Gå til innhold
Hundesonen.no

Lurer på noe ang hunder og slossing.


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Ja, da misforstod jeg nok litt slik du skrev det. For det er dessverre endel hunder som går litt "for fort" gjennom repertoaret sitt, og jeg tror at det er DER det blir mye læring. Noen ganger har "parkhunder" det litt travelt, man avsliper på en måte litt av det gjennom å ha det travelt selv, gå rett mot de andre.

Husker eieren av en diger mastiffsak i gamle dager, som slapp hunden da han ankom bydelssletta "vår". Så gikk han selv opp til de andre eierne som stod der til fast tid og skravlet, og lot hunden få bestemme tempo selv - siden den var en selvstendig og nøye kar, som ikke "måtte" lime seg til eier, så brukte den en evighet på å komme seg til de andre hundene. Den gikk saaaakte, den tisset litt her, gikk en bue her, poserte og "viste seg frem", og hadde i grunnen gjort unna det meste av "hilsingen" (iallfall det mye hilsing går ut på for hunder - nemlig å finne ut hvem den andre er, og hvor man plasserer seg i forhold til den og omvendt) FØR den traff andre hunder. Dermed ble det gjerne veldig fredelig.

Men ting henger sammen. Jeg lar ikke mine hunder få herje og ri på andre, helst ikke legge nakken oppå dem heller - da skal det så lite til før det smeller, alt etter "motpart". Men siden noen eiere da mener at deres hunder skal få bedrive den slags i det uendelige, så blir det litt feil. De vil ikke vi møte... og da styrer vi unna, eller jeg ber dem gå.

Det blir nok en alderssak også. Jeg holdt minsten unna jevngamle kranglefanter i den kritiske fasen, og det er vel der Lockheed er nå - han er vel ganske ung mann ennå? Nå er det knapt noen som prøver noe på minsten lenger - fordi han "stiller seg opp" i god tid, og viser hvem han er, og har mer tyngde mentalt. Show yourself! som de sier på film... Men gamlehunden prøvde jo det samme, men han var både mer usikker/mindre selvsikker - og hadde også et litt "stille" kroppsspråk, som virket best på andre raser som var vant til å måtte se etter litt mer.

Skrevet

Ja Lockheed er nok i en kranglete alder også, han er 19mnd gammel nå :ahappy: Vi skal forresten ta MH Test i Sverige litt senere i år, gleder oss stort til dette :D

Skrevet

Huldra; det er også ganske stor forskjell på hva folk kaller det og oppfatter hva som :ahappy:

Noen tror mine to "slåss", når de leker og "tanngardfekter" og koser seg med mye lyd og synes det er kjempeskummelt. Eller flykter i halvveis panikk/skjenner når tispen deres sier litt bestemt fra til en overinteressert liten hannhund. Andre mener hunden deres "bare sier litt fra", når den står og brøler og glefser og tar tak over en vilter men ikke frekk eller oppesen halvung valp som ligger flatt i underkastelse men ikke ligger stille nok... eller regelrett flyr på.

Så man bør kanskje sjekke ut eiernes "ordbok" også, før man tar ting for god fisk, er nå min erfaring!

Lockheed, så artig da - håper det kommer flere fra kullet også, det er gøy å se likheter såvel som ulikheter. Du må fortelle hvordan det går etterhvert! Ja, 19 måneder er en artig alder det. Stakkars gutta... de gjør livet litt vanskelig for seg selv noen ganger, gammern hadde mottoet "en mann må gjøre det en mann må gjøre", mens han svelget tungt og grudde seg :D

Skrevet
Huldra; det er også ganske stor forskjell på hva folk kaller det og oppfatter hva som :ahappy:

Noen tror mine to "slåss", når de leker og "tanngardfekter" og koser seg med mye lyd og synes det er kjempeskummelt. Eller flykter i halvveis panikk/skjenner når tispen deres sier litt bestemt fra til en overinteressert liten hannhund. Andre mener hunden deres "bare sier litt fra", når den står og brøler og glefser og tar tak over en vilter men ikke frekk eller oppesen halvung valp som ligger flatt i underkastelse men ikke ligger stille nok... eller regelrett flyr på.

Så man bør kanskje sjekke ut eiernes "ordbok" også, før man tar ting for god fisk, er nå min erfaring!

Ja, dessverre er det forskjell, om jeg kan si det. :rolleyes: Noen ganger er det jo og sånn at ikke hundene er enige heller (som i min lille historie over her).

Felles ordbøker hadde vært en fin-fin ting, det!

Skrevet
Lockheed, så artig da - håper det kommer flere fra kullet også, det er gøy å se likheter såvel som ulikheter. Du må fortelle hvordan det går etterhvert! Ja, 19 måneder er en artig alder det. Stakkars gutta... de gjør livet litt vanskelig for seg selv noen ganger, gammern hadde mottoet "en mann må gjøre det en mann må gjøre", mens han svelget tungt og grudde seg :P

Hva er vel livet uten utfordringer ;)

Skrevet

MariaN, du bør finne en av "Akelas konger", en hannhund som er slik som 2ne beskrev Timo, eller for øyeblikket la vær å sosialisere Diesel med andre hannhunder. Dårlig sosialisering er værre enn ingen sosialisering. Det jeg mener et at hvis hunden din allerede er godt sosialisert, kan du bare fortsette der du slapp når pubertetsrotta di roer seg ned igjen.

Det der med at enkelte hundeeiere er av den oppfatning at hundene må få lov til å gjøre opp seg i mellom uten innblanding, henger for meg veldig godt sammen med at mange hundeeiere også mener at hunder har en veldig streng og dominant rangordning og derfor trenger en meget dominant og streng leder, dvs streng og dominant eier. Denne type hundeiere oppfatter jeg som litt av den "gamle skole". De er veldig opptatt av rang, og har den oppfattelsen at to hunder som møtes, må finne ut hvem som har høyest rang, før de eventuelt kan leke sammen. Men dette er kun en teori.

Hunden min lekte med nabohunden i går. Jeg ble stående å tenke litt på der her med rang og begynte å studere leiken deres for å lete etter tegn på dominans. Hunden min er 4,5 år og nabohunden , ei grosse munsterlandertispe, er cirka 2. Jeg klarer ikke å se hvem som liksom skal være sjefen av de to. De jakter på hverandre, tygger litt på hverandre, legger seg ned, enten rett ned eller på siden, mens de fortsetter å tygge litt på hverandre, samt at de går inn i kroppen på hevandre, front mot front. Det jeg ser er to hunder som kommer godt overens, har det gøy sammen og stoler på hverandre. Mer komplisert enn det behøver det ikke være.

Skrevet
MariaN, du bør finne en av "Akelas konger", en hannhund som er slik som 2ne beskrev Timo, eller for øyeblikket la vær å sosialisere Diesel med andre hannhunder. Dårlig sosialisering er værre enn ingen sosialisering. Det jeg mener et at hvis hunden din allerede er godt sosialisert, kan du bare fortsette der du slapp når pubertetsrotta di roer seg ned igjen.

Han er ikke sammen med andre hannhunder nå, kun tisper ;) Utenom tante sin en sjelden gang, men da innendørs eller på tur

Skrevet

Nå har jeg en tispe som er forholdsvis reservert ovenfor andre hunder og lett trekker seg tilbake

men hvordan ser jeg det hvis noen av hundene vi møter gjør seg klar til å "banke" henne?

Har aldri sett ett hundeslagsmål før så er komplett grønn på dette området.

Skrevet
Nå har jeg en tispe som er forholdsvis reservert ovenfor andre hunder og lett trekker seg tilbake

men hvordan ser jeg det hvis noen av hundene vi møter gjør seg klar til å "banke" henne?

Har aldri sett ett hundeslagsmål før så er komplett grønn på dette området.

Ofte må det to til, og da ser du det kanskje på din egen tispe. Men de kan bli stive, de "strammer seg opp" hvis du skjønner, er på tå-hev, kan måle hverandre, noen ganger legger den ene hodet over manken på den andre, andre ganger kan det være snakk om å forsvare en ressurs (som et bein, eller eieren), de kan knurre, stirre den andre rett inn i øynene, bli smale i øynene/myse/se sint ut, og enda flere ting. Mange av disse tingene kan kombineres, noen gjør ting litt raskere enn andre, mens noen selvsagt kan knurre litt uten at det blir slåssing av den grunn. Det er på en måte helheten som sier noe. Men har du to hunder som går og sirkler hverandre (slik de gjør når de hilser på hverandre og snuser hverandre bak), MEN i stedet går de og stirrer på hverandre; da er det på høy tid å finne på noe annet å gjøre på. Men det skal sies det, at noen ganger er det nok at eieren kommer borti hunden sin da, eller drar litt i båndet, og dette kan utløse en slåsskamp. Andre ganger blir det slåsskamp så kjapt av man knapt rekker å se hva som skjedde hvis man ikke fulgte veldig godt med rett før det smalt.. Noen hunder tenner på få og små signaler, andre kan nærmest brøles i senk og de rører ikke på øra engang. Hunder er forskjellige rett og slett..

Skrevet

Møtte akkurat på en diger ung hannhund som var innom hos noen bekjente, og gikk løs og ordnet for seg selv på gården. Da jeg tok ut mine hunder, så var den veldig interessert. Minsten bare stiller seg opp med sin beste hale, står der og "poserer", og da tar den unge hannhunden ETT blikk - og går. Den var omtrent fem ganger så stor... men selvsikkerhet har visst ikke alltid med størrelse å gjøre... (selv om noen ekle hunder har lært at de kan være kjipe mot små hunder bevisst)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...