Gå til innhold
Hundesonen.no

Om hunden setter noe i halsen


Recommended Posts

Skrevet

Bridie fikk en frosset oksehale del her nå.. Det gikk greit ei stund, men plutselig kommer hu bort til meg og ser ut som hu har noe i munnen, mens hu svelger og slikker seg på nesen. Jeg tittet inn i munnen, men så ikke noe, så antok hu bare gjorde seg ferdig med siste rest.

Men neida. Ser at panikken brer seg i blikket til bikkja, og hu løper mot døra. Jeg løp etter, slapp henne ut for trodde hu bare ville ut å kaste opp. Bikkja satte avgårde ned i hagen, der hu febrilsk prøvde å svelge og bryte seg, uten hell. Til slutt la hu seg bare ned i snøen og lå der. Jeg brølte på henne, og etter noe som føltes som en evighet kom hu opp på trappa til meg, hvorpå jeg græbber tak i bakbeina på dyret, slenger hu i været og fillerister hu, og samtidig som jeg slipper hu ned tar jeg tak og dæljer hu i sidebeina. To sekunder etterpå bryter hu seg og knekker helt sammen på trappa, og spyr opp en diger klump av bein, litt kjøtt og en haug med slim... Så bare et lettet blikk på bikkja etterpå, mens jeg slapp henne inn i huset igjen.

Tydelig at her hadde beinet satt seg fast i halsen, og hu trengte tyngdekraften og et slag i sida for å få ut beinet igjen.

Nå er hu helt rolig. Bare sover ved siden av meg. Og ser ikke ut som hu har opplevd noe galt i det hele tatt.

JEG derimot begynner først nå å se åssen dette KUNNE ha gått om jeg ikke hadde fått ut beinet. Det hjelper lite at veterinærkontoret er 50 m unna, så lenge det er kvelden og alt er stengt. Hva gjør man?

Hva hadde DU gjort? Er det en situasjon du klarer å sette deg inn i?

Skrevet

Nei, uff. Jeg aner ikke hvordan jeg hadde reagert. Sikkert fysisk sånn som deg. Men det er jo en stor kropp å få "has" på, da..

Skrevet

Et under at alt gikk bra med hunden din. Sitter her med klump i halsen. Veldig bra du klarte å få det ut vertfall!

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg hadde gjort om det hadde skjedd med min hund.

Hadde verfall fått panikk og sikkert gjort noen av tingene du gjorde.

Blir helt dårlig når jeg tenker på at sånn kan skje jeg.

Skrevet

Har hatt en lignende opplevelse som det der, men da var det pinner det var snakk om.. Drev å lekte med pinner med Border COllien på hytter for noen år siden.. Plutselig legger hun seg bare ned i snøen, og flytter ikke på seg. (Jeg så ikke hva hun drev på med før, så godt mulig hun prøvde å spy opp pinnen først eller noe). Lillebroren min fikk panikk og løp opp til mamma og dem som var oppi hytten, og fortalte at Ronja var død. Jeg løp bort til henne, åpnet munnen og stappen hånden min LANGT ned i halsen, og der var det en svær pinne.. Dro den opp igjen, og i løpet av sekunder kviknet hun til.. Det var min reaksjon på det.. Ekkelt når hundene setter ting i halsen :lol:

Skrevet

Skumle greier det her ja.

Ble redd etterpå for at jeg sku ha ødelagt hofter og alt ved å riste henne da, men hu halter iallefall ikke og er i fin form. Men det kunne virkelig blitt et tragisk utfall ja... :lol:

Skrevet

Jeg kan se for meg at jeg nok hadde kjørt hele armen ned i gapet på dyret. Han er for tung til å løftes, og har hals på størrelse med en annen hunds kropp, så jeg hadde nok bare vært nede og hentet det, ja.

Skrevet

Jeghar flere gange med min gamle hund, måtte stikke min hånd i halsen på hende for at trække råhudsben ud af halsen på hende som har sat sig fast.

Hun var en omplasseringshund som jeg havde fået, måtte slås og sluge maden der hun kom fra, så når der var noget som ben tyggede hun kun på det til hun mente det var bøjeligt/blødt nok og slugte det.

Så jeg har den vane aldrig at lade hunde være alene med småben eller råhudsben, hvis hunden ser rar ud efter at have spist det plejer jeg at lægge en finger på hver side af halsen, køre hånden op og ned uden at presse, så jeg kan mærke om der er noget i struben, og hvis der er noget, så åbner jeg munden på hunden, holder tunge og kæbe med en hånd og stikker nogle fingre i halsen for at fiske benet ud, hvis det sidder for dybt så er man nødt til at gøre ligesom psycholynx.

Skrevet

Kan man bruke Heimlichengrepet (vet ikke hvordan det staves) på hunder?

Hvis man tar tak rundt brystet og presser til alt man kan eller legger de på

rygg og dunker kraftig?

Jeg kan ikke holde min frøken etter benet ihvertfall :lol:

Skrevet
Så skummelt! Finnes det noe sted hvor man kan lese om hva man skal gjøre i slike tilfeller?
Heimlich-manøveren kan også brukes på hunder.

Klippet fra en side på nettet:

To perform the Heimlich Maneuver, wrap your arms tightly around your pet's belly just under his rib cage. Give one quick, forceful squeeze and the object causing the obstruction will usually be expelled. Visit your vet ASAP, as there may be some broken or cracked ribs from this procedure.

EDIT: Står litt mer her.

Skrevet

Det har vel kommet endel gode tips her og jeg skal på ingen måte sette spørsmål ved PsychoLynx sin reaksjon, men det er jo også verd å påpeke at hunder stort sett klarer å ordne opp selv. Så ikke få panikk og utfør Heimlichgrep eller stikk hånda ned i halsen med en gang hunden harker litt. At man har noe i halsen trenger heller ikke bety at hunden ikke får puste overhodet.

Forøvrig verd å merke seg at hunden gikk bort til eier. Her har vi en hund som vet hvem som kan ordne opp! :lol:

Skrevet

ja, vesla kom rett bort til meg med engang, men fikk nok litt småpanikk når jeg ikke kunne hjelpe med engang.

Her var det tydelig at hu sleit med å få luft, og da jeg så klumpen som kom ut så skjønner jeg hvorfor.

På gamle schæfern så satte det seg fast en bit av sånn råhud bein. Deler av en knute. Der fikk jo bikkja luft, men på henne var jeg nede i halsen og trakk det ut.

På Bridie her nå så gikk det vel 2 minutter kanskje fra hu først kom bort til meg, til vi fikk beinet ut. Og jeg vet jo ikke, men tror ikke hu hadde fått det ut uten hjelp... Hu la seg ned i snøen bare hu, og så ut som hu hadde gitt litt opp...

Skrevet

Jeg har vært nedi halsen på både Rexie og Aro. Rikke fikk seg et par kraftige dunk i ribbeina en gang hun satte en stor gobit i halsen, og knøttis har jeg trukket sånne tynne tyggepinner av hud utav halsen på. Begynner å få litt erfaring. :lol:

Men det er guffent når det står på. Somregel går det bra, og om bikkja holder ut i to minutter så FÅR den luft. Men ja, hadde nok gjort noe av de samme som deg om jeg ikke hadde fått tak i det på annen måte.

Skrevet

Dette skjer hele tiden her (burde jeg kanskje lære snart?? :P ). Spesielt griseører som skal gå på høykant ned når det bare er en liten duppeditt av oppbløtt hud igjen. :P Akkurat passe til å stoppe lufttilførselen, og hunden begynner å få ordentlig hetta. Nå skjønner hun derimot at mor vet råd, så da knekker jeg opp kjeven og stapper mine kvinnelige, nusselige hender ned i gapet og videre nedover til jeg får tatt saksegrep om djevelskapet og dratt det opp.

MEN! og det er et stort men her... Ofte kan det å stappe fingrene nedi forverre situasjonen. Det produseres da mer slim som gjør det vanskeligere å puste, samt at risikoen for å stappe dingsen lenger ned er høy.

Hvis hunden ikke får det opp for egen maskin, selv når det ser ut til at dødsangsten brer seg over dem, OG du har forsøkt maks to ganger å få det opp med fingrene, så kan du utøve heimlichmanøveren. Hunden står rett opp og ned, stå bak med en fot på hver side av hunden og smell håndflatene unisont på siden av brystkassa ganske kraftig.

Skrevet

Bli iallefall kun haler med litt mer størrelse på her i huset senere.. Og halvtint, ikke helt frossen som nå.

Vi snakker rå, oksehaler og frosset om jeg glemte å si dette i første innlegg.. Klumpen som kom opp har nok tettet ganske godt er jeg redd. Den var rimelig kompakt og diger.

Skrevet

har også trekt mye rart ut av halsen på hunder.

har innvistert i en god førstehjelps bok som er oversiktlig og har den altid i en lett tilgjenngelig hylle.

anbefales! har hatt god hjelp av den boka mange ganger.

Skrevet
Jeg kan se for meg at jeg nok hadde kjørt hele armen ned i gapet på dyret. Han er for tung til å løftes, og har hals på størrelse med en annen hunds kropp, så jeg hadde nok bare vært nede og hentet det, ja.

Da kan du faktisk risikere å bare dytte det lengre ned i halsen, slik at det blir vanskeligere å få det opp...

Skrevet

Diesel spiste noe greier her en gang. Husker ikke hva det var, men det satt litt fast, samtidig som det var langt. Harket en stund, til slutt stod han bare å gapa. Jeg stakk handa inni kjeften på han og dro det ut.

Kunne ikke stå å se på at han hadde det ubehagelig. Tenk om han hadde kveltes?? grøss.

Skrevet

Veldig OT, men er Bridie så husren at hun går ut og spyr? Eller var det bare noe du antok? :P

Hvis Kaizer hadde satt noe i halsen hadde jeg nok prøvd heimlichmetoden, dunket på ryggen hans eller lignende. Å stappe hånda nedi halsen er i alle fall håpløst med en så liten hund, da måtte tingen ha sittet fast veldig langt oppe.

Skrevet

Jeg hadde gjort Heimlich på samme vis som jeg ville gjort med et menneske dersom kvelningsfaren var overhengende og det var tydelig at bikkja ikke klarte å ordne opp selv. Hadde det vært mindre alvorlig ville jeg dunka kraftig i ryggen (inn og skyv opp for å øke trykket i lungene) i håp om at det ville løsne på den måten.

Har gjort det ved flere anledninger når bikkjene har ligget på rygg og herja med bein hvorpå det brått sier "plopp" og dermed er det kork i systemet :P .

Skrevet
Veldig OT, men er Bridie så husren at hun går ut og spyr? Eller var det bare noe du antok? :lol:

Kan bare svare for mine hunder her, men begge mine prøver å komme seg ut om de skal spy. Er de hjemme alene og de spyr, er det alltid ved kjøkkendøra (den døra de går ut for å lufte seg).

Skrevet
Veldig OT, men er Bridie så husren at hun går ut og spyr? Eller var det bare noe du antok? ;)

hehe, vi holder på å lære henne det iallefall... :lol:

Buffy løp alltid mot døra når hu sku kaste opp... Og med henne rakk vi mer eller mindre alltid å komme oss ut også. Hu gulpet en stund før hu kastet opp liksom. Så siden vi hadde en hund som var mye syk, og det første leveåret hennes bodde hu med vegg til vegg tepper overalt, så lærte hu fort at det var rett å beinfly mot døra om man sku kaste opp.

På Bridie så begynner det å komme seg. Hu skjønner at det er den retningen iallefall, men hu rekker sjelden ut før hu kaster opp. Så ja... Hu er egentlig så renslig :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...