Enda en rottweiler...

[Rabalder]

Mulig jeg har lave tanker om dyret mitt, men jeg kan faktisk se for meg at loke kunne (i det minste) skadet meg i en situasjon hvor han ble svært stresset, fremmede hauset han opp og jeg ikke kunne gå inn og be han kutte ut. Det finnes ikke noe vondt i dyret sånn egentlig, men lav bitehemning ( 16 mnd ER litt sent å lære basis bitehemning mot menneskehud) og det at han lett blir hysterisk når folk er truende mot han gjør at i en worst case scenario ser jeg for meg at han hadde kunnet bitt meg altfor hardt i en slik situasjon sånn for å få en reaksjon. I panikk. Ikke i hverken byttedrift eller aggresjon.

Men det blir bare spekulasjoner...

Forøvrig tror jeg det ville blitt minst like store avisoppslag om det var Loke som tok av litt i ansiktet mitt.

Ble litt glad for at det ikke bare er jeg som tenker sånn

Min hund har mild seperasjonsangst og jeg ser ikke bort fra at han kunne skadet meg kraftig i en slik situasjon.

Har ved noen anledninger der jeg har fallt og skadet meg litt funnet ut at hunden blir veldig oppskaket og skal få meg opp fortest mulig, først prøver han vennlig å få meg opp og går ikke det så prøver han grave meg opp. Jeg har jo heldigvis vert i stand til å be han slutte.

45 kg hund som i panikk graver i ansiktområdet kunne gjort ganske store skader hvis jeg ikke kunne gitt han beskjed om å slutte.

Mulig jeg har litt for livlig fantasi, men hadde det kommet en folkemengde rund og oppført seg "truende" i tilegg ser jeg ikke bort i fra at utfallet kunne endt med døden nei.

Og dette er ingen ond hund, det er en veldig myk hund som er litt for avhengig av eieren sin og som kanskje ikke vet helt hvor stor og sterk han egentlig er.

Heldigvis er jeg klar over hva jeg har.

Må bare nevne at det er kun meg han oppfører seg sånn med, det hadde blitt skummelt hvis han var slik med barn e.l

[Vala]

Hva om man fikk alle disse hundene skikkelig obdusert? Tru om man hadde fått seg noen overraskelser og kanskje litt fler forklaringer til når hunder bare plutselig endrer atferd?

Det synes jeg er et veldig godt poeng. Det burde vært innført obdusering for å undersøke hvorvidt det er noe annet som ligger bak.

Når det er sagt, uansett hva som er årsaken- så har jeg (ja, dessverre) hengt meg opp i at ens hund er den (som etter mange års kjennskap) er den som angriper og dreper sin eier. Jeg vet selvsagt at slikt kan skje, men for meg er dette en fryktelig tragisk historie som nok utartet pga situasjonens art. Jeg vil anta (fullstendig spekulasjon) at hunden utagerte pga en situasjon som fremsto for den som enormt stressende.

Usj, nå ble jeg litt lei meg her, kjenner jeg..

[Argyr]

Vet vi at eieren døde som følge av skadene hunden påførte ham?

Nei, jeg prøver ikke å bagatellisere hendelsen, men her er det altså en gammel mann på tur med sin hund, og han faller om. Hvorfor falt han om? Kan han ha fått et kraftig infarkt eller slag?

Det ville kunne forklart hundens ville reaksjon, og det vil kunne være den egentlige dødsårsak også.

Selvsagt er det fortsatt ikke en god reaksjon fra hundens side, men vi vet jo at de kan reagere kraftig/merkelig når eieren ikke er "som den skal".

[akela]

Hvis du tar deg bryet med å lese før du bagatelliserer, så står det at han falt om - og at hunden begynte å nappe. Så våknet han til liv, prøvde å stanse hunden også muntlig - men da var rottweileren igang og rev nærmest av ham ansiktet; ører, nese var borte og blodet fløt så det så ut som maling eller hva det var et øyevitne beskrev det som.

Hunder som river av eieren sin ansiktet når han eller hun "ikke er helt som de skal", synes NOEN at det høres "helt naturlig" ut? Neppe...

Har selv kjent to eiere som falt om, der hunden derimot beskyttet dem og prøvde å holde fremmede unna. Og alle de utallige tjenestehundene opp gjennom kriger og ufred har jobbet sammen med hundefører, også når han ble såret.... er det ikke slik det bør være?

Med mindre det antas at hunden reagerer annerledes på fører enn andre sårede mennesker, så er det jo rart at forløperne til dagens redningshunder gjorde slik god jobb - amerikanerne trente under 2. verdenskrig opp egne hunder til å finne blodige, sårede soldater som man skulle tro burde vært ypperlige ofre for hunders instinkter....

("The casualty dog is trained and used to aid the Medical Corps in locating wounded on battlefields an in other areas. Before losing consciousness injured soldiers may crawl for safety to hiding-places that may be easily overlooked by collecting units; they may be buried in debris caused by bombings It is obvious that many lives can be saved by prompt treatment, especially in cases of shock or hemorrhage. The casualty dog saves vital minutes by discovering such injured, reporting his discovery to his master, and leading help to the casualty." http://www.qmfound.com)

Jeg synes det er pussig så mange "unnskyldninger" man gjerne vil finne, når det kanskje? er snakk om en dårlig avl på ville veier, og som ikke blir bedre av mange uforstandige eiere (jeg antar at noen har fått med seg "aggressiv rottweiler"-tråden på Canis, der eier har en menneske- og hundebitende rottweiler som hun tror hun kan sosialisere snill).

Men hvorfor er noen raser så stygt representert, når man vet om andre like utbredte raser som ikke er det, og som også er store og med jaktlyst?

[Rabalder]

Hvis du tar deg bryet med å lese før du bagatelliserer, så står det at han falt om - og at hunden begynte å nappe. Så våknet han til liv, prøvde å stanse hunden også muntlig - men da var rottweileren igang og rev nærmest av ham ansiktet; ører, nese var borte og blodet fløt så det så ut som maling eller hva det var et øyevitne beskrev det som.

Hvor står dette?

Har lest linken flere ganger nå men finner ikke det du skriver.

[Siri]

Statistikk fra USA er tydeligvis ikke helt "god butikk" for ivrige raseentusiaster her i Norge, men jeg synes likefullt det kan være interessant å lese dette:

http://www.dogbitelegalcenter.com/resource...statistics.html

Ref: "Rottweilers and Pit Bulls were involved in 60 percent of the 27 dog bite fatalities that occurred in 1997 and 1998. Rottweilers were involved in 10 deaths, and Pit Bulls were involved in 6.

From 1979 through 1998, at least 25 breeds of dogs have been involved in 238 human dog bite related deaths. Pit Bulls and Rottweilers were involved in more than 50 percent of these deaths. "

[Mud]

Jeg klarer heller ikke å finne stedet der det står at eieren prøvde å få vekk hunden. Det vitnet derimot sier er at hunden først prøvde å vekke eieren ved å slikke og klore på han, når det ikke virket ble den svært stresset og begynte å bite. I tilegg tuta bilene rundt på hunden og folk slo den med kjepper. Seriøst.. Jeg vet ikke om jeg ville kommet hel fra en slik situasjon med mitt "mentale vrak" som er i overkant mammadalt...

[LeneG]

Jeg vet ikke om jeg ville kommet hel fra en slik situasjon med mitt "mentale vrak" som er i overkant mammadalt...

Men tror du virkelig mammadalter spiser opp mammaen sin da

Hvor mange "Loker" er det som har gjort noe lignende?

Ligger det i genene dens?

Jeg har ikke peiling på gener og adferd men synes jo det er skremmende med slik adferd.

At det har pågått i så mange år med de samme rasene burde jo fått flere bjeller til å ringe for lenge siden.

Vet det er liten fare for at noe galt skal skje men må det skje i det hele tatt?

Angående at eier prøvde å si ifra til hunden står i en norsk artikkel om samme emne.

Finner ikke linken

[patricia]

Det er en stygg sak ja, men det interessante her er jo hva som egentlig har hendt -hvorfor hunden oppførte seg slik? Jeg så engang en rekonstruksjon av en lignende sak i USA. En eldre dame bodde alene, med huset fullt av miniatyrhunder, en eller annen terrier-rase. Hun ble funnet delvis oppspist,og obuksjonen viste at bittskadene hadde drept henne.. Det var altså ikke snak om utsultede hunder som hadde spist på sin døde eier.

Litt ettrforsking viste at noen hadde ringt på damens dør,og hadde forsvunnet før hun rakk å åpne. Hundene pleide å hisse seg opp og nibjeffe på dørklokken. Hun hadde gått ut for å sjekke, og da hun kom inn igjen, hadde hundene rett og slett gått til angrep. De var små, men mange,og hun hadde ikke klart å forsvare seg.

Det litt nifse var at da folk kom for å hente hundene til kennelopphold/avliving, spratt de fornøyd rundt ,logret og hilste blidt.

Jeg vet og¨å om et tilfelle i min bekjentskapskrets, hvor hundeeier døde mens han sov. Da han ble funnet, hadde han fullt av kloremerker og klypemerker i ansikt og på overkroppen, etter at hunden hadde prøvd å vekke ham.

[Mud]

Men tror du virkelig mammadalter spiser opp mammaen sin da

Hvor mange "Loker" er det som har gjort noe lignende?

Ligger det i genene dens?

Jeg har ikke peiling på gener og adferd men synes jo det er skremmende med slik adferd.

At det har pågått i så mange år med de samme rasene burde jo fått flere bjeller til å ringe for lenge siden.

Vet det er liten fare for at noe galt skal skje men må det skje i det hele tatt?

Angående at eier prøvde å si ifra til hunden står i en norsk artikkel om samme emne.

Finner ikke linken

Nei, jeg tror ikke mammadalter pleier å spise opp mammaen sin men det er liksom ikke det som er poenget. Poenget er at en hund kan oppføre seg svært irrasjonellt i en så stresset situasjon.

[akela]

Ut fra linken: "At first, the animal tried to revive its master by licking and pawing him, witnesses said. But it became more and more agitated and started biting and mauling him."

Altså: Først faller fyren om, så dytter og slikker hunden på ham, deretter hisset den seg opp og begynte å bite og ødelegge ham..... videre:

"Passers-by tried to scare the dog off by sounding car horns and banging sticks. But it took no notice and continued to maul the retired labourer's face and hands." Legg merke til CONTINUED, altså den fortsatte å bite og ødelegge - den holdt på med det allerede da folk prøvde å stoppe det. Og de slo mot et gjerde for å distrahere hunden, altså ble den ikke slått selv... det virker ikke som om noen turde gå nær.

Videre sier vitnet: "Aziz Rahman, 32, saw the attack, which took place outside his house. He said the dog threw Mr Rehill around like a "rag doll". "At first, the dog was trying to wake him up, licking him, but it became distressed when he didn't get up and started to bite him."

Altså begynte hunden å bite NÅR den ikke fikk eieren opp. Men selvsagt behøver man jo ikke tro på vitnene som så det, de har sikkert misforstått og hunden prøvde nok bare å hjelpe eieren gjennom å bite av ham ansiktet: "It was horrendous. His face was unrecognizable. The dog chewed off his ears, bit off his nose and also some of his fingers" og ifølge BBC "severe head and facial injuries" og "There was so much blood on the road..." (Daily Mail).

For hvorfor går det så veldig galt når først litt går galt? Ifølge The Guardian er dette tredje rottweilersak på en måned. http://www.guardian.co.uk/g2/story/0,,2248897,00.html, og andre dødsfall - siden det i tredje tilfellet bare gikk med en arm:

http://www.timesonline.co.uk/tol/news/uk/article3054143.ece (denne var også snill, leken og hyggelig dagen før mot samme dame som nå er enarmet)

Ja, Loke - hvis du tror at hunden din er SÅ dårlig, så begynner jeg å lure litt - at det skal stå så dårlig til med en belger fra brukslinjer, at du tror den vil gå til åtak og drepe deg deg hvis noen forbipasserende lager bråk i en utsatt situasjon. Hva med alle tjenestehunder, hunder i forsvaret, redningshunder på oppdrag i tøffe områder - hvorfor går ikke de amok mot eier når ting rundt dem er vanskelige, som de gjerne er?

Og hva med alskens hjelpehunder - diabeteshunder, etc, vil de gå til angrep på sin for eksempel epileptiske eier dersom det er en sirene utenfor samtidig som skremmer hunden?

Jeg tror fremdeles det må være andre ting som sparker inn; altså at en "normal reaksjon" (usikkerhet hos hunden når eier går ned for telling) går over fra en adferd og over til jaktlyst kanskje, slik Runar Næss har beskrevet. Eller... For det er dette at de FORTSETTER til siste slutt som jeg synes er skremmende - der andre hunder "bare" biter noen ganger, selv om skadene kan bli stygge nok av det, så sitter kanskje armen eller ansiktet fremdeles på.

PS. For alle som tror på konspirasjonsteorier, så står det omtrent samtidig en historie om en politihund, også den en rottweiler, så ja, avisene skriver faktisk positivt om rasen også. http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/scotlan...ral/7213100.stm

Pussig da... at denne politihunden som anholdt hundrevis av mennesker, aldri drepte/spiste hverken hundefører eller familien hans verken på tur eller i potensielt stressede situasjoner? Kan det ha noe med hundens mentalitet? Forøvrig er dette en hund som ble funnet herreløs, og som altså ikke nødvendigvis har hatt den gode barndommen.

[Argyr]

Hvis du tar deg bryet med å lese før du bagatelliserer, så står det at han falt om - og at hunden begynte å nappe. Så våknet han til liv, prøvde å stanse hunden også muntlig - men da var rottweileren igang og rev nærmest av ham ansiktet; ører, nese var borte og blodet fløt så det så ut som maling eller hva det var et øyevitne beskrev det som.

Hvis du leser det jeg skriver, ser du at jeg IKKE prøver å bagatellisere hendelsen, og at jeg mener det slett ikke er en ønsket reaksjon. Det ville bare gitt mer mening enn "det klikket for den helt uten grunn".

Jeg klarer forøvrig ikke å lese meg til noe sted at han våknet til liv, snakket eller gjorde noe som helst under angrepet.

[Guest 2ne]

Hvis du leser det jeg skriver, ser du at jeg IKKE prøver å bagatellisere hendelsen, og at jeg mener det slett ikke er en ønsket reaksjon. Det ville bare gitt mer mening enn "det klikket for den helt uten grunn".

Jeg klarer forøvrig ikke å lese meg til noe sted at han våknet til liv, snakket eller gjorde noe som helst under angrepet.

Jeg klarer forøvrig ikke å se at det skal ha noen som helst relevans om eieren snakket til hunden eller ikke - blir det mer forståelig av det? Gir det mer mening? Nei?

For jeg klarer bare ikke å forstå at en hund kan gå fra å være familiens kjeledegge i 10 år, også har man uflaks og ramler sammen på gata, for så å bli drept av sin egen hund? Den samme hunden man har kjent i 10 år?

Og nei, Akela.. Jeg kan ikke se for meg noen av mine groenendaeler reagere sånn om jeg faller sammen på gata, så det er ikke noe rasetypisk, ikke engang for brukslinjer - håper jeg ihvertfall (for igjen, det så vel neppe eieren av rottisen for seg at kunne skje heller?)

[akela]

"...chewed off the struggling 78-year-old’s fingers, along with his nose and flesh from his face. Horrified bystanders tried in vain to drive the berserk animal away until a policeman grabbed a fire extinguisher and sprayed it. Armed colleagues shot the dog dead as it ran off. Cab firm boss Lee Hanson, 41, said: “I saw a man face down with this dog standing over him. It was grabbing his neck and lifting his head then banging it down really hard. “The man was waving the dog off and telling it to let go. He was groaning. He could only move one arm. By the end he didn’t have a face left.” (vitne til The Sun)

Men denne også altså:

http://www.dailymail.co.uk/pages/live/arti...in_page_id=1770

Der risikerer en velvillig sjel som hjelper til med omplasseringshunder å miste den andre armen også, i tillegg til den som allerede er amputert. Bli armløs etter hundebitt liksom?

"It grabbed her coat, pulled her to the ground and dragged her up and down the exercise yard at the Knightwood Kennels in East Grimstead near Salisbury, Wiltshire. As she protected her throat with her hands the dog bit her 100 times and a passer-by found her in a pool of blood. Mrs Peynado was airlifted to Salisbury District Hospital where surgeons had to amputate her left arm. They say her right arm is still at risk."

PS. Nei, jeg føler meg også rimelig trygg... 2ne. Det er Loke som tror det kan skje nærmest alle, virker det som - håper jeg leser det feil.

[imsdal]

Likevell synes jeg nok et raseforbud blir mot sin hensikt. Tar en utgangspunkt i det Akela skriver, har den galne mannen i gata gått fra Pitbull til Amstaff til Rottweiler...altså vil det å forby Rottweiler bare medføre at nok en rase er forbudt, og årsaken til forbudet vil fortsatt være tilstede.

Og til slutt har vi bare mopser igjen.

[comit]

Tror nok at bittskadene vil bare vil øke i omfang.

Terskelen for avlivning har jo blitt temmelig høy, folk søker hjelp hos hundetrenere, adferdsspesialister osv osv, uansett så skal hunden under "behandling", og mange opplever forbedringer, men kanskje ennå flere opplever tilbakefall etter noen måneder eller år.

Svaret på alle problemer er lydighet, trening med adferds ekspert, selv om hunden aldri blir "frisk" i hodet. Hundehold er en egoistisk handling, som skal være med på å gjøre livet vårt mere innholdsrikt, men jeg kjenner flere som ikke har hunder bare til lyst og glede. Mange eiere , og ikke minst hunder hadde hatt bedre av å bli sendt til hundehimmelen i stedet for at eieren skal bruke all sin fritid og masse ressuser på en uhelbredelig hund.

[Mud]

Jeg tar tilbake alt det ekle jeg har trodd om Loke

I dag ble jeg svimmel i skiløypa og selv om jeg ikke tror jeg var borte så var jeg i hvertfall ikke langt i fra. Loke kom løpende tvert og la seg ved siden av hodet mitt og slikket meg med jevne mellomrom på øyelokka når han ikke bare lå å speidet rundt. Han var roen selv, til tross for at han åpenbart var bekymret. Måtte legge meg ned flere ganger på veien hjem og det var samme prosedyren hver gang fra Loke. Han passet på meg og det virket som han prøvde å holde meg våken. Når vi gikk tuslet han rolig ved siden av meg og fulgte nøye med. Må innrømme at jeg så en ny side av den hodeløse hunden min i dag som jeg virkelig ikke trodde han hadde, han fikk meg til å føle meg trygg

Nå kan jeg brått ikke se for meg at han hadde nafset tak i deler av ansiktet mitt i en slik setting. Om han hadde sluppet noen bort derimot er jeg ikke lengre sikker på... Han var tydelig voktete i blikket. Loke liksom?

[akela]

Oppreisning for Loke

Her har han fått det av sine egne, men så får han sjansen til å motbevise det - og kom gjennom det med flying colors. Heia Loke! Fra vettløyse (dine ord) til trofast beskytter som ikke engang bet av en eneste liten finger!

Men alvorlig; ja, slik SKAL det være - og er det ikke ålreit å se det? De to jeg kjente, som var bevisstløse mens hundene passet på dem, der var politi/hjelpemannskap vettuge nok til å innse hva hunden drev med - og fikk dem i begge tilfeller greit bort med litt list og lempe og hundevett.

[Lotta]

Tror nok at bittskadene vil bare vil øke i omfang.

Terskelen for avlivning har jo blitt temmelig høy, folk søker hjelp hos hundetrenere, adferdsspesialister osv osv, uansett så skal hunden under "behandling", og mange opplever forbedringer, men kanskje ennå flere opplever tilbakefall etter noen måneder eller år.

Svaret på alle problemer er lydighet, trening med adferds ekspert, selv om hunden aldri blir "frisk" i hodet. Hundehold er en egoistisk handling, som skal være med på å gjøre livet vårt mere innholdsrikt, men jeg kjenner flere som ikke har hunder bare til lyst og glede. Mange eiere , og ikke minst hunder hadde hatt bedre av å bli sendt til hundehimmelen i stedet for at eieren skal bruke all sin fritid og masse ressuser på en uhelbredelig hund.

Amen.

(Og siden det ikke er lov å nøye seg med å være enig her - så får jeg tilføye at jeg er 100 % på linje med det du skriver, og underbygger med "amen" med minst 1 helsetning, et par bisetninger, og en og annen applaus. Takk Comit. Du har truffet spikeren på hodet.) - OK- moddisser?????

[Margrete]

Må bare jeg da.. sønnen min fikk lyskebrokk og jeg oppdaget ikke hvor ille det var før det var nesten forsent (trodde det var kolikk i og med at han hadde det å), schæferen den gang lusket etter meg, mens jeg vugget og roet. Når jeg tok av bleien for å se om det var noe der, så jeg jo at gutten var knallblå og burde vært på sykehuset i sted. Jeg legger gutten ned på gulvet ringe ambulanse og er livredd. Schæfersaken ligger nå tett tett inntil babyen og er bare stille. Når ambulanse folket kom lot han dem ta han med seg... men her snakker vi bitteliten baby som hyler av smerte, svær schæfer som godt kunne tygget opp den lille gutten på knappe 5 kg.

Så det er noe galt ett eller annet sted når man leser om slikt gang på gang på gang, skummelt og Comit du er inne på noe.

[Mud]

Oppreisning for Loke

Her har han fått det av sine egne, men så får han sjansen til å motbevise det - og kom gjennom det med flying colors. Heia Loke! Fra vettløyse (dine ord) til trofast beskytter som ikke engang bet av en eneste liten finger!

Men alvorlig; ja, slik SKAL det være - og er det ikke ålreit å se det? De to jeg kjente, som var bevisstløse mens hundene passet på dem, der var politi/hjelpemannskap vettuge nok til å innse hva hunden drev med - og fikk dem i begge tilfeller greit bort med litt list og lempe og hundevett.

Det var underlig og litt betryggende å få se den siden av han..Han pleier tross alt ikke å gi inntrykk av at han kan holde hodet kaldt for å si det mildt. Men kanskje når det virkelig gjelder? Fikk skikkelig Lassie assosiasjoner der jeg lå *flir*

Vakreste gutten til mor... *skamme seg dypt og inderlig over å ha trodd så vondt om gutten sin*

[Bastian...]

Det var interessant utsagn comit.

Tror jeg er enig , nå har jeg ingenting å underbygge påstanden med, men det kan høres logisk ut at folk sin terskel for å avlive hunder er høyere nå enn før. Det vil logisk igjen kunne føre til flere hundebitt. Hmmm...

Må tenke litt mer på den der. Men ved førsteøyekast høres det jammen meg ikke dumt ut

Mine første tanker blir; er det endring i om folk avliver hunder etter de har bitt? Altså har vi serie-bitere der ute blant oss. Eller er det at folk ikke velger å avlive hundene sine før det har gått virkelig galt.

At man har et annet forhold til hundene sine og dermed gjør alt i verdens makt for at de skal leve lenge. Man kan jo se det litt i sammenheng (i forhold til våre holdninger ovenfor hunden) i det at folk velger å gjøre all verdens kirurgiske inngrep og skyhøye veterinærutgifter, mens før kanskje man bare avlivet hunden. Ikke at det er noe galt i det, det kanskje bare viser hvordan hunder er noe annet nå enn før.

Dette blir jo en faktor blant mange hvis det faktisk er slik at det er flere hundebitt i norge enn før i forhold til antall hunder.

Eller om det er oppmerksomheten rundt det som har endret seg? - var det vanligere "før" (når det er, er vanskelig å si ) at man aksepterte at hunder faktisk kunne komme til å bite mennesker - slikt skjedde dessverre - en del av livet og verden med hund. Mens nå forventer vi at hunder skal oppføre seg som semi-mennesker og et bitt som ender opp i 5 sting og en stivkrampesprøyte blir mediasak og politianmeldelse. Jeg bare spør og undrer meg høyt.

Flere undringer:

Er det økning i grupper mennesker som nå kjøper hund, som ikke gjorde det før? Ingen statistikk gjor på likhetstrekk mellom eiere av disse aggressive hundene? Bare hundenes likhetstrekk som blir dratt fram.

Er raser som før mest ble brukt til vokting og "arbeid" nå kjøpt og kun holdt som familiehunder? Kan det gi utslag?

Er oppdrett av hunder blitt så big business at kvaliteten på hundene er gått ned (altså avl på redde, menneskeaggressive, nervøse)?

Det er i allefall masse masse faktorer som potensielt kan spille inn...

Forbannet være den dårlige oversikten av hundehold og eiere og oppdretter i norge!

[akela]

Eller kanskje det ikke er terskelen for avlivning som er blitt så høy eller hundene generelt så mye dårligere - kanskje det er menneskene, altså eierne, som er for godtroende og ikke ser faresignalene FØR det går så langt at det skjer noe?

Man snakker jo om "sunt bondevett", og evnen til å innse at dyr er dyr - og ikke Disneyfigurer? Foreldrene mine hadde ikke snøring på dyrs atferd og dressur, men hadde likevel evnen til å plukke ut hund etter hund etter hund som gikk bra sammen med flere andre og en haug unger - men den ene som ikke var helt trygg på yngstebarnet, den røk øyeblikkelig ut av huset uten så mye som et forsøk på "rehabilitering" og ble omplassert hos et barnløst ektepar med streng formaning om hvordan den var (og levde et langt, fint liv der).

Men vi var også oppdratt til å være forsiktige rundt hunder, ikke minst andres. Vi luftet alskens hunder i nabolaget, og ordnet og styret, men ble aldri bitt eller var i nærheten engang. Før var kanskje "den sure nabohunden" en realitet - den fikk være der og så var ungene her, og gikk aldri bort? Sinte bikkjer var liksom en realitet i virkelig gamle dager, som Prøysen synger om i "Romjulsdrøm" at "og æille bikkjer skulde vara inne" - men de ble iallfall ikke oppfattet som plysjdyr til barnas underholdning. Folk skjønner om en katt klorer eller hest sparker og tar sine forholdsregler, men slik noen oppfatter hunder så ville vel selv Lassie vært i faresonen iblant idag...

Jeg synes jeg ser ikke helt få ganske naive eiere, som gjør en fin jobb med å trene positivt, men som mangler litt på dette med at hunder er hunder - de er dyr som kan være litt ubarmhjertige iblant, og det gjelder å holde ting i sjakk. Hunder er ikke slemme - men de er dyr, og dyr blir kjønnsmodne, vil kappes med andre, har sine små dyriske agendaer!

En ting er å forstå hvorfor - der mange er riktig flinke. En annen ting er å forstå det men likevel si at "sånn kan det ikke være", enten det gjelder hunder som vil leke og herje med unger eller som skal bort og hilse på alt og alle.

"Aggressive" hunder? Tja, hvordan aggressive da? Noen har sine greier i forhold til andre hunder av samme kjønn, neppe flere enn før - men jeg ser jo hvordan dette med fokus på "sosialisering" kanskje kan gå litt skeis: Folk tror de "sosialiserer" digre, halvvoksne unge hannhunder ved å la dem herje sammen med andre hannhunder så det til slutt går rykende varmt. "Sosialisering" er fellesslipp med ørten andre hunder uten styring og så videre, og DET var vel ikke helt hverken meningen eller definisjonen?

Det har vært skrevet at det kan virke som om noen avler på "lettere" hunder, og at disse hundene derfor er mer usikre - og kan lettere bli presset i en vanskelig situasjon. Ble skrevet om golden for noen år siden i det svenske brukshundsportforbundet. Og schäferveteraner som har fulgt rasen siden før krigen, sier vel de er blitt mindre skarpe og barske (og tenker vel generelt, der man idag har fått et stort mentalt skille mellom brukshunder og utstillingslinjer som ikke var før). Veke hunder har mindre initiativ (tør mindre) sies det, og er lettere å "få til" for folk som sliter med oppdragelse... men de er ikke bedre, tvert om. Vet ikke hvor bevisst det er, men husker en oppdretter på gamlerasen som likte hunder som ikke "var så brysomme og masete" - og avlet ganske passive, forsiktige hunder - han anså dem som "snille og greie". Samtidig er Skandinavia idag svært langt fremme når det gjelder mentalitetstesting, med MH-basen i Sverige.

Mote i hunderaser? Ja, det har jo skjedd - det er jo tydelig at dette svinger, og det har det vel alltid gjort? Det ER raseforskjeller. Der noen hunder vil vike unna bråk eller være mindre interessert i andre hunder, vil andre velge å bli og ta konfrontasjonen - sånn har vi avlet dem. Det bør folk vite når de kjøper hund. Det samme med forskjell på hann og tispe, som kan være ganske uttalt på endel raser - og der valget kan gjøre hundeholdet til enten eksemplarisk eller nabolagets skrekk...

Det er vel neppe flere hundebitt i Norge, og de 4.000 det er snakk om dreier seg om alt - inklusive eier som tar en stivkrampesprøyte fordi leken er blitt for hard i heimen. Og ned til det som virkelig er stygge bittskader. Det er ingen nyansering, ingen oversikter der - men såvidt jeg husker er tallene stabile? Men vi lever tett på hverandre, og nordmenn har visstnok en hang til å velge store hunderaser - litt på bakgrunn av at vi er et gammelt bondefolk. Hvor mange menn kjøper for eksempel ikke store hunder, selv om de knapt bare slenger en tur innom parken? Kanskje de tror de skal bli friluftselskere med kløvhund alle mann.