Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten hund


Poter

Recommended Posts

Skrevet
Da benytter jeg meg av denne tråden og spør, hvordan ville en kelpie fra utst linjer være i en slik situasjon da?

De er jo forholdsvis små, korthåret og relativt smarte hunder? Kan tro brukslinjene ville vært litt "for mye" men utst linjer da?

Synes selv denne rasen er nydelig og har snust litt på den... :rolleyes2:

Tror det er vanskelig å finne noen som avler på "rolige" kelpies i norge, sverige og danmark? :console:

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Hehe... Løsningen er: Basenji til deg, og Mops til din søster! Mopsen er jo en super hund og kan lære masse... :rolleyes2: Eller dere kan ha Basenji begge to! :rolleyes:

Jeg har kun fine ting å si om Mopsen(selvfølgelig :rolleyes: ), men de røyter endel!

Skrevet
Jack russel terrier og heeler står på lista og de har jeg også foreslått for henne.

*snip

Noen som vet hvordan Podengo Portugues Pequeno er?

Hva med å sende en mail til Heather, tidligere eier av Bridie? Hu har jo PPP (Schnappie, fra Fairdosa's kennel). OG hu skal sette valper på henne bare hu får løpetid nå :(

Vi hilste på lille Schnappie i Vikingeskipet i fjor, og hu var helt herlig! (ligger bilde av henne i bloggen min, let deg tilbake til November og Vikingeskipet, eller gi meg et hint på MSN så sender jeg det over)

Og ang Heeler.... AKTIVE hunder er det iallefall. Men herlig. Hilste på Kaia (var det rett da??) hps Trine i sommer, og det er virkelig en morsom liten rase! Men aktiv ja!

Men her kan du jo bare snakke med Trine da. Du kjenner jo henne :(

Skrevet
Jeg ville kanskje fokusert mest på temperament og ja, selvsagt, også aktivitetsnivå - men kanskje vel så mye evnen til å roe seg ned, til å avreagere etc. Det jeg synes jeg har sett på endel bostonterriere og dvergpinschere, for eksempel, er at det nærmest kan virke som om de sliter med å klare å roe ned seg - altså noe som dels kan sies å være dels genetisk, jevnfør testen som inngår i MHen med "å stå stille" i noen minutter.

En hund som er litt oppjaget, som sliter med å roe seg ned, og er usikker vil kanskje også ha mer problemer i forhold til bjeffing/lyd enn en som er mer stabil og selvsikker. Derfor kan det være store individforskjeller innen raser også, og hvordan eier vil takle det når det først er et mulig problem. Se på ting som "frykter" på for eksempel www.genetica.se,

Så er det jo hva slags hund som din søster LIKER - om hun liker dem litt mer "snille og saktmodige", eller "arrige", og hva hun faktisk kan takle - og ønsker å takle :rolleyes:

Det er sant, Akela. Veldig godt poeng. Evne til å avreagere er jo utrolig viktig, spesielt når man lever i by, synes jeg. Ja, forsåvidt som familiehund på landet også, men i by som min søster bor i, så skjer det jo stadig ting og det må jo hunden greie å takle. Blir den redd, så må den komme seg fort etter det. Har selv en hund som ikke avreagerer så fort når han blir redd og det er ikke noe godt å se på.

Hun er vel litt usikker på om hun vil takle en mer arrig type, hun liker den typen best, men er usikker på om hun vil greie å gi den det den trenger.

Syns ihvertfall en Boston hørtes perfekt ut til kriteriene din søster setter på en hund.

Boston terrier skal sjekkes ut.

Hva med mops da?

Utrolig kjønne skapninger :ahappy:

Jeg har ikke så veldig erfaring om hvordan lynnet deres er da ..

Hun synes de ikke er så pene å se på :rolleyes: Men storesøster sier at det må man ikke henge seg opp i ;)

Hehe... Løsningen er: Basenji til deg, og Mops til din søster! Mopsen er jo en super hund og kan lære masse... :sleep: Eller dere kan ha Basenji begge to! :rolleyes:

Hehe, ja, det hørtes ut som en god løsning ;)

Da benytter jeg meg av denne tråden og spør, hvordan ville en kelpie fra utst linjer være i en slik situasjon da?

De er jo forholdsvis små, korthåret og relativt smarte hunder? Kan tro brukslinjene ville vært litt "for mye" men utst linjer da?

Synes selv denne rasen er nydelig og har snust litt på den... :drool:

Tja, vil vel tro de har nesten like høyt aktivitetsnivå som en kelpie fra arbeidslinjer. De er vel nogenlunde like aussien på det og aussier fra "utstillingslinjer" er meget aktive hunder de også.

Med unntak av pelsen ville kanskje phalene eller pappilon passet?

Ja, de står på listen! De er faktisk en av favorittene, er bare pelsen som trekker ned. Men jeg inbiller meg at det ikke blir SÅ mye pelsstell med dem??

Mops

chihuahua korthåret

bichon frisè

toy puddel

engelsk staffordshire terrier

fransk bulldog

Staffe har jeg snakket meget varmt om til henne. Mer sosiale, morsomme, miljøsterke og sjarmerende hunder synes jeg man skal lete lenge etter!!

Hva med å sende en mail til Heather, tidligere eier av Bridie? Hu har jo PPP (Schnappie, fra Fairdosa's kennel). OG hu skal sette valper på henne bare hu får løpetid nå :P

Vi hilste på lille Schnappie i Vikingeskipet i fjor, og hu var helt herlig! (ligger bilde av henne i bloggen min, let deg tilbake til November og Vikingeskipet, eller gi meg et hint på MSN så sender jeg det over)

Og ang Heeler.... AKTIVE hunder er det iallefall. Men herlig. Hilste på Kaia (var det rett da??) hps Trine i sommer, og det er virkelig en morsom liten rase! Men aktiv ja!

Men her kan du jo bare snakke med Trine da. Du kjenner jo henne :P

Lurer på hvordan de er de der PPP`ene? Mer som mynder eller hva? Heeler er aktive, ja, blir nok litt for aktive til min søsters bruk. Men for all del, de er utrolig herlige hunder :lol:

Skrevet
Ja, de står på listen! De er faktisk en av favorittene, er bare pelsen som trekker ned. Men jeg inbiller meg at det ikke blir SÅ mye pelsstell med dem??

Jeg bruker veldig lite tid på pelsstell. Børster gjennom 1-2 ganger i uken og det tar ca 30 sek, med mindre man går i borreskoger, da må du regne med litt mer tid :ahappy: Derimot bruker jeg mye tid hos vetrinæren...

PPP-oppdretterne jeg har snakket med sier at disse er aktive skapninger som trenger å få bruke seg litt.

Skrevet

Hun/du/dere kan jo ta rasetesten på Canis?

Da får dere kanskje et inntrykk og i tillegg dukker det kanskje opp noen hunder dere ikke har tenkt pÅ?

Canis har også fakta sider om alle hunderaser(omtrent), så en titt inn der kan jo være nyttig :ahappy:

Lykke til!

Skrevet
Jeg bruker veldig lite tid på pelsstell. Børster gjennom 1-2 ganger i uken og det tar ca 30 sek, med mindre man går i borreskoger, da må du regne med litt mer tid :drool: Derimot bruker jeg mye tid hos vetrinæren...

PPP-oppdretterne jeg har snakket med sier at disse er aktive skapninger som trenger å få bruke seg litt.

Mye sykdommer på rasen?

Hun/du/dere kan jo ta rasetesten på Canis?

Da får dere kanskje et inntrykk og i tillegg dukker det kanskje opp noen hunder dere ikke har tenkt pÅ?

Canis har også fakta sider om alle hunderaser(omtrent), så en titt inn der kan jo være nyttig :ahappy:

Lykke til!

Ja, den rasetesten... jeg synes ikke bestandig den er så god...

Skrevet

Den er virkelig ikke god!

Kjenner noen som skaffa seg en hund på "anbefaling" av den, og det endte med en finn.no annonse.

Skrevet

Enig med Jane. Boston terrier passer fint inn i beskrivelsen...

Herlig rase... de er med på lange turer i skog og mark .. sykkel tur, kano tur ja stort sett alt. Er det dager man ikke kan gå lange turer er de like glade.. De trenger å løpe ut en gang i blandt. liker både agility og lydighet bra. og en morsomt rase..

Ikke mye pels stell..

Skrevet

*flire* Hva med en liten petit? Aktive og morsome. De kan bjeffe litt, men syns ikke det har vært noe vanskelig å få henne til å ikke bjeffe inne. Vi sliter litt i møte med andre hunder, men det går mer på erfaring med smerte pga. ryggskaden hun hadde.

Skrevet

Er ikke små hunder generellt mer bjeffete enn store, eller er det bare mine fordommer som snakker? En ting til. Er corgien så liten, da? Den er lav kanskje, men ganske stor likevel. Hvor liten skulle denne hunden være?

Skrevet

Syns små hunder er mer bjeffete enn store jeg, sånn pr. def. uten at jeg har noe vitenskapelig belegg for det. Men man finner jo ekstremvarianter i alle størrelser. Knøttis er ikke mer bjeffete enn mange store hunder jeg kjenner til, men mer bjeffete enn cavalieren min var...

Skrevet

Mange små hunder SKULLE bjeffe mye og høyt, så ja, det er jo en del lyd i dem fra naturens side. Men jeg tror en hund bjeffer så mye som den har lært at det lønner seg, og så mye som man lar den få bjeffe.

Emma er en bjeffeblanding diluxe (papillon x yorkshire terrier) men hun bjeffer aldri med mindre det kommer folk på døra. Utendørs har jeg hørt henne bjeffe kanskje 2 ganger. Hun bjeffer ikke i møte med andre hunder heller.

Skrevet
Jeg har ikke hatt så mye førstehåndserfaring med dem, men hun jeg pleier å passe er ganske kul. Lærer kjempekjapt, og er med meg og hunden min på skogstur i flere timer. Nema problemas, hun kan holde løpet langt til å være så liten. Imponert, jeg! Eneste minuset er at hun er en bærer av "liten hund-syndromet", som gjør at hun ofte bjeffer på andre hunder, men det kan jobbes med. Om ikke få det helt bort, så i hvert fall nesten.

Det er ikke så veldig mye sykdom på tibben, er det det? Muligens øyesykdommer som PRA, ektropion og entropion og "tåreøyne".

Nei, det er ikke mye sykdom hos tibben, de har øyesykdommen PRA, men det er veldig få tilfeller av det her i Norge i hvert fall - de fleste oppdretterne har respekt for denne sykdommen.. De kan ha litt "tåreøyne" også ja.. og de nyser en del, men det er jo ikke en sykdom.

Tibbene kan røyte litt, men de behøver ikke mye pelsstell - pelsen er selvrensende, dvs. at det ikke festes rusk og rask så lett.. Pelsene på og under ørene må grees hver dag da..

Okay, jeg kan skrive kort om rasen her:

Tibben er en veldig glad og kosete rase(hun må tåle å ha hunden inntil seg, på fanget og slikt), og den er veldig tilpasningsdyktig - den finner seg til rette ved å gå korte eller lange turer, alt etter hva eieren ønsker og vender den til. Men eieren bør også ha humor, den kan være litt rampete og sta - så om hun er konsekvent gjør heller ikke noe. Tibbene liker utfordringer og kan fint trenes med, men det krever en del å få den til å bli en dyktig agilityhund eller lydighetshund(tibber blir ikke 100% lydige). De kan fort bli oppspilt, men kan også roe seg fort ned. I hvert fall min tibbe klarer å ligge litt for seg selv.. En sjarmerende rase er det i hvert fall:)

Jeg tenkte forøvrig at Papillon eller Phalene kunne passet..

Skrevet

Hva med en Whippet?? Har en selv, å synes det er en helt herlig rase! Litt spesielt utseende for mange, men det er vel bare positivt?? De ønsket vel en hund som ikke alle andre har... Jeg blir iallefall bare mere og mere fornøyd med valget mitt :P Eneste er at mange sier det er en bivirkning med rasen.. man bare MÅ skaffe seg flere :P

Skrevet
Hva med en Whippet?? Har en selv, å synes det er en helt herlig rase! Litt spesielt utseende for mange, men det er vel bare positivt?? De ønsket vel en hund som ikke alle andre har... Jeg blir iallefall bare mere og mere fornøyd med valget mitt :P Eneste er at mange sier det er en bivirkning med rasen.. man bare MÅ skaffe seg flere :P

:P kjekk bivirkning i grunn.

Takk for alle forslag dere har kommet med. Min søster har fått noen raser å sjekke opp og har fått flere alternativer å vurdere. Så takk for hjelpen!

Skrevet
Etter min erfaring, vil jeg si dette er en EN-manns hund....... og valget med oppdretter bør være virkelig godt gjennomtenkt.

Anbefaler også å velge en oppdretter nær deg, slik du kan følge med...

Ellers må jeg jo tillføye at Dansk Svensk Gårdshund hørtes ganske passende ut :blink:

en-manns hund? Hva mener du med det?

DPen elsker hele flokken sin, og tar ikke lange tiden å bli kjent med den. Flokken til min DP består av hele familien, nabobarna, formor og farfar, mormor og morfar, mine søsken, tanter og onkler, venner, kjæresten min og hans familie, de morsomte folkene i dyrebutikken osv osv..

Det er også en rase som trives veldig godt sammen med andre hunder, og det går fint an å bo mange hunder i samme hus.

Er også veldig mange gode oppdrettere av DP i norge, og dem finner man på raseklubbens side. Som med alle andre hunderaser bør man selvsagt hilse på foreldre og slikt, før man bestemmer seg for valp etter dem.

Ikke meningen å anbefale DP, tror kanskje ikke det helt vil passe dem, men ville bare oppklare missforståelsen :kiss:

Skrevet
Er bare litt spent på om de har bestemt seg for hvilken rase de ender opp med :kiss:

Nei, ingen avgjørelser er tatt enda :blink:

Nå er det forresten vi selv som har startet raseletingen, så mulig jeg må starte en egen tråd om det! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...