Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringflauser (Lydighet)


Nirm

Recommended Posts

Siden vi har en tråd om ringflauser i utstilling, så kan vi jo ha en i lydighet og. Det er jo ganske mye mer som kan gå galt på en lydighetskonkurranse enn i en utstilling. :ahappy:

Så hva har egentlig du og din hund prestert å gjøre i lydighetsringen av ting som er mest morsomt for tilskuerne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Hvor mange vil du ha. Dette er mest morsomt for tilskuere og ikke for meg i det hele tatt. Jeg har grått hver gang, men den som gir seg er en dritt! Jeg tar alle jeg.. eller så mange at folk sluttet å le, men satte på seg "stakkarsstakkarsdeg-trynet sitt

Quando:

Hadde en greie med markører (det har jo ingen av mine hunder hatt :rolleyes: ), de ble enten gravd ned, tisset på eller apportert. Han kunne finne på å bli stående igjen under fvf før han kom dundrene etter meg og kløp meg i rompa. I kl3 ble jeg kastet ut av ringen... for han gjorde det meste på show og veldig lite av programmet. Brattfos som dømte, og han var hard.

Faro:

Sovnet på fellesdekken i kl1. Ikke bare med hodet på labbene, neida, la seg flatt ned han og sov... Det var på en måte første og siste stevnet hans *søtingen*

Z:

(huff hvor skla jeg begynne med han da...)

Kl 1, opprykk første forsøk, så han rakk aldri å finne på noe tull der.

Kl2 i Arendal: Her mener han at hinder er artig, og heldigvis før dommer spør om jeg er klar, har han hoppet hinderet ca 5 ganger. Var liksom ikke helt klar følte jeg... resten gikk bra frem til fremsending: Løper som hakkamøkk ut! Oh jeg ser tiern blinke i gull. neeeeeeeeeeeeeeeeeeeida.... han velter den, setter hodet i bånn og måker markøren tilbake til meg. Avstand går så det suser, bare synd han bjeffer hele tiden.

kl2: Sandefjord: Han var merklig grei helt frem til hinderet. Da fyker han frem griseforbanna og "banker" hinderet, før han løper til markør og måker den tilbake til mor... Takk skal du f*** meg ha

Kl3: Asker: To ringer og ruta ligger omtrent rett ved siden av øvelsen sitt under marsj. Med en urutinert hund som er litt i overkant glad i den øvelsen så koker det litt over. Så når jeg omsider kom inn i den ringen så måtte han gjøre ALT på en gang. Så når dommeren spurte om jeg var klar, så forsvinner bikkja, først over hinderet, så ut til ruta står der og gaper før han klasker ned i dekk med ett boff, jeg står jo bare der å måper selv. Før han så kommer flyende tilbake til meg bråstopper 10 meter fra meg før han kommer inn i utgangstilling FØR han brått ombestemmer seg og rapper en apportbukk... Artig ikke sant???

kl3 Tønsberg: Jeg griner meg gjennom hele programmet fordi han oppfører seg pent...

Elite Bø: Løfter alle markørene i mannekengen.

Elite x2 vår 2007: mørkerer er ennå himla artig og hver og en anledning brukes til å kjekse litt i dem.

Elite Trondheim: Jeg har begynt å stramme inn litt (noe sent), hvilket 'noen' mener er en uting og jeg får grisekjeft gjennom hele fvf og mannekeng, samt at han småbiter meg i låret. Deilige hunden sin det.

Elite Drammen: Her bikker det helt over for han i ring to... han bare raser rundt og vet ikke helt hva han driver med, nå har folk satt på seg "stakkarsdeg" trynet sitt... Så nå ler ikke publikum lenger av oss.

Edit; satt inn kl 3 Tønsberg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, Margrete - jeg ler fortsatt jeg, samtidig som jeg syns synd på deg! Men Z er jo bare kul - selv om han muligens er kulere å se på enn å trene med?

Nå har ikke vi starta i lydighet enda, men vi har hatt noen uoffisielle brukslydighetkonkurranser, og det går jo skjeldent helt etter planen.. Nå er Emma en hund som sliter skikkelig med å kjede seg, så fellesdekk er skrekkelig vanskelig. Første gangen reiste hun seg midt i, men heldigvis la hun seg og ble liggende resten av tiden..

På den andre konkurransen så reiste hun seg ikke, men hun krøyp i en fin sirkel rundt seg selv og fikk undersøkt hvordan det så ut og luktet bak seg og på de 3 minuttene de skulle ligge - merkelig nok så var hun riktig vei igjen når vi skulle gå inntil igjen, så vi fikk 5 på øvelsen, hunden hadde jo ikke beveget seg mer enn 3 meter :ahappy:

Budføring er en artig øvelse, syns Emma. Vi har jo ikke trent altfor mye på den (heller *kremt*), men det å få løpe mellom matmor og en "hyggelig tante" er jo gøy, sant? Så hun løper fint ut, får øye på barna som leker på parkeringsplassen ved siden av og skjærer mot dem - jeg brøler NEI! og hun kommer fint inn igjen, så vi sender ut på nytt.. Okay, der er damen, hunden fiser avgårde.. Så får hun øye på "tante Siri" som leker pressefotograf på sidelinja (tipper dere ble overraska nå, Siri med kamera, liksom), og tante Siri er GØY hun, så vi må selvsagt hilse på henne på tur til hjelpefører.. Når hun - overbegeistret - hilser på Siri, får hun jo øye på resten av publikum også, så de måtte man jo også hilse på, før hun løper til hjelpefører *sukk* På vei til meg igjen "sikret" jeg det med en innkallingskommando, så da kom hun helt inn på første forsøk..

Så har vi jo de "vanlige", som å ikke vente på kommando før man tar hinderet (i brukslydighet sender man jo frem hunden, så skal den sitte på andre siden før du kaller den inn igjen og forhåpentligvis hoppe over hinderet og komme inn på plass igjen). Emma syns hinder er gøy, så før dommeren rakk å spørre om vi var klare, hadde hun tatt det alt hun *kremt*

På apporten dro hun avgårde i det jeg kasta apportbukken, det hjalp ikke særlig at jeg slang på en "apport"-kommando når bikkja hadde løpt 4 meter, vi fikk null allikevel vi..

Vi har bare startet to ganger jeg, er ikke så verst at vi har såpass å skryte av alt nå da? *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får legge ut noen av mine egne og da.

Får starte med Bogar. Av en eller annen grunn så stressa jeg ikke like mye med hans påfunn.

Klasse 1 så hadde vi en nydelig stå under marsj. Eneste minus var at han hoppet opp og gav meg et realt bitt i overarmen på fri ved foten før ståmomentet.

I klasse 2, så skulle vi ha hoppet. Hunden hoppet nydelig over og satte seg. Så fikk han kommando for tilbakehopp. Han gikk fram til hinderet, satte en labb på det og starta å gynge hinderet fram og tilbake (noe som bør tilsi at kvaliteten på dette hinderet heller ikke var så bra. :ahappy: ). Så hoppet han over og satte seg på plass.

I klasse 3 så hadde vi metallapportering på et innendørsstevne. Der føyk han forbi metallen, løp bort til gjerde av ringen der det satt kjentfolk på yttersiden og spratt litt opp og ned og så returnerte med metallen.

Dessuten var det helt normalt at han skreik på fvf da...

Nirm ja. Alle husker vel NKK Drammen og hans oppvisning av rutesending i flere ringer der...

Ellers har han liggi og rulla seg på ryggen en hel fellesdekk. En annen fellesdekk lå han og logra til sidemannen, helt til den reiste seg og kom bort til han. For da måtte han kunne få lov til å reise seg. Når en hund stod over han vel. Og Nirm og denne schäferen lekte lykkelig sammen.

Vida har ikke rukket å gjøre noe tull enda, på bare en start i LP og ferdselsprøve. På utstilling derimot var hu mindre festlig, men det var heldigvis på yttersiden av ringen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg og Josie bare startet en gang i lydighet, og hun gjorde jo ikke noe superfestlig egentlig, men allikevel;

På fellesdekken lå hun ved siden av en langhåret dachs, og det var veldig heldig for oss, ellers hadde vi nok ikke fått noe mer enn 6 på den øvelsen... Josie lå veldig urolig og hadde mest lyst til å komme til meg, hun :rolleyes: Etter ett minutt begynte hun å spise litt gress, og koste seg.. Dachsen, derimot, holdt på og ordnet for seg selv, reiste seg opp og styra litt... Dommeren var mye mer opptatt av dachsen, og det resulterte i at vi fikk 10 i øvelsen :D

Resten av programmet gikk forsåvidt greit (til tross for at jeg var kjempenervøs), helt til vi kom til hinderet. Det hadde vi øvd veldig lite på, og det syntes... Vi begynner å gå, jeg kommanderer "Hopp", hun hopper - og beiner ut av ringen :D Heldig for meg at jeg klarte å hente meg inn igjen, og hun kom travende tilbake da jeg kommanderte "På plass"... Tror vi fikk 7 på den (snilleste dommeren som så at jeg hadde nervene utenpå klærne :ahappy:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... Det må være sist vi startet det, da gikk nesten alt galt. Dette var klasse 1. Orry startet knallbra, og har i ettertid fått høre av dommeren at vi hadde dagens beste lineføring. Etter det gikk det kraftig nedoverbakke.. Han diltet flere meter bak meg resten av programmet, med hengende hode (i grunn så det ut som han var døden nær). På stå under marsj tasset han 3 meter bak meg, men hadde i det minste en knall stå ;) Dessverre la han seg til å sove når jeg kommanderte sitt når jeg gikk inntil...

Nå fant jeg jo i ettertid ut at hunden var syk, så det hjalp littegrann på selvfølelsen. Men angrer på at jeg "tvang" han inn i ringen, jeg burde sett signalene på at han ikke var i form...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flir*

Vi har starta en gang vi, uoffisielt riktignok. I løpet av de siste ukene før konkurransen begynte Tinka å få en greie med å bryte øvelser sånn halvveis... Vel. Vi kom til konkurransen 15 minutter før den startet, og fikk startnummer 1! Jippi liksom. Karakterene i parentes:

Tannvisning: Hoppet opp på dommeren, for første tannvisning på flere måneder. (8)

Fellesdekk: Sprang ut av ringen etter 20 sekunder. (0)

Lineføring: Elendige holdter og dårlig kontakt, men det gikk greit nok - fordi bikkja var i bånd, sant? (7)

Fvf: Hehe.... Olivers hadde stilt opp stand en meter fra ringbåndet og gjett hvem som selvsagt måtte løpe bort og undersøke der? (0)

Dekk fra holdt: Vet dere hva mer Olivers hadde gjort eller? De hadde satt opp fôrpremiene i ringen, de. Veldig kult for oss som har ekstremt matglade labradorer. (0)

Trenger jeg å si at vi brøyt der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig bra historier! :P

Ler godt av fineste Nirm som kan ruta han! Uansett hvilken ring det er! :P

Nå har jeg ikke startet offesielt med noen av de jeg har nå, men Laurelle (forrige Schäferen) hadde en fiiin kl 1, en gang :P

Vi hadde kommet til fvf, de andre øvelsene hadde gått kjempe bra og samme med fvf, den var nydelig og jeg var kjempefornøyd med lille gullet mitt, inntil jeg skulle ha den siste helt om og holdt før øvelsen var slutt. Jeg snudde meg rundt og stoppet som dommeren sa jeg, men hvor f ble det av bikkjeskinnet? Joda hun satt bak meg og tisset faktisk..... :P Dommer'n fniste godt og kom med en slengbemerkning om at det kanskje var en fordel å lufte hunden først!

Samme konkurranse, innkalling. Hun kommer som en kanonkule, en som satt å så på møtte noen hun kjente og utbryter HEEEI! Næmmen sier Laurelle, noen som vil hilse på meg? :P og spurter fram til henne, jeg brøler og får stoppet henne før hun løp ut av ringen. Hun kommer tassende mot meg og lurer på hva jeg tok sånn på vei for, hun skulle bare osv...! Hehe søteste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Kenny rakk jeg å oppleve noen morsomme episoder før karrieren hans ble lagt på hylla:

* På fellesdekk gjør han nesten alltid en av to ting: enten legger han seg i froskestilling (er noen dommere som har løftet litt på øyenbrynet...) eller så ligger han og snuser seg saaakte rundt slik at når tiden er ute ligger han med rompa der hodet var ved start

* han har alltid luntet inn i trav ved innkalling men en gang kom han faktisk susende i gallopp og i ren og skjær glede jublet jeg og klapper i hendene. Husker ikke helt karaktern vi fikk men kommentaren fra dommeren husker jeg: "ja, man skal vise glede og applaudere for hunden sin men man gjør det etter at øvelsen er ferdig..."

* som rimelig fersking hadde jeg en egenskap som besto i å konsekvent gå til høyre når dommeren sa venstre og motsatt - litt flaut da man svinger og plutselig går rett i ringtauet

Tayron er de litt mer fres i så der skjer det litt mer kan man si:

* under fvf hender det han får noen raptusrier som å enten bite meg i fingrene eller sprette litt opp og ned

* en gang under fvf begynte han å løpe litt sikk sakk bak meg før han hoppet frem og kløyp meg i baken

* apporten har han prøvd å avlevere til dommeren

* en uvane han har er når han er litt for het i toppen at han gjerne kjører programmet selv... ikke mye morro å stå igjen mens bikkja suser rundt på banen og tror han er flink som bare det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men la meg spørre, i all ydmykehet for ikke å vite noe som helst om lydighet; hva er det med alle disse bikkjene som klyper og biter folk i lår og rumper? Er det noe som kommer når man har trent lp nok (eller for mye)? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fvf: Hehe.... Olivers hadde stilt opp stand en meter fra ringbåndet og gjett hvem som selvsagt måtte løpe bort og undersøke der? (0)

Dekk fra holdt: Vet dere hva mer Olivers hadde gjort eller? De hadde satt opp fôrpremiene i ringen, de. Veldig kult for oss som har ekstremt matglade labradorer. (0)

Dumme Olivers!!

Fantastiske historier...og lydighet virker plutselig langt mer overkommelig og mindre skummelt :P

Kunne ikke vært mer enig! Plutselig virket jo lydighet til og med gøy..! ;)

mm rasende festlig, når man går til start gang på gang på gang og tror at NÅ skal det gå bra, men neida, der kommer borderhelvete med hodet gravd inn i en markør spolene mot deg atter en gang... Slik går det når man er for snill med disse hundene, eller hva Nirm? Både du og jeg har jo slike møkkabikkjer (men du og du så glade vi er i dem :P ) Og gi seg er for pingler, sier jeg og har meldt på til Bø i år å... *legge dop i bilen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men la meg spørre, i all ydmykehet for ikke å vite noe som helst om lydighet; hva er det med alle disse bikkjene som klyper og biter folk i lår og rumper? Er det noe som kommer når man har trent lp nok (eller for mye)? ;)

jeg har ikke konkurrert enda da. Men min napper meg i leggen om hun blir overivrig eller viss hun syns jeg har ventet for lenge med belønning. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men la meg spørre, i all ydmykehet for ikke å vite noe som helst om lydighet; hva er det med alle disse bikkjene som klyper og biter folk i lår og rumper? Er det noe som kommer når man har trent lp nok (eller for mye)? ;)

Nirm kan klype meg i beinet når jeg trener med ham. Husker ikke om det har skjedd på konkurranser faktisk, for det går fort i glemmeboka at det har skjedd. Da er han rett og slett veldig gira, og det "bobler" litt for han. Og da er innsiden av høyre lår det beste stedet å sette framtenna. Jeg har aldri brydd meg så meget om det egentlig, men det hadde garantert vært mulig å plukka vekk om jeg hadde ønska...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare digger denne tråden her, det ufarliggjør debuten noe... :rolleyes:

Selv om det selvfølgelig også dukker opp nye ideer på alt som KAN gå galt... Før har jeg liksom tenkt på snusing, løpe ut av ringen, reise seg på fellesdekk osv som mulige problem, men har i grunn fått mange andre mulige senarier i hodet nå...

Margrete, jeg skjønner at Z bare må oppleves... :P

Det slår meg at det må være ustyrtelig moro å være dommer... De må ha sett en del... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men la meg spørre, i all ydmykehet for ikke å vite noe som helst om lydighet; hva er det med alle disse bikkjene som klyper og biter folk i lår og rumper? Er det noe som kommer når man har trent lp nok (eller for mye)? ;)

Nå snakker jeg for meg selv, og sier at det er dårlig trent hund. Jeg har trent for dårlig på overganger og han har erfart at ringtau, dommer, sekretær, telt og konkurransetryne er ikke artig og han får "overslags"handlinger som klyp i låret eller bitt i rompa. Med fare for å tråkke på noen tær så tror jeg dette er årsaken til de aller fleste slike episoder; hunden er frustrert og kanalasierer det ut via tenna...

En annen ting jeg også noterer meg er at at hunder som finner på slikt bøll har det litt artigere enn andre hunder, jeg ser i hvert fall at hunder som er "festligere" i ringen har også en enorm personlighet utenfor ringen. Jeg har i hvert fall latt Z få lov til å utvikle seg og sin personlighet. Jeg vil ha en kose hund og ikke en maskin. Jeg liker å fordele det litt på den måten der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slår meg at det må være ustyrtelig moro å være dommer... De må ha sett en del... ;)

Tidvis er det ganske farlig å være dommer også. En jeg trente med før presterte å smelle apportbukken i hodet på dommeren. Heldigvis en treapport da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidvis er det ganske farlig å være dommer også. En jeg trente med før presterte å smelle apportbukken i hodet på dommeren. Heldigvis en treapport da. ;)

Da regner jeg med at du snakker om en fører, og ikke en hund....? Med tanke på alt det som har skjedd i lp-ringen så må jeg nesten spørre... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da regner jeg med at du snakker om en fører, og ikke en hund....? Med tanke på alt det som har skjedd i lp-ringen så må jeg nesten spørre... :P

Det var føreren som kasta apporten ja. Hun er heller "litt" dårlig til å kaste. ;)

Vida derimot har tatt armen og rappa figgen skikkelig over nesa på en IPO trening. Så hunder kan og stå for litt skader dann og wann. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men la meg spørre, i all ydmykehet for ikke å vite noe som helst om lydighet; hva er det med alle disse bikkjene som klyper og biter folk i lår og rumper? Er det noe som kommer når man har trent lp nok (eller for mye)? :P

De gangene Lita har gjort det så har det kokt bittelitt over for henne og hun mener at jeg har vært litt urettferdig med en sving eller noe annet teit :P

Men heller ha en hund det koker litt for innimellom enn en "maskin" som Margrete sier ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke konkurrert enda da. Men min napper meg i leggen om hun blir overivrig eller viss hun syns jeg har ventet for lenge med belønning. :rolleyes:

Det gjør mi også. Eller hvis hun løper løs og jeg kaller henne inn, da har hun en tendens til å løpe rett på meg og nappe meg litt :icon_redface: Og hvis jeg løper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...