Gå til innhold
Hundesonen.no

Puss, puss så får du en suss...


mokken

Recommended Posts

Birk hadde en kraftig tarminfeksjon i begynnelsen av desember og etter det har han ikke kunne fått tyggebein som før, vaneligvis 2-3 ganger pr uke. :lol:

Dette merkes jo selvsagt på tennene, har tidligere pusset 1 g pr uke men nå som han ikke får tyggebein så er ikke det tilstrekkelig. Og tannpussen synes han ikke oe særlig om heller...

Har noen av dere erfaringer med t/d fôr eller plauge off? (hmmm skrives det sånn?).

Royal har visst et tannfôr også, noen som har prøvd det?

Snakket såvidt med vet når jeg var innom for å kjøpe fôr til gamla og hun sa det holdt å bytte ut 25% av det vanelige foret med t/d fôret for å få bra effekt, gjelder dette også royal sitt tannfôr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes plaque-off fungerer. Hvis vi går tom og ikke får kjøpt ny boks med en gang så merker jeg mer dårlig ånde på Pippin. TROR ikke det bare er innbildning. Greenies (grønne tyggegreier formet som takkbørster) er også effektive, men de er ganske dyre. Derimot synes jeg ikke sånne tyggegreier man får kjøpt i matvarebutikker har noen effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes plaque-off fungerer. Hvis vi går tom og ikke får kjøpt ny boks med en gang så merker jeg mer dårlig ånde på Pippin. TROR ikke det bare er innbildning. Greenies (grønne tyggegreier formet som takkbørster) er også effektive, men de er ganske dyre. Derimot synes jeg ikke sånne tyggegreier man får kjøpt i matvarebutikker har noen effekt.

Det skal jeg prøve etter vi har fjernet tannsten og vaksine.

Dumme tannsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper om du bløter opp fôret, da blir magesyreproduksjonen mindre og dermed får hunden mindre tannstein. Tørket vom er også bra, den lager balanse i magen og er god å tygge på.

Er du sikker på det?

Føler at Bessie får mye dårligere ånde av bløtt for. Kanskje noe jeg inbiller meg men.

Gjør ikke det at de tygger på noe hardt at de ikke får tannstein da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Er du sikker på det?

Føler at Bessie får mye dårligere ånde av bløtt for. Kanskje noe jeg inbiller meg men.

Gjør ikke det at de tygger på noe hardt at de ikke får tannstein da?

Det trodde jeg også...? Det anbefales i hvertfall å gi tørt for hvis hunden har lett for å få tannstein, for da slipes belegget på tennene vekk av foret. Men jeg var på dyrebutikken i dag og kjøpte Plaque off. Har aldri prøvd det på Chino før, så er spent på om det får vekk noe av tannesteinen hans og kanskje gir han litt bedre ånde :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trodde jeg også...? Det anbefales i hvertfall å gi tørt for hvis hunden har lett for å få tannstein, for da slipes belegget på tennene vekk av foret.

Jeg hører mange anbefale å gi tørt fôr som angivelig skal forebygge tannstein - noe som i min verden har vist seg å være reinspikka tullpreik. Jeg har enda til gode å se hunder som får bedre tenner av å spise tørt enn de får av å spise bløtt. Hvor i all verden kan jeg finne saklig dokumentasjon på at tørrfôr faktisk, og på ordentlig forebygger tannstein?

Jaja, det er forskjell på tørrfôrmerkene, men det jeg bruker nå, og som jeg har brukt i flere år, har enda ikke forårsaket noen form for tannproblemer, selv om det blir lagt i bløt over en del timer før hundenes dagsrasjon serveres. Som det godtroende nautet jeg er, hørte jeg også på folk som trodde det var best å fôre tørt. Jeg tok i mot Hvermansens råd, fordi det høres jo egentlig logisk ut; det harde fôret skraper bort alt av plakk og uhumskheter - tull og vas! Før schäferdyret var to år hadde jeg vært til veterinær, dopet henne ned og slipt bort tannstein to ganger.

Siden det har jeg bare fôret bløtt, ikke støtt på et eneste problem relatert til hundens munnhygiene. Tennene hennes er nå hvite og 100 % fri for tannstein. Fôret glir rett ned og fester seg ikke på tennene som tidligere. Og hvis man tenker seg litt om, så er det jo faktisk ikke sånn at hvis man spiser en tørr kjeks så sliper den bort all plakken fra tennene våre. Snarere tvert i mot; spytt møter tørt, og vips så har du et tykt lag med kjekslim utenpå tennene. Dette fremmer neppe god tannhelse, verken hos dyr eller mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det har jeg bare fôret bløtt, ikke støtt på et eneste problem relatert til hundens munnhygiene. Tennene hennes er nå hvite og 100 % fri for tannstein.

Hmm... Nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal tro? :) Får kanskje bare prøve meg fram litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører mange anbefale å gi tørt fôr som angivelig skal forebygge tannstein - noe som i min verden har vist seg å være reinspikka tullpreik. Jeg har enda til gode å se hunder som får bedre tenner av å spise tørt enn de får av å spise bløtt. Hvor i all verden kan jeg finne saklig dokumentasjon på at tørrfôr faktisk, og på ordentlig forebygger tannstein?

Jaja, det er forskjell på tørrfôrmerkene, men det jeg bruker nå, og som jeg har brukt i flere år, har enda ikke forårsaket noen form for tannproblemer, selv om det blir lagt i bløt over en del timer før hundenes dagsrasjon serveres. Som det godtroende nautet jeg er, hørte jeg også på folk som trodde det var best å fôre tørt. Jeg tok i mot Hvermansens råd, fordi det høres jo egentlig logisk ut; det harde fôret skraper bort alt av plakk og uhumskheter - tull og vas! Før schäferdyret var to år hadde jeg vært til veterinær, dopet henne ned og slipt bort tannstein to ganger.

Siden det har jeg bare fôret bløtt, ikke støtt på et eneste problem relatert til hundens munnhygiene. Tennene hennes er nå hvite og 100 % fri for tannstein. Fôret glir rett ned og fester seg ikke på tennene som tidligere. Og hvis man tenker seg litt om, så er det jo faktisk ikke sånn at hvis man spiser en tørr kjeks så sliper den bort all plakken fra tennene våre. Snarere tvert i mot; spytt møter tørt, og vips så har du et tykt lag med kjekslim utenpå tennene. Dette fremmer neppe god tannhelse, verken hos dyr eller mennesker.

Jeg har desverre ingen vitenskapelige forklaringer å komme med.

Bessie har blitt foret på bløtt nå i en del mnd. og jeg synes hun har fått mye verre ånde :)

Hun har også fått mer farge på tennene. Har nesten ikke hatt tannstein før og hun er snart 8 år.

Jeg prøver ihvertfall å få henne over på ett tørrformåltid om dagen bare for å se.

Kan jo være tilfeldigheter også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har desverre ingen vitenskapelige forklaringer å komme med.

Bessie har blitt foret på bløtt nå i en del mnd. og jeg synes hun har fått mye verre ånde :)

Hun har også fått mer farge på tennene. Har nesten ikke hatt tannstein før og hun er snart 8 år.

Jeg prøver ihvertfall å få henne over på ett tørrformåltid om dagen bare for å se.

Kan jo være tilfeldigheter også.

Nå garanterer jeg ikke for noen ting, og det kan nok variere fra fôrmerke til fôrmerke, om man fôrer boksemat eller vanlig tørrfôr med vann over. Men det er et viktig poeng at tørt fôr ikke nødvendigvis er den eneste, og rette veien til en sunn munn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå garanterer jeg ikke for noen ting, og det kan nok variere fra fôrmerke til fôrmerke, om man fôrer boksemat eller vanlig tørrfôr med vann over. Men det er et viktig poeng at tørt fôr ikke nødvendigvis er den eneste, og rette veien til en sunn munn.

Nei hadde jeg hatt tilgang på masse deilig kjøttbein så hadde vel det gjort sitt også.

Er ikke noen velvillige slaktere her gitt så det blir litt vel dyrt.

Har i det siste foret med v&h.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...