Gå til innhold
Hundesonen.no

min siste pølse med v & h


comit

Recommended Posts

For på hva dere vil, jeg bare forteller hva vi har lært på V&H kurset.. Det verste som kan skje er at hunder som fores KUN på Vom og Hundemat og lever et vanlig hundeliv kan få

A) Store fettlagre i indre organer (uten symptomer) eller

B) Nyresvikt, da de ikke kan skille ut alt proteinet.

Begge tilfeller har jeg sett via jobben min og det er ikke pent. For gjerne med dette, men bland inn andre næringskilder også. Da er dere sikre..

A) Fettlagre oppstår når hundene spiser mer mat enn de forbrenner. Det samme skjer med hunder som spiser for mye tørrfôr.

B) Nyresvikt oppstår kun hos hunder som har nyrelidelser, og det spiller ingen rolle for disse hundene om proteinet finnes i rått kjøtt eller tørrfôr. Friske hunder har ingen problemer med å skille ut overskuddsprotein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

:rolleyes:

er det vanskelig å skjønne hva som blir sakt eller??? :|:x Hun gjentar informasjon hun har mottat fra dem, om du er usikker eller ikke tror det stemmer får du ta å ringe produsentene selv..

Når det er sakt så tror jeg at 33 er fullverdig det også, er det jeg har blitt fortalt av alle i alle fall..

Så jeg er tunglest - men selv stoler du ikke på det hun har skrevet...? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Friske hunder kan ha problemer med å skille ut overskuddsprotein. Nyrelidelser har ikke symptomer før 75% av nyrene er ødelagt. Men prøv dere fram, for all del, jeg bare prøver å nyansere diskusjonen litt. Det er ikke alltid helt problemfritt å fore på rent rått kjøtt..

Selv blander jeg 50% rå kylling og 50% tørrfor. På min mynde fungerer det best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:rolleyes:

Så jeg er tunglest - men selv stoler du ikke på det hun har skrevet...? :rolleyes:

hehe, kom kanskje litt dårlig fram.. men jeg skrev bare at hun gjengav informasjon hun hadde fått fra produsentene, antar at hun snakker sant, så da er det heller de som har feilinformert henne.. Jeg skrev det fordi det virket som at du bare var ute etter å "ta".. :|

Jeg selv har fått annen informasjon, og tror derfor på den informasjonen jeg har fått..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter råd fra min leverandør av V&H som er aktiv hundekjører bruker jeg nr 25 blandet med en neve tørrfor slik at mengden av fiber i opptaket økes. Om det har noe for seg aner jeg ikke men tilsynelatende har det ikke skadet :|

Hvis det er ønskelig å tilføre fiber, er det bedre å benytte ren fiber - f.eks. Kruskakli. En neve tørrfôr inneholder ikke så mye fiber, men derimot en god del stivelse. Dette skyldes at tørrfôr må inneholde ganske store mengder stivelsesrikt korn (minst 30%) for å kunne tørkes og oppbevares ved romtemperatur.

Grunnen til at tørrfôr anbefales, er hovedsaklig for at avføringen skal bli mykere. Hunder som fôres 100% på rått kjøtt/bein har lite avføring, fordi maten har så høy fordøyelighet. Dermed blir avføringen hard og tørr, og noen hunder må trøkke litt ekstra for å få den ut. Ved å tilføre mat som har lav fordøyelighet, får man mer avføring, og den blir mykere og våtere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Friske hunder kan ha problemer med å skille ut overskuddsprotein. Nyrelidelser har ikke symptomer før 75% av nyrene er ødelagt. Men prøv dere fram, for all del, jeg bare prøver å nyansere diskusjonen litt. Det er ikke alltid helt problemfritt å fore på rent rått kjøtt..

Selv blander jeg 50% rå kylling og 50% tørrfor. På min mynde fungerer det best.

Dette er interessant å lese. Hvor mange % av friske hunder har dette skjulte problemet? Er det uavhengig av rase, eller er noen raser mer disponert enn andre? Er alle proteinkilder like "farlige"? Og ikke minst: Hvor mange råfôrede hunder har blitt diagnostisert med dette problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi råforing ble veeldig populært først de siste fem årene, er det nok ikke så mye forskning på dette ennå. Dessverre!

Mistenker man at hunden har nyreproblemer, men den er symptomfri, vises det hvertfall i blodprøver.

Jeg tipper...at i løpet av de neste årene vil man se flere skader som kommer av REN råforing på hunder i NORMAL aktivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A) Fettlagre oppstår når hundene spiser mer mat enn de forbrenner. Det samme skjer med hunder som spiser for mye tørrfôr.

Ja det er klart - men du må jo innrømme at det vil være lettere å overfôre en mops på fett fra V&H som inneholder 53% fett av ts mot et vanlig tørrfôr kanskje inneholder 15-20% fett av ts?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Hvis det er ønskelig å tilføre fiber, er det bedre å benytte ren fiber - f.eks. Kruskakli. En neve tørrfôr inneholder ikke så mye fiber, men derimot en god del stivelse. Dette skyldes at tørrfôr må inneholde ganske store mengder stivelsesrikt korn (minst 30%) for å kunne tørkes og oppbevares ved romtemperatur.

Takker og bukker :| Fôret jeg kjøper fra samme forhandler er et dansk fôr som er merket med 30/20 med ris og majs (uden hvete). Antar det gelder det samme m h t stivelse som for annet tørrfôr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er klart - men du må jo innrømme at det vil være lettere å overfôre en mops på fett fra V&H som inneholder 53% fett av ts mot et vanlig tørrfôr kanskje inneholder 15-20% fett av ts?

Du glemmer å ta med tørrfôrets karbohydrat-innhold i regnestykket. Man blir som kjent tjukk av for mye karbohydrater også, ikke bare av fett. Tørrfôrets stivelses- og sukkerinnhold må også regnes inn hvis man skal sammenligne energiinnholdet i V&H versus tørrfôr.

Dessuten er det vanskelig å sammenligne råvareinnholdet på tørrstoffbasis uten å vite hvor mye vann det er i tørrfôret. Hvis man går ut ifra at tørrfôret inneholder 10-15% vann, så må det trekkes fra på samme måte som man trekker fra vanninnholdet i V&H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker :| Fôret jeg kjøper fra samme forhandler er et dansk fôr som er merket med 30/20 med ris og majs (uden hvete). Antar det gelder det samme m h t stivelse som for annet tørrfôr?

Maismel, 100 gram, inneholder 4 gram fiber og 74 gram stivelse. Og cirka 10 gram vann.

Rismel, 100 gram, inneholder 2,5 gram fiber og 78 gram stivelse. Og cirka 12 gram vann.

Hvetemel, 100 gram, inneholder 2,7 gram fiber, 76 gram stivelse. Og cirka 12 gram vann.

Royal Canin sitt voksenfôr, Adult 26, inneholder 36,5% stivelse og 6,7% fiber. Men det står ikke hvor mye vann det er i fôret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi råforing ble veeldig populært først de siste fem årene, er det nok ikke så mye forskning på dette ennå. Dessverre!

Mistenker man at hunden har nyreproblemer, men den er symptomfri, vises det hvertfall i blodprøver.

Jeg tipper...at i løpet av de neste årene vil man se flere skader som kommer av REN råforing på hunder i NORMAL aktivitet.

Si meg en ting - ulver i arktiske strøk som har *minimal* tilgang til "tørrfor, kli, middagsrester, whatever..", men baserer 99.9% av kostholdet sitt på kjøtt - hvordan i all verden har de klart seg? Fisk (siden du sier at V&H 25 er den eneste varianten som anbefales som fullfôr) er iallefall IKKE en naturlig del av kostholdet til hverken ulv eller hund. De fleste hunder minner ikke mye om ulven eksteriørmessig sett, men det tar litt lengre tid og endre de fysiologsike likhetene. Ulver og hunder har identiske fordøyelsessystem, og jeg har til gode å lese om ulver, i "normal", aktivitet som får de problemene du beskriver pga av mangel på "tørrfor, kli, middagsrester, whatever..".

Det som jeg sikker på ville forringet kvaliteten på ulvens helse er om man begynte å fôre dem på tørrfôr. Men jeg er ganske sikker på at Hill's og annet kvalitetstørrfôr (grøss..) ikke er vanlig mat for ulver i fangenskap. Hmm, hvorfor det, kan man jo spørre seg siden REN råfôring er så skadelig....? :|

Råfôring er heller ingen ny greie - jeg vil heller velge å se på denne ekstreme fokuseringen på alskens spesialfôr til alt fra brune små hunder med bølgete pels, til store flassende hvite hunder med flokete pels, som noe som har blitt veldig populært de siste 10 årene. For ikke snakke om alt som finnes av allergier mot mat! Er det mulig og ikke se at det kanskje kan være en sammenheng her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenligne igjen med ulver.. Som har en levealder på 8-10 år, mens en bitteliten tørrfôrspisende polvott av en hund ofte nesten dobbelt så gammel..

http://www.defenders.org/wildlife_and_habi.../wolf,_gray.php

Og i tråd med dette så er det jo også bare å plukke opp selvdøde dyr og fôre dem rett til hunden - "for det hadde ulven spist".

Neida, jeg tror ikke hunder er ikke SÅ ynkelige at de blir syke av verken det ene og det andre.. Men en feil sikkert mange gjør er å gi hunden alt for ENSIDIG kost (uansett hvilket merke/type det er).

Uansett hvor sundt og variert en middagsrett er - så er det ikke sikkert at det fungerer hver dag, hele året, hele tiden..

En annen feil er også å tro at en valp (barn) og en voksen trenger akkurat det samme... Det er nok forskjell på babymat og en Fjordland-middag, liksom...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulver spiser også bær, røtter, gress og innholdet i magen til byttedyra sine. Men vi må uansett ikke glemme at det faktisk ER forskjeller på tamhunder og ulver.

Ulver spiser små mengder bær, røtter og gress, men de spiser ikke mageinnholdet til byttedyra. De spiser mageSKINNET, men ikke mageINNHOLDET. Unntaket er byttedyr som er så små at ulvene ikke klarer å sortere vekk mageinnholdet. Men ulver, som de flokkjegerne de er, har store byttedyr som hovedkost.

Forskjellen mellom tamhund og ulv er mikroskopisk, både genetisk sett og når det gjelder fordøyelsessystemet. Den største forskjellen er "eksteriørmessig", i og med at hunden har blitt kunstig selektert etter utseende. Innvendig er det klin umulig å se forskjell på mage-/tarmsystemet til en ulv og en like stor hund. En chihuahua og en arktisk gråulv har behov for de samme essensielle fettsyrene, de samme aminosyrene, de samme vitaminene og mineralene, og de samme mikronæringsstoffene.

Tamhunden har et enklere liv, har jevn tilgang på mat uten å måtte jobbe for det, og er utsatt for langt færre belastninger og sykdommer/skader, men det tar langt mer enn noen få tusen år å endre de grunnleggende fysiologiske egenskapene til en dyreart. Uansett hvor lenge vi fôrer tamhundene med kornholdig tørrfôr, så vil hunden likevel ikke få flate tyggejeksler og en kjempelang tynntarm som er tilpasset stivelsesrik vegetabilsk mat. I hvertfall ikke før om noen hundretusen år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Ulver spiser små mengder bær, røtter og gress, men de spiser ikke mageinnholdet til byttedyra. De spiser mageSKINNET, men ikke mageINNHOLDET. Unntaket er byttedyr som er så små at ulvene ikke klarer å sortere vekk mageinnholdet. Men ulver, som de flokkjegerne de er, har store byttedyr som hovedkost.

Runar Næss skriver i en artikkel at

Det er en oppfatning hos flere at ulven får i seg gress og planter gjennom mageinnholdet til byttedyrene og at vi derfor bør gi hundene våre grøntfôr, men er det noe som nesten alltid ligger igjen og ikke blir spist av ulv, så er det mageinnholdet. Den tynne mageekken blir gjerne fortært mens innholdet ligger igjen. Om vinteren er det som en grønn, frossen fotball i snøen. Det hender riktig nok man finner rester av bær og planter i ulvemøkk, men det er svinnende lite (2% eller mindre) og ikke særlig konsekvent. Ulv og hund har alltid vært kjøttetere. Meg bekjent har det aldri vært avlet på egenskaper som planteeter hos noen hunderase.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sitter jeg også med en brosjyre derfra foran meg, hvor det står (sitat) "som fullfor anbefales kun valpefor eller nr 25 på grunn av flest forskjellige næringskilder" Sjekk hjemmesiden evt. www.vomoghundemat.no

I min brosjyre (som jeg fikk rett før jul) er Sprint lagt til som fullfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sammenligne igjen med ulver.. Som har en levealder på 8-10 år, mens en bitteliten tørrfôrspisende polvott av en hund ofte nesten dobbelt så gammel..

At ulver lever kortere enn mange hunder har ikke så allverdens mye å gjøre med hva de spiser, men heller med hvilke forhold de lever under.

Hvis du tar en vill ulveflokk og plasserer den i et digert naturreservat, og du gir dem husly i form av en varm og tørr hule hvor de kan sove, hvile, få unger, osv, og du gir dem jevn tilgang til tilstrekkelige mengder naturlige byttedyr, og du sender inn veterinær for å behandle sykdommer og skader, og du lar unge ulver få forlate flokken slik at det ikke blir stress pga økende antall, så får du sannsynligvis en helt annen levealder på ulveflokken enn de har i vill, ubeskyttet tilstand.

Tar du derimot en vill ulveflokk og fjerner alle deres naturlige byttedyr, og du i stedet legger ut tørrfôr til dem, så mistenker jeg at de ikke lever noe lenger av den grunn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Tar du derimot en vill ulveflokk og fjerner alle deres naturlige byttedyr, og du i stedet legger ut tørrfôr til dem, så mistenker jeg at de ikke lever noe lenger av den grunn...
Det kan vel også ha noe med at ulver lever i en flokkstruktur hvor individene er avhengig av hverandre for å overleve. En ulv som ikke er i stand til å jakte har ikke plass i flokken og utstøtes. Alene har et slikt individ ikke lang levetid.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da begynner det jo å bli veldig rart at alle fagfolk jeg har diskutert bekrefter at hunder faktisk trenger fiber. Og ulver også.

Hallo? Tar alle de feil, mens dere to har rett? Dette er litt på siden av hva vi diskuterte istad, og har ikke lenger med Vom og Hundemat å gjøre. Men kan dere påståelige forklare hvorfor da en hund som fikk små posjoner pølser fra vom og hundemat daglig hadde masse fett rundt organene som ikke syntes på innsiden? Eller hvorfor nyresvikt pga for mye protein kan oppstå? Dette er to eksempler. Jeg vil gjerne ha svar, for med deres påstander skulle jo ikke dette være mulig.

Vi trenger jo egentlig ikke fore bikkja med hundemat, hvis de er SÅ like ulver, men som Susanne sier: la dem spise søppel og avfall. Nå trenger jeg noen svar, for dette blir for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...