Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund bør jeg velge?


Kristiin

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Amen til Ida's innlegg. For mange unge jenter SKAL ha seg hund og alt for mange klarer å mase seg til hund hos foreldrene sine. Og det finnes alt for mange uvitende foreldre som ikke skjønner at det er en stoooor sjanse for at hunden blir deres ansvar om et, to, tre års tid når jenta blir noen år eldre og får flere interesser enn dyr og søte hunder. Vil foreldrene til denne jenta trene en spinnvill gjeterhund som trenger mye mosjon og trening livet ut når 14åringen blir 15-16-17 og bruker mer tid på gutter og venner enn hunden? Eller enda værre, kanskje mister interessen for hundetrening?

En annen ting er jo å i det hele tatt vurdere en så aktiv rase før man vet hva man vil bruke hunden til. Og om det er noe man vil bruke mange timer i uka på, i opptil 10+++ år? Det er LENGE! Man kjøper ikke border collie eller aussie for å ha den et år og gi den et minimum av mosjon og trening før interessen kanskje forsvinner og hunden går fra å bli trent og mosjonert akkurat nok til å få enda mindre. Det er slemt.

Og sånn for å ha sagt det, en border collie røyter IKKE lite :rolleyes2: Aussien er enda værre der - de røyter helt forferdelig flere ganger i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke Border Collie eller Aussie er det rette valget for deg.

Jeg drømmer jo også om en slik hund i fremtiden, men akkurat nå hadde jeg rett og slett ikke klart det. "Just face it", sier jeg av og til til meg selv.. :rolleyes2:

Les deg fram på diverse sider på nettet. Snakk med foreldrene dine. Tenk lenge og grundig på hva det er du vil. Om du gir flere spesifikasjoner blir det sikkert lettere for sonenfolket å hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

hvis du jobber mye med di bc som valp, vil du få en fantastisk hund. De lærer veldig fort og. Jdg lærte min bc sitt, gi labb å dekk på veldig få timer til sammen. Det andre gjekk og fort. Det kjekkeste min hund vet er å jobbe med sauer.

Så jeg er enig med påstandee dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hei

Her er det mange meninger og hvis hundene skal være sammen med hverandre så er det ikke dumt å kikke på retrieverene. Hvorfor jo fordi at dem er ikke har ikke det jaktinstinktet som setteren. Retrieverne skal stortsett jobbe etter at skuddet har falt. Dem lærer fort både unoter og noter. Du bør tenke grundig over hvor mye pels stel du vil drive på med. Noen liker ikke pelsstell og andre liker det veldig godt. Og hva har du tenkt å aktivisere hunden med. Husk den skal være ditt ansvar. Jeg har hatt to flatcouted retriever og to stående fuglehunder og retrieverene var ikke på langt nær så jakt gale som de stående fuglehundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to gode venninner som fikk hund da vi ennå gikk på barneskolen, og ingen hund har hatt bedre eller mer trofaste og pliktoppfyllende eier! Er det vilje er det en vei. Disse to hadde begge flatcoated retriever, de er jo litt store, men forholdsvis stødige hunder som det er greit å jobbe med.

Hvis du absolutt har forelsket deg i BC...vel så får du begynne å lære rimelig raskt, snakke med MAAANGE oppdrettere, gå på kurs, og flere kurs, og flere kurs...Ingen ting er umulig, men det finnes større og mindre utfordringer og det er ikke alltid lurt å velge fra toppen av den bunken. Mange BC som ikke er så glad i vann da???

Jeg ville nok definitivt gått for en retriever. Men det er meg.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cocker spaniel høres fin ut til deg! Min var litt opptatt av fugler den første tiden, men om man bare overså det så sluttet han. Han kan ha litt jaktinnstinkt også, men det er ikke mye. Kaninen jeg hadde passet han på hele tiden. Han kan brukes til alt, og lærer fort. Det er en del pelsstell, og han røyter en del, men han er som poteten; kan brukes til alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tar nok feil av negativ stemning og realisme. Det er et stort ansvar å ha hund. Valpeperioden kan være utfordrende, unghundperioden kan være utfordrende. Den voksne hunden kan være utfordrende. Det er kurs som skal gåes, treningsgrupper å delta i, samt mosjon hver eneste dag i mange, mange år. Det er vel bare fint å få et innblikk i hva som faktisk venter. Vi snakker ikke om å lufte pappas jakthund innimellom, men å få det fulle og hele ansvaret for en egen hund. Er det gjennomtenkt? Hvor skal den sove? Skal den ha tilgang på hele huset, eller risikerer den å ende som burhund. Hvor skal den være og hvem skal ta ansvar når det er leirskoler, venninneturer, sommerferier og etter hvert fester, hytteturer, guttebesøk etc? Hunden vil kanskje leve i tolv - femten år. Det er lurt at hele familien er med på rasevalg og hundehold. At man går på kurs sammen, slik at treningsmetoder samkjøres.

13 åringen her har også egen hund. Men nå når hun har brukket arm, er det jeg som lufter, går langturer, børster, etc. Uansett arm eller ikke, er det jeg som sørger for at det er mat i huset, fôrer, tar dyrlegebesøkene, har det overordnete økonomiske og praktiske ansvar. Nå er hundeholdet min store lidenskap, så det er bare en glede, men det er ikke slik i alle familier og da må man tenke seg nøye om.

Om 13-åringen din mistet intressen for hunden, betyr det jo ikke at jeg kommer til å miste intressen.

Familien min har hat både 2 og 3 hunder, men de siste åra, har det bare vært en.

Jeg har passet et stort antall hunder. alt fra tipetansk spaniel, til doberman og sjæfher.

Kaninen min, det er noe dager jeg overhode ikke har noe lyst til å gå ut og lufte den også, men jeg gjøre det.

Det du skriver kan virke ganske provoserende. Jeg tror foreldre vet hva de gjør når de ser ja til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om 13-åringen din mistet intressen for hunden, betyr det jo ikke at jeg kommer til å miste intressen. Familien min har hat både 2 og 3 hunder, men de siste åra, har det bare vært en.

Jeg har passet et stort antall hunder. alt fra tipetansk spaniel, til doberman og sjæfher.

Kaninen min, det er noe dager jeg overhode ikke har noe lyst til å gå ut og lufte den også, men jeg gjøre det.

Det du skriver kan virke ganske provoserende. Jeg tror foreldre vet hva de gjør når de ser ja til det.

Nå skriver ikke Ida at hennes 13-åring har mistet interessen da. Hun skriver at jenta har brukket armen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie? Cavalier? Golden retriever? labrador? whippet? papillon?

Sheltie er jo bare herlige da, men litt i det meste laget med pels.

Cavalier er utrolige søte, naboen har 2 stk. abselutt noe å vurdere :(

Har ikke så lyst på retriver, synes de er litt i det største laget ..

Whippet, en fin rase! Vennina mi har en grayhond, den er jo nydelig da. Men hvordan er den i agility å hvordan liker den vann?

Papillon, det er en rase jeg ikke vet så mye om, men det ser jo super ut da :( Det er en rase og vurdere.

13 åringen her har også egen hund. Men nå når hun har brukket arm, er det jeg som lufter, går langturer, børster, etc. Uansett arm eller ikke, er det jeg som sørger for at det er mat i huset, fôrer, tar dyrlegebesøkene, har det overordnete økonomiske og praktiske ansvar. Nå er hundeholdet min store lidenskap, så det er bare en glede, men det er ikke slik i alle familier og da må man tenke seg nøye om.

ikke som jeg kjønte det.

Dobbelpost, mod Anette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrievere er for store men greyhound er passelig?

Sheltien har for mye pels men du vil ikke ha en hund som har lite pelsstell altså? Sheltien er det LITE pelsstell med, men en cavalier trenger å børstes flere ganger i uka med mindre man skal klippe den for når pelsen vokser ut og er i "utstillingskondisjon" så har de lange "fjoner" på beina og under hele kroppen som kvister og slikt fester seg i og lager floker.

Men cavalieren er jo en suuuuper hund å velge syns jeg da hvis man vil ha en hund som er litt som poteten - den kan brukes til alt. Men pelsstellet syns jeg ikke man skal undervurdere..

Sheltien er også veldig allsidig, og man finner også veldig vakre sheltietisper som ikke får så forferdelig mye pels. :( F.eks vet jeg om en flink oppdretter her oppe som jeg har møtt 3 hunder fra og alle de tispene har ikke hatt kjempe mye pels. De har faktisk vært så moderate i pelsveien at jeg gjerne kunne hatt dem selv :( Sheltien er jo dessuten en liten gjeterhund som har mange av en gjeterhunds egenskaper men som ikke er så utrolig krevende fordiom. De er lettlærte, lærer fort, elsker aktivitet og blir med på alt du vil ha dem med på! Men alikevel så KREVER de ikke å trene agility eller lydighet mange timer i uka for å være fornøyde :( Så der har du også et trygt valg tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrievere er for store men greyhound er passelig?

Sheltien har for mye pels men du vil ikke ha en hund som har lite pelsstell altså? Sheltien er det LITE pelsstell med, men en cavalier trenger å børstes flere ganger i uka med mindre man skal klippe den for når pelsen vokser ut og er i "utstillingskondisjon" så har de lange "fjoner" på beina og under hele kroppen som kvister og slikt fester seg i og lager floker.

Men cavalieren er jo en suuuuper hund å velge syns jeg da hvis man vil ha en hund som er litt som poteten - den kan brukes til alt. Men pelsstellet syns jeg ikke man skal undervurdere..

Sheltien er også veldig allsidig, og man finner også veldig vakre sheltietisper som ikke får så forferdelig mye pels. :( F.eks vet jeg om en flink oppdretter her oppe som jeg har møtt 3 hunder fra og alle de tispene har ikke hatt kjempe mye pels. De har faktisk vært så moderate i pelsveien at jeg gjerne kunne hatt dem selv :( Sheltien er jo dessuten en liten gjeterhund som har mange av en gjeterhunds egenskaper men som ikke er så utrolig krevende fordiom. De er lettlærte, lærer fort, elsker aktivitet og blir med på alt du vil ha dem med på! Men alikevel så KREVER de ikke å trene agility eller lydighet mange timer i uka for å være fornøyde ;) Så der har du også et trygt valg tror jeg...

Sa ikke noe om at greyhond var passerlig men de er fine :(

Synes sheltiene er veldig fine, men da jeg googlet sheltien kom dette bilde opp

http://www.gentlegiantsrescue.com/images/s...e%201%20800.jpg

Visste ikke at cavalieren hadde med seg så mye pels stell. Kunne godt tenkt meg en sheltie, men jeg er redd for å få en med sååå mye pels, men etter bilder, er de med ikke så mye pels veldig fine (ps: skal ha tipse)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10,000 koster jo bare bikkja i seg selv, gjør den ikke?

Jeg har satt av 25.000 tusen til kjøp av labradoren min jeg, og dette samtidig som jeg tar lappen! Glad jeg har jobb og foreldre som er keen på å støtte :(

Men du, kristin, bør nok tenke godt over det. Også på hvor du skal gå på videregående skole, og hvilket universitet du skal studere ved. Når du flytter hjemmefra kan det fort bli vanskelig å finne hybel hvor hund tillates!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har fått hørt at bc, er en hund som er glad i å jobbe, å lærer fort? ..

Visst är det så. Men det gäller också min engelska setter. Jag upplever det inte så att en border collie lär sig snabbare än en setter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...