Gå til innhold
Hundesonen.no

Portugisisk vannhund


Maria
 Share

Recommended Posts

Portugisisk vannhund

Hjemmland: Portugal

Kjent siden: Middelalderen

Opprinnelig brukt til: Hjelp på fiskebåter

I dag brukes den som: Selskaps, vakt og apportørhund

Forventet levetid: 12-14 år

Opprinnelig navn: Cao de Agua (kalles ofte Cao eller portis)

Vekt: Hanner 19-25 kg. Tisper 16-22 kg.

Høyde: 43-57 cm

Historie

Portugisisk vannhund er en gammel rase, som ble oppdaget allerede i middelalderen. Dens hjemland er som navnet tilsier Portugal, selv om det diskuteres rundt rasens egentlige opphavsland. I lange tider har den Portugisiske vannhundens viktigste oppgave vært å jobbe som hjelper på fiskebåter. Tilbake i tiden hadde mange portugisiske fiskere sin egen portis med seg på båten. Dens oppgaver var blant annet å redde mannskap som hadde falt over bord, hente opp fiskegarn, svømme med beskjeder, og å passe på båten. I tillegg ble den Portugisiske vannhunden brukt som en dyktig kaninjeger på land. Det finnes en teori om at rasen ble avlet i forskjellige størrelse avhengig av størrelsen på båten de skulle arbeide på, men om det stemmer kan være vanskelig å bekrefte/avkrefte. Men rasens fysikk tilsier at den i alle tider har vært en brukshund.

Den Portugisiske vannhunden ble klippet i en såkalt løveklipp. En klipp som har blitt holdt ved like helt til i dag. Løveklippen har ikke bare en historie, men også en funksjon. Ved løveklipp klippes hunden fra lendepartiet, og på bakbena. Også to tredeler av halen klippes. Den resterende pelsen på framparten skulle fungere som en flytevest om hunden arbeidet i kaldt vann. Haledusken skulle gjøre så halen fløt. Bakparten skulle være kortklipt, for at hunden lettere kunne svømme. Denne klippen var altså veldig funksjonell. I dag brukes også løveklipp på de fleste Portugisisiske vannhunder, men dette er kun noe som er påkrevd på europeiske utstillinger, etter fylte 9 måneder. Men blir man vant med det synes man det er utrolig stilig!

Dagens rase

Portugisisk vannhund er en relativt ny rase her i Norge. Per i dag finnes det ca. 300-350 hunder i landet, men antallet øker fra år til år. Rasen er spredt utover hele landet, men det er ikke mange som driver oppdrett av rasen her. Rasen har ikke forandret utseende på noen betydelig måte på mange år, men det har dukket opp noen nye fargekombinasjoner, som for eks. hvitt med sorte/brune avtegn.

Den portugisiske vannhunden er sterk, lojal og tankefull. En veldig samarbeidsvillig rase. Den kan være en moromaker uten like, men er også familiens beste venn. Grunnet dens opphav tåler den godt varme til tross for den tykke pelsen. Den er smart og og utspekulert, men lettdressert. Rasen trenger en del fysisk mosjon for å få utløp for mye energi, men også mye psykisk trening, mentaltrening. Den trenger noe å arbeide med. Det er ikke dumt å sette av litt tid hver dag til søks og lydighetsøvelser, for å portisens hjerne har bare godt av aktivisering. Ute kan den Portugisiske vannhunden være en racer, men den klarer fint å slappe av når den er inne, det er de flestes erfaring.

Den portugisiske vannhunden er en hengiven rase. En av dens viktigste oppgaver er å tilfredstille sin familie, og beskytte den. Noen vil anse portisen som en hund som bare er opptatt av sin egen eier, men det er nok mest en individsak. Noen mener også egenskapen er positiv. For mitt vedkommende har jeg en hund som favoriserer en person i familien, men som liker mennesker generelt, og er strekt knyttet til hele sin familie. Denne rasen er en fantastisk familiehund på grunn av sitt utrolige lynne. Jeg har opplevd unger som henger i pelsen, og herjer og leker med en Portugisisk vannhund, uten at den reagerer tilsynelatende. For all del, jeg oppfordrer ingen til å la unger herje med hunder slik, men om det skulle skje har jeg stor tro på at den Portugisiske vannhundens temperament og lynne takler slike utfordringer. I tillegg synes jeg jeg ser så utrolig mye individuell personlighet i disse hundene. Ingen er like, men de har mange likhetstrekk.

Portugisisk vannhund er ikke en rase som passer for alle. Om du ikke kan tilfredsstille de fleste av denne rasens behov, er dette kanskje ikke en rase for deg. Det samme gjelder for alle raser. Selvsagt er det veldig individuelt, men de fleste portiser har både nytte og glede av et aktivt liv. Som andre raser, kan en understimulert portis bety herjing, uroligheter og utløp for mye energi på en negativ måte. En portis vil trives godt om den får gå lange turer i skog og mark, og passer ypperlig til aktive familier.

Det er ikke mange negative sier ved rasen etter mitt subjektive syn. Men den lærer raskt, både på godt og vondt, og den kan være litt av en plengraver. Men det varierer veldig mellom hver enkelt hund hvordan temperament og oppførsel den har. Det kommer også veldig an på hvordan den trenes og hvem som eier den. Noen individer kan ha tendenser til å bjeffe, og hoppe en del som unge, men med konsekvent trening kan dette forhindres allerede da valpen er liten.

Rasen fungerer fint sammen med andre dyr, men som med alle andre raser, lønner det seg å presentere dyrene for hverandre i tidlig alder. Har du en katt fra før, kan det være lurt å venne valpen til katten allerede første dagen den er i ditt nye hjem. Men som regel er omgang med andre dyr i huset noe hunden lærer seg automatisk. Men husk å følge med, så ingen av dyrene blir skadet i et uoppmerksomt øyeblikk.

Portugisisk vannhund er en myk rase. Det vil sannsynelig vis variere mellom individer, men det er en rase som man absolutt burde trene positivt. Av egne erfaringer har jeg lært at rasen er glad og lærevillig. Å straffe en Portugisisk vannhund fysisk er ikke nødvendig, da de etter min og andres erfaring, er hunder som fort forstår hva du vil og mener. Men som alle andre hunder trenger også den portugisiske vannhunden faste rammer fra den er liten. Vil du ikke ha hunden i sofaen, må dette holdes på konsekvent gjennom hele hundens oppvekst. Det nytter ikke å straffe hunden om den ligger i sofaen, hvis man selv har vært slapp med å forhindre at det skjer. Men kan alltid skylde seg selv om hunden gjør noe den ikke har lov til, da man selv er pliktig til å følge med, og sette klare grenser for hunden.

I dag er det mest vanlig å bruke Portugisisk vannhund til utstilling, men jeg ser at flere og flere går lydighet, freestyle, spor og agility med rasen, noe som jeg mener er veldig positivt. Rasen er en brukshund som skjules bak masse pels. Så ikke la deg lure av pelspryden!

Stell og pels

Den portugisiske vannhunden har mye pels. Pelsen trenger regelmessig stell, for å unngå tover og floker. Pelsen er tidkrevende. Man må være innstilt på å ha god tid til den slags hvis man vil ha en portis. Om man ikke ønsker pelsstell, kan man klippe hunden kort. Dette er et godt alternativ for dem som ikke ønsker pelsstell. Men man må da huske på at portisene ikke har underull, og bruke et dekken eller lignende på dem om vinteren, hvis de er kortklippet og minusgradene nærmer seg 10.

Når portisen kommer i en alder av ca. ett år, begynner den å slippe valpepelsen. I denne perioden kan man oppleve at hunden mister hår, og at den klør seg unormalt mye. Dette er noe en hver portiseier må igjennom. Noen velger å klippe ned hele hunden i denne perioden, noe som gjør det hele mye enklere, mens andre tar på seg arbeidet med hyppig børsting, og daglig pelsstell. Dette kan være en slitsom periode, men etter at den er over, vil strevet "belønnes" med en ny, flott voksenpels. Noen hunder kan ha "problemer" med å miste all valpepelsen. Som en løsning kan man klippe av et par centimeter av hundens pels med en barbermaskin. Hold bare lengden du ønsker å klippe mellom fingrene, og kjør barbermaskinen over fingrene. Slik gjør du over hele kroppen, så det blir jevnt og fint. Dette kan man også gjøre og pelsen er solbleket eller veldig slitt.

Den Portugisiske vannhunden klippes i løveklipp her i Europa. Løveklippen er en klipp som har blitt holdt ved like helt siden rasen ble brukt som hjelp på fiskebåter i det gamle Portugal. Det er frivillig om man vil klippe sin Portugisiske vannhund i løveklipp eller ikke, men det er påkrevd ved utstillinger etter fylte 9 måneder. I USA brukes en klipp kalt lammeklipp, men denne brukes ikke i Europa, og har ingen tilknytning til rasens tidligere historie. Da skal hunden klippes så den har ca 1 amerikansk inch med hår, jevnt over hele kroppen.

Den Portugisiske vannhunden finnes i to hårlagsvarianter:

Wavy - Lang pels, bølget, luftig og glinsende.

Curly - Kortere, mattere pels som danner lokker.

Men noen hunder kan være vanskelig å putte under noen av disse to kategoriene, da pelsstrukturene er veldig forskjellige fra hund til hund. Så på utstilling har jeg aldri erfart annet enn at alle former for pels er godkjent, om ikke pelsen gjør at hunden ikke ligner en Portugisisk vannhund. Min egen hund går visst under wavy, men hun har allikevel krøller i pelsen.

Farger:

Under FCI finnes den Portugisiske vannhunden i flere forskjellige fargekombinasjoner, men med 3 grunnfarger.

- Sort, brun og hvit.

Av fargekombinasjoner finnes:

- Sort med maks 30% hvite avtegn.

- Brun med maks 30% hvite avtegn.

- Hvit med sorte avtegn.

- Hvit med brune avtegn.

Sort/brun med mer enn 30 prosent hvitt er ikke ønskelig i Europa, men det er mange som ikke tar hensyn til dette. Det er ingen regel som sier at det er â€uloveligâ€, og det gjør heller ikke utslag på utstlling, som regel. Hvitt med sorte/brune avtegn, er en farge som ikke er godkjent av FCI, men er en utbredt farge i statene, der reglene for farger er noe annerledes enn her hjemme. Portugisiske vannhunder forekommer også i en farge som kalles "silver", men denne fargen er relativt sjelden.

Bruksområder

Portugisisk vannhund ser kanskje ut som en type jålete hund, men det er langt i fra sannheten. Rasen er tøff og sterk og kan brukes til nesten alle hunde-aktiviteter. Det er en meget allsidig rase. Den egner seg godt til agility, spor, lydighet, trekk av saccovogn eller av andre ting. For man skal ikke skue denne rasen på hårene. I dag holdes den for det meste som selskapshund, men brukes også som apporterende jakthund, vakthund og tjenestehund. Den er en fin familiehund samtidig som den er en brukshund.

Selv om den Portugisiske vannhunden er allsidig, må vi ikke glemme at det er en relativt liten rase. Den egner seg derfor ikke til tunge trekk eller bæring av tung kløv. Den må "brukes med måte", og brukes i henhold til sin størrelse. Og ikke minst, den blir hva du gjør den til. En portis kan bli vant med et aktivt liv, men også et mer avslappet liv. Men jeg vil se det som helt selvsagt at en Portugisisisk vannhund vil trives best med et aktivt liv.

Min egen erfaring er at portisen er meget lett å trene, og at de lett tar lydighetsdressur. Men som hos mange andre, er også mat veien til min portis sitt hjerte ved trening, da hun er svært glad i godbiter. De fleste potiser gjør nesten hva som helst for en pølsebit, eller mors hjemmelagede leversnacks. Kanskje også en tauknute, eller favorittleken?

Helse

Den Portugisiske vannhunden er en relativt frisk og rask rase. Men rasens populasjon er ikke så stor, og det kan derfor være vanskelig å bli kvitt enkelte sykdommer innen rasen hvis man ikke får inn litt nytt blod og gener. I dag har forskere blitt veldig flinke på gentesting og arvelige sykdommer, og man kan stavfeste om hunder har ulike arvelige sykdommer med blant annet blodprøver og røntgen. Det finnes noen lidelser som går igjen blant Portugisiske vannhunder. Det er HD og PRA som er mest utbredt. Og det gjøres også studier på rasen angående spisevegring, da dette er oppdaget hos noen hunder. Jeg anbefaler alle valpekjøpere å sette seg nøye inn i sykdommer og lignende før de kjøper seg valp, og at de er kritiske til forelderdyrenes helse generelt. Ikke for å ødelegge for oppdrettere eller lignende, men for å få et friskest mulig individ. Lidelser som PRA og HD kan egentlig utryddes fra rasen hvis man tar forhåndsregler og luker ut "syke" individeer fra avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 9 months later...

Vannhunden er mer enn bare en utstillingshund!

Chesseastaa.jpg

IMG_1508_copy.jpg

IMG_1546_copy.jpg

IMG_1634_copy.jpg

IMG_1581_copy.jpg

Min veninne Silje, og hennes vannhund Zira, vant for en stund tilbake lydighetstevne, klasse 1, på Flateby. Jeg mener å huske det var rundt 30 deltakere. Den hunden har en utrolig driv og kontakt, og kan brukes til det meste. Det var veldig moro å se lille Zira på pallen mellom 2 Schäfere! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Så fint.. :D De har et utrolig vinnende vesen. Jeg har opplevd at flere ikke liker dem ved første øyekast, pga. pelsen og utseendet, men at mange skifter mening når de blir kjent med rasen og dens personlighet.

Mens vi er i gang; her er noen bilder av eksemplarer av rasen, lånt av min oppdretter, Golden Water Kennel.

vannsea0009.jpg

Bilde jeg tok en gang jeg var på besøk hos oppdretter. Eldste hunden i flokken, bestemor til min hund: Isostar's Emperess Egeria O'Vannsea

harleyhenriksen.jpg

Verdens herligste portishanne, Harley! Han er en utrolig kosegutt med et utrolig behagelig lynne. Hans navn er: Rödtop Harley Henriksen

joysea0009.jpg

Joysea, Chessea sin mamma. En ekte VANNhund. Hun legger seg gjerne ned i alle pytter og dammer hun finner, og har et nydelig lynne. Navn: Wildside's joysea

132_3297.JPG

Chessea og mammaen. En uke før vi hentet hjem den lille tassen. Stakkars Joysea. pelsen var helt ødelagt da alle valpene var kommet i nye hjem. 8 valper hadde i løpet av 8 uker hengt og dratt i pelsen hennes, så den ble nok ganske så kort etterpå. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 6 months later...

Den på bildet her er jo rimelig kortklippet, da. De heelt korte ser akkurat slik ut, bare at pelsen er litt kortere. hehe. Vanskelig å forklare. Har liggende bilder et sted, skal se om jeg finner. Personlig synes jeg helt kort kort ikke er spesielt pent egentlig. Noen cm er mye finere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...
  • 8 months later...

Jeg klappet en portis på 5 mnd i vinter, en hannhund. Og da jeg tok i hunden og kjente på den med hendene, ble jeg nesten sjokka over den massive muskelmassen den hadde! Det var sterk og spenstig hund, det!

Åpenbart at den portisen var sterk, for hun som luftet den, hang etter som et slips :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portiser er kule :D

Ei jeg kjenner har et kull med portiser som ble født for to dager siden. Ble hele 10 valper :D

107.JPG

India, en portis som var på agilitykurset jeg var på :)

India, som i Hege sin? Er ikke den som fikk valper, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

India på bildet, men Cora - datter av Selma som fikk valper :)

Puh.. Hehe. Da så!

Kan meddele for alle som er interessert i Portugisisk vannhund og som vil bli bedre kjent med rasen og folk med rasen at det er

SOMMERTREFF i Rogaland, for hele landet selvsagt, nå til helgen. Lørdag og søndag.

Anbefales på det varmeste! Kjempetrivelig og masse morsomme ting som skjer. Hilsen meg som deltar for 7'ende gang!

Mer info her:

http://www.portisklubben.no/news/sommertreff_2011.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...