Gå til innhold
Hundesonen.no

Portugisisk vannhund


Recommended Posts

Skrevet

Portugisisk vannhund

Hjemmland: Portugal

Kjent siden: Middelalderen

Opprinnelig brukt til: Hjelp på fiskebåter

I dag brukes den som: Selskaps, vakt og apportørhund

Forventet levetid: 12-14 år

Opprinnelig navn: Cao de Agua (kalles ofte Cao eller portis)

Vekt: Hanner 19-25 kg. Tisper 16-22 kg.

Høyde: 43-57 cm

Historie

Portugisisk vannhund er en gammel rase, som ble oppdaget allerede i middelalderen. Dens hjemland er som navnet tilsier Portugal, selv om det diskuteres rundt rasens egentlige opphavsland. I lange tider har den Portugisiske vannhundens viktigste oppgave vært å jobbe som hjelper på fiskebåter. Tilbake i tiden hadde mange portugisiske fiskere sin egen portis med seg på båten. Dens oppgaver var blant annet å redde mannskap som hadde falt over bord, hente opp fiskegarn, svømme med beskjeder, og å passe på båten. I tillegg ble den Portugisiske vannhunden brukt som en dyktig kaninjeger på land. Det finnes en teori om at rasen ble avlet i forskjellige størrelse avhengig av størrelsen på båten de skulle arbeide på, men om det stemmer kan være vanskelig å bekrefte/avkrefte. Men rasens fysikk tilsier at den i alle tider har vært en brukshund.

Den Portugisiske vannhunden ble klippet i en såkalt løveklipp. En klipp som har blitt holdt ved like helt til i dag. Løveklippen har ikke bare en historie, men også en funksjon. Ved løveklipp klippes hunden fra lendepartiet, og på bakbena. Også to tredeler av halen klippes. Den resterende pelsen på framparten skulle fungere som en flytevest om hunden arbeidet i kaldt vann. Haledusken skulle gjøre så halen fløt. Bakparten skulle være kortklipt, for at hunden lettere kunne svømme. Denne klippen var altså veldig funksjonell. I dag brukes også løveklipp på de fleste Portugisisiske vannhunder, men dette er kun noe som er påkrevd på europeiske utstillinger, etter fylte 9 måneder. Men blir man vant med det synes man det er utrolig stilig!

Dagens rase

Portugisisk vannhund er en relativt ny rase her i Norge. Per i dag finnes det ca. 300-350 hunder i landet, men antallet øker fra år til år. Rasen er spredt utover hele landet, men det er ikke mange som driver oppdrett av rasen her. Rasen har ikke forandret utseende på noen betydelig måte på mange år, men det har dukket opp noen nye fargekombinasjoner, som for eks. hvitt med sorte/brune avtegn.

Den portugisiske vannhunden er sterk, lojal og tankefull. En veldig samarbeidsvillig rase. Den kan være en moromaker uten like, men er også familiens beste venn. Grunnet dens opphav tåler den godt varme til tross for den tykke pelsen. Den er smart og og utspekulert, men lettdressert. Rasen trenger en del fysisk mosjon for å få utløp for mye energi, men også mye psykisk trening, mentaltrening. Den trenger noe å arbeide med. Det er ikke dumt å sette av litt tid hver dag til søks og lydighetsøvelser, for å portisens hjerne har bare godt av aktivisering. Ute kan den Portugisiske vannhunden være en racer, men den klarer fint å slappe av når den er inne, det er de flestes erfaring.

Den portugisiske vannhunden er en hengiven rase. En av dens viktigste oppgaver er å tilfredstille sin familie, og beskytte den. Noen vil anse portisen som en hund som bare er opptatt av sin egen eier, men det er nok mest en individsak. Noen mener også egenskapen er positiv. For mitt vedkommende har jeg en hund som favoriserer en person i familien, men som liker mennesker generelt, og er strekt knyttet til hele sin familie. Denne rasen er en fantastisk familiehund på grunn av sitt utrolige lynne. Jeg har opplevd unger som henger i pelsen, og herjer og leker med en Portugisisk vannhund, uten at den reagerer tilsynelatende. For all del, jeg oppfordrer ingen til å la unger herje med hunder slik, men om det skulle skje har jeg stor tro på at den Portugisiske vannhundens temperament og lynne takler slike utfordringer. I tillegg synes jeg jeg ser så utrolig mye individuell personlighet i disse hundene. Ingen er like, men de har mange likhetstrekk.

Portugisisk vannhund er ikke en rase som passer for alle. Om du ikke kan tilfredsstille de fleste av denne rasens behov, er dette kanskje ikke en rase for deg. Det samme gjelder for alle raser. Selvsagt er det veldig individuelt, men de fleste portiser har både nytte og glede av et aktivt liv. Som andre raser, kan en understimulert portis bety herjing, uroligheter og utløp for mye energi på en negativ måte. En portis vil trives godt om den får gå lange turer i skog og mark, og passer ypperlig til aktive familier.

Det er ikke mange negative sier ved rasen etter mitt subjektive syn. Men den lærer raskt, både på godt og vondt, og den kan være litt av en plengraver. Men det varierer veldig mellom hver enkelt hund hvordan temperament og oppførsel den har. Det kommer også veldig an på hvordan den trenes og hvem som eier den. Noen individer kan ha tendenser til å bjeffe, og hoppe en del som unge, men med konsekvent trening kan dette forhindres allerede da valpen er liten.

Rasen fungerer fint sammen med andre dyr, men som med alle andre raser, lønner det seg å presentere dyrene for hverandre i tidlig alder. Har du en katt fra før, kan det være lurt å venne valpen til katten allerede første dagen den er i ditt nye hjem. Men som regel er omgang med andre dyr i huset noe hunden lærer seg automatisk. Men husk å følge med, så ingen av dyrene blir skadet i et uoppmerksomt øyeblikk.

Portugisisk vannhund er en myk rase. Det vil sannsynelig vis variere mellom individer, men det er en rase som man absolutt burde trene positivt. Av egne erfaringer har jeg lært at rasen er glad og lærevillig. Å straffe en Portugisisk vannhund fysisk er ikke nødvendig, da de etter min og andres erfaring, er hunder som fort forstår hva du vil og mener. Men som alle andre hunder trenger også den portugisiske vannhunden faste rammer fra den er liten. Vil du ikke ha hunden i sofaen, må dette holdes på konsekvent gjennom hele hundens oppvekst. Det nytter ikke å straffe hunden om den ligger i sofaen, hvis man selv har vært slapp med å forhindre at det skjer. Men kan alltid skylde seg selv om hunden gjør noe den ikke har lov til, da man selv er pliktig til å følge med, og sette klare grenser for hunden.

I dag er det mest vanlig å bruke Portugisisk vannhund til utstilling, men jeg ser at flere og flere går lydighet, freestyle, spor og agility med rasen, noe som jeg mener er veldig positivt. Rasen er en brukshund som skjules bak masse pels. Så ikke la deg lure av pelspryden!

Stell og pels

Den portugisiske vannhunden har mye pels. Pelsen trenger regelmessig stell, for å unngå tover og floker. Pelsen er tidkrevende. Man må være innstilt på å ha god tid til den slags hvis man vil ha en portis. Om man ikke ønsker pelsstell, kan man klippe hunden kort. Dette er et godt alternativ for dem som ikke ønsker pelsstell. Men man må da huske på at portisene ikke har underull, og bruke et dekken eller lignende på dem om vinteren, hvis de er kortklippet og minusgradene nærmer seg 10.

Når portisen kommer i en alder av ca. ett år, begynner den å slippe valpepelsen. I denne perioden kan man oppleve at hunden mister hår, og at den klør seg unormalt mye. Dette er noe en hver portiseier må igjennom. Noen velger å klippe ned hele hunden i denne perioden, noe som gjør det hele mye enklere, mens andre tar på seg arbeidet med hyppig børsting, og daglig pelsstell. Dette kan være en slitsom periode, men etter at den er over, vil strevet "belønnes" med en ny, flott voksenpels. Noen hunder kan ha "problemer" med å miste all valpepelsen. Som en løsning kan man klippe av et par centimeter av hundens pels med en barbermaskin. Hold bare lengden du ønsker å klippe mellom fingrene, og kjør barbermaskinen over fingrene. Slik gjør du over hele kroppen, så det blir jevnt og fint. Dette kan man også gjøre og pelsen er solbleket eller veldig slitt.

Den Portugisiske vannhunden klippes i løveklipp her i Europa. Løveklippen er en klipp som har blitt holdt ved like helt siden rasen ble brukt som hjelp på fiskebåter i det gamle Portugal. Det er frivillig om man vil klippe sin Portugisiske vannhund i løveklipp eller ikke, men det er påkrevd ved utstillinger etter fylte 9 måneder. I USA brukes en klipp kalt lammeklipp, men denne brukes ikke i Europa, og har ingen tilknytning til rasens tidligere historie. Da skal hunden klippes så den har ca 1 amerikansk inch med hår, jevnt over hele kroppen.

Den Portugisiske vannhunden finnes i to hårlagsvarianter:

Wavy - Lang pels, bølget, luftig og glinsende.

Curly - Kortere, mattere pels som danner lokker.

Men noen hunder kan være vanskelig å putte under noen av disse to kategoriene, da pelsstrukturene er veldig forskjellige fra hund til hund. Så på utstilling har jeg aldri erfart annet enn at alle former for pels er godkjent, om ikke pelsen gjør at hunden ikke ligner en Portugisisk vannhund. Min egen hund går visst under wavy, men hun har allikevel krøller i pelsen.

Farger:

Under FCI finnes den Portugisiske vannhunden i flere forskjellige fargekombinasjoner, men med 3 grunnfarger.

- Sort, brun og hvit.

Av fargekombinasjoner finnes:

- Sort med maks 30% hvite avtegn.

- Brun med maks 30% hvite avtegn.

- Hvit med sorte avtegn.

- Hvit med brune avtegn.

Sort/brun med mer enn 30 prosent hvitt er ikke ønskelig i Europa, men det er mange som ikke tar hensyn til dette. Det er ingen regel som sier at det er â€uloveligâ€, og det gjør heller ikke utslag på utstlling, som regel. Hvitt med sorte/brune avtegn, er en farge som ikke er godkjent av FCI, men er en utbredt farge i statene, der reglene for farger er noe annerledes enn her hjemme. Portugisiske vannhunder forekommer også i en farge som kalles "silver", men denne fargen er relativt sjelden.

Bruksområder

Portugisisk vannhund ser kanskje ut som en type jålete hund, men det er langt i fra sannheten. Rasen er tøff og sterk og kan brukes til nesten alle hunde-aktiviteter. Det er en meget allsidig rase. Den egner seg godt til agility, spor, lydighet, trekk av saccovogn eller av andre ting. For man skal ikke skue denne rasen på hårene. I dag holdes den for det meste som selskapshund, men brukes også som apporterende jakthund, vakthund og tjenestehund. Den er en fin familiehund samtidig som den er en brukshund.

Selv om den Portugisiske vannhunden er allsidig, må vi ikke glemme at det er en relativt liten rase. Den egner seg derfor ikke til tunge trekk eller bæring av tung kløv. Den må "brukes med måte", og brukes i henhold til sin størrelse. Og ikke minst, den blir hva du gjør den til. En portis kan bli vant med et aktivt liv, men også et mer avslappet liv. Men jeg vil se det som helt selvsagt at en Portugisisisk vannhund vil trives best med et aktivt liv.

Min egen erfaring er at portisen er meget lett å trene, og at de lett tar lydighetsdressur. Men som hos mange andre, er også mat veien til min portis sitt hjerte ved trening, da hun er svært glad i godbiter. De fleste potiser gjør nesten hva som helst for en pølsebit, eller mors hjemmelagede leversnacks. Kanskje også en tauknute, eller favorittleken?

Helse

Den Portugisiske vannhunden er en relativt frisk og rask rase. Men rasens populasjon er ikke så stor, og det kan derfor være vanskelig å bli kvitt enkelte sykdommer innen rasen hvis man ikke får inn litt nytt blod og gener. I dag har forskere blitt veldig flinke på gentesting og arvelige sykdommer, og man kan stavfeste om hunder har ulike arvelige sykdommer med blant annet blodprøver og røntgen. Det finnes noen lidelser som går igjen blant Portugisiske vannhunder. Det er HD og PRA som er mest utbredt. Og det gjøres også studier på rasen angående spisevegring, da dette er oppdaget hos noen hunder. Jeg anbefaler alle valpekjøpere å sette seg nøye inn i sykdommer og lignende før de kjøper seg valp, og at de er kritiske til forelderdyrenes helse generelt. Ikke for å ødelegge for oppdrettere eller lignende, men for å få et friskest mulig individ. Lidelser som PRA og HD kan egentlig utryddes fra rasen hvis man tar forhåndsregler og luker ut "syke" individeer fra avl.

  • 3 months later...
Skrevet

Har nå lagt ut mye info om Portugisisk vannhund på min hjemmeside. Det er for mye til at jeg kan legge det ut her, men linken er:

www.durucz.com/portismaria , trykk på "portugisisk vannhund". :D

  • 9 months later...
Skrevet

Vannhunden er mer enn bare en utstillingshund!

Chesseastaa.jpg

IMG_1508_copy.jpg

IMG_1546_copy.jpg

IMG_1634_copy.jpg

IMG_1581_copy.jpg

Min veninne Silje, og hennes vannhund Zira, vant for en stund tilbake lydighetstevne, klasse 1, på Flateby. Jeg mener å huske det var rundt 30 deltakere. Den hunden har en utrolig driv og kontakt, og kan brukes til det meste. Det var veldig moro å se lille Zira på pallen mellom 2 Schäfere! :D

  • 2 months later...
Skrevet

Så fint.. :D De har et utrolig vinnende vesen. Jeg har opplevd at flere ikke liker dem ved første øyekast, pga. pelsen og utseendet, men at mange skifter mening når de blir kjent med rasen og dens personlighet.

Mens vi er i gang; her er noen bilder av eksemplarer av rasen, lånt av min oppdretter, Golden Water Kennel.

vannsea0009.jpg

Bilde jeg tok en gang jeg var på besøk hos oppdretter. Eldste hunden i flokken, bestemor til min hund: Isostar's Emperess Egeria O'Vannsea

harleyhenriksen.jpg

Verdens herligste portishanne, Harley! Han er en utrolig kosegutt med et utrolig behagelig lynne. Hans navn er: Rödtop Harley Henriksen

joysea0009.jpg

Joysea, Chessea sin mamma. En ekte VANNhund. Hun legger seg gjerne ned i alle pytter og dammer hun finner, og har et nydelig lynne. Navn: Wildside's joysea

132_3297.JPG

Chessea og mammaen. En uke før vi hentet hjem den lille tassen. Stakkars Joysea. pelsen var helt ødelagt da alle valpene var kommet i nye hjem. 8 valper hadde i løpet av 8 uker hengt og dratt i pelsen hennes, så den ble nok ganske så kort etterpå. :D

  • 2 years later...
  • 6 months later...
Skrevet

Den på bildet her er jo rimelig kortklippet, da. De heelt korte ser akkurat slik ut, bare at pelsen er litt kortere. hehe. Vanskelig å forklare. Har liggende bilder et sted, skal se om jeg finner. Personlig synes jeg helt kort kort ikke er spesielt pent egentlig. Noen cm er mye finere.

  • 10 months later...
  • 8 months later...
Skrevet

Portiser er kule :D

Ei jeg kjenner har et kull med portiser som ble født for to dager siden. Ble hele 10 valper :D

107.JPG

India, en portis som var på agilitykurset jeg var på :)

Skrevet

Jeg klappet en portis på 5 mnd i vinter, en hannhund. Og da jeg tok i hunden og kjente på den med hendene, ble jeg nesten sjokka over den massive muskelmassen den hadde! Det var sterk og spenstig hund, det!

Åpenbart at den portisen var sterk, for hun som luftet den, hang etter som et slips :)

  • Like 1
Skrevet

Alltid kjekt å finne noe nytt å lese om portugisisk vannhund :)

Eg har falt helt for denne nydelige rasen og gleder meg til den dagen eg kan få en egen portis i hus :wub:

Skrevet

Alltid kjekt å finne noe nytt å lese om portugisisk vannhund :)

Eg har falt helt for denne nydelige rasen og gleder meg til den dagen eg kan få en egen portis i hus :wub:

Hvor er det du får portis fra? :D

Guest Lilli22
Skrevet

Portisen er en flott rase. =) Jeg har det utrolig kjekt med den jeg har =) =)

Skrevet

Portiser er kule :D

Ei jeg kjenner har et kull med portiser som ble født for to dager siden. Ble hele 10 valper :D

107.JPG

India, en portis som var på agilitykurset jeg var på :)

India, som i Hege sin? Er ikke den som fikk valper, eller?

  • 1 month later...
Skrevet

India på bildet, men Cora - datter av Selma som fikk valper :)

Puh.. Hehe. Da så!

Kan meddele for alle som er interessert i Portugisisk vannhund og som vil bli bedre kjent med rasen og folk med rasen at det er

SOMMERTREFF i Rogaland, for hele landet selvsagt, nå til helgen. Lørdag og søndag.

Anbefales på det varmeste! Kjempetrivelig og masse morsomme ting som skjer. Hilsen meg som deltar for 7'ende gang!

Mer info her:

http://www.portisklubben.no/news/sommertreff_2011.pdf

  • 3 months later...
Skrevet

Møtte en portis tispe på 1 år idag, veldig sjarmerende.

Eieren sa at oppdretter kom fra Sandnes, men på oppdretter og linker finner jeg ingen derfra. Han husket selvfølgelig ikke kennelnavnet. Noen som vet?

Skrevet

Møtte en portis tispe på 1 år idag, veldig sjarmerende.

Eieren sa at oppdretter kom fra Sandnes, men på oppdretter og linker finner jeg ingen derfra. Han husket selvfølgelig ikke kennelnavnet. Noen som vet?

Golden Water?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...