Gå til innhold
Hundesonen.no

Grand danois


Akita

Recommended Posts

Har lyst på en hund til når Akita er 2,5 år. sommeren 2009.

Og har gjerne lyst å finne ut mer om GD.

Gemytt?

helse?

"barnevennlig"?

Hvor mye spiser den?

er dette en rase som vil gå sammen med Akita?

pluss alt ant som dere vil skrive. :P

Har lest på canis, men er så mye bedre å få det rett i fra de som har kjennskap til rasen.

Anette & Akita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får vel se deg noen Scoobi-Doo filmer, for mye som kommer frem der er ikke tull. Haha...

Men en enestående rase jeg er veldig glad i.

Store vennlige kjemper som kan gi deg noen (litt for få) men likevel morsomme og fantastiske år.

Bare ikke prøv å putte en av dem inn i bilen til moren din sammen med buret til Akita, for da får vel du ikke plass selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men korleis vil en så stor hund gå sammen med Akita?

ho er jo ikkje så stor av seg, har hørt at når eg skal ha en hund til så bør den være på størrelse med Akita..?

og eg som første gangs eier, er dette en grei hund som nr 2?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men korleis vil en så stor hund gå sammen med Akita?

ho er jo ikkje så stor av seg, har hørt at når eg skal ha en hund til så bør den være på størrelse med Akita..?

og eg som første gangs eier, er dette en grei hund som nr 2?

Jeg hadde phalenen først,fikk hund nr 2 når hun var 1,5år som da er en boerboel de er til og med samme kjønn og det går helt utrolig greit

å hos meg veier minste2,5-3kg og største er 57kg å enda i vekst så det er en kjempe forskjell på mine to...så jeg ser ikke noe problemer i at du skaffe deg en GD...det blir somregel ikke noen fler problemer en det du lager selv:D

Lykke til,det er flotte hunder,men spiser mye mat;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mange som har Grand Danois har småhunder i tillegg (tibber, dvergpincher, chinese crested osv). (Og veldig mange har også to av samme kjønn.) Selv har jeg en GD og en Chinese Crested og jeg synes det var litt slitsomt da GDen var stor valp uten å helt skjønne hvor stor og sterk hun var i forhold til den eldre miniatyren (hadde motsatt først, altsp voksen GD og CC valp, og det var lettere), men det har nå gått greit og den lille har aldri blitt skadet. Begge er voksne nå og går flott i sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies jo at forskjellige kjønn ofte er enklest, da to av samme kjønn kan bli konkurrenter og sloss osv hvis det blir ille.

Men det går jo somoftes greit, ihvertfall hvis det er endel år mellom de to. Er de jevngamle kan det bli slossing om rangen hvis de er like. Har sett endel omplasseringer pga det, at de går ikke overens rett og slett.

jeg har også lyst på GD. En helsort. de er så flotte. (og spesielt de med kuperte ører)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies jo at forskjellige kjønn ofte er enklest, da to av samme kjønn kan bli konkurrenter og sloss osv hvis det blir ille.

Det der tror jeg er veldig raseavhengig, og jeg har ikke inntrykk av at GDer er spesielt samme-kjønns-aggressive. Alle de jeg har kjent med GD har hatt dem sammen med andre GDer eller hunder av andre raser av samme kjønn, uten noen større problemer.

Jeg reagerer litt på at samme-kjønns-aggresjon blir framstilt som "normalt". Visst skjer det innen alle raser, men for de aller fleste tror jeg det rent praktisk er greiest å holde seg til hunder av samme kjønn, så slipper man stress i forbindelse med løpetid, hanhunder som skal passe på tispa si mot fremmede hunder osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt problemer med agressivitet innen flokken, enten det har vært hannhund-hannhund, tispe-tispe eller hannhund-tispe.

Så lenge jeg er en leder for hundene og jeg behandler dem etter rang (den med høyest rang, som regel den eldste, får alle privilegier først) så går det bra.

Jeg vil heller ha hunder av samme kjønn, enn en av hver. Ikke lett å være hannhund (eller eier) i løpetiden :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...