Jump to content
Hundesonen.no

Ringflauser


inger.hogmoen

Recommended Posts

Som nevnt i tidligere tråd så merka jeg ikke at toppen min hadde sklidd ned og hvanet under den ene puppen..

Vel jeg merket det etter jeg hadde blitt BIS, takket dommeren i herdig OG tatt æresrunden - FLOTT! :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Jeg er også ganske fersk i ringen, bare vært på to utstillinger, og det er meg alle ler av for å si det sånn;)

Så hvis du ser en forvirra sjel, surrende rundt med hår til alle kanter, whippet på slep, panisk utrykk i ansiktet og desperat på jakt etter "ring 3" så er det bare meg:D

For ikke å snakke om at ringsekretærende blir helt oppgitt over meg, fordi jeg valser ut av ringen når jeg skulle blitt der, blir der når jeg skulle gått, blir sporløst forsvunnet når de roper på meg og så videre..

For å si det sånn: forrige utstillilga jeg var på (sandefjord) så fikk jeg følgene beskjed: "bli stående der til du får beskjed om noe annet du lille venn, så risikerer vi ikke å miste deg igjen"

Hehe.. Bare ta det med et smil du, og glis til alle som ser rart på deg, så går det så bra! Husk at det viktigste er å ha det gøy med lille vovan sin:D:D

Link to comment
Share on other sites

Det å se lost ut,der hjelper det ikke å ha 60 utstillinger bak seg altså...

Sakset fra bloggen min i høst:

"Da dommeren skulle plassere kikket hun masse på de 2 som stod etter meg, så da fant jeg fort ut at hun hadde bestemt seg for at jeg skulle bli nr 1 eller 3 i hvertfall. Og da hun tok meg i hånden først var jeg ikke sikker på om jeg skulle gå til 3 eller 1 plassen Fikk ikke svaret før nr 2 kom og sa "Gratulerer".. Hvem sier man kan slikt etter 2 år i ringen?

(....)

Det var en veldig glad mamma og en veldig slikkende Aris som fornøyd kunne forlate ringen (midt i æresrunden fordi jeg klarte å få båndet over hodet på hunden - proffesjonelt? )"

Så dette er ikke bare noe nybegynner driver med :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Nå har ikke jeg stilt så fryktelig mye, men det "verste" må ha vært på NKK Bjerke 2007. Da var det så fryktelig gjørmete, og jeg hadde valgt veldig upraktiske sko :ahappy: Jeg løp flott i vei i sirkel sammen med resten av åpenklassen, helt til den ene skoen satte seg bom fast. Jeg løp noen meter før jeg merket at skoen var borte, og måtte løpe tilbake for å hente den (forresten var det en veldig fascinerende lyd med sokk i gjørme). Når jeg først fant igjen skoen var den omtrent umulig å få ut, jeg måtte slippe hunden og rive med begge hender. Fryktelig delikat å stikke gjørmefoten oppi skoen igjen, og attpåtil hadde jeg knallrosa sokker den dagen <_<

Link to comment
Share on other sites

Hahaha, jeg ler så jeg rister av den historien, Anette! Ser det sånn for meg :ahappy:

Jeg har bare vært i ringen tre ganger i hele mitt liv, men den aller første gangen var den verste. Jeg grua meg skikkelig, og det samme gjorde tydeligvis hunden, for nervene slo seg på magen! Mens vi stod å venta på å opp på bordet så ser jeg at hun begynner å "sette seg til" for å drite. Jeg tenkte først at det ikke kunne være sant, men joda! Det kom en illeluktende, ekkel og totalt bløt bæsj. Som attpåtil "satt fast" litt, slik at det hele tok uendelig lang tid. Folk pekte og lo (dette var innendørs i et lite lokale), og jeg oppdaga at jeg ikke hadde pose. Til slutt kom det noen reddende engler med pose til meg. Problemet da var at det var lagt ut filt der hvor hun hadde gjort sitt fornødende, og denne ekskrementen satt noget fast :D Jeg strevde som bare det, mens jeg i tillegg skulle prøve å få hunden til å stå fint. Vel, det gikk ikke så bra. Husker bare at jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med posen, jeg skulle jo tross alt løfte henne opp på bordet straks :D Husker faktisk ikke hva jeg gjorde med posen heller..

Link to comment
Share on other sites

Valpshow med Talli hvor jeg var først ute med henne og måtte vente på gruppene. Etter kveldsjobbing og varm sol i ansiktet så sovnet jeg ringside (om jeg snorket er uvist) Og jeg våknet ikke før dem stå å gaulet etter meg når alle andre var kommet inn i gruppen. Skal si jeg fikk fart på kroppen da :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Hmm, har ikke så mange, men jeg har jo prestert å løpe rett på bordet da. Se hvor man går er teit, her ser man på bikkja :rolleyes: Men jeg har jo hørt noen historier, om å ta sklitakling i hjørnet på ringen så man detter så lang man er osv., og dette var slett ingen nybegynner nei :ahappy: Hun reiste seg og fortsatte da, full av gjørme, er vel ikke alle som hadde gjort dét heller.

Link to comment
Share on other sites

Flause og flause.. Jeg har klart å tryne i ringen jeg, og hva annet får man gjort da, enn å reise seg opp igjen og løpe videre? hehe

Men det flaueste var nok da jeg stilte Herverket en gang, vi hadde selvsagt lufta før vi gikk i ringen og alt skulle vært vel, men selvsagt måtte han bæsje - ikke bare i ringen, men FORAN dommerbordet. Det var pinlig.. Der sto jeg med en hund som skulle ha vært stram og flott, men som satt med diger kul på ryggen og et noe innbitt tryne - og posen lå selvsagt i jakka som hang over stolen på utsiden av ringen *kremt*

Vi fikk cert og ble 2bhk den dagen da, bare slått av Belgerpias Timo.. Det er et bra resultat det, for ei "drittbikkje" :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Oi, det har vel blitt noen flauser opp gjennom årene med diverse hunder ja.. heldigvis falmer minner litt etter litt *flir*. Noen har dog festet seg i hukommelsen...

... som da jeg i fint driv løp med gamlemor Lotta i ringen på Exporama, og i en sving forsvant underlaget under meg, og jeg falt som ei klyse ned på siden. Stakkars dommeren ble jo helt med seg og ilte til og lurte på om jeg slo meg, mens Lotta bare stod og hoppa og lurte på hva JEG dreiv med, vi hadde jo en JOBB å gjøre ! Vi ble BIR da... :ahappy:.

... eller den gangen jeg hadde handlet en hannhund til vinner av vinnerklassen med cert på Briardspesialen et år, og skulle inn i beste hannhundklasse... og vi løper en runde, to runder.. og SÅ må han selvsagt sette seg for å gjøre sitt fornødne, MIDT i ringen... Dommeren var overbærende hun, og han ble beste hannhund også han :D.

.... eller den pinligste kanskje. Jeg hadde handlet en malamute til CERT og BIR, og 1. BIG. Vi skulle dermed inn i Best In Show.. Hunden var passe lei, JEG var noget ukonsentrert - og vi skulle da løpe FINT inn i ringen da vi ble ropt opp... Og det gjorde vi jo - inntil HUNDEN fant ut at han skulle hoppe over ei grop - og JEG snubla i mine egne bein og gikk realt på trynet i ringen -midt foran dommerbordet... Jeg hørte en "lett" kommentar fra et par dommere (som kjenner meg... hehehe) om rutinerte handlere ja *flir*.

Link to comment
Share on other sites

Mine egne er ikke så grusomme eller morsomme (særlig fordi jeg har veldig god oversikt over toalettvanene til mine egne hunder, som er de jeg som oftest stiller, og nærmest ikke går inn i ringen før jeg VET at det som skal ut til denne tiden, er ute...).... så jeg outer heller en bekjent.

Som ikke skulle stille og som aldri har stilt, og knapt vært på hundeutstilling. Derimot skulle hun få HOLDE hundene til en annen eier, og det gikk riktig fint - helt til hundene fikk øye på "far" på den andre siden av ringen, og kaster seg entusiastisk frem i bånd, hvorpå "holderen" faller så lang (kort) hun er og blir slept tvers gjennom hele ringen midt under bedømningen... og ikke klarer å komme seg på beina før eieren må storme inn i ringen, han også, og "redde" det hele. Min bekjente sverger nå på at hun ikke kommer til å stille i overskuelig fremtid heller.

Jeg kommer jo på én historie selv, da - mens jeg skriver. Det var med gamlehunden. Som var grei rundt løpetisper ellers, også i ringen, behersket og grei å styre. Så var han blitt beste hannhund en dag, og inn kommer en høyløpsk tispe - og det ville vært greit nok. Men hun var parret samme dag med en lokal kjekkas, og gjett om gamlefar ville prøve å komme til og få sine gener på plass i tillegg og se om de "vant kappløpet"! Så tispen begynte med å løpe først i BIR-bedømmelsen, og etter kom jeg og gammeln som nærmest hadde en løpestil som Per Ulv - altså på to bein, og da snakker vi veldig lange bakbein. Tispen vant, av en eller annen merkelig grunn...

Tja, grave opp mer? Hva med den lydighetsfyren som skulle stille hund for første gang, og fikk en laaaang innføring av samtlige mer erfarne bekjente på utsiden av ringen. Hvorpå han entrer ringen, viser hunden glad og fornøyd, og stiller seg i all sin store, kroppslige bredde midt foran hunden - med venstrehånden i lommen - foran dommerbordet. Mens eier gransker dommeren, aner man i beste fall litt tynn unghund bak ham - hvorpå dommeren bare sukker stille, reiser seg rolig opp, går en halv runde - altså rundt eier og hund - og beser hundens eksteriør og ikke bare eierens, rusler tilbake og dikterer kritikken ferdig. Needless to say var det hundeførers frue som gikk med dyret i gruppebedømmelsen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg var på min aller første utstilling på Orkanger i fjor, med min hund..

Det tok vell å lang tid før vi fikk stille å nervene mine sparang løpske inni meg. Når det endelig ble min tur så valset jeg inn i ringen som en nerve klomp, med bikkja på slep. Når vi hadde møtt dommer å stilt opp en gang, måtte vi springe rundt ringen flere ganger, men når vi kom til vår siste runde fant bikkjevalpen ut at dette ikke var noe gøy lenger, å rygger bokstavelig talt av seg utstillingslinen. Jeg ble litt paff, mens bikkja var på tur ut av ringen å bort til mamma, men jeg fikk kalt henne tilbake å fikk stilt opp en siste gang. (dommeren rista på hode, litt flau :ahappy: )

Hun ble BIR til slutt da, tross alt fjase det ble.. :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ikke spesielt bevandret i utstillingsringen, og kommer vel ikke til å bli det med det første heller. Før vi skulle på utstilling i november, trente vi alene på å løpe pent ved siden av og se flott ut. Kom på utstillingen, og Tulla gjorde som hun hadde lært, fordi jeg synes det så så pent ut.. Springere blir ofte heist litt opp, sånn at frambeina ikke er nedia bakken mye, for da får de visstnok et så mye penere trav, og ser elegante ut. Jeg har ikke så mye til overs for sånn kvelebahandling av hunder, så jeg hadde prøvd å trene det frem i stedet. Det var bare det at jeg ikke hadde heelt skjønt hvordan det skulle se ut, så Tulla løp slik hester kan trenes til å løpe; der frambeina tas høøyt opp, og blir hengende litt i luften før de treffer bakken. Noe som ser veldig pent ut på hester, men som ikke er helt korrekt utstillingstrav.. Da ble det en blåslufse gitt, fordi hunden ikke var trent godt nok.. haha! (Hun var jo veldig godt trent, men hun var vel dessverre feil trent..)

Eller så har vi gangen før der da, på raseutstillingen, hvor Tulla var litt innbilt (da er hun sløv), og det var litt varmt. Tulla ville aller helst ligge hun, og hadde absolutt ikke noe behov for å komme seg frem noe raskere enn max saakte trav. Fikk beskjed om å prøve å løpe litt raskere, noe som slett ikke var så enkelt. Jeg trodde det hele gikk skeis på premieringsfronten, så da dommeren kom og tok meg i hånden (jeg hører ingenting når jeg er på utstillinger), så tuslet jeg ut av ringen med et nokså nøytralt uttrykk i fjeset. Fikk raskt beskjed om å komme inn igjen og ikke forrsvinne, for vi hadde jo fått CK! Hva nå det var, det visste jeg vel ikke før noen sa at det stod for Champion Kvalitet.. *host*

Memoar til neste gang: tren på skikkelig trav, og pugg litt terminologi! :ahappy:

Link to comment
Share on other sites

Sara og jeg sitter helst og ler av andre vi, mine flauser fortrenger vi raskt og effektivt. På Trondheim hundefestival i sommer var det en dame som falt og ble liggende på ryggen. Hun måtte visst tenke over situasjonen litt før hun sprang videre.

En annen person (var det på Steinkjer?) signaliserte til ringsekretæren at hun var nybegynner, og det er jo greit nok. Da hun ble bedt om å stille seg bak personen som hadde løpt før henne, misforsto hun litt og stilte seg på utsiden av personen, altså mellom personen og ytterkanten av ringen. Siden det var lite plass der ble hun stående to cm fra den andre personen. Det er noe med at man står ikke opp latterdøra og brøler av latter i sånne situasjoner, men tilbaketrengt latter er minst like hysterisk!

Link to comment
Share on other sites

har vel egentli ikke så mangen flaue opplevelser men:

vi var i bergen på bsbk sin utstilling og ble BIR men lille flat gulle mitt og satt og ventet fra 11.00 til 15.30 før gurppebrdømmelsen og hunden ja den hadde vært i buret nesten hele dagen og inn i grupperingen og dommeren kom i "oppvarmingsringen" for og ta en forholdsbedømmelse og vi fikk beskjed om og springe i en trekant. Lille galne pelsen sprang fint men med en enorm energi på min side helt til vi skulle venne da han pluttselig skle rett i mine ben men heldigvis klare jeg og holde meg oppe og resultatet ble BIG4 :ahappy:

så stillte jeg en flat for oppdretteren av mitt gull på rasespesialen og hunden er ganske sær (tispe) men første dagen gikk det bra men det ble ikke plasering fordi hun var ikke i pels men neste dag derimot da ville hun ikka ha noen ting med dommeren og gjøre så hun skulle ikke stå fin så lenge den dama var i nærheten men når hun gikk vekk ja da kunne hun stå men hun måtte være minst 10m vekke. så hunden fant ut at da vi skulle stille oss opp forran dommeren ja da går vi heller ut av ringen. *sukk* men etter mye om og men så klare vi og holde oss i ringen til det var ferdig.

Link to comment
Share on other sites

Trur ikke jeg har gjort de helt store tingene egentlig. Har klart å holde meg på beina, men å stille groendael i sokkelesten i Østfoldhallen var faktisk en utfordning (kjekt å prøve å løpe i skoene FØR man går med de på utstilling).

Bogar syntes å stå i oppsamlingsring var kjeeeeeedelig, så han kunne finne på litt småting. Som liten var det å hoppe opp og ned ganske festlig (han var da mudi...). En gang så hadde vi en eller annen pelsrase et stykke bak oss. En hannhund som tydeligvis ikke var så begeistret for andre (hann?)hunder. Og med Bogar sprettende opp og ned ved siden av meg, så ble denne hannhunden vredere og vredere og eieren sleit litt med hunden sin.

En annen gang han hoppet opp og ned, så feilberegna han litt og landa litt lengre bak enn der han hadde tatt sats. Problemet var at der stod det en Puli hannhund, og Bogar landa med rumpa midt i hue på denne hunden. Puliherren ristet flettene i orden, og "nevnte" ikke noe oven for Bogar om at han syntes det var en uhøffelig oppførsel.

Vida hadde sitt på yttersiden av ringen da. Disse lokkerne oppfører seg jo ikke helt normalt, i hvert fall ikke i hennes øyne. Og da en person gjemte seg bak hengeren vi stod ved, spratt opp og ned og hylte og skreik, fant Vida ut at her måtte hun "ta hand om situasjonen". Så hunden satte seg ned og bjeffa på vedkommende og hadde ikke helt planer om å slippe damen fram (det hadde hun tross alt lært at slik takler man sånne figurer...).

Link to comment
Share on other sites

Stilte på en rase-spesial og sto sist i klassen, vi var seks stykker. Vi stilte opp, ble bedømt og vi løp, og så var det tid for plasseringen. Vi sto litt sånn på skrå for plasserings-skiltene så det var ikke helt lett å se hvem som ble plassert hvor.

Fikk jeg erfare.

Nr 5 ble plukket ut, nr 4, osv. Så da bare jeg sto igjen tenkte jeg "jaja", snudde meg og var på vei ut av ringen.

"HOI" hører jeg og snur meg forundret. Hr. dommer kommer mot meg, ser rart på meg og sier: "det er en ledig plass der oppe" og pekte helt fremst, "vil du ikke ha den?". Og hva svarer jeg! "Kødder'u eller?"

Og haka datt helt ned på knærne og der ble den. Må ha sett rimelig teit ut gitt :D for ringsekretæren, som seff var presidenten i rase-klubben, kom bort, slo meg under haken og sa:

"du ser så fånig ut med munnen åpen, kom deg opp på 1 plassen nå da".

Glad, og en smule :ahappy: inntok vi heders-plassen, mens alle mine med-stillere flira godt, lenge og vel.

Link to comment
Share on other sites

Jeg føler ikke at jeg noen gang har tabbet meg ut i ringen. Ting/uhell kan skje. Er det pissvær, kan man skli på underlaget. Hunden kan gjøre fra seg, enda du har luftet den i tre timer. Du kan høre feil, og plassere deg deretter. Nybegynnere forsøker jeg å ha stor overbærenhet overfor, selv om jeg på skikkelig dårlige dager kan ønske at alle var like oppmerksomme og dyktige som meg! :rolleyes:

Derimot synes jeg det er regelrett på andres vegne pinlig når folk på utsiden alltid snakker om hvor fantastisk bra hunden deres er, at det er den nye stjernen deres, blablabla, også går de inn og får en blå.

Også synes jeg det er litt flaut - igjen på andres vegne - når mennesker som har holdt på i tyve-trevde år enda ikke har fått med seg når de skal inn i ringen. Greit å snakke seg bort eller høre feil noen ganger, men hver gang?

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ganske fersk i dette.. Det jeg har tabbet med ut med er at jeg blir så stressa og forvirret :ahappy:

Diesel som hopper opp og biter i båndet er også en ting..

Og jeg blir NERVØS og vondt i magen før jeg skal i BIS ringen, når det er mye folk rundt. Like før jeg svimer av.hehe.

Jeg har heldigvis ikke gjort noe annet dumt, men man skal aldri si aldri !

Link to comment
Share on other sites

Tja...har ikke vært ut for noe superflau, men jeg liker å tro at det kostet oss en bedre plassering:

Orkanger i fjor, første gang jeg stilte Cairn terrier og var rimelig stressa og nervøs, når jeg stiller buhund er jeg heldig om jeg får en konkurent, hos Cairn var det mange. Vi løp og stilte opp, og bå bordet drev jeg og ga henne godbiter slik at hun skulle stå fint. Dommeren prøvde litt desperat og komme til munnen til hunden for å sjekke tenner, og utbrøt på svensk: Du kan ikke gi hunden godbiter når jeg skal se på tennene, det går jo ikke!". :ahappy: Også spurte hun hvor gammel hunden var og jeg fikk fullstendig hjerneteppe. Hvor gammel? ØØhh...4-5-6 måneder? Landet på 5 og dommeren syntes da hun var litt stor og gikk videre. Det viste seg at Stella var 7 måneder, og da jeg fortalte dommeren dette etter ha blitt plassert et stykke bak og ned så det virkelig ut som hun ville ha satt oss lenger fra om hun hadde visst det før.... :D

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vel ikke opplevd noe flaut, men litt søtt/morsomt kanskje. Oscar var 5 mnd, og vi stilte på vårt andre valpeshow. Oscar ble helt forelsket i dommeren. Og da vi stilte opp reiv han seg ut av båndet sitt, og løp bort til dommeren og satte seg ned foran henne og ville ha kos (muligens en bit av smørbrødet hennes også) Men jeg synes egentlig det var litt søtt jeg da... :closedeyes:

Link to comment
Share on other sites

ikke så mange flauser egentlig. men er litt småpinlig å miste godbitposen i ringen, idet jeg løper forbi, og posen elegant slenger seg ut av lommen. hva gjør man? jo plukker den opp på neste runde :ahappy: ellers kom vi litt nært bordet en gang, og nesten alle papirene fløy utover, heldigvis hadde skriveren rask reasksjonsevne og reddet arkene fra flyturen. :D

Link to comment
Share on other sites

Det handler om å SE hvor hen man springer når man er i ringen, men jeg må jo ha kontroll på dyret også. Så blikket mitt er helst på bikkja.

Vi var på utstilling før jul og var i BIS. Vi hadde løpt en liten runde og skulle deretter løpe att og fram. Sekundet for seint oppdager jeg at jeg er på vei til å krasjlande med dommeren... Amigo hadde god fart og det var glatt på gulvet og bremseffekten på skoene mine var lik 0. Jeg følte at jeg fikk studert innsiden av nesa til dommeren nokså inngående da jeg klarte å stoppe ca. 5 cm fra nasetuppen hans ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har stilt Ike bare et par ganger,og første gangen visste jeg ingenting egentlig,annet enn at jeg skulle løpe rundt i en ring og vise frem hunden..Så da vi fikk cert,takket jeg bare pent uten noe mer styr,og dommeren syntes nok jeg var litt overlegen kanskje. Jeg skjønte ikke hva cert var før vi kom ut av ringen jeg.. ;)

Link to comment
Share on other sites

Guest Christine

Har hatt mange flaue opplevelser ja, men når jeg tenker på det så var det enormt flaut på steinkjerutstillinga 1. September. Hadde forberedet meg til å løpe meg valpene fra gruppe 8 i BIG-ringen(eneste gruppe 7 hund som var påmeldt), men så kommer ringsekretæren bort til meg å sier at jeg må ta æresrunde. Den runden var over på null komma niks!

Oppi alt dette så gikk/jogget jeg bare runden uten å tenke på voffen i det hele tatt. Han trakk, og det hele så bare ikke bra ut!

Valpeshow sa du? ;)

Og på t annet valpeshow, så trodde jeg dommeren pekte på meg i BIS-ringen, sånn at jeg skulle bli en av de 4 beste, og jeg smilte og holdt på å reise meg opp da jeg oppdaget at det var cockeren ved siden av meg som ble plukket ut. Latet bare som om jeg skulle rette på klærne, haha.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...