Gå til innhold
Hundesonen.no

Teiping av ører


Tonje

Recommended Posts

Jeg har ei vennine som eier en sheltie på 1år. Saken er at denne hunden har lette ører,som står dersom de ikke blir teipet ( hun bruker tyggis). Det jeg synes er litt merkelig, er om disse ørene liksom skal bli helt fine bare hun lar tyggisen henge der lenge nok...? Oppdretteren hennes har bedt henne om å ikke gi opp,så hun mener tydeligvis at de kan bli bra.

Hunden går nå( har gått) med tyggis konstant, og om hun fjerner den står de rett opp.

Er det ikke sånn at brusken "stivner" etter de første månedene,og at det da er en lost case? Noen som kan hjelpe meg å forstå dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min går med oasisfix i hele tiden hun (for øyeblikket). Ei bittelita "tyggiskule", som hun overhodet ikke legger merke til. Nå har hun ganske bra ører om jeg tar ut oasisen også, men det fine sheltieuttrykket skapes mye av ørene, derfor er det helt klart finest om man passer på at ørene henger "riktig" :) Når hun var lita stod de imidlertid rett opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del forstår ikke at folk i det hele tatt tror at tyggis og andre "vekter" i ørene i det hele tatt har effekt! Står ørene opp når tyggisen er fjernet, så er det nok en tapt sak, ja. Brusk er brusk, og den er rett opp! Ikke akkurat veldig formbar nei.

Problemet er vel at ingen kan (over)bevise at en sheltie uten tyggis faktisk vil få nøyaktig de samme ørene med og uten denne vekten. Kan ikke gjøre begge deler på samme hund. Så ei som forsøkte på en husky en gang... Trenger vel ikke si at det var noe mislykket ;-) I teorien burde det jo gått, siden et øre er et øre, bare vekten var tung nok, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del forstår ikke at folk i det hele tatt tror at tyggis og andre "vekter" i ørene i det hele tatt har effekt! Står ørene opp når tyggisen er fjernet, så er det nok en tapt sak, ja. Brusk er brusk, og den er rett opp! Ikke akkurat veldig formbar nei.

Problemet er vel at ingen kan (over)bevise at en sheltie uten tyggis faktisk vil få nøyaktig de samme ørene med og uten denne vekten. Kan ikke gjøre begge deler på samme hund. Så ei som forsøkte på en husky en gang... Trenger vel ikke si at det var noe mislykket ;-) I teorien burde det jo gått, siden et øre er et øre, bare vekten var tung nok, ikke sant?

Tapt sak, vel tja. De reiser seg igjen etter en stund, men aldri helt opp. Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, så bruker jeg oasisfix for å bevare Sheltiens yndige uttrykk. De skal ha tippede ører, og jeg synes ikke det er pent med ståører på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velvel, man kan nok spekulere i hvorhvidt det hjelper, jeg tror det gjør det, men nå er ikke jeg noen ekspert, og har bare prøvd meg frem.

Jeg har to sheltier med lette ører, begge gikk med oasisfix til de var rundt året(Ja, jeg vet det er lenge, de fleste har vel bare i under tannfellingen) samtidig som jeg masserte bøyen med jevne mellomrom, minsten sine ører stod til værs innen en halvtime om jeg fjernet fix'en når han var så gammel som 6-7++mnd, men når han ble rundt året og jeg fjernet de ble ørene værende der de skulle, og han har idag kippører(Om en litt lette).

Dette fungerte også på min eldste.

(Selvom man sikkert kan diskutere om det faktisk var oasisfix'en eller noe annet som førte til disse resultatene da)

Uansett, jeg tror ikke jeg ville hatt så mye håp veldig mye lengre enn til de er et år, et sted går jo grensen også da, og har den veldig lette ører hjelper det vel ikke uansett hvor mye man tynger de ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tapt sak, vel tja. De reiser seg igjen etter en stund, men aldri helt opp. Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, så bruker jeg oasisfix for å bevare Sheltiens yndige uttrykk. De skal ha tippede ører, og jeg synes ikke det er pent med ståører på rasen.

Forstår jeg deg rett? Har du tenkt å la hunden gå rundt med teipa ører resten av livet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår jeg deg rett? Har du tenkt å la hunden gå rundt med teipa ører resten av livet?

Nå er det flere måter å "teipe" på da. Noen limer jo regelrett ørene, noe jeg ikke er fan av. Hun går med oasis i hele tiden for øyeblikket, ja. En bitteliten kule som hverken vises eller plager henne på noen måte. Hun gikk uten i flere måneder før jeg på ny satte i nå, og slik kommer jeg nok til å fortsette å variere en stund framover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det flere måter å "teipe" på da. Noen limer jo regelrett ørene, noe jeg ikke er fan av. Hun går med oasis i hele tiden for øyeblikket, ja. En bitteliten kule som hverken vises eller plager henne på noen måte. Hun gikk uten i flere måneder før jeg på ny satte i nå, og slik kommer jeg nok til å fortsette å variere en stund framover.

Hvor gammel er hun?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet fra NSSK sin rasestandard:

"Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom, bringes de fremover og bæres halvt stående med fremoverbøyde øretipper. I tillegg: "Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører".

Blir for meg en litt meningsløs diskusjon om hvorvidt man skal teipe eller gjøre andre ting. For å gå tilbake til opprinnelig topic; ingen vet vel nøyaktig virkningen av teiping/andre ting, men for min har det i alle fall virket. Brukte det fra tannfelling fram til 1års alder, og har brukt det igjen nå i forbindelse med løpetid (de reiste seg merkbart igjen). Jeg kommer ikke til å bruke dette for alltid, da min hunds ører har blitt ganske bra. Jeg vet imidlertid om Sheltier som aldri har hatt tyngde i ørene og som dertil har ståører. Samtidig så vet jeg også om noen som bruker tyngde, hvor det ikke har hatt virkning. Så lenge man ikke skader eller påfører sin hund ubehag så ser jeg ingen problemer med å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på en ting angående det der.. I hvilken grad er ører som ikke står naturlig arvelig? Jeg vil anta at en hund som har riktige ører, og som får det av seg selv, er bedre egnet for avl når det spesifikt gjelder "å føre riktige ører videre" i avlen.. Hvis hunden må teipes eller liknende i en alder av 15 mnd, vil ikke det tyde på at hunden i bunn og grunn ikke har riktige ører?

Noen som vet?

Kan Shelties som må teipes/annet brukes i avl forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på en ting angående det der.. I hvilken grad er ører som ikke står naturlig arvelig? Jeg vil anta at en hund som har riktige ører, og som får det av seg selv, er bedre egnet for avl når det spesifikt gjelder "å føre riktige ører videre" i avlen.. Hvis hunden må teipes eller liknende i en alder av 15 mnd, vil ikke det tyde på at hunden i bunn og grunn ikke har riktige ører?

Noen som vet?

Kan Shelties som må teipes/annet brukes i avl forresten?

Kan bare snakke ut ifra erfaring med Collie men det er jo noe av det samme da. Noe av det er nok arvelig, men det behøver ikke å være det, og slik sett så er dette så utrolig småtteri at det bør være andre grunner som vektlegges når man velger avlspartner.

Har sett avkom etter foreldre med "teipet ører" som aldri har behøvd noe i ørene og omvendt..

Jeg bruker tyggis i øret til valpen er ca over tannfelling eller nærmer seg løpetid (tisper) alt etter som hvordan øret er, men tror vel kanskje at "toget er gått" når hunden er 15 mnd gml. Men den lider jo ikke av å ha tyngde der, så for å få den rette looken så hadde jeg latt det sitte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei vennine som eier en sheltie på 1år. Saken er at denne hunden har lette ører,som står dersom de ikke blir teipet ( hun bruker tyggis). Det jeg synes er litt merkelig, er om disse ørene liksom skal bli helt fine bare hun lar tyggisen henge der lenge nok...? Oppdretteren hennes har bedt henne om å ikke gi opp,så hun mener tydeligvis at de kan bli bra.

Hunden går nå( har gått) med tyggis konstant, og om hun fjerner den står de rett opp.

Er det ikke sånn at brusken "stivner" etter de første månedene,og at det da er en lost case? Noen som kan hjelpe meg å forstå dette? :P

Hvorfor ikke bare gni ørene, sånn at brusken blir stivere?

har selv gjort dette med en tidligre hund, og det funket bra :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet fra NSSK sin rasestandard:

"Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom, bringes de fremover og bæres halvt stående med fremoverbøyde øretipper. I tillegg: "Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører".

Blir for meg en litt meningsløs diskusjon om hvorvidt man skal teipe eller gjøre andre ting. For å gå tilbake til opprinnelig topic; ingen vet vel nøyaktig virkningen av teiping/andre ting, men for min har det i alle fall virket. Brukte det fra tannfelling fram til 1års alder, og har brukt det igjen nå i forbindelse med løpetid (de reiste seg merkbart igjen). Jeg kommer ikke til å bruke dette for alltid, da min hunds ører har blitt ganske bra. Jeg vet imidlertid om Sheltier som aldri har hatt tyngde i ørene og som dertil har ståører. Samtidig så vet jeg også om noen som bruker tyngde, hvor det ikke har hatt virkning. Så lenge man ikke skader eller påfører sin hund ubehag så ser jeg ingen problemer med å prøve.

Ja greit nok at det du skrev der står i rasebeskrivelsen for din rase. Men da må man vel kanskje bite det i seg en eller annen gang å innrømme for seg selv at man kanskje har en hund som ikke har rasetypiske ører isåffal. De lette ørene vil føres videre i avl hvis du skal ha kull på hunden din f.eks, og joda, man kan sikkert unngå så veldig lette ører ved å finne hanhund som har tunge ører.. Men tispas lette ører er jo enda der, og valpene vil vel kanskje også trenge vekt i ørene etterhvert for å få rasetypiske ører de også..

Litt rart dette syns jeg. :P Er det ikke mye enklere å la være å klusse med ører og heller plukke ut avlsdyr som man vet har naturlige tunge ører som henger fremover og ikke står?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja greit nok at det du skrev der står i rasebeskrivelsen for din rase. Men da må man vel kanskje bite det i seg en eller annen gang å innrømme for seg selv at man kanskje har en hund som ikke har rasetypiske ører isåffal. De lette ørene vil føres videre i avl hvis du skal ha kull på hunden din f.eks, og joda, man kan sikkert unngå så veldig lette ører ved å finne hanhund som har tunge ører.. Men tispas lette ører er jo enda der, og valpene vil vel kanskje også trenge vekt i ørene etterhvert for å få rasetypiske ører de også..

Litt rart dette syns jeg. :P Er det ikke mye enklere å la være å klusse med ører og heller plukke ut avlsdyr som man vet har naturlige tunge ører som henger fremover og ikke står?

Nå går ikke topic ut på om min hund har rasetypiske ører eller ikke, noe hun faktisk har. Samtlige av hennes utstillingskritikker sier at hun har tilnærmet perfekte ører, så jeg trenger ikke bite i meg noe som helst ;) Hadde min hund hatt ståører som aldri ville lagt seg ned, så hadde jeg nok tatt en vurdering på hva jeg ville gjort. I første omgang ville jeg prøvd å få ned ørene, men hvis dette ikke så ut til å gi resultater hadde jeg foretatt en ny vurdering om jeg skulle slutte å gjøre noe med ørene, eller om jeg ville hatt i tyngde for utseendets del. Mulig jeg har uttrykt meg dårlig, men jeg kan prøve å forklare igjen. Jeg brukte ikke noe i ørene, før de reiste seg under tannfelling, noe som er normalt på rasen. Hadde da i tyngde til hun var ferdig med tannfelling, og tok det da ut. I forbindelse med løpetid satte jeg det i igjen, og kommer til å ta ut dette når hun er ferdig med det. Lette ører kommer også langt ned på lista over ting man prioriterer i avl, og jeg skal heller aldri avle på min hund.

Når det er sagt så forstår jeg ikke problemet med at folk kan prøve å se om det har virkning på sin hund, fortsatt under forutsetning at man ikke påfører hunden smerte eller ubehag. Det er heller ikke noe kluss å sette i en mikroskopisk kule, som bare henger i øret. Den kan jo henge der i mange måneder uten å falle ut om det skulle være nødvendig.

Edit: Til trådstarter, hva mener du med teiping av ører? Det finnes flere måter å gjøre noe med ørene på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare snakke ut ifra erfaring med Collie men det er jo noe av det samme da. Noe av det er nok arvelig, men det behøver ikke å være det, og slik sett så er dette så utrolig småtteri at det bør være andre grunner som vektlegges når man velger avlspartner.

Da er det kanskje delte meninger ute og går? Noen ser sikkert på det som småtteri, men sånn jeg tolker Andreas svar i denne tråden, så er ikke en Sheltie en fullverdig Sheltie (utseendemessig) uten de rasetypiske kippørene. Hvis de er så viktige, hvorfor bruke en hund i avl som tilsynelatende ikke har riktige ører? Om ikke feil, så i alle fall problemer med å bli værende i riktig stilling. Det finnes jo ingen garanti for at de ikke er arvelige.

Jeg forstår liksom ikke helt hvordan det henger på greip..

Men så har ikke jeg noen teiperase heller, da..

(spm. rettet til Sheltiefolket, takk for svar 2_ne.. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med Caroline her, det er mange ting man heller må se på enn om ørene er korrekte. Selvfølgelig vil det være bra om ørene også er korrekte. For å avle ville jeg personlig hatt det meste i "orden", først og fremst mentalitet, men også en hund som var rasetypisk, da inklusive mest mulig korrekte ører. Jeg har ikke sagt noe om at en Sheltie med "feil" ører ikke er en fullverdig Sheltie, men jeg personlig synes det er finere med ører som kipper, da dette utgjør mye av det yndige uttrykket en Sheltie har :P Da tror jeg at jeg sier som Caroline, at denne saken tror jeg at jeg er ferdig med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...