Gå til innhold
Hundesonen.no

Om hunden setter noe i halsen


Recommended Posts

Skrevet

Bridie fikk en frosset oksehale del her nå.. Det gikk greit ei stund, men plutselig kommer hu bort til meg og ser ut som hu har noe i munnen, mens hu svelger og slikker seg på nesen. Jeg tittet inn i munnen, men så ikke noe, så antok hu bare gjorde seg ferdig med siste rest.

Men neida. Ser at panikken brer seg i blikket til bikkja, og hu løper mot døra. Jeg løp etter, slapp henne ut for trodde hu bare ville ut å kaste opp. Bikkja satte avgårde ned i hagen, der hu febrilsk prøvde å svelge og bryte seg, uten hell. Til slutt la hu seg bare ned i snøen og lå der. Jeg brølte på henne, og etter noe som føltes som en evighet kom hu opp på trappa til meg, hvorpå jeg græbber tak i bakbeina på dyret, slenger hu i været og fillerister hu, og samtidig som jeg slipper hu ned tar jeg tak og dæljer hu i sidebeina. To sekunder etterpå bryter hu seg og knekker helt sammen på trappa, og spyr opp en diger klump av bein, litt kjøtt og en haug med slim... Så bare et lettet blikk på bikkja etterpå, mens jeg slapp henne inn i huset igjen.

Tydelig at her hadde beinet satt seg fast i halsen, og hu trengte tyngdekraften og et slag i sida for å få ut beinet igjen.

Nå er hu helt rolig. Bare sover ved siden av meg. Og ser ikke ut som hu har opplevd noe galt i det hele tatt.

JEG derimot begynner først nå å se åssen dette KUNNE ha gått om jeg ikke hadde fått ut beinet. Det hjelper lite at veterinærkontoret er 50 m unna, så lenge det er kvelden og alt er stengt. Hva gjør man?

Hva hadde DU gjort? Er det en situasjon du klarer å sette deg inn i?

Skrevet

Nei, uff. Jeg aner ikke hvordan jeg hadde reagert. Sikkert fysisk sånn som deg. Men det er jo en stor kropp å få "has" på, da..

Skrevet

Et under at alt gikk bra med hunden din. Sitter her med klump i halsen. Veldig bra du klarte å få det ut vertfall!

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg hadde gjort om det hadde skjedd med min hund.

Hadde verfall fått panikk og sikkert gjort noen av tingene du gjorde.

Blir helt dårlig når jeg tenker på at sånn kan skje jeg.

Skrevet

Har hatt en lignende opplevelse som det der, men da var det pinner det var snakk om.. Drev å lekte med pinner med Border COllien på hytter for noen år siden.. Plutselig legger hun seg bare ned i snøen, og flytter ikke på seg. (Jeg så ikke hva hun drev på med før, så godt mulig hun prøvde å spy opp pinnen først eller noe). Lillebroren min fikk panikk og løp opp til mamma og dem som var oppi hytten, og fortalte at Ronja var død. Jeg løp bort til henne, åpnet munnen og stappen hånden min LANGT ned i halsen, og der var det en svær pinne.. Dro den opp igjen, og i løpet av sekunder kviknet hun til.. Det var min reaksjon på det.. Ekkelt når hundene setter ting i halsen :lol:

Skrevet

Skumle greier det her ja.

Ble redd etterpå for at jeg sku ha ødelagt hofter og alt ved å riste henne da, men hu halter iallefall ikke og er i fin form. Men det kunne virkelig blitt et tragisk utfall ja... :lol:

Skrevet

Jeg kan se for meg at jeg nok hadde kjørt hele armen ned i gapet på dyret. Han er for tung til å løftes, og har hals på størrelse med en annen hunds kropp, så jeg hadde nok bare vært nede og hentet det, ja.

Skrevet

Jeghar flere gange med min gamle hund, måtte stikke min hånd i halsen på hende for at trække råhudsben ud af halsen på hende som har sat sig fast.

Hun var en omplasseringshund som jeg havde fået, måtte slås og sluge maden der hun kom fra, så når der var noget som ben tyggede hun kun på det til hun mente det var bøjeligt/blødt nok og slugte det.

Så jeg har den vane aldrig at lade hunde være alene med småben eller råhudsben, hvis hunden ser rar ud efter at have spist det plejer jeg at lægge en finger på hver side af halsen, køre hånden op og ned uden at presse, så jeg kan mærke om der er noget i struben, og hvis der er noget, så åbner jeg munden på hunden, holder tunge og kæbe med en hånd og stikker nogle fingre i halsen for at fiske benet ud, hvis det sidder for dybt så er man nødt til at gøre ligesom psycholynx.

Skrevet

Kan man bruke Heimlichengrepet (vet ikke hvordan det staves) på hunder?

Hvis man tar tak rundt brystet og presser til alt man kan eller legger de på

rygg og dunker kraftig?

Jeg kan ikke holde min frøken etter benet ihvertfall :lol:

Skrevet
Så skummelt! Finnes det noe sted hvor man kan lese om hva man skal gjøre i slike tilfeller?
Heimlich-manøveren kan også brukes på hunder.

Klippet fra en side på nettet:

To perform the Heimlich Maneuver, wrap your arms tightly around your pet's belly just under his rib cage. Give one quick, forceful squeeze and the object causing the obstruction will usually be expelled. Visit your vet ASAP, as there may be some broken or cracked ribs from this procedure.

EDIT: Står litt mer her.

Skrevet

Det har vel kommet endel gode tips her og jeg skal på ingen måte sette spørsmål ved PsychoLynx sin reaksjon, men det er jo også verd å påpeke at hunder stort sett klarer å ordne opp selv. Så ikke få panikk og utfør Heimlichgrep eller stikk hånda ned i halsen med en gang hunden harker litt. At man har noe i halsen trenger heller ikke bety at hunden ikke får puste overhodet.

Forøvrig verd å merke seg at hunden gikk bort til eier. Her har vi en hund som vet hvem som kan ordne opp! :lol:

Skrevet

ja, vesla kom rett bort til meg med engang, men fikk nok litt småpanikk når jeg ikke kunne hjelpe med engang.

Her var det tydelig at hu sleit med å få luft, og da jeg så klumpen som kom ut så skjønner jeg hvorfor.

På gamle schæfern så satte det seg fast en bit av sånn råhud bein. Deler av en knute. Der fikk jo bikkja luft, men på henne var jeg nede i halsen og trakk det ut.

På Bridie her nå så gikk det vel 2 minutter kanskje fra hu først kom bort til meg, til vi fikk beinet ut. Og jeg vet jo ikke, men tror ikke hu hadde fått det ut uten hjelp... Hu la seg ned i snøen bare hu, og så ut som hu hadde gitt litt opp...

Skrevet

Jeg har vært nedi halsen på både Rexie og Aro. Rikke fikk seg et par kraftige dunk i ribbeina en gang hun satte en stor gobit i halsen, og knøttis har jeg trukket sånne tynne tyggepinner av hud utav halsen på. Begynner å få litt erfaring. :lol:

Men det er guffent når det står på. Somregel går det bra, og om bikkja holder ut i to minutter så FÅR den luft. Men ja, hadde nok gjort noe av de samme som deg om jeg ikke hadde fått tak i det på annen måte.

Skrevet

Dette skjer hele tiden her (burde jeg kanskje lære snart?? :P ). Spesielt griseører som skal gå på høykant ned når det bare er en liten duppeditt av oppbløtt hud igjen. :P Akkurat passe til å stoppe lufttilførselen, og hunden begynner å få ordentlig hetta. Nå skjønner hun derimot at mor vet råd, så da knekker jeg opp kjeven og stapper mine kvinnelige, nusselige hender ned i gapet og videre nedover til jeg får tatt saksegrep om djevelskapet og dratt det opp.

MEN! og det er et stort men her... Ofte kan det å stappe fingrene nedi forverre situasjonen. Det produseres da mer slim som gjør det vanskeligere å puste, samt at risikoen for å stappe dingsen lenger ned er høy.

Hvis hunden ikke får det opp for egen maskin, selv når det ser ut til at dødsangsten brer seg over dem, OG du har forsøkt maks to ganger å få det opp med fingrene, så kan du utøve heimlichmanøveren. Hunden står rett opp og ned, stå bak med en fot på hver side av hunden og smell håndflatene unisont på siden av brystkassa ganske kraftig.

Skrevet

Bli iallefall kun haler med litt mer størrelse på her i huset senere.. Og halvtint, ikke helt frossen som nå.

Vi snakker rå, oksehaler og frosset om jeg glemte å si dette i første innlegg.. Klumpen som kom opp har nok tettet ganske godt er jeg redd. Den var rimelig kompakt og diger.

Skrevet

har også trekt mye rart ut av halsen på hunder.

har innvistert i en god førstehjelps bok som er oversiktlig og har den altid i en lett tilgjenngelig hylle.

anbefales! har hatt god hjelp av den boka mange ganger.

Skrevet
Jeg kan se for meg at jeg nok hadde kjørt hele armen ned i gapet på dyret. Han er for tung til å løftes, og har hals på størrelse med en annen hunds kropp, så jeg hadde nok bare vært nede og hentet det, ja.

Da kan du faktisk risikere å bare dytte det lengre ned i halsen, slik at det blir vanskeligere å få det opp...

Skrevet

Diesel spiste noe greier her en gang. Husker ikke hva det var, men det satt litt fast, samtidig som det var langt. Harket en stund, til slutt stod han bare å gapa. Jeg stakk handa inni kjeften på han og dro det ut.

Kunne ikke stå å se på at han hadde det ubehagelig. Tenk om han hadde kveltes?? grøss.

Skrevet

Veldig OT, men er Bridie så husren at hun går ut og spyr? Eller var det bare noe du antok? :P

Hvis Kaizer hadde satt noe i halsen hadde jeg nok prøvd heimlichmetoden, dunket på ryggen hans eller lignende. Å stappe hånda nedi halsen er i alle fall håpløst med en så liten hund, da måtte tingen ha sittet fast veldig langt oppe.

Skrevet

Jeg hadde gjort Heimlich på samme vis som jeg ville gjort med et menneske dersom kvelningsfaren var overhengende og det var tydelig at bikkja ikke klarte å ordne opp selv. Hadde det vært mindre alvorlig ville jeg dunka kraftig i ryggen (inn og skyv opp for å øke trykket i lungene) i håp om at det ville løsne på den måten.

Har gjort det ved flere anledninger når bikkjene har ligget på rygg og herja med bein hvorpå det brått sier "plopp" og dermed er det kork i systemet :P .

Skrevet
Veldig OT, men er Bridie så husren at hun går ut og spyr? Eller var det bare noe du antok? :lol:

Kan bare svare for mine hunder her, men begge mine prøver å komme seg ut om de skal spy. Er de hjemme alene og de spyr, er det alltid ved kjøkkendøra (den døra de går ut for å lufte seg).

Skrevet
Veldig OT, men er Bridie så husren at hun går ut og spyr? Eller var det bare noe du antok? ;)

hehe, vi holder på å lære henne det iallefall... :lol:

Buffy løp alltid mot døra når hu sku kaste opp... Og med henne rakk vi mer eller mindre alltid å komme oss ut også. Hu gulpet en stund før hu kastet opp liksom. Så siden vi hadde en hund som var mye syk, og det første leveåret hennes bodde hu med vegg til vegg tepper overalt, så lærte hu fort at det var rett å beinfly mot døra om man sku kaste opp.

På Bridie så begynner det å komme seg. Hu skjønner at det er den retningen iallefall, men hu rekker sjelden ut før hu kaster opp. Så ja... Hu er egentlig så renslig :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...