Gå til innhold
Hundesonen.no

Venter og venter og venter..


Aussieglis

Recommended Posts

  • Svar 261
  • Created
  • Siste svar
Guest Maritus

Leste hele tråden idag jeg, snakk om mye og gjøre :yes: Gratulerer med en nydelig liten frøken, ja, hun var vell min favoritt da :ahappy: Selvfølgelig vil vi ha masse bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så i en annen tråd at du sliter litt med forholdet mellom lille My og "gamlehunden". Har det blitt bra nå? Her i huset gikk det vel et halvt år (!) før jeg kunne si at Pippin hadde GLEDE av å ha en lillesøster. Inntil da var hun mest en pest og en plage. Nå er de så vant til hverandre at jeg er sikker på at han ville ha savnet henne skikkelig om hun forsvant. (Selv om hun fortsatt kan være en RAMP!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for den beskjeden! Var utrolig godt å høre! Jeg ser jo at Emma er nysgjerrig og interessert i My, men med en gang My prøver å leke med henne så korrigerer hun. Hun vil ikke ha noe fysisk lek av noe slag.. :/ Men det må My tolerere, så jeg lar Emma si ifra såfremt hun ikke "går over streken" :wub: Hvis ikke My hører på Emmas beskjeder så fjerner jeg My og setter henne i en valpegrind. Jeg lufter de så mye jeg kan hver for seg før My er halvveis gal ute når Emma er med og vil baaare hoppe på og leke med henne, bite henne i halen osv!

My virker dessuten som en "kjekkas"valp - hun går på stive ben mot Emma med halen opp og gjør seg veldig til! Hun "bumper" kroppen sin inn i Emmas kropp og legger hodet på nakken hennes.. Føler seg såå tøff i maska helt til hun får klar beskjed om å ryke å reise :) Leste i en hundebok tidligere idag at valper ikke lærer hvilke "signaler" som fører til ditten og datten (underkastelse/aggresjon) før de er rundt 12 uker gamle så jeg antar at My holder på med Emma som hun gjorde med søskenflokken der hun kom fra.. My er jo så ung, og hun vet jo ikke hvordan man skal behandle små voksne hunder. Også er jo Emma en ung hund i tillegg, sånn på papiret... Hun er UTROLIG forsiktig med store hunder men så var hun jo forsiktig med Emma de første timene hun var her også.. Helt til hun ble varm i trøya :)

Hun vil nok antagelig lære mer om hvordan man oppfører seg ettersom hun vokser seg til og får møtt flere hunder og utviklet seg og språket sitt mer. Så får jeg bare støtte opp Emma når det trengs å huske på å gi de masse alenetid begge to samtidig som My må øve på å ikke løpe etter Emma utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for den beskjeden! Var utrolig godt å høre! Jeg ser jo at Emma er nysgjerrig og interessert i My, men med en gang My prøver å leke med henne så korrigerer hun. Hun vil ikke ha noe fysisk lek av noe slag.. :/ Men det må My tolerere, så jeg lar Emma si ifra såfremt hun ikke "går over streken" :) Hvis ikke My hører på Emmas beskjeder så fjerner jeg My og setter henne i en valpegrind. Jeg lufter de så mye jeg kan hver for seg før My er halvveis gal ute når Emma er med og vil baaare hoppe på og leke med henne, bite henne i halen osv!

My virker dessuten som en "kjekkas"valp - hun går på stive ben mot Emma med halen opp og gjør seg veldig til! Hun "bumper" kroppen sin inn i Emmas kropp og legger hodet på nakken hennes.. Føler seg såå tøff i maska helt til hun får klar beskjed om å ryke å reise :) Leste i en hundebok tidligere idag at valper ikke lærer hvilke "signaler" som fører til ditten og datten (underkastelse/aggresjon) før de er rundt 12 uker gamle så jeg antar at My holder på med Emma som hun gjorde med søskenflokken der hun kom fra.. Emma er jo så lita, og hun vet jo ikke hvordan man skal behandle små voksne hunder. Også er jo Emma en ung hund i tillegg, sånn på papiret... Hun er UTROLIG forsiktig med store hunder men så var hun jo forsiktig med Emma de første timene hun var her også.. Helt til hun ble varm i trøya :)

Hun vil nok antagelig lære mer om hvordan man oppfører seg ettersom hun vokser seg til og får møtt flere hunder og utviklet seg og språket sitt mer. Så får jeg bare støtte opp Emma når det trengs å huske på å gi de masse alenetid begge to samtidig som My må øve på å ikke løpe etter Emma utendørs.

Hææ?? :ahappy: Hvem av Emma'ene er My? :) Håper du har skrevet et navn eller to feil, for jeg skjønte ikke bæret, haha! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...