Gå til innhold
Hundesonen.no

En liten hund


Poter

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
jeg synes fortsatt westie er perfekt!

Men basenij er koslige hunder! Men synes de kan bli litt for "gladhyper" for meg da :D

NAboen hadde en basenji, <3 kos ass <3 Men den måtte omplasseres fordi de hadde 2 hunder til, og lille leo følte seg litt glemt ..

Hæ?? Jeg har nå 3 Basenjier i hus, en på snart 6 mnd, ei på 8 mnd, og en hannhund på 2 år, ingen "gladhyper" her, dvs hvis jeg forstår ordet rett... :rolleyes:

Hvis du mener en hund som spretter rundt og er "gal"... Tror aldri jeg har sett det.........

Men finne på ting, kan de, rett og slett rampestreker, men det gjør vel alle valper, Basenjien holder bare på litt lenger... hehe..

Men med rett stimuli osv, er de flotte å ha i hus! Best faktisk, helt objektivt sett! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet hvordan Podengo Portugues Pequeno er?

Ikke egentlig. Har sett noen få på utstilling og syntes de var veldig artige, ellers vet jeg lite om dem - men de som kjenner rasegruppen (podenco-rasene, etnahund og faraohund) påstår at hele alle rasene i gruppa er aktive, glade, med raske reaksjoner, og samtidig en ganske myk side.

Det er i hvert fall en oppdretter i Sverige jeg har funnet på nett: http://www.kennelfaidros.com/index1.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jack russel terrier og heeler står på lista og de har jeg også foreslått for henne. Lurer på om de kanskje kan være litt for aktive til hennes bruk, da de jeg har møtt er skikkelig høyenergihunder. Men herlige hunder, absolutt.

Pumien så jo utrolig morsom ut, da, hehe. Leste fort på siden og ser det står den har godt med vaktinstinkt og er høylytt, så da utgår vel den...

Men var noen som nevnte at små hunder og ikke vaktinstinkt ikke hører sammen, kan det utdypes?

Noen som vet hvordan Podengo Portugues Pequeno er?

Jeg ville nå hørt litt mer om Pumien jeg, da. Det er erfaringer fra "vanlige" mennesker jeg vill ha hørt i alle fall. Dessuten har de Pumiene jeg har sett tidligere virket utrolig allrighte. :blink:

"Pumien er mer enn gjerne midtpunkt i sin ”familieflokk” og kan til tider ha

”Emil i Lønneberget”- tendenser….. Vår erfaring er at pumien også er en sædeles trofast og kjærlig familehund. Med en passe aktiv tilværelse vil pumien være en rolig og harmonisk hund, hjemme og borte."

Sakset fra Kennel Bissibingens hjemmesider

Hva med Whippeten? Den er jo ikke SÅ liten da, men ellers må den være nokså ypperlig til kravene dine/deres.

Jeg synes ikke Whippeten virker særlig arbeidsvillig jeg, da.. Slik jeg oppfatter rasen er de veldig lite førerorienterte, spesielt hvis jeg da sammenlinker med min egen rase. Da mener jeg i form av lydighet og slikt, da. Jeg synes liksom de kan være vanskelige å få kontakt med. Men det er jo meg... Vi liker alle forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ?? Jeg har nå 3 Basenjier i hus, en på snart 6 mnd, ei på 8 mnd, og en hannhund på 2 år, ingen "gladhyper" her, dvs hvis jeg forstår ordet rett... :rolleyes:

Hvis du mener en hund som spretter rundt og er "gal"... Tror aldri jeg har sett det.........

Men finne på ting, kan de, rett og slett rampestreker, men det gjør vel alle valper, Basenjien holder bare på litt lenger... hehe..

Men med rett stimuli osv, er de flotte å ha i hus! Best faktisk, helt objektivt sett! :blink:

Basenijen til nabonen, ble, så hyper når det var flere i huset :D (hunder, og barn) og han var jo selvfølgelig glad, men til slutt fant de ut av det ble litt mer stress til basenjien at det var så mange andre hunder i busset, så de fant det best og omplassere leo ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal be henne sjekke ut mer om pumien.

Basjenji er en rase jeg selv personlig synes virker interessant. De er vel ganske ur og krever en litt mer erfaren hånd, med ekstra fokus på miljøtrening?

Hvordan er de mindre mynderasene i forhold til jaktlyst (drepelyst...) og det å kunne ha dem løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå mest erfaring med whippets, da, men de varierer en del i intensiteten når det gjelder jaktlyst - men ikke mer enn at de fleste burde kunne takle det. Jeg slipper ikke min hund løs i nærheten av trafikkerte veier og sånn, men med litt slike forbehold går det greit å ha de fleste løs. De jakter jo mest på synet, så som regel stikker de ikke langt av gårde, men dukker det opp en hare eller ei katt, kan de nok legge på sprang etter dem (men i norsk terreng når de dem aldri).

"Den som inte har whippet for skylda sig själv," var det for øvrig en svenske som sa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så veldig vanskelig å lære en hund å bjeffe, da. Eller altså, å ikke bjeffe hvis den ikke blir bedt om det, hvis det er et problem. Er det lov med hund i et borettslag, må de jo også regne med at den gir lyd fra seg og tisser i den hvite snøen utenfor og vil hilse på naboene og får skylda for all bikkjedritten rundt blokka. Det er mange hensyn man må ta og mange problemstillinger man må ha tenkt gjennom. Renslighetstreningen blir også mer utfordrende når man må stå opp tre ganger hver natt, låse seg ut og gå noen trapper ned, for så å få bikkja til å forstå at det den tissa mens du bar den ned trappa, hadde det vært kjempelurt om den tissa ute! :blink: Jepp, jeg har hatt valp i blokk! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal be henne sjekke ut mer om pumien.

Basjenji er en rase jeg selv personlig synes virker interessant. De er vel ganske ur og krever en litt mer erfaren hånd, med ekstra fokus på miljøtrening?

Hvordan er de mindre mynderasene i forhold til jaktlyst (drepelyst...) og det å kunne ha dem løs?

Basenjien er ganske ur, ja, og trenger litt mer miljøtrening enn andre, kanskje, men hjemme i familien er de bare helt unike!

Vi har to barn her på 4 og 8 år, de kan gjøre alt med hundene, ingen problemer i det hele tatt!

Det er også helt mulig å ha andre dyr sammen med Basenji, har katt som er bestevenn med hundene, og en nymfeparakitt, vi hadde kanin og den var veldig interessant, men det gikk bra det og! :blink:

Det er en del myter om Basenji, men mange, mener jeg, er overdrevet, Basenjien er fantastisk rase, men du får ikke en hund som hiver seg over "alle" og synes alle mennesker er topp. Man må gjøre seg fortjent til en Basenjis tiltro! ;)

Førstegangseiere er førstegangseiere, samme søren hvilken rase de har, og er de åpen for å få hjelp, og smarte nok til å høre på de som har litt mer erfaring, så er det ikke noe problem å ha Basenji!

Vet om flere førstegangseiere med Basenji, det går bra, bare man har satt seg inn i rasen først, og vet hva man går til, det er en ny måte å tenke på uansett om man har erfaring fra andre raser...gjentar meg selv fra andre tråder her, men..

Uansett hvilken rase dere velger, les masse, ikke vær redd for å spørre og grave osv, ingen spørsmål for dumme.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier er vi skeptiske til nettopp pga mye sykdom. Dessuten har jeg litt inntrykk av at den er så "pinglete" -misforstå meg rett! Det er få cavalierer jeg har møtt som har nok sprut i seg, de blir fort litt sedate og "gamle", synes jeg.

Er den pinglete er den ikke særlig rasetypisk da. Bare å komme hit så skal du få se Cavalier med futt i. :D

Forøvrig har jeg en med HD E her med forkalkninger, men merker nada til det. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal be henne sjekke ut mer om pumien.

Alle pumiene jeg har møtt har hatt laaaav bjeffeterskel, så akkurat hvor lurt det er ift bjeffing ville jeg vurdert et - par tre hundre ganger først, tror jeg...

Lancashire heeler ville jeg valgt, tror jeg - herlige vesen!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie utgår da det er vår oppfatning at den har veldig lett for å bjeffe, samt at den har mye pels.

Hmm...Vel, ekstremt mange av de små rasene har bjeffeproblematikken.

Jeg sier som jeg alltid gjør: Det er ikke noe problem om man legger litt tid og trening ned i dette, man kan ofte få bort endel av bjeffinga ved litt enkel trening.(Jeg bor i borettslag, og dermed må tenke på naboer, og har ikke fått noen klager på gneldring enda jeg har to shelties i hus, og det er ikke fordi jeg har greie naboer :rolleyes: )

Og, sheltien krever ikke noe mer pelsstell enn f.eks Cavalier o.l. utifra mitt inntrykk, ikke røyter de noe mer heller.

De har faktisk en veldig lettstelt og grei pels.(Jeg børster og klipper mine maks 1-2ganger i mnd og det holder)

Ellers, Corgi er vel ikke nevnt, kunne ikke den vært noe?

Liten, lettlært og rellativt ukomplisert hund med lite pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå leste jeg trådstarten igjen. Ikke skal hunden bjeffe, ikke skal den røyte, ikke skal det være pelsstell (det er nok gjerne enten eller), ikke skal den være stor. Sånn jeg ser det, er det ikke så mye hun vil ha, men ganske mye hun ikke vil ha. Kanskje hun burde vente litt med å skaffe seg hund? Eller kjøpe den på IKEA. Mener ikke å være ufin, men det følger altså med både lyd, lukt og pels på de aller fleste hunder. Det er ikke slik at det alltid er så mye enklere med en liten enn en stor hund heller, hvis det var derfor den skulle være liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå leste jeg trådstarten igjen. Ikke skal hunden bjeffe, ikke skal den røyte, ikke skal det være pelsstell (det er nok gjerne enten eller), ikke skal den være stor. Sånn jeg ser det, er det ikke så mye hun vil ha, men ganske mye hun ikke vil ha. Kanskje hun burde vente litt med å skaffe seg hund? Eller kjøpe den på IKEA. Mener ikke å være ufin, men det følger altså med både lyd, lukt og pels på de aller fleste hunder. Det er ikke slik at det alltid er så mye enklere med en liten enn en stor hund heller, hvis det var derfor den skulle være liten.

:rolleyes2: du får ta å lese litt nøyere. Det er forskjell på en hund med lite pelstell kontra ikke røyte i det hele tatt, samt en som har høy terskel for å bjeffe og en som ikke bjeffer i det hele tatt. Noen hunder HAR lettere for å bjeffe enn andre og noen har mer pels og røyter mer enn andre, sånn er det jo bare. Det er jo ikke noe galt i å innse sine begrensninger og ønske seg en hund med mindre pelsstell og en som ikke har like lett for å bjeffe.

At det er lett å lære en hund å ikke bjeffe skal jeg skrive under på flere ganger at IKKE stemmer. Har hatt to hunder med mye lydproblem og det skal jeg si, det krever jammen sin eier og virkelig sin trening for å få dempet det!

Når det er sagt så er det jo klart at pels og lyd blir det jo på en hund. De er jo hunder :console: Ikke mus :) Det vet min søster godt -stakkars, hun har jo blitt bumpet, bjeffet og røytet på av mine gale aussier :rolleyes:

Heeler og jack russel er på ønskelisten, men jeg tror de kan være noe hakk for aktive. Boston terrier og corgie, hvordan er de?

Basjenji har jeg i grunn lyst på selv, hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er bare å se på om en rase "er aktiv" eller ikke - noe annet er det å sjekke hvordan gemyttet faktisk er. I hvert fall på Jack Russell er det kommet til utrolig mye rart de senere år, med usikre, redde jacker - noe som nærmest var "utenkelig" før i tiden da de var stallhunder og ikke den nye motehunden på by'n.

Selv om det tar litt tid å gre gjennom pelsen på en cavalier, så kan det være verdt det - i forhold til tiden man kanskje må bruke på trening for en hund med mer slitsomt gemytt...

Jeg ville kanskje fokusert mest på temperament og ja, selvsagt, også aktivitetsnivå - men kanskje vel så mye evnen til å roe seg ned, til å avreagere etc. Det jeg synes jeg har sett på endel bostonterriere og dvergpinschere, for eksempel, er at det nærmest kan virke som om de sliter med å klare å roe ned seg - altså noe som dels kan sies å være dels genetisk, jevnfør testen som inngår i MHen med "å stå stille" i noen minutter.

En hund som er litt oppjaget, som sliter med å roe seg ned, og er usikker vil kanskje også ha mer problemer i forhold til bjeffing/lyd enn en som er mer stabil og selvsikker. Derfor kan det være store individforskjeller innen raser også, og hvordan eier vil takle det når det først er et mulig problem. Se på ting som "frykter" på for eksempel www.genetica.se,

Så er det jo hva slags hund som din søster LIKER - om hun liker dem litt mer "snille og saktmodige", eller "arrige", og hva hun faktisk kan takle - og ønsker å takle :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner godt til Boston Terriere, men kjenner ikke igjen beskrivelsen til Akela ang de. MHT at de ikke roer seg, eller kan stå stille i flere minutter.

Har hatt Boston i 15 år og er ikke i tvil om at denne korthårete rasen er en super liten krabat, som er stor hund i lite format. Lettlært, snill, våken og stille og rolig ( det skal hardt la seg gjøre å få en Boston til å bjeffe )

Eneste småhundrasen som kommer innenfor mitt hjem ihvertfall, de har mye til felles med Boxeren ( glade og lekene )

Mange grynter på nesa av utseendet dems, men det er jo opp til hver enkel og smaken er som baken, den er delt :rolleyes2:

Syns ihvertfall en Boston hørtes perfekt ut til kriteriene din søster setter på en hund.

Lagde en tråd for noen mnd siden ang et Boston kull, mange bilder av valpene der : http://dyresonen.no/forum/index.php?showto...boston&st=0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:rolleyes2: du får ta å lese litt nøyere. Det er forskjell på en hund med lite pelstell kontra ikke røyte i det hele tatt, samt en som har høy terskel for å bjeffe og en som ikke bjeffer i det hele tatt. Noen hunder HAR lettere for å bjeffe enn andre og noen har mer pels og røyter mer enn andre, sånn er det jo bare. Det er jo ikke noe galt i å innse sine begrensninger og ønske seg en hund med mindre pelsstell og en som ikke har like lett for å bjeffe.

At det er lett å lære en hund å ikke bjeffe skal jeg skrive under på flere ganger at IKKE stemmer. Har hatt to hunder med mye lydproblem og det skal jeg si, det krever jammen sin eier og virkelig sin trening for å få dempet det!

Når det er sagt så er det jo klart at pels og lyd blir det jo på en hund. De er jo hunder :) Ikke mus :( Det vet min søster godt -stakkars, hun har jo blitt bumpet, bjeffet og røytet på av mine gale aussier :rolleyes:

Heeler og jack russel er på ønskelisten, men jeg tror de kan være noe hakk for aktive. Boston terrier og corgie, hvordan er de?

Basjenji har jeg i grunn lyst på selv, hihi.

Hehe... Løsningen er: Basenji til deg, og Mops til din søster! Mopsen er jo en super hund og kan lære masse... :console: Eller dere kan ha Basenji begge to! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da benytter jeg meg av denne tråden og spør, hvordan ville en kelpie fra utst linjer være i en slik situasjon da?

De er jo forholdsvis små, korthåret og relativt smarte hunder? Kan tro brukslinjene ville vært litt "for mye" men utst linjer da?

Synes selv denne rasen er nydelig og har snust litt på den... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jane, det var kanskje en litt drøy generalisering... sorry! Men har møtt en håndfull yngre hanner (under 2.5 år) som har vært fra veldig "aktive" (urolige) og over mot overdrevent hypre - hos litt ulike eiere også. Stemte ikke med slik jeg husker dem fra før av, fra "gamle dagers" utstilling, men nå synes jeg at de jeg har møtt den siste tiden har minnet mer om "masete småhunder" enn om minibuller. Så jeg er blitt litt "av-sjarmert".

Men de har jo blitt litt "på moten" de også... og det later til å ha litt ymse virkninger på mange raser.

Det om å "stå stille" er jo altså en del av testen... der hundene først har vært i aktivitet i jaktlek, og så neste nå skal være rolig uten noen kommando. Som del av testen er det interessant å se hvordan ulike hunder reagerer på det :rolleyes2:

"4. Aktivitetsninvå: I dette momentet beskrives hundens oppførsel når det IKKE skjer noe. Fører står stille i 3 minutter med hunden i kobbel. Det ønskelige er at hunden kan veksle mellom aktivitet og passivitet, og her kunne forholde seg stille og rolige."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...