Gå til innhold
Hundesonen.no

Lurer på noe ang hunder og slossing.


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Ja, da misforstod jeg nok litt slik du skrev det. For det er dessverre endel hunder som går litt "for fort" gjennom repertoaret sitt, og jeg tror at det er DER det blir mye læring. Noen ganger har "parkhunder" det litt travelt, man avsliper på en måte litt av det gjennom å ha det travelt selv, gå rett mot de andre.

Husker eieren av en diger mastiffsak i gamle dager, som slapp hunden da han ankom bydelssletta "vår". Så gikk han selv opp til de andre eierne som stod der til fast tid og skravlet, og lot hunden få bestemme tempo selv - siden den var en selvstendig og nøye kar, som ikke "måtte" lime seg til eier, så brukte den en evighet på å komme seg til de andre hundene. Den gikk saaaakte, den tisset litt her, gikk en bue her, poserte og "viste seg frem", og hadde i grunnen gjort unna det meste av "hilsingen" (iallfall det mye hilsing går ut på for hunder - nemlig å finne ut hvem den andre er, og hvor man plasserer seg i forhold til den og omvendt) FØR den traff andre hunder. Dermed ble det gjerne veldig fredelig.

Men ting henger sammen. Jeg lar ikke mine hunder få herje og ri på andre, helst ikke legge nakken oppå dem heller - da skal det så lite til før det smeller, alt etter "motpart". Men siden noen eiere da mener at deres hunder skal få bedrive den slags i det uendelige, så blir det litt feil. De vil ikke vi møte... og da styrer vi unna, eller jeg ber dem gå.

Det blir nok en alderssak også. Jeg holdt minsten unna jevngamle kranglefanter i den kritiske fasen, og det er vel der Lockheed er nå - han er vel ganske ung mann ennå? Nå er det knapt noen som prøver noe på minsten lenger - fordi han "stiller seg opp" i god tid, og viser hvem han er, og har mer tyngde mentalt. Show yourself! som de sier på film... Men gamlehunden prøvde jo det samme, men han var både mer usikker/mindre selvsikker - og hadde også et litt "stille" kroppsspråk, som virket best på andre raser som var vant til å måtte se etter litt mer.

Skrevet

Ja Lockheed er nok i en kranglete alder også, han er 19mnd gammel nå :ahappy: Vi skal forresten ta MH Test i Sverige litt senere i år, gleder oss stort til dette :D

Skrevet

Huldra; det er også ganske stor forskjell på hva folk kaller det og oppfatter hva som :ahappy:

Noen tror mine to "slåss", når de leker og "tanngardfekter" og koser seg med mye lyd og synes det er kjempeskummelt. Eller flykter i halvveis panikk/skjenner når tispen deres sier litt bestemt fra til en overinteressert liten hannhund. Andre mener hunden deres "bare sier litt fra", når den står og brøler og glefser og tar tak over en vilter men ikke frekk eller oppesen halvung valp som ligger flatt i underkastelse men ikke ligger stille nok... eller regelrett flyr på.

Så man bør kanskje sjekke ut eiernes "ordbok" også, før man tar ting for god fisk, er nå min erfaring!

Lockheed, så artig da - håper det kommer flere fra kullet også, det er gøy å se likheter såvel som ulikheter. Du må fortelle hvordan det går etterhvert! Ja, 19 måneder er en artig alder det. Stakkars gutta... de gjør livet litt vanskelig for seg selv noen ganger, gammern hadde mottoet "en mann må gjøre det en mann må gjøre", mens han svelget tungt og grudde seg :D

Skrevet
Huldra; det er også ganske stor forskjell på hva folk kaller det og oppfatter hva som :ahappy:

Noen tror mine to "slåss", når de leker og "tanngardfekter" og koser seg med mye lyd og synes det er kjempeskummelt. Eller flykter i halvveis panikk/skjenner når tispen deres sier litt bestemt fra til en overinteressert liten hannhund. Andre mener hunden deres "bare sier litt fra", når den står og brøler og glefser og tar tak over en vilter men ikke frekk eller oppesen halvung valp som ligger flatt i underkastelse men ikke ligger stille nok... eller regelrett flyr på.

Så man bør kanskje sjekke ut eiernes "ordbok" også, før man tar ting for god fisk, er nå min erfaring!

Ja, dessverre er det forskjell, om jeg kan si det. :rolleyes: Noen ganger er det jo og sånn at ikke hundene er enige heller (som i min lille historie over her).

Felles ordbøker hadde vært en fin-fin ting, det!

Skrevet
Lockheed, så artig da - håper det kommer flere fra kullet også, det er gøy å se likheter såvel som ulikheter. Du må fortelle hvordan det går etterhvert! Ja, 19 måneder er en artig alder det. Stakkars gutta... de gjør livet litt vanskelig for seg selv noen ganger, gammern hadde mottoet "en mann må gjøre det en mann må gjøre", mens han svelget tungt og grudde seg :P

Hva er vel livet uten utfordringer ;)

Skrevet

MariaN, du bør finne en av "Akelas konger", en hannhund som er slik som 2ne beskrev Timo, eller for øyeblikket la vær å sosialisere Diesel med andre hannhunder. Dårlig sosialisering er værre enn ingen sosialisering. Det jeg mener et at hvis hunden din allerede er godt sosialisert, kan du bare fortsette der du slapp når pubertetsrotta di roer seg ned igjen.

Det der med at enkelte hundeeiere er av den oppfatning at hundene må få lov til å gjøre opp seg i mellom uten innblanding, henger for meg veldig godt sammen med at mange hundeeiere også mener at hunder har en veldig streng og dominant rangordning og derfor trenger en meget dominant og streng leder, dvs streng og dominant eier. Denne type hundeiere oppfatter jeg som litt av den "gamle skole". De er veldig opptatt av rang, og har den oppfattelsen at to hunder som møtes, må finne ut hvem som har høyest rang, før de eventuelt kan leke sammen. Men dette er kun en teori.

Hunden min lekte med nabohunden i går. Jeg ble stående å tenke litt på der her med rang og begynte å studere leiken deres for å lete etter tegn på dominans. Hunden min er 4,5 år og nabohunden , ei grosse munsterlandertispe, er cirka 2. Jeg klarer ikke å se hvem som liksom skal være sjefen av de to. De jakter på hverandre, tygger litt på hverandre, legger seg ned, enten rett ned eller på siden, mens de fortsetter å tygge litt på hverandre, samt at de går inn i kroppen på hevandre, front mot front. Det jeg ser er to hunder som kommer godt overens, har det gøy sammen og stoler på hverandre. Mer komplisert enn det behøver det ikke være.

Skrevet
MariaN, du bør finne en av "Akelas konger", en hannhund som er slik som 2ne beskrev Timo, eller for øyeblikket la vær å sosialisere Diesel med andre hannhunder. Dårlig sosialisering er værre enn ingen sosialisering. Det jeg mener et at hvis hunden din allerede er godt sosialisert, kan du bare fortsette der du slapp når pubertetsrotta di roer seg ned igjen.

Han er ikke sammen med andre hannhunder nå, kun tisper ;) Utenom tante sin en sjelden gang, men da innendørs eller på tur

Skrevet

Nå har jeg en tispe som er forholdsvis reservert ovenfor andre hunder og lett trekker seg tilbake

men hvordan ser jeg det hvis noen av hundene vi møter gjør seg klar til å "banke" henne?

Har aldri sett ett hundeslagsmål før så er komplett grønn på dette området.

Skrevet
Nå har jeg en tispe som er forholdsvis reservert ovenfor andre hunder og lett trekker seg tilbake

men hvordan ser jeg det hvis noen av hundene vi møter gjør seg klar til å "banke" henne?

Har aldri sett ett hundeslagsmål før så er komplett grønn på dette området.

Ofte må det to til, og da ser du det kanskje på din egen tispe. Men de kan bli stive, de "strammer seg opp" hvis du skjønner, er på tå-hev, kan måle hverandre, noen ganger legger den ene hodet over manken på den andre, andre ganger kan det være snakk om å forsvare en ressurs (som et bein, eller eieren), de kan knurre, stirre den andre rett inn i øynene, bli smale i øynene/myse/se sint ut, og enda flere ting. Mange av disse tingene kan kombineres, noen gjør ting litt raskere enn andre, mens noen selvsagt kan knurre litt uten at det blir slåssing av den grunn. Det er på en måte helheten som sier noe. Men har du to hunder som går og sirkler hverandre (slik de gjør når de hilser på hverandre og snuser hverandre bak), MEN i stedet går de og stirrer på hverandre; da er det på høy tid å finne på noe annet å gjøre på. Men det skal sies det, at noen ganger er det nok at eieren kommer borti hunden sin da, eller drar litt i båndet, og dette kan utløse en slåsskamp. Andre ganger blir det slåsskamp så kjapt av man knapt rekker å se hva som skjedde hvis man ikke fulgte veldig godt med rett før det smalt.. Noen hunder tenner på få og små signaler, andre kan nærmest brøles i senk og de rører ikke på øra engang. Hunder er forskjellige rett og slett..

Skrevet

Møtte akkurat på en diger ung hannhund som var innom hos noen bekjente, og gikk løs og ordnet for seg selv på gården. Da jeg tok ut mine hunder, så var den veldig interessert. Minsten bare stiller seg opp med sin beste hale, står der og "poserer", og da tar den unge hannhunden ETT blikk - og går. Den var omtrent fem ganger så stor... men selvsikkerhet har visst ikke alltid med størrelse å gjøre... (selv om noen ekle hunder har lært at de kan være kjipe mot små hunder bevisst)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...