Gå til innhold
Hundesonen.no

Takk kjære veterinær!


Mari

Recommended Posts

Alldeles fantastisk bra skrevet! :D Og jeg kjenner følelsen godt, enkelte veterinærer bare oser av selvinnsikt og utgir en umiskjennelig trygghet :rolleyes: Det er alltid utrolig kult å lese det du skriver, Mari, jeg ler så jeg griner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alldeles fantastisk bra skrevet! :P Og jeg kjenner følelsen godt, enkelte veterinærer bare oser av selvinnsikt og utgir en umiskjennelig trygghet :rolleyes: Det er alltid utrolig kult å lese det du skriver, Mari, jeg ler så jeg griner :P

Signerer den :D

Helt utrolig! Send den inn til Hundesport!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde gitt ut bok, du burde hatt fast spalte i Hundesport, du burde dele den fantastiske skrivemåten din med flere enn bare oss soniser! For en usannsynlig god måte å skildre dette temaet på - dette tror jeg er første gangen jeg har ledd mens jeg har lest om fordommer. :D

Så enig! Du skriver heelt supert. For en fantasi og FOR et ordbrukt :P Rett og slett supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Nå føles det rett og slett som om jeg sitter i en varm stue, en diger kopp te i hånden, regnet spruter utenfor, og jeg har et splitter nytt kapittel i Kjærstads "Forføreren" brettet ut på fanget. Himmelsk! Hvem trenger vel meditasjon når man har XXX Dyreklinikk? Töddel har den samme følelsen ser jeg, der bordet flakser oppover i en heidundrandes fart. Klunk klunk sier bordet, og det er som om Töddel synger med.

Takk kjære veterinær! I tillegg til å være en fantastisk menneskekjenner, er du en av de som ser hva slags hund du har med å gjøre også! Med den største selvfølgelighet fisker du fram munnbindet, kaster det på Töddelen og strammer godt rundt halsen. "Det er helt unødvendig" sier jeg. "Han har vært i voldsomme smerter hos veterinæren tidligere, og det eneste han gjør er å logre." "Ja, han virker jo så snill" sier du. Munnbindet sitter fortsatt som støpt. "Jeg kan holde hodet hans" sier jeg. Töddel liker ikke munnbind han, det er ingen problem å se. Han synes de er teite. "og jeg kan garantere at han ikke kommer til å så mye som knurre." Smilet mitt var muligens litt fårete da. Men nærværet av en slik karismatisk og autentisk skikkelse som deg ville satt de fleste litt ut. Det blir som å plutselig stå ansikt til ansikt med Jesus på trikken om du skjønner? Man blir rett og slett litt fortumlet.

I ansiktet ditt ser jeg nå at jeg selvsagt ikke kjenner hunden min så godt som jeg tror. Han er jo et fråtsende beist av en blodtørstig puma, han har filt sine egne tenner til nåleskaprpe spisser. Hans tidligere veteinærbesøk har vært et spill for galleriet. Han har lurt oss godt, og ventet på denne dagen, planlagt i nøye detalj med blueprints og laserpenn. At kloen sprakk var ingen tilfeldighet, men en brikke i Töddels plan om å rive av deg hodet, kjære veterinær. Jeg føler meg liten og naiv, alikevel er det godt å ha blitt satt på plass. Jeg må jo ikke glemme at vi har med dyr å gjøre, og at alle hunder biter. Takk kjære veterinær. Du er så flink til å kommunisere!

Takk for en vidunderlig skildring.......

Selv hadde jeg tatt hunden under armen og gått omtrent på samme tidspunktet som munnbindet kom frem... Takk for i dag, jeg tror jeg vil bruke pengene mine på en annen veterinær som gidder å behandle både meg og hunden med den respekt vi fortjener........

Får vondt av Töddel jeg - og jeg har ikke engang møtt dyre *humre* Men jeg må ærlig innrømme at jeg har bilder i hodet mitt av ett bord som fyker ende til værs og en diger kladd som sitter oppå å synger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra innlegg, bedriten veterinær. Bruk pengene dine et bedre sted neste gang!

De to veterinærene jeg opplevde som ville ha snutebind på eldstehunden, var egentlig - innerst inne - litt redde. Og det var en snill og håndterlig hund selv om den var stor. Og hvem vil da bruke en veterinær som ikke er trygg på hunder og kan lese hunden godt, og heller ikke er såpass menneskekjenner at han eller hun ved et par øyekast klarer å "klassifisere" eier - så de vet om eiers utsagn er til å stole på?

Morsomt skrevet, men tragikomisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud hjelpe meg her har vi en med forfatterspire i magen ja he he he .

Veldig bra og jeg må jo si at jeg forstår deg godt med tanke på hvilken behandling dere fikk da(tror nok jeg hadde funnet meg en annen vetrinær).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle godord folkens!

Det er moro å skrive, men noe talent er jeg usikker på om jeg har. Uansett blir dere nok brukt som kritikere før det evt kommer en bok. Jeg har litt lyst, det må jeg innrømme. Vi får se.

Jeg hadde planer om å dra tilbake i morgen og fortelle Kjære Veterinær et ord eller to om hvordan man behandler hunder og mennesker. Men jeg bestemte meg for at de fire hundre kronene skal de rett og slett ikke få, så jeg ringte og avbestilte. Frøken Dyrepleierassistenttelefonsvarer fikk derimot høre i klartekst hva grunnen var, og at hun gjerne måtte bringe det videre til Kjære Veterinær. Hun var flat, og understrekte at de hadde flere veterinærer. Men kloen er ren og pen, så noen sjekk er egentlig helt unødvendig.

Det kjipeste er vel at den antibiotikaprompen hadde vært så vel fortjent. Og tro meg, den svir! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle godord folkens!

Det er moro å skrive, men noe talent er jeg usikker på om jeg har. Uansett blir dere nok brukt som kritikere før det evt kommer en bok. Jeg har litt lyst, det må jeg innrømme. Vi får se.

Jeg hadde planer om å dra tilbake i morgen og fortelle Kjære Veterinær et ord eller to om hvordan man behandler hunder og mennesker. Men jeg bestemte meg for at de fire hundre kronene skal de rett og slett ikke få, så jeg ringte og avbestilte. Frøken Dyrepleierassistenttelefonsvarer fikk derimot høre i klartekst hva grunnen var, og at hun gjerne måtte bringe det videre til Kjære Veterinær. Hun var flat, og understrekte at de hadde flere veterinærer. Men kloen er ren og pen, så noen sjekk er egentlig helt unødvendig.

Det kjipeste er vel at den antibiotikaprompen hadde vært så vel fortjent. Og tro meg, den svir! :)

Regner med du har notert ned sånn at du har klart sånn at når du føler for å få ut en bok så er den ikke langt unna(stiller meg i køen og venter).

Forstår godt at du ikke går tilbake der, bra du gav beskjed til dem om hvorfor du avbestilte(kanskje de tenker seg om litt mere en annen gang de behandler folk på den måten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Mari..har ikke vetrinærfruen slik tavle som du kan henge opp "brevet" på? Slike som blir brukt til reklame,selges ,ønskes kjøpt osv? Kan vel ikke nekte deg det om du spørr om du bare kan henge opp en liten lapp :)

Du skriver veldig godt og du burde skrive bok ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...