Gå til innhold
Hundesonen.no

Teiping av ører


Tonje

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei vennine som eier en sheltie på 1år. Saken er at denne hunden har lette ører,som står dersom de ikke blir teipet ( hun bruker tyggis). Det jeg synes er litt merkelig, er om disse ørene liksom skal bli helt fine bare hun lar tyggisen henge der lenge nok...? Oppdretteren hennes har bedt henne om å ikke gi opp,så hun mener tydeligvis at de kan bli bra.

Hunden går nå( har gått) med tyggis konstant, og om hun fjerner den står de rett opp.

Er det ikke sånn at brusken "stivner" etter de første månedene,og at det da er en lost case? Noen som kan hjelpe meg å forstå dette? :)

Skrevet

Hos dvergschnauzeren hender det at man taper (jeg må nok gjøre det selv siden ørene hennes er så små), men her anses det som essensielt at dette gjøres før og under tannfellingsperioden. Etter dette regner man ikke at det er noen vits lenger.

Skrevet

Hunden min går med oasisfix i hele tiden hun (for øyeblikket). Ei bittelita "tyggiskule", som hun overhodet ikke legger merke til. Nå har hun ganske bra ører om jeg tar ut oasisen også, men det fine sheltieuttrykket skapes mye av ørene, derfor er det helt klart finest om man passer på at ørene henger "riktig" :) Når hun var lita stod de imidlertid rett opp :)

Skrevet

Jeg for min del forstår ikke at folk i det hele tatt tror at tyggis og andre "vekter" i ørene i det hele tatt har effekt! Står ørene opp når tyggisen er fjernet, så er det nok en tapt sak, ja. Brusk er brusk, og den er rett opp! Ikke akkurat veldig formbar nei.

Problemet er vel at ingen kan (over)bevise at en sheltie uten tyggis faktisk vil få nøyaktig de samme ørene med og uten denne vekten. Kan ikke gjøre begge deler på samme hund. Så ei som forsøkte på en husky en gang... Trenger vel ikke si at det var noe mislykket ;-) I teorien burde det jo gått, siden et øre er et øre, bare vekten var tung nok, ikke sant?

Skrevet
Jeg for min del forstår ikke at folk i det hele tatt tror at tyggis og andre "vekter" i ørene i det hele tatt har effekt! Står ørene opp når tyggisen er fjernet, så er det nok en tapt sak, ja. Brusk er brusk, og den er rett opp! Ikke akkurat veldig formbar nei.

Problemet er vel at ingen kan (over)bevise at en sheltie uten tyggis faktisk vil få nøyaktig de samme ørene med og uten denne vekten. Kan ikke gjøre begge deler på samme hund. Så ei som forsøkte på en husky en gang... Trenger vel ikke si at det var noe mislykket ;-) I teorien burde det jo gått, siden et øre er et øre, bare vekten var tung nok, ikke sant?

Tapt sak, vel tja. De reiser seg igjen etter en stund, men aldri helt opp. Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, så bruker jeg oasisfix for å bevare Sheltiens yndige uttrykk. De skal ha tippede ører, og jeg synes ikke det er pent med ståører på rasen.

Skrevet

Velvel, man kan nok spekulere i hvorhvidt det hjelper, jeg tror det gjør det, men nå er ikke jeg noen ekspert, og har bare prøvd meg frem.

Jeg har to sheltier med lette ører, begge gikk med oasisfix til de var rundt året(Ja, jeg vet det er lenge, de fleste har vel bare i under tannfellingen) samtidig som jeg masserte bøyen med jevne mellomrom, minsten sine ører stod til værs innen en halvtime om jeg fjernet fix'en når han var så gammel som 6-7++mnd, men når han ble rundt året og jeg fjernet de ble ørene værende der de skulle, og han har idag kippører(Om en litt lette).

Dette fungerte også på min eldste.

(Selvom man sikkert kan diskutere om det faktisk var oasisfix'en eller noe annet som førte til disse resultatene da)

Uansett, jeg tror ikke jeg ville hatt så mye håp veldig mye lengre enn til de er et år, et sted går jo grensen også da, og har den veldig lette ører hjelper det vel ikke uansett hvor mye man tynger de ned.

Skrevet
Tapt sak, vel tja. De reiser seg igjen etter en stund, men aldri helt opp. Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, så bruker jeg oasisfix for å bevare Sheltiens yndige uttrykk. De skal ha tippede ører, og jeg synes ikke det er pent med ståører på rasen.

Forstår jeg deg rett? Har du tenkt å la hunden gå rundt med teipa ører resten av livet?

Skrevet
Forstår jeg deg rett? Har du tenkt å la hunden gå rundt med teipa ører resten av livet?

Nå er det flere måter å "teipe" på da. Noen limer jo regelrett ørene, noe jeg ikke er fan av. Hun går med oasis i hele tiden for øyeblikket, ja. En bitteliten kule som hverken vises eller plager henne på noen måte. Hun gikk uten i flere måneder før jeg på ny satte i nå, og slik kommer jeg nok til å fortsette å variere en stund framover.

Skrevet
Nå er det flere måter å "teipe" på da. Noen limer jo regelrett ørene, noe jeg ikke er fan av. Hun går med oasis i hele tiden for øyeblikket, ja. En bitteliten kule som hverken vises eller plager henne på noen måte. Hun gikk uten i flere måneder før jeg på ny satte i nå, og slik kommer jeg nok til å fortsette å variere en stund framover.

Hvor gammel er hun?

Skrevet
Hvor gammel er hun?

15 måneder.

På min, og på de fleste jeg kjenner, så har tyngde hjulpet veldig, men det kommer så klart an på hvordan ørene til hunden er også da.

Skrevet

Hmmmm.

Dette blir for meg veldig feil egentli.

Det blir som å ville ha en dobbermann som ikke skal være en dobbermann, man skla kupere ørene og sette opp ørene, den skal ikke se naturlig ut.

Skrevet

Klippet fra NSSK sin rasestandard:

"Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom, bringes de fremover og bæres halvt stående med fremoverbøyde øretipper. I tillegg: "Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører".

Blir for meg en litt meningsløs diskusjon om hvorvidt man skal teipe eller gjøre andre ting. For å gå tilbake til opprinnelig topic; ingen vet vel nøyaktig virkningen av teiping/andre ting, men for min har det i alle fall virket. Brukte det fra tannfelling fram til 1års alder, og har brukt det igjen nå i forbindelse med løpetid (de reiste seg merkbart igjen). Jeg kommer ikke til å bruke dette for alltid, da min hunds ører har blitt ganske bra. Jeg vet imidlertid om Sheltier som aldri har hatt tyngde i ørene og som dertil har ståører. Samtidig så vet jeg også om noen som bruker tyngde, hvor det ikke har hatt virkning. Så lenge man ikke skader eller påfører sin hund ubehag så ser jeg ingen problemer med å prøve.

Skrevet

Men jeg lurer på en ting angående det der.. I hvilken grad er ører som ikke står naturlig arvelig? Jeg vil anta at en hund som har riktige ører, og som får det av seg selv, er bedre egnet for avl når det spesifikt gjelder "å føre riktige ører videre" i avlen.. Hvis hunden må teipes eller liknende i en alder av 15 mnd, vil ikke det tyde på at hunden i bunn og grunn ikke har riktige ører?

Noen som vet?

Kan Shelties som må teipes/annet brukes i avl forresten?

Skrevet
Men jeg lurer på en ting angående det der.. I hvilken grad er ører som ikke står naturlig arvelig? Jeg vil anta at en hund som har riktige ører, og som får det av seg selv, er bedre egnet for avl når det spesifikt gjelder "å føre riktige ører videre" i avlen.. Hvis hunden må teipes eller liknende i en alder av 15 mnd, vil ikke det tyde på at hunden i bunn og grunn ikke har riktige ører?

Noen som vet?

Kan Shelties som må teipes/annet brukes i avl forresten?

Kan bare snakke ut ifra erfaring med Collie men det er jo noe av det samme da. Noe av det er nok arvelig, men det behøver ikke å være det, og slik sett så er dette så utrolig småtteri at det bør være andre grunner som vektlegges når man velger avlspartner.

Har sett avkom etter foreldre med "teipet ører" som aldri har behøvd noe i ørene og omvendt..

Jeg bruker tyggis i øret til valpen er ca over tannfelling eller nærmer seg løpetid (tisper) alt etter som hvordan øret er, men tror vel kanskje at "toget er gått" når hunden er 15 mnd gml. Men den lider jo ikke av å ha tyngde der, så for å få den rette looken så hadde jeg latt det sitte.

Skrevet
Jeg har ei vennine som eier en sheltie på 1år. Saken er at denne hunden har lette ører,som står dersom de ikke blir teipet ( hun bruker tyggis). Det jeg synes er litt merkelig, er om disse ørene liksom skal bli helt fine bare hun lar tyggisen henge der lenge nok...? Oppdretteren hennes har bedt henne om å ikke gi opp,så hun mener tydeligvis at de kan bli bra.

Hunden går nå( har gått) med tyggis konstant, og om hun fjerner den står de rett opp.

Er det ikke sånn at brusken "stivner" etter de første månedene,og at det da er en lost case? Noen som kan hjelpe meg å forstå dette? :P

Hvorfor ikke bare gni ørene, sånn at brusken blir stivere?

har selv gjort dette med en tidligre hund, og det funket bra :rolleyes:

Skrevet
Klippet fra NSSK sin rasestandard:

"Ører: Små, moderat brede i basis, ganske tett plasserte på toppen av skallen. I hvile legges de bakover; når hunden er oppmerksom, bringes de fremover og bæres halvt stående med fremoverbøyde øretipper. I tillegg: "Det karakteristiske uttrykket oppnås ved perfekt balanse og kombinasjon av skalle og snute, øynenes form, farge og plassering, samt korrekt plasserte og bårne ører".

Blir for meg en litt meningsløs diskusjon om hvorvidt man skal teipe eller gjøre andre ting. For å gå tilbake til opprinnelig topic; ingen vet vel nøyaktig virkningen av teiping/andre ting, men for min har det i alle fall virket. Brukte det fra tannfelling fram til 1års alder, og har brukt det igjen nå i forbindelse med løpetid (de reiste seg merkbart igjen). Jeg kommer ikke til å bruke dette for alltid, da min hunds ører har blitt ganske bra. Jeg vet imidlertid om Sheltier som aldri har hatt tyngde i ørene og som dertil har ståører. Samtidig så vet jeg også om noen som bruker tyngde, hvor det ikke har hatt virkning. Så lenge man ikke skader eller påfører sin hund ubehag så ser jeg ingen problemer med å prøve.

Ja greit nok at det du skrev der står i rasebeskrivelsen for din rase. Men da må man vel kanskje bite det i seg en eller annen gang å innrømme for seg selv at man kanskje har en hund som ikke har rasetypiske ører isåffal. De lette ørene vil føres videre i avl hvis du skal ha kull på hunden din f.eks, og joda, man kan sikkert unngå så veldig lette ører ved å finne hanhund som har tunge ører.. Men tispas lette ører er jo enda der, og valpene vil vel kanskje også trenge vekt i ørene etterhvert for å få rasetypiske ører de også..

Litt rart dette syns jeg. :P Er det ikke mye enklere å la være å klusse med ører og heller plukke ut avlsdyr som man vet har naturlige tunge ører som henger fremover og ikke står?

Skrevet
Ja greit nok at det du skrev der står i rasebeskrivelsen for din rase. Men da må man vel kanskje bite det i seg en eller annen gang å innrømme for seg selv at man kanskje har en hund som ikke har rasetypiske ører isåffal. De lette ørene vil føres videre i avl hvis du skal ha kull på hunden din f.eks, og joda, man kan sikkert unngå så veldig lette ører ved å finne hanhund som har tunge ører.. Men tispas lette ører er jo enda der, og valpene vil vel kanskje også trenge vekt i ørene etterhvert for å få rasetypiske ører de også..

Litt rart dette syns jeg. :P Er det ikke mye enklere å la være å klusse med ører og heller plukke ut avlsdyr som man vet har naturlige tunge ører som henger fremover og ikke står?

Nå går ikke topic ut på om min hund har rasetypiske ører eller ikke, noe hun faktisk har. Samtlige av hennes utstillingskritikker sier at hun har tilnærmet perfekte ører, så jeg trenger ikke bite i meg noe som helst ;) Hadde min hund hatt ståører som aldri ville lagt seg ned, så hadde jeg nok tatt en vurdering på hva jeg ville gjort. I første omgang ville jeg prøvd å få ned ørene, men hvis dette ikke så ut til å gi resultater hadde jeg foretatt en ny vurdering om jeg skulle slutte å gjøre noe med ørene, eller om jeg ville hatt i tyngde for utseendets del. Mulig jeg har uttrykt meg dårlig, men jeg kan prøve å forklare igjen. Jeg brukte ikke noe i ørene, før de reiste seg under tannfelling, noe som er normalt på rasen. Hadde da i tyngde til hun var ferdig med tannfelling, og tok det da ut. I forbindelse med løpetid satte jeg det i igjen, og kommer til å ta ut dette når hun er ferdig med det. Lette ører kommer også langt ned på lista over ting man prioriterer i avl, og jeg skal heller aldri avle på min hund.

Når det er sagt så forstår jeg ikke problemet med at folk kan prøve å se om det har virkning på sin hund, fortsatt under forutsetning at man ikke påfører hunden smerte eller ubehag. Det er heller ikke noe kluss å sette i en mikroskopisk kule, som bare henger i øret. Den kan jo henge der i mange måneder uten å falle ut om det skulle være nødvendig.

Edit: Til trådstarter, hva mener du med teiping av ører? Det finnes flere måter å gjøre noe med ørene på :P

Skrevet
Kan bare snakke ut ifra erfaring med Collie men det er jo noe av det samme da. Noe av det er nok arvelig, men det behøver ikke å være det, og slik sett så er dette så utrolig småtteri at det bør være andre grunner som vektlegges når man velger avlspartner.

Da er det kanskje delte meninger ute og går? Noen ser sikkert på det som småtteri, men sånn jeg tolker Andreas svar i denne tråden, så er ikke en Sheltie en fullverdig Sheltie (utseendemessig) uten de rasetypiske kippørene. Hvis de er så viktige, hvorfor bruke en hund i avl som tilsynelatende ikke har riktige ører? Om ikke feil, så i alle fall problemer med å bli værende i riktig stilling. Det finnes jo ingen garanti for at de ikke er arvelige.

Jeg forstår liksom ikke helt hvordan det henger på greip..

Men så har ikke jeg noen teiperase heller, da..

(spm. rettet til Sheltiefolket, takk for svar 2_ne.. :P )

Skrevet

Og i utvalg av avlsdyr må man se alt i sin helhet. Man KAN faktisk ikke velge alvsdyr etter om ørene er kippet naturlig eller ikke. Hvis dere synes dét høres rart ut.. Vel. Denne saken engasjerer jeg meg ikke mer i :P

Skrevet

Jeg må si meg enig med Caroline her, det er mange ting man heller må se på enn om ørene er korrekte. Selvfølgelig vil det være bra om ørene også er korrekte. For å avle ville jeg personlig hatt det meste i "orden", først og fremst mentalitet, men også en hund som var rasetypisk, da inklusive mest mulig korrekte ører. Jeg har ikke sagt noe om at en Sheltie med "feil" ører ikke er en fullverdig Sheltie, men jeg personlig synes det er finere med ører som kipper, da dette utgjør mye av det yndige uttrykket en Sheltie har :P Da tror jeg at jeg sier som Caroline, at denne saken tror jeg at jeg er ferdig med ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...