Gå til innhold
Hundesonen.no

-Min første valp <3


Lollipopp

Recommended Posts

Åå endelig er han her snart!

Min nydelige deilige lilel mopsevalp.

Jeg har hatt lyst på hund leeenge, men siden jeg har bodd litt her og der +

at jeg har jobbet mye har jeg ikke hatt mulighet.

Men når jeg ble sykmeldt i november så jeg snitett mitt til å begynne å titte etter hund.

Vi hadde en Schæferhund når jeg var liten, men det begynner å bli noen år sidn nå.

Derfor ville jeg ha en hund som det går ann å ha selv om man er ganske fersk.

Valget falt på mops.

Jeg synes dette er en helt uffatelig sjarmerende rase.

Så beggynte jeg å lete etter en mops. Sendte mail til mange kenneler å sjekket

sider som finn.no ca. 100 ganger om dagen.

Så plutselig en dag i januar fikk jeg napp i sverige. En nydelig mopsevalp var tilsalgs.

Jeg paratet mye med eieren over mail, og det virket lovende.

Men så fant jeg en annen annonse lagt ut av samme damen. Der sto det at valpene var fra tjekkia

og at de ikke hadde papirer og i tillegg at de ikke var renraset.

Det at de ikke var renraset var ikke det største problemt for meg,

men det at hun hadde lyvd for meg.

Jeg konfronterte hun og hun innrømmet det, men sa at hun ikke hadde ljugd,

men bare utelatt(det er det samme for meg).

Så sa hun at selvom den kom fra tjekkia så trengte den ike stå i karantene, og jeg trengte ikke betale

toll fordi vi skulle late som ovenfor tollen at jeg hadde den på for.

Jeg svarte ikke på den mailen og har ikke snakket med hun siden.

Så begynnte jakten igjen. Og ikke lenge etterpå(for ca. halvannen uke siden) fant jeg en dame i danmark som hadde to herlige mopse hanner. Full stamtavle og premierte foreldre.

De var født 11/11-07 og var allerede leveringsklare. Begge foreldrene var friske og begge valpene.

Det var bare for meg å velge.

Siden alle papirer må være iorden før man henter valpen så fikk jeg tilsendt bilder av de og måtte velge utifra

bildene hvilkenvalp jeg ville ha. Tilslutt fikk jeg valgt og når ejg skulle velge navn falt jeg på Bosse.

Så var det papirarbeidet.

Det er noe av det værste jeg har vært med på.

Papirer til og fra danmark og mattilsynet og div. Vi hadde egentli avtalt at jeg skaulle komme idag(den 22/1),

men papirene fra danmark var ikke inne den 21 så derfor var det bare å vente.

Men så, idag fikk vi endelig tlf fra mattilsynet, og de har motatt alle våre papirer og de ga os klarsignal.

Så på torsdag(24/01) skal vi endelig fly ned til danmark å hente Bosse. Da er han 11 uker gammel.

Jeg gleder meg masse.

Har mange bilder, her kommer et par.

Noen dager gammel.

post-3332-1201000560_thumb.jpg

Bosse er han til høyre. Her er han 9uker

post-3332-1201000615_thumb.jpg

Bosse 10 uker gammel

post-3332-1201000740_thumb.jpg

Her Også 10 uker. Med hode utenfor sengen. Haha

post-3332-1201000787_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Dagen i går.

Vi dro hjemmefra kl. 04.00, og tok flyet til Danmark kl. 07.00

Det var 1 time forsinket så vi var i kjøbenhavn kl. 09.00

Turen gikk veldig fint og bosse lå å sov på fanget mitt nesten hele turen.

Vi leide bil og kjørte hele veien ned til Kolding.

Når vi kom til oppdretter ble vi møtt av 4 Herlige hunder. 2 voksne og 2 valper,

og den ene lille valpen var min Bosse :P

Vi var der i 1 1/2 time før vi kjørte mot flyplassen igjen.

Han lå littpå fanget mitt, og litt inne i buret

med døren open. Han tisset en gang ca. halvveis på turen.

Når vi kom på flyplassen bestemte vi oss for å prøve å få han med oss inn i cabinen,

for vi ville ikke at han skulle ligge i laste rommet.

Og tross alt om at det ikke er lov til å ha med hund i cabinen når man skla fra et land til et annet

og at vi ike hadde noen bag å ha han i, så sjarmerte han alle flydydamene

og han fikk lov til å være med oss i cabinen istede for å ligge i lasterommet :P

Vi ordnet vesken min til meg aviser og fleeceteppet, men Bosse ville bare sitte

på armen min hele tiden mens vi var på flyplassen.

Alle syntes Bosse var den søteste, og ville klappe han.

Flyturen gikk over all forventning.

Selvom vi egentlig måtte ha han oppi vasken min, så snek vi oss til å ha Bosse på armen

mens flyet tok av.

Etter han sovnet på fanget la vi han oppi vesken og der lå han rolig hele resten av turen.

Når vi kom på Gardemoen så fikk vi hentet buret og lagt han i det,

og mens vi ventet på tollen så både bæsjet han og tisset han.

Når vi kom til bilen vår ville han bare ligge på fanget midt og der lå han og sov hele veien hjem.

Vi kom hjem kl. 24.00, og da ventet mamma spent. Og hun ble helt frelst med en gang ;)

Så fikk han noe mat og drikke, å den eldtse søsteren min hadde satt på vekkerklokken,

så klokken 00.30 komhun og broren min ned å hilset på.

Når han var ferdig med å spise og drikke så tok jeg han ut så han fikk tisset.

Etterpå tok jeg han med ned i sengen sin på rommet mitt.

Han sovnet rimelig fort.

Kl. 06.15 idag tidlig våknet jeg.

Jeg lå å så på han en halvtimes tid før han våknet.

Da gikk vi ut og tisset.

Resten av dagen har gått med på det vanlig :P

Masse koos, mat, og søvn.

Vi har åsså vært mye i hagen, og han har ikke tisset en enetse gang inne.

Men både tisset og bæsjet masse ute, så det tyder jo bra.

Her er det noen minusgrader ute så han frøs som en liten gris ute.

Derfor tok jeg den tyykeste ullsokken min å klippen hull til hode og ben,

så nå fungerer den som en perfekt genser :P

Tatt masse bilder :P

Store klemmer fra Bosse og Victoria.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...