det er heller ikke noe kluss å sette i en mikroskopisk kule, som bare henger i øret. Den kan jo henge der i mange måneder uten å falle ut om det skulle være nødvendig.

Edit: Til trådstarter, hva mener du med teiping av ører? Det finnes flere måter å gjøre noe med ørene på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare snakke ut ifra erfaring med Collie men det er jo noe av det samme da. Noe av det er nok arvelig, men det behøver ikke å være det, og slik sett så er dette så utrolig småtteri at det bør være andre grunner som vektlegges når man velger avlspartner.

Da er det kanskje delte meninger ute og går? Noen ser sikkert på det som småtteri, men sånn jeg tolker Andreas svar i denne tråden, så er ikke en Sheltie en fullverdig Sheltie (utseendemessig) uten de rasetypiske kippørene. Hvis de er så viktige, hvorfor bruke en hund i avl som tilsynelatende ikke har riktige ører? Om ikke feil, så i alle fall problemer med å bli værende i riktig stilling. Det finnes jo ingen garanti for at de ikke er arvelige.

Jeg forstår liksom ikke helt hvordan det henger på greip..

Men så har ikke jeg noen teiperase heller, da..

(spm. rettet til Sheltiefolket, takk for svar 2_ne.. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med Caroline her, det er mange ting man heller må se på enn om ørene er korrekte. Selvfølgelig vil det være bra om ørene også er korrekte. For å avle ville jeg personlig hatt det meste i "orden", først og fremst mentalitet, men også en hund som var rasetypisk, da inklusive mest mulig korrekte ører. Jeg har ikke sagt noe om at en Sheltie med "feil" ører ikke er en fullverdig Sheltie, men jeg personlig synes det er finere med ører som kipper, da dette utgjør mye av det yndige uttrykket en Sheltie har :P Da tror jeg at jeg sier som Caroline, at denne saken tror jeg at jeg er ferdig med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...