Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten hund


Poter

Recommended Posts

Da benytter jeg meg av denne tråden og spør, hvordan ville en kelpie fra utst linjer være i en slik situasjon da?

De er jo forholdsvis små, korthåret og relativt smarte hunder? Kan tro brukslinjene ville vært litt "for mye" men utst linjer da?

Synes selv denne rasen er nydelig og har snust litt på den... :rolleyes2:

Tror det er vanskelig å finne noen som avler på "rolige" kelpies i norge, sverige og danmark? :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Jack russel terrier og heeler står på lista og de har jeg også foreslått for henne.

*snip

Noen som vet hvordan Podengo Portugues Pequeno er?

Hva med å sende en mail til Heather, tidligere eier av Bridie? Hu har jo PPP (Schnappie, fra Fairdosa's kennel). OG hu skal sette valper på henne bare hu får løpetid nå :(

Vi hilste på lille Schnappie i Vikingeskipet i fjor, og hu var helt herlig! (ligger bilde av henne i bloggen min, let deg tilbake til November og Vikingeskipet, eller gi meg et hint på MSN så sender jeg det over)

Og ang Heeler.... AKTIVE hunder er det iallefall. Men herlig. Hilste på Kaia (var det rett da??) hps Trine i sommer, og det er virkelig en morsom liten rase! Men aktiv ja!

Men her kan du jo bare snakke med Trine da. Du kjenner jo henne :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje fokusert mest på temperament og ja, selvsagt, også aktivitetsnivå - men kanskje vel så mye evnen til å roe seg ned, til å avreagere etc. Det jeg synes jeg har sett på endel bostonterriere og dvergpinschere, for eksempel, er at det nærmest kan virke som om de sliter med å klare å roe ned seg - altså noe som dels kan sies å være dels genetisk, jevnfør testen som inngår i MHen med "å stå stille" i noen minutter.

En hund som er litt oppjaget, som sliter med å roe seg ned, og er usikker vil kanskje også ha mer problemer i forhold til bjeffing/lyd enn en som er mer stabil og selvsikker. Derfor kan det være store individforskjeller innen raser også, og hvordan eier vil takle det når det først er et mulig problem. Se på ting som "frykter" på for eksempel www.genetica.se,

Så er det jo hva slags hund som din søster LIKER - om hun liker dem litt mer "snille og saktmodige", eller "arrige", og hva hun faktisk kan takle - og ønsker å takle :rolleyes:

Det er sant, Akela. Veldig godt poeng. Evne til å avreagere er jo utrolig viktig, spesielt når man lever i by, synes jeg. Ja, forsåvidt som familiehund på landet også, men i by som min søster bor i, så skjer det jo stadig ting og det må jo hunden greie å takle. Blir den redd, så må den komme seg fort etter det. Har selv en hund som ikke avreagerer så fort når han blir redd og det er ikke noe godt å se på.

Hun er vel litt usikker på om hun vil takle en mer arrig type, hun liker den typen best, men er usikker på om hun vil greie å gi den det den trenger.

Syns ihvertfall en Boston hørtes perfekt ut til kriteriene din søster setter på en hund.

Boston terrier skal sjekkes ut.

Hva med mops da?

Utrolig kjønne skapninger :ahappy:

Jeg har ikke så veldig erfaring om hvordan lynnet deres er da ..

Hun synes de ikke er så pene å se på :rolleyes: Men storesøster sier at det må man ikke henge seg opp i ;)

Hehe... Løsningen er: Basenji til deg, og Mops til din søster! Mopsen er jo en super hund og kan lære masse... :sleep: Eller dere kan ha Basenji begge to! :rolleyes:

Hehe, ja, det hørtes ut som en god løsning ;)

Da benytter jeg meg av denne tråden og spør, hvordan ville en kelpie fra utst linjer være i en slik situasjon da?

De er jo forholdsvis små, korthåret og relativt smarte hunder? Kan tro brukslinjene ville vært litt "for mye" men utst linjer da?

Synes selv denne rasen er nydelig og har snust litt på den... :drool:

Tja, vil vel tro de har nesten like høyt aktivitetsnivå som en kelpie fra arbeidslinjer. De er vel nogenlunde like aussien på det og aussier fra "utstillingslinjer" er meget aktive hunder de også.

Med unntak av pelsen ville kanskje phalene eller pappilon passet?

Ja, de står på listen! De er faktisk en av favorittene, er bare pelsen som trekker ned. Men jeg inbiller meg at det ikke blir SÅ mye pelsstell med dem??

Mops

chihuahua korthåret

bichon frisè

toy puddel

engelsk staffordshire terrier

fransk bulldog

Staffe har jeg snakket meget varmt om til henne. Mer sosiale, morsomme, miljøsterke og sjarmerende hunder synes jeg man skal lete lenge etter!!

Hva med å sende en mail til Heather, tidligere eier av Bridie? Hu har jo PPP (Schnappie, fra Fairdosa's kennel). OG hu skal sette valper på henne bare hu får løpetid nå :P

Vi hilste på lille Schnappie i Vikingeskipet i fjor, og hu var helt herlig! (ligger bilde av henne i bloggen min, let deg tilbake til November og Vikingeskipet, eller gi meg et hint på MSN så sender jeg det over)

Og ang Heeler.... AKTIVE hunder er det iallefall. Men herlig. Hilste på Kaia (var det rett da??) hps Trine i sommer, og det er virkelig en morsom liten rase! Men aktiv ja!

Men her kan du jo bare snakke med Trine da. Du kjenner jo henne :P

Lurer på hvordan de er de der PPP`ene? Mer som mynder eller hva? Heeler er aktive, ja, blir nok litt for aktive til min søsters bruk. Men for all del, de er utrolig herlige hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de står på listen! De er faktisk en av favorittene, er bare pelsen som trekker ned. Men jeg inbiller meg at det ikke blir SÅ mye pelsstell med dem??

Jeg bruker veldig lite tid på pelsstell. Børster gjennom 1-2 ganger i uken og det tar ca 30 sek, med mindre man går i borreskoger, da må du regne med litt mer tid :ahappy: Derimot bruker jeg mye tid hos vetrinæren...

PPP-oppdretterne jeg har snakket med sier at disse er aktive skapninger som trenger å få bruke seg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun/du/dere kan jo ta rasetesten på Canis?

Da får dere kanskje et inntrykk og i tillegg dukker det kanskje opp noen hunder dere ikke har tenkt pÅ?

Canis har også fakta sider om alle hunderaser(omtrent), så en titt inn der kan jo være nyttig :ahappy:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker veldig lite tid på pelsstell. Børster gjennom 1-2 ganger i uken og det tar ca 30 sek, med mindre man går i borreskoger, da må du regne med litt mer tid :drool: Derimot bruker jeg mye tid hos vetrinæren...

PPP-oppdretterne jeg har snakket med sier at disse er aktive skapninger som trenger å få bruke seg litt.

Mye sykdommer på rasen?

Hun/du/dere kan jo ta rasetesten på Canis?

Da får dere kanskje et inntrykk og i tillegg dukker det kanskje opp noen hunder dere ikke har tenkt pÅ?

Canis har også fakta sider om alle hunderaser(omtrent), så en titt inn der kan jo være nyttig :ahappy:

Lykke til!

Ja, den rasetesten... jeg synes ikke bestandig den er så god...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Jane. Boston terrier passer fint inn i beskrivelsen...

Herlig rase... de er med på lange turer i skog og mark .. sykkel tur, kano tur ja stort sett alt. Er det dager man ikke kan gå lange turer er de like glade.. De trenger å løpe ut en gang i blandt. liker både agility og lydighet bra. og en morsomt rase..

Ikke mye pels stell..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flire* Hva med en liten petit? Aktive og morsome. De kan bjeffe litt, men syns ikke det har vært noe vanskelig å få henne til å ikke bjeffe inne. Vi sliter litt i møte med andre hunder, men det går mer på erfaring med smerte pga. ryggskaden hun hadde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke små hunder generellt mer bjeffete enn store, eller er det bare mine fordommer som snakker? En ting til. Er corgien så liten, da? Den er lav kanskje, men ganske stor likevel. Hvor liten skulle denne hunden være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns små hunder er mer bjeffete enn store jeg, sånn pr. def. uten at jeg har noe vitenskapelig belegg for det. Men man finner jo ekstremvarianter i alle størrelser. Knøttis er ikke mer bjeffete enn mange store hunder jeg kjenner til, men mer bjeffete enn cavalieren min var...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange små hunder SKULLE bjeffe mye og høyt, så ja, det er jo en del lyd i dem fra naturens side. Men jeg tror en hund bjeffer så mye som den har lært at det lønner seg, og så mye som man lar den få bjeffe.

Emma er en bjeffeblanding diluxe (papillon x yorkshire terrier) men hun bjeffer aldri med mindre det kommer folk på døra. Utendørs har jeg hørt henne bjeffe kanskje 2 ganger. Hun bjeffer ikke i møte med andre hunder heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt så mye førstehåndserfaring med dem, men hun jeg pleier å passe er ganske kul. Lærer kjempekjapt, og er med meg og hunden min på skogstur i flere timer. Nema problemas, hun kan holde løpet langt til å være så liten. Imponert, jeg! Eneste minuset er at hun er en bærer av "liten hund-syndromet", som gjør at hun ofte bjeffer på andre hunder, men det kan jobbes med. Om ikke få det helt bort, så i hvert fall nesten.

Det er ikke så veldig mye sykdom på tibben, er det det? Muligens øyesykdommer som PRA, ektropion og entropion og "tåreøyne".

Nei, det er ikke mye sykdom hos tibben, de har øyesykdommen PRA, men det er veldig få tilfeller av det her i Norge i hvert fall - de fleste oppdretterne har respekt for denne sykdommen.. De kan ha litt "tåreøyne" også ja.. og de nyser en del, men det er jo ikke en sykdom.

Tibbene kan røyte litt, men de behøver ikke mye pelsstell - pelsen er selvrensende, dvs. at det ikke festes rusk og rask så lett.. Pelsene på og under ørene må grees hver dag da..

Okay, jeg kan skrive kort om rasen her:

Tibben er en veldig glad og kosete rase(hun må tåle å ha hunden inntil seg, på fanget og slikt), og den er veldig tilpasningsdyktig - den finner seg til rette ved å gå korte eller lange turer, alt etter hva eieren ønsker og vender den til. Men eieren bør også ha humor, den kan være litt rampete og sta - så om hun er konsekvent gjør heller ikke noe. Tibbene liker utfordringer og kan fint trenes med, men det krever en del å få den til å bli en dyktig agilityhund eller lydighetshund(tibber blir ikke 100% lydige). De kan fort bli oppspilt, men kan også roe seg fort ned. I hvert fall min tibbe klarer å ligge litt for seg selv.. En sjarmerende rase er det i hvert fall:)

Jeg tenkte forøvrig at Papillon eller Phalene kunne passet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Whippet?? Har en selv, å synes det er en helt herlig rase! Litt spesielt utseende for mange, men det er vel bare positivt?? De ønsket vel en hund som ikke alle andre har... Jeg blir iallefall bare mere og mere fornøyd med valget mitt :P Eneste er at mange sier det er en bivirkning med rasen.. man bare MÅ skaffe seg flere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Whippet?? Har en selv, å synes det er en helt herlig rase! Litt spesielt utseende for mange, men det er vel bare positivt?? De ønsket vel en hund som ikke alle andre har... Jeg blir iallefall bare mere og mere fornøyd med valget mitt :P Eneste er at mange sier det er en bivirkning med rasen.. man bare MÅ skaffe seg flere :P

:P kjekk bivirkning i grunn.

Takk for alle forslag dere har kommet med. Min søster har fått noen raser å sjekke opp og har fått flere alternativer å vurdere. Så takk for hjelpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min erfaring, vil jeg si dette er en EN-manns hund....... og valget med oppdretter bør være virkelig godt gjennomtenkt.

Anbefaler også å velge en oppdretter nær deg, slik du kan følge med...

Ellers må jeg jo tillføye at Dansk Svensk Gårdshund hørtes ganske passende ut :blink:

en-manns hund? Hva mener du med det?

DPen elsker hele flokken sin, og tar ikke lange tiden å bli kjent med den. Flokken til min DP består av hele familien, nabobarna, formor og farfar, mormor og morfar, mine søsken, tanter og onkler, venner, kjæresten min og hans familie, de morsomte folkene i dyrebutikken osv osv..

Det er også en rase som trives veldig godt sammen med andre hunder, og det går fint an å bo mange hunder i samme hus.

Er også veldig mange gode oppdrettere av DP i norge, og dem finner man på raseklubbens side. Som med alle andre hunderaser bør man selvsagt hilse på foreldre og slikt, før man bestemmer seg for valp etter dem.

Ikke meningen å anbefale DP, tror kanskje ikke det helt vil passe dem, men ville bare oppklare missforståelsen :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare litt spent på om de har bestemt seg for hvilken rase de ender opp med :kiss:

Nei, ingen avgjørelser er tatt enda :blink:

Nå er det forresten vi selv som har startet raseletingen, så mulig jeg må starte en egen tråd om det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...