Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av hund på karmøy


Gry83

Recommended Posts

hei hei :P jeg har en border collie blandingstispe på 9 år som absolutt kunne trengt sosialisering med andre hunder.

jeg vil ikke dra på hundetreff der det er mange hunder med henne,da hun blir svært stresset av dette,og jeg vil jo ikke på noen måte gjøre problemene hennes verre enn de allerede er.

hun går greit sammen med andre hunder så lenge hun får tid til å bli kjent med dem,og dem ikke er for "pågående" i lek. blir det for mye,blir det fort halen mellom beina,glefsing og hyling/piping,altså klar beskjed om at dette liker jeg IKKE.

i møtesituasjoner med fremmede hunder kan hun sette i gang å bjeffe ukontrollerbart,og hun tør ikke å hilse på i det hele tatt. dette er jo ikke noe koselig,folk tror sikkert hun er en agressiv hund som vil "spise opp" deres hund,og dem trekker seg fort unna. men olivia er IKKE agressiv,kun usikker,hun har ALDRI angrepet en annen hund el.l,hun kun bjeffer.

jeg vil altså derfor veldig gjerne sosialisere henne med en eller max 2 andre hunder av gangen. trygge,stødige hunder med godt hundespråk. :P er det noen på karmøy som kunne vert til hjelp...? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fins det hundeklubb på karmøy da....? jeg har ikke bil,så er ikke så lett å komme seg frem og tilbake til haugesund... :icon_redface:

aner liksom ikke hvordan jeg skal gå frem heller,hvem jeg skal kontakte, etc. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en rolig og snill hund, som ikke leker så voldsom(han vil helst at noen skal springe etter ham) og bor på karmøy. Kan godt være med og sosialisere hunden din. Hvor på karmøy bor du? Er medlem i karmøy hundeklubb og der er de utrolig dyktige, kan appsolutt anbefale og melde seg inn der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jan: det høres supert ut! hadde vert veldig gøy å møtt dere. :hyper: jeg bor i skudeneshavn... hvor bor du? :lol:

vurderer å melde meg inn i karmøy hundeklubb etterhvert ja,hadde vert topp å få til det. :P litt greit å bli kjent med et medlem der først (deg :P),så jeg ikke føler meg så alene og ny i gjengen. :P hehe... trenger visst litt sosialisering selv også. ;p ler. :P

men altså,utrolig koselig om du + hunden har lyst å møte oss,å finne på et eller annet sammen med meg + hunden. :P fint for hunden min med litt forsiktig sosialisering med en hund først,så tar vi det derfra. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i åkrehamn. Det er jo ikke så langt unna. du får gi meg et vink om hva tid du vil treffes da :) Karmøy hundeklubb er en kjekk klubb. Det går faktisk noen ungdommer med hund der på 14-17 år, så jeg liker meg nå veldig godt :rolleyes: , siden det går folk på samme alder med samme interesse der. hvor gammel er du da? Er 16 selv, hadde jo vert kjekt hvis du var på rundt samme alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal gjøre det vettu. :heart: akkurat nå er hun "sykemeldt" da,klarte å brekke ene ulvekloa på tur i går. :/ så må nok ta det med ro i nermeste framtid... skal til vetrinæren på mandag,mulig det er best å bare operere bort hele greia. så får bare se når hun er klar til sprell igjen. :D

er litt eldre enn deg jeg da,er 24. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo,kloa begynner å se bra ut nå. :)) den "døde" delen av kloa er i ferd med å dette av,og resten av kloa har grodd fint. ser ikke ut til å være vond heller. :D men blir nok et par "hviledager" til,tar ikke sjansen på at hun skal rive opp såret igjen på noen måte. *hønemor* :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei du! så koseliiig å se deg her da! :):o

hehe,jeg er sikker på at dina ser kjempeflott ut,jeg er imponert over hvor flink du er til å klippe,jeg! ser jo helt profft ut,hvertfall i mine øyne. :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flink og flink fru Blom! ;) Er begrenset hvor fint når man må klippe med saks på en hund som i utgangspunktet HATER å bli klippet! ;) Spesielt når man nærmer seg føttene... Da tror Dina det er verdens undergang og at jeg skal kappe av føttene hennes:) Men hun blei no ganske fin til slutt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun ble jo kjempefiiin! :ahappy: synes du er flink,jeg. :drool:

nesten synd at olivia ikke er en klippe-rase,hun ELSKER å klippe seg! (klipper henne under potene samt noen lange,strie tuster som stikker ut her og der :lol:) hun blir helt hysterisk av lykke hver gang hun ser saksa.haha. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...