Gå til innhold
Hundesonen.no

Lurer på noe ang hunder og slossing.


MariaN

Recommended Posts

Ja, da misforstod jeg nok litt slik du skrev det. For det er dessverre endel hunder som går litt "for fort" gjennom repertoaret sitt, og jeg tror at det er DER det blir mye læring. Noen ganger har "parkhunder" det litt travelt, man avsliper på en måte litt av det gjennom å ha det travelt selv, gå rett mot de andre.

Husker eieren av en diger mastiffsak i gamle dager, som slapp hunden da han ankom bydelssletta "vår". Så gikk han selv opp til de andre eierne som stod der til fast tid og skravlet, og lot hunden få bestemme tempo selv - siden den var en selvstendig og nøye kar, som ikke "måtte" lime seg til eier, så brukte den en evighet på å komme seg til de andre hundene. Den gikk saaaakte, den tisset litt her, gikk en bue her, poserte og "viste seg frem", og hadde i grunnen gjort unna det meste av "hilsingen" (iallfall det mye hilsing går ut på for hunder - nemlig å finne ut hvem den andre er, og hvor man plasserer seg i forhold til den og omvendt) FØR den traff andre hunder. Dermed ble det gjerne veldig fredelig.

Men ting henger sammen. Jeg lar ikke mine hunder få herje og ri på andre, helst ikke legge nakken oppå dem heller - da skal det så lite til før det smeller, alt etter "motpart". Men siden noen eiere da mener at deres hunder skal få bedrive den slags i det uendelige, så blir det litt feil. De vil ikke vi møte... og da styrer vi unna, eller jeg ber dem gå.

Det blir nok en alderssak også. Jeg holdt minsten unna jevngamle kranglefanter i den kritiske fasen, og det er vel der Lockheed er nå - han er vel ganske ung mann ennå? Nå er det knapt noen som prøver noe på minsten lenger - fordi han "stiller seg opp" i god tid, og viser hvem han er, og har mer tyngde mentalt. Show yourself! som de sier på film... Men gamlehunden prøvde jo det samme, men han var både mer usikker/mindre selvsikker - og hadde også et litt "stille" kroppsspråk, som virket best på andre raser som var vant til å måtte se etter litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra; det er også ganske stor forskjell på hva folk kaller det og oppfatter hva som :ahappy:

Noen tror mine to "slåss", når de leker og "tanngardfekter" og koser seg med mye lyd og synes det er kjempeskummelt. Eller flykter i halvveis panikk/skjenner når tispen deres sier litt bestemt fra til en overinteressert liten hannhund. Andre mener hunden deres "bare sier litt fra", når den står og brøler og glefser og tar tak over en vilter men ikke frekk eller oppesen halvung valp som ligger flatt i underkastelse men ikke ligger stille nok... eller regelrett flyr på.

Så man bør kanskje sjekke ut eiernes "ordbok" også, før man tar ting for god fisk, er nå min erfaring!

Lockheed, så artig da - håper det kommer flere fra kullet også, det er gøy å se likheter såvel som ulikheter. Du må fortelle hvordan det går etterhvert! Ja, 19 måneder er en artig alder det. Stakkars gutta... de gjør livet litt vanskelig for seg selv noen ganger, gammern hadde mottoet "en mann må gjøre det en mann må gjøre", mens han svelget tungt og grudde seg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra; det er også ganske stor forskjell på hva folk kaller det og oppfatter hva som :ahappy:

Noen tror mine to "slåss", når de leker og "tanngardfekter" og koser seg med mye lyd og synes det er kjempeskummelt. Eller flykter i halvveis panikk/skjenner når tispen deres sier litt bestemt fra til en overinteressert liten hannhund. Andre mener hunden deres "bare sier litt fra", når den står og brøler og glefser og tar tak over en vilter men ikke frekk eller oppesen halvung valp som ligger flatt i underkastelse men ikke ligger stille nok... eller regelrett flyr på.

Så man bør kanskje sjekke ut eiernes "ordbok" også, før man tar ting for god fisk, er nå min erfaring!

Ja, dessverre er det forskjell, om jeg kan si det. :rolleyes: Noen ganger er det jo og sånn at ikke hundene er enige heller (som i min lille historie over her).

Felles ordbøker hadde vært en fin-fin ting, det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lockheed, så artig da - håper det kommer flere fra kullet også, det er gøy å se likheter såvel som ulikheter. Du må fortelle hvordan det går etterhvert! Ja, 19 måneder er en artig alder det. Stakkars gutta... de gjør livet litt vanskelig for seg selv noen ganger, gammern hadde mottoet "en mann må gjøre det en mann må gjøre", mens han svelget tungt og grudde seg :P

Hva er vel livet uten utfordringer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaN, du bør finne en av "Akelas konger", en hannhund som er slik som 2ne beskrev Timo, eller for øyeblikket la vær å sosialisere Diesel med andre hannhunder. Dårlig sosialisering er værre enn ingen sosialisering. Det jeg mener et at hvis hunden din allerede er godt sosialisert, kan du bare fortsette der du slapp når pubertetsrotta di roer seg ned igjen.

Det der med at enkelte hundeeiere er av den oppfatning at hundene må få lov til å gjøre opp seg i mellom uten innblanding, henger for meg veldig godt sammen med at mange hundeeiere også mener at hunder har en veldig streng og dominant rangordning og derfor trenger en meget dominant og streng leder, dvs streng og dominant eier. Denne type hundeiere oppfatter jeg som litt av den "gamle skole". De er veldig opptatt av rang, og har den oppfattelsen at to hunder som møtes, må finne ut hvem som har høyest rang, før de eventuelt kan leke sammen. Men dette er kun en teori.

Hunden min lekte med nabohunden i går. Jeg ble stående å tenke litt på der her med rang og begynte å studere leiken deres for å lete etter tegn på dominans. Hunden min er 4,5 år og nabohunden , ei grosse munsterlandertispe, er cirka 2. Jeg klarer ikke å se hvem som liksom skal være sjefen av de to. De jakter på hverandre, tygger litt på hverandre, legger seg ned, enten rett ned eller på siden, mens de fortsetter å tygge litt på hverandre, samt at de går inn i kroppen på hevandre, front mot front. Det jeg ser er to hunder som kommer godt overens, har det gøy sammen og stoler på hverandre. Mer komplisert enn det behøver det ikke være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MariaN, du bør finne en av "Akelas konger", en hannhund som er slik som 2ne beskrev Timo, eller for øyeblikket la vær å sosialisere Diesel med andre hannhunder. Dårlig sosialisering er værre enn ingen sosialisering. Det jeg mener et at hvis hunden din allerede er godt sosialisert, kan du bare fortsette der du slapp når pubertetsrotta di roer seg ned igjen.

Han er ikke sammen med andre hannhunder nå, kun tisper ;) Utenom tante sin en sjelden gang, men da innendørs eller på tur

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en tispe som er forholdsvis reservert ovenfor andre hunder og lett trekker seg tilbake

men hvordan ser jeg det hvis noen av hundene vi møter gjør seg klar til å "banke" henne?

Har aldri sett ett hundeslagsmål før så er komplett grønn på dette området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en tispe som er forholdsvis reservert ovenfor andre hunder og lett trekker seg tilbake

men hvordan ser jeg det hvis noen av hundene vi møter gjør seg klar til å "banke" henne?

Har aldri sett ett hundeslagsmål før så er komplett grønn på dette området.

Ofte må det to til, og da ser du det kanskje på din egen tispe. Men de kan bli stive, de "strammer seg opp" hvis du skjønner, er på tå-hev, kan måle hverandre, noen ganger legger den ene hodet over manken på den andre, andre ganger kan det være snakk om å forsvare en ressurs (som et bein, eller eieren), de kan knurre, stirre den andre rett inn i øynene, bli smale i øynene/myse/se sint ut, og enda flere ting. Mange av disse tingene kan kombineres, noen gjør ting litt raskere enn andre, mens noen selvsagt kan knurre litt uten at det blir slåssing av den grunn. Det er på en måte helheten som sier noe. Men har du to hunder som går og sirkler hverandre (slik de gjør når de hilser på hverandre og snuser hverandre bak), MEN i stedet går de og stirrer på hverandre; da er det på høy tid å finne på noe annet å gjøre på. Men det skal sies det, at noen ganger er det nok at eieren kommer borti hunden sin da, eller drar litt i båndet, og dette kan utløse en slåsskamp. Andre ganger blir det slåsskamp så kjapt av man knapt rekker å se hva som skjedde hvis man ikke fulgte veldig godt med rett før det smalt.. Noen hunder tenner på få og små signaler, andre kan nærmest brøles i senk og de rører ikke på øra engang. Hunder er forskjellige rett og slett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte akkurat på en diger ung hannhund som var innom hos noen bekjente, og gikk løs og ordnet for seg selv på gården. Da jeg tok ut mine hunder, så var den veldig interessert. Minsten bare stiller seg opp med sin beste hale, står der og "poserer", og da tar den unge hannhunden ETT blikk - og går. Den var omtrent fem ganger så stor... men selvsikkerhet har visst ikke alltid med størrelse å gjøre... (selv om noen ekle hunder har lært at de kan være kjipe mot små hunder bevisst)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
×
×
  • Opprett ny...