Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hjertet mitt blør for lillebisken nå om dagen.. For en måned siden eller så, fikk hun en skade i høyreøyet sitt. Enten har hun løpt i en kvist i skogen, eller så har hun hatt skikkelig uflaks i lek på et mopsetreff, jeg tror det siste sannsynligvis var årsaken. Uansett, dette oppdaget ikke vi før det hadde utviklet seg hornhinnebetennelse i øyet, da først viste hun at hun hadde vondt. Vi fikk dråper og salve og pleiet etter beste evne, og alt så kjempefint ut. Helt til tirsdags morgen, da hadde hun vondt igjen, og vi kunne skimte "betennelses-skygge" i øyet igjen. Vi dro til dyrlegen samme dag, som fortalte at såret i øyet grodde altfor dårlig. Han bestemte seg for å sy opp blinkhinna hennes for at øyet skulle få ro til å gro. Utenpå øyet har hun fått et lite plastdeksel, som holder de ytre øyelokkene lukket. Det var vondt for henne første døgnet, men hun er flink jente og klør ikke, så hun slipper skjermen. Men heldigvis kunne hun ikke brydd seg mindre om den skjermen, det er jo litt greit å vite.

Så nå har jeg altså ei lita frøken med et knapp-øye, og jeg har så vondt av henne! :) Hun skal ha det slik i 14 dager, så burde alt være i orden. Dyrlegen vår er øyespesialist, og sa det ser mye mer dramatisk ut enn det er, så jeg stoler på ham og håper at alt blir bra.

Midt oppi alt har vi begynt på kurs i grunnleggende konkurranselydighet. Kurset startet mandag, og jeg er littegranne usikker på om vi skal fortsette. Dyrlegen mente det bare var greit å holde henne aktiv og distrahert, men at det kanskje ble ubehagelig for henne å forholde seg til andre hunder siden hun bare har 50% syn nå.. Men vi var ute på skogstur med Therese og Ekko igår, og snuppa er omtrent som vanlig hun. Enda mer seg selv idag, hun lar seg ikke merke ved øyet i det hele tatt. Er litt usikker, men tror vi prøver oss på kurs på mandag og ser hvordan det går :lol: I mellomtiden prøøøver jeg å lære henne å plukke opp ting, men det synes hun er unødvendig å kunne :)

Fra tur i Kordalen utenfor Molde for et par uker siden:

PA170729JPG.jpg

Shakin' that ass!

PA170728JPG.jpg

  • 1 year later...
  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

Siden sist har Sita fylt 3 år, og dagen ble feiret med så mye bringebær hun orket å spise fra buskene :lol:

Og vi deltok på lydighetskurset ifjor, men det har blitt litt lite trening. Ikke fordi Sita ikke liker det eller ikke får til, men fordi vi synes det er litt vanskelig, rett og slett. Vi har ikke så mye peil på lydighet, og når man blir skulet olmt på når man kommer på stevner for å titte med en mops, så blir det lite motivasjon gitt.. Og det er synd, for snuppa er faktisk ganske flink.

I sommer hadde hun enda en øyeinfeksjon, men bortsett fra det har hun vært en frisk og rask to-åring :P

Om en måned får vi hjem en liten pinschervalp, og det blir enormt spennende å se hvordan snuppa reagerer på det. Jeg tipper at hun blir super-fornærma til å begynne med, og etter det går over til å mene at hunden er til henne :lol: Hun kan være brysk mot valper og yngre tisper, men vi håper og tror dette skal gå fint. Hva slags forbilde hun vil bli i forhold til interaksjon med andre hunder derimot.. Valpen skal nok få lage seg egne erfaringer og meninger om det. Sita stakkar har hatt to veldig uerfarne eiere, og alle feilene vi har gjort ser vi først etterpå. Men til tross for det er hun ei flink og snill lita frøken, som jeg stadig vekk blir nyforelska i.. :lol:

Noen bilder av snuppa i høstsola for to uker siden, tatt av Hege Røkenes:

hegebilde_sita3.jpg

hegebilde_sita2.jpg

hegebilde_sita4.jpg

hegebilde_sita1.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...