-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Jeg tenker at skaden er gjort og at en anmeldelse ikke gjør noen positiv forskjell. La oss anta at fordi han ga uttrykk for emosjonelt ubehag og betalte veterinærregningen, så er han en normalt sammenskrudd person med empati, samvittighet og ansvarsfølelse. De finnes de drittsekkene som hadde kranglet på det og fraskrevet seg all skyld, og sånne må man anmelde, for de lærer ikke ellers. For en normalt sammenskrudd empatisk person vil det å ha skyld i en sånn hendelse være en såpass vond opplevelse, jeg tror ikke en anmeldelse vil øke samvittighetsbyrden. Sterke følelser skaper sterke minner. Han gjør neppe samme tabben en gang til. På den annen side: Jeg hater angrep fra løshunder. Ødelegger mange av de hundene som blir angrepet psykisk. Å få den trygge og glade hunden sin forvandlet til et fryktaggressivt nervevrak pga ansvarsløse idioters lovbrudd er ikke gøy. Veterinærregninger for å reparere de fysiologiske skadene er ingenting mot hva det koster av tid og penger til trening/adferdsterapi mot de psykiske skadene mange hunder får av sånne angrep, samt tort og svie fordi hundeholdet kanskje aldri blir det samme igjen. Hadde angrepet skjedd på trening/stevne/utstilling, så ville hunden kunnet bli veldig utrygg i den settingen, og hele "karrieren" (mange tar hundesport på alvor) kunne blitt skadelidende pga fryktaggresjon. Dersom det ble en utbredt frykt å miste sin egen hund dersom den angriper andre hunder, så ville flere KANSKJE bli flinkere til å følge loven og ha full kontroll på hunden til enhver tid? På den annen side kan uhell skje de beste også. I et personlig perspektiv ville jeg ikke anmeldt fordi jeg tror eieren lærte. I et større perspektiv.. ... ..ville jeg gått til media med saken. Mer effektivt enn å bare anmelde. Minne folk om at en faktisk kan bli ansvarlig for sånne angrep når en ikke har hunden sin under full kontroll. -
Takk for at vi fikk følge henne 💐 Dere to va en forbilledlig ekvipasje. Wilhelmina fikk vise sonens besøkende at også små selskapshunder er ordentlige hunder som både vil og kan, og blomstrer når de får bruke nesen og være hund. Takk for den tiden vi også fikk med henne på Hundesonen ❤️
-
Da vil du ha godt igjen for å sørge for god nok avstand i treningssituasjonene til at han greier å fokusere på deg, og ikke de andre hundene. -
Takk for svar, og gode råd. Han får aldri hilse på hunder i bånd. Vi er på kurs, og treninger der han må forholde seg til andre hunder, men ikke hilse. Frustrerende tid dette, men må få det til. Er godt vant til mye fra han var valp, og jeg håper jeg får igjen for den tiden når han er litt mer voksen igjen 😉 -
Forebygging, og avstand. Jobb med kontakt på tur, og tren inn en kontaktkommando med skikkelig sterk belønning så han greier å avbryte det meste annet. Dette må læres inn gradvis og med mest mulig vellykkede repetisjoner. Når han nærmest reagerer på instinkt på kontaktkommandoen kan du bruke den i passeringer eller når andre hunder kommer for nærme. Utover det så er det opp til deg å holde en avstand som han takler. Det kan bety å bråsnu og gå en annen vei når dere møter noen, klatre ut i en skråning, osv. Et par "nødmetoder" jeg har brukt er å enten stå og fôre hunden med godbiter direkte i munnen, eller kaste noen godbiter utover så han er opptatt med å snuse, om han lar seg avlede av det. Hvis du ikke alt gjør det, kutt ut all hilsing og omgang med andre hunder i bånd. Det absolutt beste utslaget jeg hadde på passeringstrening av min første hund var å kutte helt omgang med hunder i bånd, og ukjente hunder overhodet. I over et år hadde vi kun sosial omgang med kjente hunder i familien og hos venner, og holdt oss på god avstand fra alle andre hunder på tur og trening. Når han ble trygg på at han slapp å forholde seg til fremmede hunder slappet vi begge mye mer av.
-
-
Nylig opprettede emner
-
Recommended Posts
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar