Jump to content
Hundesonen.no

Enda en rottweiler...


akela

Recommended Posts

http://www.dailymail.co.uk/pages/live/arti...in_page_id=1770

Der har man en eier som får gode skussmål, som ikke er gjengmedlem, som ikke har trent opp en "tøff vakthund", som har hatt hunden i ti år siden den var valp, og som er ute og går tur - og så går hans egen hund til åtak på ham når han faller på gaten.

Øyenvitner sier at hunden først prøvde å "vekke" ham, at han kanskje hadde vært besvimt eller ikke kom seg på beina - men at hunden deretter "tok av", og rev i filler ansiktet på ham (vi snakker om beit av ører og nese), selv om eieren våknet og prøvde å få den til å stoppe.

Hva er dette - jaktlyst gått amok eller noe sånt noe? Jeg må iherdig prøve å minne meg selv på verdens skjønneste rottweiler vi traff nylig, som bare lyste av godhet.

Stakkars de som eier gode rottweilere og stadig får seg dette og lignende avisoppslag i fleisen, men hva er det egentlig som skjer når hunder gjør slikt - når selv godt testede og trente rottweilere ifølge eiers hjemmesider har "lyst" til å jakte syklister og joggere? Er det overdrevet, eller er det en eller annen usalig kombinasjon av egenskaper som bare "har blitt sånn" og som nå begynner å komme opp i dagen?

Link to comment
Share on other sites

Huff - dette var ekkel lesing.. En eldre hund med sin eier på tur, også skjer slikt..

Ikke bare DET, men hunden hadde munnkurv på seg også - troligvis (forhåpentligvis) pga noen lokale forskrifter.

Men når så hunden "klikker" på den måten så greier altså hunden selv med munnkurv (som troligvis ble ødelagt eller falt av) å drepe den stakkars eieren.

DET lover jo absolutt ikke godt for noen hundeeiere kontra lovgivning - når man ser hvor mye verdi en munnkurv har når det virkelig skjer noe. Man skulle jo (ville) tro at med munnkurv var man trygg, uansett hva hunden finner på...

Hvorfor, ja.. Et godt spørsmål, som troligvis ikke denne eieren skulle kunne svart på heller, om han hadde overlevd. Man vil jo virkelig ikke tenke seg at noe slikt skulle kunne skje med en selv - hvis man får et illebefinnende hjemme sammen med hundene. Men det kanskje det kan?

Uansett meget skremmende lesing.

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Dere må jo skjønne det at en rottweiler er en drapsmaskin som dreper sin eier. Så hvis man vil dø så kjøper man seg rett å slett en rottweiler. Hadde ei rottweilertispe i 13 år og hun drepte alle hun så. Til og med meg et par ganger.

Det var ment som ironi;) Jeg har truffet mange rottweiler gjennom utstilling og jobb på hundepensjonat. De er verdens største kosegriser egentlig. Selvfølgelig finner det unntak, men jeg mener at det finnes unntak hos alle raser. Det eneste de rottweilerne jeg har møtt på kan drepe meg med er altså kosingen sin.

Desverre når en som blir betegnet som farlig rase gjør noe slikt blir det slått stort opp. Men skal vedde på at ingen faktisk har hørt om en sinnsyk dalmatiner. Jeg har både hørt og sett en. Det er slikt som ødelegger for de som har snille rottweilere og oppdrettere som faktisk har godt rykte på seg innen rottweilermiljøet.

Link to comment
Share on other sites

Samma hvilken rase det er - det jeg synes er skremmende at en hund som man har hatt i åresvis plutselig kan finne på å gjøre noe slikt! Det er for meg helt uforståelig (så sant det er en normal hund som har levd et normalt hundeliv slik vi tenker oss det).

Men det skjer dessverre... på sykehuset der jeg jobber fikk vi inn en pasient som fikk munnen sin bitt av :lol: av en hund som hun hadde kjent i åresvis og som aldri hadde vist tendenser til aggressjon eller unormal oppførsel. Brått bare hoppa den opp og tok et jafs - helt ut av det blå.

Det er når man hører om slike episoder at man begynner å lure på hva som svirrer oppi hodet på pelsdotten som ligger strekk ut med beina i været og snorksover... er det en farlig morder inni der som bare venter på å "ta igjen" for noe??

Link to comment
Share on other sites

Så lenge man ikke vet årsak, er det bare spekulasjoner på hva som får en hund til plutselig å "klikke". Kan den ha vært syk? Hatt vondt som gjør at en filleting får den til å gå fra konseptet?

I England er det generelt en dårligere mentalitet på rottweiler enn her i Norden. I Norge er mentaltesting et avlskrav (selv om det ikke trenger å si så mye) - men de siste 10 årene har rottweileren i Norge forandret seg, og man ser - når man sammenligner tester fra år til år, at det går riktig veg. Fortsatt er mot en av svakheten i testene - men til gjengjeld er det så å si ingen skarphet å se. Dessuten begynner snittet på avreagering å bli veldig bra.

Men eier man rottweiler, schäfer, risen eller andre tjenestehund raser, er dessverre fakta slik at man må regne med en type "utehengig" i media. Det er stoff som selger. Det ville ikke gjort samme susen om det var en puddel eller Golden som gjorde det sammen. Det er forøvrig ikke lenge siden at Golden lå øverst på bitt statistikken. Rottweileren var ikke registrert blant de "10 på topp".... til tross for at det er en særdeles populær rase blitt.

Link to comment
Share on other sites

Nå er ikke alltid USA det en ønsker å sammenligne seg med, men denne linken kan kanskje si noe om hvilke hunderaser som faktisk er innvolvert "over there"...:

http://www.dogbitelaw.com/Dog%20Attacks%20...6%20Clifton.pdf

Statestikk er artige greier:

http://www.vgb.no/470/perma/264723/ :

Sjansen for å...

Dø i en bilulykke er 1 til 5000

Dø av en hund/hundebitt er 1 til 700 000

Dø av en tornado er 1 til 1-2 000 000

Dø ved å falle ut av senga er 1 til 1-2 000 000

&

Omkomme i badekaret er 1 til 1 000 000...

Link to comment
Share on other sites

Og det har aldri blitt reg. et menneske drept av ulv i Norge - men se hvordan debatten raser i Norge fordet...

Men, hva har egentlig DET med saken å gjøre?

Jeg har ikke nevnt rase med ett eneste ord, jeg - men jeg tror likevel ikke "pressen" hadde skjermet en collie, sheltie eller dalmatiner hvis den hadde gjort det samme heller. Eller om en puddel hadde tygget ihjel et par småbarn som skjedde noen ganger før jul.

Verdenspressen (nyhetsbyråene) er neppe kun bestående av folk som tilfeldigvis også hater hunder. Og man kan ikke bortforklare alt med at "golden retriever er værre". I alle fall ikke hvis man i samme setning mener det er ille at rasen nevnes...

Så hvorfor ikke holde rasen utenom dette - og så kan vi fabulere om hvordan noe slikt kan skje, den falske tryggheten en munnkurv tydeligvis er, etc.

Jeg kan virkelig ikke forstå at en av ens egne hunder skulle kunne gjort noe slikt, noensinne. (Og ja - jeg har opplevd en av mine skrike rett ut i smerter - likevel ser jeg ikke for meg at han var ute etter å spise på meg, liksom...)

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Og det har aldri blitt reg. et menneske drept av ulv i Norge - men se hvordan debatten raser i Norge fordet...

Men, hva har egentlig DET med saken å gjøre?

Jeg har ikke nevnt rase med ett eneste ord, jeg - men jeg tror likevel ikke "pressen" hadde skjermet en collie, sheltie eller dalmatiner hvis den hadde gjort det samme heller. Eller om en puddel hadde tygget ihjel et par småbarn som skjedde noen ganger før jul.

Verdenspressen (nyhetsbyråene) er neppe kun bestående av folk som tilfeldigvis også hater hunder. Og man kan ikke bortforklare alt med at "golden retriever er værre". I alle fall ikke hvis man i samme setning mener det er ille at rasen nevnes...

Så hvorfor ikke holde rasen utenom dette - og så kan vi fabulere om hvordan noe slikt kan skje, den falske tryggheten en munnkurv tydeligvis er, etc.

Jeg kan virkelig ikke forstå at en av ens egne hunder skulle kunne gjort noe slikt, noensinne. (Og ja - jeg har opplevd en av mine skrike rett ut i smerter - likevel ser jeg ikke for meg at han var ute etter å spise på meg, liksom...)

Susanne

Jeg tror nok at pressen skjermer en del raser...det bites nokså mye hvert eneste år, ca 4000 (?) tilfeller i Norge alene.... hvor ofte hører en om feks Golden, eller BC som biter?? En hører noe om hundebitt så snart det gjelder visse raser.... :rolleyes:

Når trådstarter tar opp rasen Rottweiler som biter...nå igjen, er det vell naturlig å diskutere dette. Hvis en ønsker å diskutere noe annet, er det nok av tråder å gjøre det i.... :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Du tror ikke at det ville vært litt "overkill" om pressen skulle gjøre store oppslag hver eneste av de 4000 bittene, som troligivis aller mest er bitt under lek, et rift fra en hjørnetann, eiere som forsøker skille to som sloss, ta ifra hunden noe, etc..?

Men noen leser innlegg som fanden leser bibelen.. JEG synes det finnes langt mere interessante ting å diskutere i Akelas innlegg enn å høre en dundrende forsvarstale for enkeltraser - samtidig som man gjør alt man kan for å rakke ned på andre enkeltraser...

Men, det er meg, da...

Susanne

Link to comment
Share on other sites

Ja, man kan lure på hva som får en hund på 10 år til å bite ihjel eieren sin - en eier som ikke gjør noe annet enn å ligge der. Det er egentlig det samme hva slags rase det er, selv om jeg har vanskelig for å se for meg at en miniatyrhund hadde klart å ta livet av eieren sin, den har liksom ikke helt fysikken til det.

- Men nei, jeg tror ikke at visse raser skjermes eller dras frem oftere av media. Som SusanneL skriver, så har nok noe av alvorligheten i hundebittet mer å si enn hva slags rase det er, det er fint lite interessant å skrive en artikkel om hver eneste hund som har punktert litt hud, det blir for pinglete å komme løpende med en "se, jeg har et hull etter en hjørnetann"-artikkel når man kan få mer "saftige" og sjokkerende artikler om hunder som dreper eller lemlester folk. Det har vel noe med folkene rundt å gjøre og - helsepersonell har ikke LOV til å si noe, de har taushetsplikt, da blir det jo opp til eier/skadelidende og evt vitner om det skal komme i media.

Jeg er litt i mot å prøve å forklare sånt jeg, det blir jo bare spekulasjoner, og det er - samme hvordan man vrir og vender på det - noe alvorlig galt med hunden, som biter og biter uten å tilsynelatende ha en grunn til det - det er neppe snakk om en hund som har blitt presset for langt og derfor går til angrep i reint forsvar, liksom.

Men jeg syns det er "interessant" at folk har prøvd å skremme bort hunden ved å tute på den og "banging sticks". Kan det være bytteforsvar som har gått over styr? For her står da hunden og dytter på eieren sin, før den antageligvis (når vi allikevel spekulerer) begynner å klype og små-bite når dyttinga ikke funker - DET kan jo skje. Så har den kanskje gått over i bytteforsvar når folk har prøvd å skremme den bort fra eieren sin? Da ser det jo gjerne ut som at den ikke bryr seg om de rundt, når de får en litt stivere kroppsholdning og blir mer intense på det de passer på?

Det får en jo til å tenke. Jeg tror jo ikke selv at noen av mine hunder er i stand til å gjøre noe sånt - eller, jeg veit at de fysisk er i stand til å gjøre sånt, men jeg innbiller meg jo at det ikke ligger i dem, hverken de jeg har nå eller de jeg har hatt før. Men så vil jeg jo tro at denne mannen antageligvis tenkte akkurat det samme om sin hund, og etter 10 år så føler man jo at man kjenner dyret man har i hus..

Jeg håper jo at rottweiler-klubbene rundt om tar tak i dette som nå foregår, og prøver å fremme rasen på en positiv måte slik at vi slipper enda en rase på forbudslista. Men da er de nok nødt til å begynne NÅ, før folk for opp øynene for hvor mange dødelige "uhell" det har vært med rottweiler på kort tid.

Link to comment
Share on other sites

Hehe, konspirasjonsteorier er alltid artig lesning - jepp, den samlede internasjonale presse har hemmelige retningslinjer der det står at elskelige golden retrievere som dreper barn aldri skal omtales :whistle:

Som SusanneL og 2ne også ser: Kanskje det rett og slett ikke skjer på samme måte - med samme omfang? Det er andre raser som er svært populære også, med høye registreringsantall, men som likevel ikke er oppe i samme liga når det gjelder å bli omtalt etter svært alvorlige eller dødelige uhell.

Det er totalkonsekvensen som blir det viktige. Hvorfor noen hunder som starter, ikke stopper - hvorfor noen hunder med jaktlyst tar den helt ut, der andre aldri lar det komme så langt. Hvor er de sønderrivende, blodtørstige harehundene for eksempel? En i familien hadde en stor terrier som ikke var god i gemyttet for mange år siden. Da eier skadet seg og lå bevisstløs, så dyttet hunden borti ham - før den så bevoktet eieren sin mot alle de "gode hjelperne".

Denne hunden her har sikkert vært såkalt "snill" i ti år, siden mannen faktisk har beholdt den og ikke fryktet for seg selv. Det står jo ikke om hvorfor det skulle være munnkurv på, kanskje på grunn av andre hunder for alt man vet. Slik jeg leser historien, så var det først da det begynte å ta virkelig av at de prøvde å slå den unna - da fløt vel blodet forlengst. Ører og neser er seige greier, så det var neppe "småbiting".

Jeg funderer mest på hvorfor noen raser later til å være utsatt for dette; hvorfor de anser små barn som bor INNEN familien som bytte de kan rive i filler eller skade alvorlig, slik det skjedde med en rottweileroppdretter i Norge, og hva som skal til for å trigge dette - om det har med jaktlyst og deretter manglende avreagering å gjøre, om de tipper lett over fra en atferd (lek, opphisselse) og over i noe mer alvorlig/farlig.

Jeg har vært med såpass mange år, at denne utviklingen tvert om later til å skjedd de SENERE år? Før var det polarhunder og schäfere som var de store skurkene i avisene - men jeg husker vel ikke såpass alvorlige episoder som dødsfall, men husker kanskje feil? Man hørte knapt om rottweiler, som er en gammel rase her til lands. Nå skjer mye av avlen utenom raseklubben og dens krav, og det later til å være et større marked "der ute", jfr Finn.no og lignende. Er det eiere det svikter hos, er folk for treige med å innse at de har en dårlig hund eller ikke makter den? Rottweileren som bet barnebarnet til oppdretter var vel levert tilbake igjen.

Men det er skremmende - fordi ja, jeg også har kjent endel gode rottweilere.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror nok at pressen skjermer en del raser...det bites nokså mye hvert eneste år, ca 4000 (?) tilfeller i Norge alene.... hvor ofte hører en om feks Golden, eller BC som biter?? En hører noe om hundebitt så snart det gjelder visse raser.... :rolleyes:

Når trådstarter tar opp rasen Rottweiler som biter...nå igjen, er det vell naturlig å diskutere dette. Hvis en ønsker å diskutere noe annet, er det nok av tråder å gjøre det i.... :rolleyes:

OT: Jeg husker da det siste oppslaget i norsk presse om hundebitt og barn, da var den en renraset bc som lagde et langt kutt i kinnet på en liten jente. Jeg tror faktisk at pressen hadde slått det enda sterkere opp jeg, dersom det var en annen rase. "Familiehunden Goldie av rasen Golden Retriever bet og drepte den fire år gamle jenta den hadde vokst opp med", eller lignende.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes slikt er forferdelig skremmende.

Har bare møtt snille og elskelige Scæfere og Rottweilere. De andre rasene øverst på bitestatistikken har jeg ingen erfaring med.

Alikevel har jeg for mye nerver til å eie en hund som jeg VET har dette i seg, selv om det er utrolig liten sjanse for at

det kan skje noe.

Tenk om min hund skulle skadet ett barn eller i verste tilfellet drept noen?

Link to comment
Share on other sites

Tragisk ja, men skremmende nei.

Jeg blir vel ikke skremt fordi en hund av hvor mange tusen???har angrepet eieren sin. Det er som om jeg skulle bli redd for at samboern min skulle stikke meg ned med kniv fordi en eller annen tulling i Nederland har gjort det! Eller vent, .... det er faktisk myyyye mer sannsynlig.

Og nei, det er ikke å bortforklare et farlig fenomen med et annet mer farlig. Det er å sette ting litt i perspektiv.

Samme med statistikken til noen før her. Dette er faktisk (tross to hele oppslag i england i nyere tid) en sjelden hendelse, spesielt hvis vi tar med i beregningen hvor mange hunder eller rottweiliere som faktisk eksisterer - ikke bare i england, men her, og i heeeele europa - vi hadde sikkert fått høre om det hvis det hadde skjedd i sveits også.

Hysteriet rundt hundehold tyder for meg på en tendens i samfunnet hvor vi skal beskytte oss mot alle mulige potensielle farer i livet. Vi prøver liksom å forebygge selve livet! For livet innebærer farer, død, ulykker, sykdom, kriser osv osv. Det er ikke meningen at vi ikke skal erfare det. Har vi virkelig ikke rom i vår verden for hunder som er fysisk kapable til å skade et menneske? For så lenge vi har hunder som fysisk kan gjøre det, vil uhell komme til å skje. Hvis det fortsetter i samme hyppighet og frekvens som dagens norge, så har vi strengt tatt ikke så mye å frykte har vi?

Link to comment
Share on other sites

Statistikken til Kim&Co var jo litt interessant da. Forumets forhatte golden retriever som altså stod bak ett dødsfall skyldes at hunden hadde kvalt ei lita jente ved å tygge på skjerfet hennes. Da kan man ikke kun klage over at verdenspressen "beskytter" golden. Samtidig får man jo absolutt en forståelse for det norske forbudet mot pitbullen.

Istede for å prøve og (bort)forklare all statistikk er det kanskje på tide å akseptere fakta og handle deretter? I mine øyne er rottisen alt for populær som familiehund.

Link to comment
Share on other sites

Men det er jo noe med konsekvensene da - av hvor mye vi pr idag vet om hvorfor hunder gjør som de gjør på grunn av atferdsforskning etc, av at det er mange som har mistet "sunt bondevett" og istedet har et Disney-forhold til hundene sine, og troen på at "ingen hunder er egentlig slemme" og følgelig kan rehabiliteres.

En gang på 30-tallet da flere av brukshundrasene var truet av generelt forbud på grunn av gemyttproblemer, så tok raseentusiastene affære og klarte å få bort det verste - og unngikk forbud. Da ser jeg kanskje ingen grunn til å bagatellisere ting heller - særlig fordi nettopp slik bagatellisering er det som gir de som er redd hunder og vil ha flere forbud vann på mølla.

Da raseforbudsloven ble diskutert, husker jeg en av dem som jobbet imot og som organiserte demonstrasjonstog, fortalte at når h*n prøvde å nyansere "hvorfor hunder beit" - så var svaret fra pressefolk vedkommende tok kontakt med, gjerne kort og godt "jeg er far selv". Dette var i kjølvannet av Johannes-saken. Det nyttet liksom ikke å komme med historier om hundenes vanskelige barndom, når et barn var drept - man kom knapt til med nyanser og forklaringer, som gjerne oppfattes som BORTforklaringer.

Mitt inntrykk er at i takt med at ting er blitt så strenge i forhold til amstaff og pitbull, så har rottweiler tildels "overtatt" - kanskje fordi de kommer i mer ukyndige hender? Mens de som har raser i faresonen (i land der de er tillatt, men med restriksjoner) passer mer på? Jeg ser mange rottweilere dilte rundt som uoppdragne "familiehunder" eller "unge par"-hunder pr idag, mens det er langt mellom amstaffene man ser i "fri dressur".

Det HAR vært atskillige tilfeller der rottweilere har kommet stygt i fokus, og de har i årevis toppet statistikken til CDC i Atlanta, og har vært diskutert forbudt i England blant annet. I samme periode har det liksom ikke vært tilsvarende med for eksempel schäfer, som også er viden utbredt - de "biter" bare de, for tiden, men dreper ikke liksom?

Og det er årsaken til DETTE som jeg funderer på... hvorfor det går så galt når det først går "litt ille"; der noen stopper så fortsetter andre, eller bruker atskillig mer kraft? Klart det har med rase å gjøre, siden noen hunderaser er avlet med lite aggresjon og heller "velger" flukt eller passivitet, andre har mye jakt, andre null, men det er sammenhengen mellom egenskaper og hva som kan bli farlig.

Det ble jo for noen år siden i Svenske Brukshundklubben tatt opp at når man avlet på usikre/veike hunder - "som var så lette å få lydige" (fordi de ikke tør gjøre så mye på egenhånd), så laget man potensielle farlige hunder av raser som for eksempel golden, som ble nevnt spesielt.

Men men... jeg er bare glad det ikke er min rase. Det er hyggeligere med hunder som folk smiler når de ser...

Link to comment
Share on other sites

DET reagerte jeg på og... Artikkelen mister jo litt av poenget når helt feil rase er avbildet.

Ser ut til å være en blanding av Rottweiler og Cane Corso, kanskje andre som har forslag....?

Kanskje er det ikke bevisst at enkelte hunder skjermes fra media, men med så mye hundebitt - synes jeg det er besynderlig at det som oftest omhandler Rottiser og Schæfer når en hører noe i media, og det gir faktisk et ltt skjevt bilde av virkeligheten.

Har selv hatt en meget, meget sint og uhåndterlig Rottweiler tispe - var et resultat av innavl, oppdretter viste frem stamtavler tilhørende helt andre hunder, så jeg vet noe om hvordan en slik hverdag kan være.

Likevell synes jeg nok et raseforbud blir mot sin hensikt. Tar en utgangspunkt i det Akela skriver, har den galne mannen i gata gått fra Pitbull til Amstaff til Rottweiler...altså vil det å forby Rottweiler bare medføre at nok en rase er forbudt, og årsaken til forbudet vil fortsatt være tilstede. Altså må en gjøre noe drastisk med hundeholdet. Jeg for min del er ikke negativ til hundesertifikat...selv om det vil i en periode medføre at en del hunder nok vil bli avlivet...som igjen for noen kanskje er like greit... :)

Link to comment
Share on other sites

Mulig jeg har lave tanker om dyret mitt, men jeg kan faktisk se for meg at loke kunne (i det minste) skadet meg i en situasjon hvor han ble svært stresset, fremmede hauset han opp og jeg ikke kunne gå inn og be han kutte ut. Det finnes ikke noe vondt i dyret sånn egentlig, men lav bitehemning ( 16 mnd ER litt sent å lære basis bitehemning mot menneskehud) og det at han lett blir hysterisk når folk er truende mot han gjør at i en worst case scenario ser jeg for meg at han hadde kunnet bitt meg altfor hardt i en slik situasjon sånn for å få en reaksjon. I panikk. Ikke i hverken byttedrift eller aggresjon.

Men det blir bare spekulasjoner...

Forøvrig tror jeg det ville blitt minst like store avisoppslag om det var Loke som tok av litt i ansiktet mitt.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Synes jo det med en ny hund var en god ide, hvertfall med at de kan også være med.  Min har ingen hemninger her heller, så jeg må sette begrensninger- det driter ho hardt i.. Vi driver med nosework, men er ikke det beste miljøet her nede.. Synes også det er rart å ha gammel hund, det er mange begrensninger- men mye herlig også..
    • Ja, og stresser. Det er jo så mye som ikke er klart....
    • Åå så søt 🥰 Teller du ned dagene nå?
    • Det høres ut som en veldig fin ordning  Min senior kan ikke gå så lange turer lengre pga. en dårlig skulder, men samtidig har hun bare ett gir, og det går i hundre hver eneste tur. Så jeg må begrense henne veldig for at den skuldra ikke skal bli enda verre. Hun er jo en liten hund så jeg hadde håpet på å kunnen gå turer med henne i sekk, men det var hun i hvert fall ikke interessert i 🙈 Hun har også blitt fullstendig hemningsløs på sine gamle dager (et snev av demens?), så hvis jeg ikke følger med på henne hele tiden driver hun med de mest utrolige akrobatiske påfunn (som å kaste seg ned trappa), så her er det selvmordsforebygging på daglig basis... Heldigvis har vi Nosework da, som hun elsker. Det er virkelig en fantastisk aktivitet for gamle hunder, og ettersom, det er uoffisielt kan vi konkurrere selv om hun går på medisiner. Til helga skal vi på kurs i Nosework, og i juli er vi påmelding Nord-Norges første Nosework-konkurranse  Så helt dødt er det ikke her, men savner det livet vi hadde før utrolig mye. Dette er første gang jeg har gammel hund, så jeg er nok litt i sjokk over hvor begrensende det faktisk er.  Ellers luftet jeg så smått tanken på å kjøpe ny hund som kan bo hos min mor inntil videre, og hun var ikke helt fremmed for det. Den eneste innvendingen var "men hva gjør vi når jeg skal reise bort?" 😅 Hun og samboeren har hatt hund i "alle år", men nå som pensjonister ønsker de et litt friere liv uten hund. Men en hund som kan bo der, samtidig som jeg har det meste an ansvaret ellers, er kanskje ikke en helt fjern idé? 🤔
    • Hilse på Izuba. Henter i juni.)  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...