Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund bør jeg velge?


Kristiin

Recommended Posts

Skrevet

vi får nå håpe at foreldrene har tenkt gjennom dette med hund nr to i huset...

om de har gått så langt at de har sagt ja til hund så veit de nok hva de går til.

å en ting til...jeg kan godt skrive under på at det er krevende å ha valp...hehe

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Amen til Ida's innlegg. For mange unge jenter SKAL ha seg hund og alt for mange klarer å mase seg til hund hos foreldrene sine. Og det finnes alt for mange uvitende foreldre som ikke skjønner at det er en stoooor sjanse for at hunden blir deres ansvar om et, to, tre års tid når jenta blir noen år eldre og får flere interesser enn dyr og søte hunder. Vil foreldrene til denne jenta trene en spinnvill gjeterhund som trenger mye mosjon og trening livet ut når 14åringen blir 15-16-17 og bruker mer tid på gutter og venner enn hunden? Eller enda værre, kanskje mister interessen for hundetrening?

En annen ting er jo å i det hele tatt vurdere en så aktiv rase før man vet hva man vil bruke hunden til. Og om det er noe man vil bruke mange timer i uka på, i opptil 10+++ år? Det er LENGE! Man kjøper ikke border collie eller aussie for å ha den et år og gi den et minimum av mosjon og trening før interessen kanskje forsvinner og hunden går fra å bli trent og mosjonert akkurat nok til å få enda mindre. Det er slemt.

Og sånn for å ha sagt det, en border collie røyter IKKE lite :rolleyes2: Aussien er enda værre der - de røyter helt forferdelig flere ganger i året.

Skrevet

Tror nok ikke Border Collie eller Aussie er det rette valget for deg.

Jeg drømmer jo også om en slik hund i fremtiden, men akkurat nå hadde jeg rett og slett ikke klart det. "Just face it", sier jeg av og til til meg selv.. :rolleyes2:

Les deg fram på diverse sider på nettet. Snakk med foreldrene dine. Tenk lenge og grundig på hva det er du vil. Om du gir flere spesifikasjoner blir det sikkert lettere for sonenfolket å hjelpe deg.

Skrevet
jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

hvis du jobber mye med di bc som valp, vil du få en fantastisk hund. De lærer veldig fort og. Jdg lærte min bc sitt, gi labb å dekk på veldig få timer til sammen. Det andre gjekk og fort. Det kjekkeste min hund vet er å jobbe med sauer.

Så jeg er enig med påstandee dine.

Guest lijenta
Skrevet

Hei

Her er det mange meninger og hvis hundene skal være sammen med hverandre så er det ikke dumt å kikke på retrieverene. Hvorfor jo fordi at dem er ikke har ikke det jaktinstinktet som setteren. Retrieverne skal stortsett jobbe etter at skuddet har falt. Dem lærer fort både unoter og noter. Du bør tenke grundig over hvor mye pels stel du vil drive på med. Noen liker ikke pelsstell og andre liker det veldig godt. Og hva har du tenkt å aktivisere hunden med. Husk den skal være ditt ansvar. Jeg har hatt to flatcouted retriever og to stående fuglehunder og retrieverene var ikke på langt nær så jakt gale som de stående fuglehundene.

Skrevet

Har hatt to gode venninner som fikk hund da vi ennå gikk på barneskolen, og ingen hund har hatt bedre eller mer trofaste og pliktoppfyllende eier! Er det vilje er det en vei. Disse to hadde begge flatcoated retriever, de er jo litt store, men forholdsvis stødige hunder som det er greit å jobbe med.

Hvis du absolutt har forelsket deg i BC...vel så får du begynne å lære rimelig raskt, snakke med MAAANGE oppdrettere, gå på kurs, og flere kurs, og flere kurs...Ingen ting er umulig, men det finnes større og mindre utfordringer og det er ikke alltid lurt å velge fra toppen av den bunken. Mange BC som ikke er så glad i vann da???

Jeg ville nok definitivt gått for en retriever. Men det er meg.

Lykke til.

Skrevet

Cocker spaniel høres fin ut til deg! Min var litt opptatt av fugler den første tiden, men om man bare overså det så sluttet han. Han kan ha litt jaktinnstinkt også, men det er ikke mye. Kaninen jeg hadde passet han på hele tiden. Han kan brukes til alt, og lærer fort. Det er en del pelsstell, og han røyter en del, men han er som poteten; kan brukes til alt!

Skrevet
Du tar nok feil av negativ stemning og realisme. Det er et stort ansvar å ha hund. Valpeperioden kan være utfordrende, unghundperioden kan være utfordrende. Den voksne hunden kan være utfordrende. Det er kurs som skal gåes, treningsgrupper å delta i, samt mosjon hver eneste dag i mange, mange år. Det er vel bare fint å få et innblikk i hva som faktisk venter. Vi snakker ikke om å lufte pappas jakthund innimellom, men å få det fulle og hele ansvaret for en egen hund. Er det gjennomtenkt? Hvor skal den sove? Skal den ha tilgang på hele huset, eller risikerer den å ende som burhund. Hvor skal den være og hvem skal ta ansvar når det er leirskoler, venninneturer, sommerferier og etter hvert fester, hytteturer, guttebesøk etc? Hunden vil kanskje leve i tolv - femten år. Det er lurt at hele familien er med på rasevalg og hundehold. At man går på kurs sammen, slik at treningsmetoder samkjøres.

13 åringen her har også egen hund. Men nå når hun har brukket arm, er det jeg som lufter, går langturer, børster, etc. Uansett arm eller ikke, er det jeg som sørger for at det er mat i huset, fôrer, tar dyrlegebesøkene, har det overordnete økonomiske og praktiske ansvar. Nå er hundeholdet min store lidenskap, så det er bare en glede, men det er ikke slik i alle familier og da må man tenke seg nøye om.

Om 13-åringen din mistet intressen for hunden, betyr det jo ikke at jeg kommer til å miste intressen.

Familien min har hat både 2 og 3 hunder, men de siste åra, har det bare vært en.

Jeg har passet et stort antall hunder. alt fra tipetansk spaniel, til doberman og sjæfher.

Kaninen min, det er noe dager jeg overhode ikke har noe lyst til å gå ut og lufte den også, men jeg gjøre det.

Det du skriver kan virke ganske provoserende. Jeg tror foreldre vet hva de gjør når de ser ja til det.

Skrevet
Om 13-åringen din mistet intressen for hunden, betyr det jo ikke at jeg kommer til å miste intressen. Familien min har hat både 2 og 3 hunder, men de siste åra, har det bare vært en.

Jeg har passet et stort antall hunder. alt fra tipetansk spaniel, til doberman og sjæfher.

Kaninen min, det er noe dager jeg overhode ikke har noe lyst til å gå ut og lufte den også, men jeg gjøre det.

Det du skriver kan virke ganske provoserende. Jeg tror foreldre vet hva de gjør når de ser ja til det.

Nå skriver ikke Ida at hennes 13-åring har mistet interessen da. Hun skriver at jenta har brukket armen.

Skrevet
Sheltie? Cavalier? Golden retriever? labrador? whippet? papillon?

Sheltie er jo bare herlige da, men litt i det meste laget med pels.

Cavalier er utrolige søte, naboen har 2 stk. abselutt noe å vurdere :(

Har ikke så lyst på retriver, synes de er litt i det største laget ..

Whippet, en fin rase! Vennina mi har en grayhond, den er jo nydelig da. Men hvordan er den i agility å hvordan liker den vann?

Papillon, det er en rase jeg ikke vet så mye om, men det ser jo super ut da :( Det er en rase og vurdere.

13 åringen her har også egen hund. Men nå når hun har brukket arm, er det jeg som lufter, går langturer, børster, etc. Uansett arm eller ikke, er det jeg som sørger for at det er mat i huset, fôrer, tar dyrlegebesøkene, har det overordnete økonomiske og praktiske ansvar. Nå er hundeholdet min store lidenskap, så det er bare en glede, men det er ikke slik i alle familier og da må man tenke seg nøye om.

ikke som jeg kjønte det.

Dobbelpost, mod Anette

Skrevet

Retrievere er for store men greyhound er passelig?

Sheltien har for mye pels men du vil ikke ha en hund som har lite pelsstell altså? Sheltien er det LITE pelsstell med, men en cavalier trenger å børstes flere ganger i uka med mindre man skal klippe den for når pelsen vokser ut og er i "utstillingskondisjon" så har de lange "fjoner" på beina og under hele kroppen som kvister og slikt fester seg i og lager floker.

Men cavalieren er jo en suuuuper hund å velge syns jeg da hvis man vil ha en hund som er litt som poteten - den kan brukes til alt. Men pelsstellet syns jeg ikke man skal undervurdere..

Sheltien er også veldig allsidig, og man finner også veldig vakre sheltietisper som ikke får så forferdelig mye pels. :( F.eks vet jeg om en flink oppdretter her oppe som jeg har møtt 3 hunder fra og alle de tispene har ikke hatt kjempe mye pels. De har faktisk vært så moderate i pelsveien at jeg gjerne kunne hatt dem selv :( Sheltien er jo dessuten en liten gjeterhund som har mange av en gjeterhunds egenskaper men som ikke er så utrolig krevende fordiom. De er lettlærte, lærer fort, elsker aktivitet og blir med på alt du vil ha dem med på! Men alikevel så KREVER de ikke å trene agility eller lydighet mange timer i uka for å være fornøyde :( Så der har du også et trygt valg tror jeg...

Skrevet
Retrievere er for store men greyhound er passelig?

Sheltien har for mye pels men du vil ikke ha en hund som har lite pelsstell altså? Sheltien er det LITE pelsstell med, men en cavalier trenger å børstes flere ganger i uka med mindre man skal klippe den for når pelsen vokser ut og er i "utstillingskondisjon" så har de lange "fjoner" på beina og under hele kroppen som kvister og slikt fester seg i og lager floker.

Men cavalieren er jo en suuuuper hund å velge syns jeg da hvis man vil ha en hund som er litt som poteten - den kan brukes til alt. Men pelsstellet syns jeg ikke man skal undervurdere..

Sheltien er også veldig allsidig, og man finner også veldig vakre sheltietisper som ikke får så forferdelig mye pels. :( F.eks vet jeg om en flink oppdretter her oppe som jeg har møtt 3 hunder fra og alle de tispene har ikke hatt kjempe mye pels. De har faktisk vært så moderate i pelsveien at jeg gjerne kunne hatt dem selv :( Sheltien er jo dessuten en liten gjeterhund som har mange av en gjeterhunds egenskaper men som ikke er så utrolig krevende fordiom. De er lettlærte, lærer fort, elsker aktivitet og blir med på alt du vil ha dem med på! Men alikevel så KREVER de ikke å trene agility eller lydighet mange timer i uka for å være fornøyde ;) Så der har du også et trygt valg tror jeg...

Sa ikke noe om at greyhond var passerlig men de er fine :(

Synes sheltiene er veldig fine, men da jeg googlet sheltien kom dette bilde opp

http://www.gentlegiantsrescue.com/images/s...e%201%20800.jpg

Visste ikke at cavalieren hadde med seg så mye pels stell. Kunne godt tenkt meg en sheltie, men jeg er redd for å få en med sååå mye pels, men etter bilder, er de med ikke så mye pels veldig fine (ps: skal ha tipse)

Skrevet
Mulig jeg har skjønt det feil. Men er det du som skal ha det fulle økonomiske ansvaret for hunden?

ikke fult, för og utstyr må jeg nok skaffe selv (för får vi så det er ikke noe problem)

Men eventuelt vis hunden må til dyrlegen.

Skrevet
ikke fult, för og utstyr må jeg nok skaffe selv (för får vi så det er ikke noe problem)

Men eventuelt vis hunden må til dyrlegen.

Skal du betale dyrlegeutgiftene selv da? Jeg mener ikke hunden.

Skrevet

10,000 koster jo bare bikkja i seg selv, gjør den ikke?

Jeg har satt av 25.000 tusen til kjøp av labradoren min jeg, og dette samtidig som jeg tar lappen! Glad jeg har jobb og foreldre som er keen på å støtte :(

Men du, kristin, bør nok tenke godt over det. Også på hvor du skal gå på videregående skole, og hvilket universitet du skal studere ved. Når du flytter hjemmefra kan det fort bli vanskelig å finne hybel hvor hund tillates!

Skrevet
jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

Visst är det så. Men det gäller också min engelska setter. Jag upplever det inte så att en border collie lär sig snabbare än en setter.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...