Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten hund


Poter

Recommended Posts

Da benytter jeg meg av denne tråden og spør, hvordan ville en kelpie fra utst linjer være i en slik situasjon da?

De er jo forholdsvis små, korthåret og relativt smarte hunder? Kan tro brukslinjene ville vært litt "for mye" men utst linjer da?

Synes selv denne rasen er nydelig og har snust litt på den... :rolleyes2:

Tror det er vanskelig å finne noen som avler på "rolige" kelpies i norge, sverige og danmark? :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Jack russel terrier og heeler står på lista og de har jeg også foreslått for henne.

*snip

Noen som vet hvordan Podengo Portugues Pequeno er?

Hva med å sende en mail til Heather, tidligere eier av Bridie? Hu har jo PPP (Schnappie, fra Fairdosa's kennel). OG hu skal sette valper på henne bare hu får løpetid nå :(

Vi hilste på lille Schnappie i Vikingeskipet i fjor, og hu var helt herlig! (ligger bilde av henne i bloggen min, let deg tilbake til November og Vikingeskipet, eller gi meg et hint på MSN så sender jeg det over)

Og ang Heeler.... AKTIVE hunder er det iallefall. Men herlig. Hilste på Kaia (var det rett da??) hps Trine i sommer, og det er virkelig en morsom liten rase! Men aktiv ja!

Men her kan du jo bare snakke med Trine da. Du kjenner jo henne :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kanskje fokusert mest på temperament og ja, selvsagt, også aktivitetsnivå - men kanskje vel så mye evnen til å roe seg ned, til å avreagere etc. Det jeg synes jeg har sett på endel bostonterriere og dvergpinschere, for eksempel, er at det nærmest kan virke som om de sliter med å klare å roe ned seg - altså noe som dels kan sies å være dels genetisk, jevnfør testen som inngår i MHen med "å stå stille" i noen minutter.

En hund som er litt oppjaget, som sliter med å roe seg ned, og er usikker vil kanskje også ha mer problemer i forhold til bjeffing/lyd enn en som er mer stabil og selvsikker. Derfor kan det være store individforskjeller innen raser også, og hvordan eier vil takle det når det først er et mulig problem. Se på ting som "frykter" på for eksempel www.genetica.se,

Så er det jo hva slags hund som din søster LIKER - om hun liker dem litt mer "snille og saktmodige", eller "arrige", og hva hun faktisk kan takle - og ønsker å takle :rolleyes:

Det er sant, Akela. Veldig godt poeng. Evne til å avreagere er jo utrolig viktig, spesielt når man lever i by, synes jeg. Ja, forsåvidt som familiehund på landet også, men i by som min søster bor i, så skjer det jo stadig ting og det må jo hunden greie å takle. Blir den redd, så må den komme seg fort etter det. Har selv en hund som ikke avreagerer så fort når han blir redd og det er ikke noe godt å se på.

Hun er vel litt usikker på om hun vil takle en mer arrig type, hun liker den typen best, men er usikker på om hun vil greie å gi den det den trenger.

Syns ihvertfall en Boston hørtes perfekt ut til kriteriene din søster setter på en hund.

Boston terrier skal sjekkes ut.

Hva med mops da?

Utrolig kjønne skapninger :ahappy:

Jeg har ikke så veldig erfaring om hvordan lynnet deres er da ..

Hun synes de ikke er så pene å se på :rolleyes: Men storesøster sier at det må man ikke henge seg opp i ;)

Hehe... Løsningen er: Basenji til deg, og Mops til din søster! Mopsen er jo en super hund og kan lære masse... :sleep: Eller dere kan ha Basenji begge to! :rolleyes:

Hehe, ja, det hørtes ut som en god løsning ;)

Da benytter jeg meg av denne tråden og spør, hvordan ville en kelpie fra utst linjer være i en slik situasjon da?

De er jo forholdsvis små, korthåret og relativt smarte hunder? Kan tro brukslinjene ville vært litt "for mye" men utst linjer da?

Synes selv denne rasen er nydelig og har snust litt på den... :drool:

Tja, vil vel tro de har nesten like høyt aktivitetsnivå som en kelpie fra arbeidslinjer. De er vel nogenlunde like aussien på det og aussier fra "utstillingslinjer" er meget aktive hunder de også.

Med unntak av pelsen ville kanskje phalene eller pappilon passet?

Ja, de står på listen! De er faktisk en av favorittene, er bare pelsen som trekker ned. Men jeg inbiller meg at det ikke blir SÅ mye pelsstell med dem??

Mops

chihuahua korthåret

bichon frisè

toy puddel

engelsk staffordshire terrier

fransk bulldog

Staffe har jeg snakket meget varmt om til henne. Mer sosiale, morsomme, miljøsterke og sjarmerende hunder synes jeg man skal lete lenge etter!!

Hva med å sende en mail til Heather, tidligere eier av Bridie? Hu har jo PPP (Schnappie, fra Fairdosa's kennel). OG hu skal sette valper på henne bare hu får løpetid nå :P

Vi hilste på lille Schnappie i Vikingeskipet i fjor, og hu var helt herlig! (ligger bilde av henne i bloggen min, let deg tilbake til November og Vikingeskipet, eller gi meg et hint på MSN så sender jeg det over)

Og ang Heeler.... AKTIVE hunder er det iallefall. Men herlig. Hilste på Kaia (var det rett da??) hps Trine i sommer, og det er virkelig en morsom liten rase! Men aktiv ja!

Men her kan du jo bare snakke med Trine da. Du kjenner jo henne :P

Lurer på hvordan de er de der PPP`ene? Mer som mynder eller hva? Heeler er aktive, ja, blir nok litt for aktive til min søsters bruk. Men for all del, de er utrolig herlige hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de står på listen! De er faktisk en av favorittene, er bare pelsen som trekker ned. Men jeg inbiller meg at det ikke blir SÅ mye pelsstell med dem??

Jeg bruker veldig lite tid på pelsstell. Børster gjennom 1-2 ganger i uken og det tar ca 30 sek, med mindre man går i borreskoger, da må du regne med litt mer tid :ahappy: Derimot bruker jeg mye tid hos vetrinæren...

PPP-oppdretterne jeg har snakket med sier at disse er aktive skapninger som trenger å få bruke seg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun/du/dere kan jo ta rasetesten på Canis?

Da får dere kanskje et inntrykk og i tillegg dukker det kanskje opp noen hunder dere ikke har tenkt pÅ?

Canis har også fakta sider om alle hunderaser(omtrent), så en titt inn der kan jo være nyttig :ahappy:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker veldig lite tid på pelsstell. Børster gjennom 1-2 ganger i uken og det tar ca 30 sek, med mindre man går i borreskoger, da må du regne med litt mer tid :drool: Derimot bruker jeg mye tid hos vetrinæren...

PPP-oppdretterne jeg har snakket med sier at disse er aktive skapninger som trenger å få bruke seg litt.

Mye sykdommer på rasen?

Hun/du/dere kan jo ta rasetesten på Canis?

Da får dere kanskje et inntrykk og i tillegg dukker det kanskje opp noen hunder dere ikke har tenkt pÅ?

Canis har også fakta sider om alle hunderaser(omtrent), så en titt inn der kan jo være nyttig :ahappy:

Lykke til!

Ja, den rasetesten... jeg synes ikke bestandig den er så god...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Jane. Boston terrier passer fint inn i beskrivelsen...

Herlig rase... de er med på lange turer i skog og mark .. sykkel tur, kano tur ja stort sett alt. Er det dager man ikke kan gå lange turer er de like glade.. De trenger å løpe ut en gang i blandt. liker både agility og lydighet bra. og en morsomt rase..

Ikke mye pels stell..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flire* Hva med en liten petit? Aktive og morsome. De kan bjeffe litt, men syns ikke det har vært noe vanskelig å få henne til å ikke bjeffe inne. Vi sliter litt i møte med andre hunder, men det går mer på erfaring med smerte pga. ryggskaden hun hadde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke små hunder generellt mer bjeffete enn store, eller er det bare mine fordommer som snakker? En ting til. Er corgien så liten, da? Den er lav kanskje, men ganske stor likevel. Hvor liten skulle denne hunden være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns små hunder er mer bjeffete enn store jeg, sånn pr. def. uten at jeg har noe vitenskapelig belegg for det. Men man finner jo ekstremvarianter i alle størrelser. Knøttis er ikke mer bjeffete enn mange store hunder jeg kjenner til, men mer bjeffete enn cavalieren min var...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange små hunder SKULLE bjeffe mye og høyt, så ja, det er jo en del lyd i dem fra naturens side. Men jeg tror en hund bjeffer så mye som den har lært at det lønner seg, og så mye som man lar den få bjeffe.

Emma er en bjeffeblanding diluxe (papillon x yorkshire terrier) men hun bjeffer aldri med mindre det kommer folk på døra. Utendørs har jeg hørt henne bjeffe kanskje 2 ganger. Hun bjeffer ikke i møte med andre hunder heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt så mye førstehåndserfaring med dem, men hun jeg pleier å passe er ganske kul. Lærer kjempekjapt, og er med meg og hunden min på skogstur i flere timer. Nema problemas, hun kan holde løpet langt til å være så liten. Imponert, jeg! Eneste minuset er at hun er en bærer av "liten hund-syndromet", som gjør at hun ofte bjeffer på andre hunder, men det kan jobbes med. Om ikke få det helt bort, så i hvert fall nesten.

Det er ikke så veldig mye sykdom på tibben, er det det? Muligens øyesykdommer som PRA, ektropion og entropion og "tåreøyne".

Nei, det er ikke mye sykdom hos tibben, de har øyesykdommen PRA, men det er veldig få tilfeller av det her i Norge i hvert fall - de fleste oppdretterne har respekt for denne sykdommen.. De kan ha litt "tåreøyne" også ja.. og de nyser en del, men det er jo ikke en sykdom.

Tibbene kan røyte litt, men de behøver ikke mye pelsstell - pelsen er selvrensende, dvs. at det ikke festes rusk og rask så lett.. Pelsene på og under ørene må grees hver dag da..

Okay, jeg kan skrive kort om rasen her:

Tibben er en veldig glad og kosete rase(hun må tåle å ha hunden inntil seg, på fanget og slikt), og den er veldig tilpasningsdyktig - den finner seg til rette ved å gå korte eller lange turer, alt etter hva eieren ønsker og vender den til. Men eieren bør også ha humor, den kan være litt rampete og sta - så om hun er konsekvent gjør heller ikke noe. Tibbene liker utfordringer og kan fint trenes med, men det krever en del å få den til å bli en dyktig agilityhund eller lydighetshund(tibber blir ikke 100% lydige). De kan fort bli oppspilt, men kan også roe seg fort ned. I hvert fall min tibbe klarer å ligge litt for seg selv.. En sjarmerende rase er det i hvert fall:)

Jeg tenkte forøvrig at Papillon eller Phalene kunne passet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Whippet?? Har en selv, å synes det er en helt herlig rase! Litt spesielt utseende for mange, men det er vel bare positivt?? De ønsket vel en hund som ikke alle andre har... Jeg blir iallefall bare mere og mere fornøyd med valget mitt :P Eneste er at mange sier det er en bivirkning med rasen.. man bare MÅ skaffe seg flere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Whippet?? Har en selv, å synes det er en helt herlig rase! Litt spesielt utseende for mange, men det er vel bare positivt?? De ønsket vel en hund som ikke alle andre har... Jeg blir iallefall bare mere og mere fornøyd med valget mitt :P Eneste er at mange sier det er en bivirkning med rasen.. man bare MÅ skaffe seg flere :P

:P kjekk bivirkning i grunn.

Takk for alle forslag dere har kommet med. Min søster har fått noen raser å sjekke opp og har fått flere alternativer å vurdere. Så takk for hjelpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min erfaring, vil jeg si dette er en EN-manns hund....... og valget med oppdretter bør være virkelig godt gjennomtenkt.

Anbefaler også å velge en oppdretter nær deg, slik du kan følge med...

Ellers må jeg jo tillføye at Dansk Svensk Gårdshund hørtes ganske passende ut :blink:

en-manns hund? Hva mener du med det?

DPen elsker hele flokken sin, og tar ikke lange tiden å bli kjent med den. Flokken til min DP består av hele familien, nabobarna, formor og farfar, mormor og morfar, mine søsken, tanter og onkler, venner, kjæresten min og hans familie, de morsomte folkene i dyrebutikken osv osv..

Det er også en rase som trives veldig godt sammen med andre hunder, og det går fint an å bo mange hunder i samme hus.

Er også veldig mange gode oppdrettere av DP i norge, og dem finner man på raseklubbens side. Som med alle andre hunderaser bør man selvsagt hilse på foreldre og slikt, før man bestemmer seg for valp etter dem.

Ikke meningen å anbefale DP, tror kanskje ikke det helt vil passe dem, men ville bare oppklare missforståelsen :kiss:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare litt spent på om de har bestemt seg for hvilken rase de ender opp med :kiss:

Nei, ingen avgjørelser er tatt enda :blink:

Nå er det forresten vi selv som har startet raseletingen, så mulig jeg må starte en egen tråd om det! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...