Gå til innhold
Hundesonen.no

Om hunden setter noe i halsen


Recommended Posts

Bridie fikk en frosset oksehale del her nå.. Det gikk greit ei stund, men plutselig kommer hu bort til meg og ser ut som hu har noe i munnen, mens hu svelger og slikker seg på nesen. Jeg tittet inn i munnen, men så ikke noe, så antok hu bare gjorde seg ferdig med siste rest.

Men neida. Ser at panikken brer seg i blikket til bikkja, og hu løper mot døra. Jeg løp etter, slapp henne ut for trodde hu bare ville ut å kaste opp. Bikkja satte avgårde ned i hagen, der hu febrilsk prøvde å svelge og bryte seg, uten hell. Til slutt la hu seg bare ned i snøen og lå der. Jeg brølte på henne, og etter noe som føltes som en evighet kom hu opp på trappa til meg, hvorpå jeg græbber tak i bakbeina på dyret, slenger hu i været og fillerister hu, og samtidig som jeg slipper hu ned tar jeg tak og dæljer hu i sidebeina. To sekunder etterpå bryter hu seg og knekker helt sammen på trappa, og spyr opp en diger klump av bein, litt kjøtt og en haug med slim... Så bare et lettet blikk på bikkja etterpå, mens jeg slapp henne inn i huset igjen.

Tydelig at her hadde beinet satt seg fast i halsen, og hu trengte tyngdekraften og et slag i sida for å få ut beinet igjen.

Nå er hu helt rolig. Bare sover ved siden av meg. Og ser ikke ut som hu har opplevd noe galt i det hele tatt.

JEG derimot begynner først nå å se åssen dette KUNNE ha gått om jeg ikke hadde fått ut beinet. Det hjelper lite at veterinærkontoret er 50 m unna, så lenge det er kvelden og alt er stengt. Hva gjør man?

Hva hadde DU gjort? Er det en situasjon du klarer å sette deg inn i?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et under at alt gikk bra med hunden din. Sitter her med klump i halsen. Veldig bra du klarte å få det ut vertfall!

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg hadde gjort om det hadde skjedd med min hund.

Hadde verfall fått panikk og sikkert gjort noen av tingene du gjorde.

Blir helt dårlig når jeg tenker på at sånn kan skje jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt en lignende opplevelse som det der, men da var det pinner det var snakk om.. Drev å lekte med pinner med Border COllien på hytter for noen år siden.. Plutselig legger hun seg bare ned i snøen, og flytter ikke på seg. (Jeg så ikke hva hun drev på med før, så godt mulig hun prøvde å spy opp pinnen først eller noe). Lillebroren min fikk panikk og løp opp til mamma og dem som var oppi hytten, og fortalte at Ronja var død. Jeg løp bort til henne, åpnet munnen og stappen hånden min LANGT ned i halsen, og der var det en svær pinne.. Dro den opp igjen, og i løpet av sekunder kviknet hun til.. Det var min reaksjon på det.. Ekkelt når hundene setter ting i halsen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeghar flere gange med min gamle hund, måtte stikke min hånd i halsen på hende for at trække råhudsben ud af halsen på hende som har sat sig fast.

Hun var en omplasseringshund som jeg havde fået, måtte slås og sluge maden der hun kom fra, så når der var noget som ben tyggede hun kun på det til hun mente det var bøjeligt/blødt nok og slugte det.

Så jeg har den vane aldrig at lade hunde være alene med småben eller råhudsben, hvis hunden ser rar ud efter at have spist det plejer jeg at lægge en finger på hver side af halsen, køre hånden op og ned uden at presse, så jeg kan mærke om der er noget i struben, og hvis der er noget, så åbner jeg munden på hunden, holder tunge og kæbe med en hånd og stikker nogle fingre i halsen for at fiske benet ud, hvis det sidder for dybt så er man nødt til at gøre ligesom psycholynx.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man bruke Heimlichengrepet (vet ikke hvordan det staves) på hunder?

Hvis man tar tak rundt brystet og presser til alt man kan eller legger de på

rygg og dunker kraftig?

Jeg kan ikke holde min frøken etter benet ihvertfall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skummelt! Finnes det noe sted hvor man kan lese om hva man skal gjøre i slike tilfeller?
Heimlich-manøveren kan også brukes på hunder.

Klippet fra en side på nettet:

To perform the Heimlich Maneuver, wrap your arms tightly around your pet's belly just under his rib cage. Give one quick, forceful squeeze and the object causing the obstruction will usually be expelled. Visit your vet ASAP, as there may be some broken or cracked ribs from this procedure.

EDIT: Står litt mer her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel kommet endel gode tips her og jeg skal på ingen måte sette spørsmål ved PsychoLynx sin reaksjon, men det er jo også verd å påpeke at hunder stort sett klarer å ordne opp selv. Så ikke få panikk og utfør Heimlichgrep eller stikk hånda ned i halsen med en gang hunden harker litt. At man har noe i halsen trenger heller ikke bety at hunden ikke får puste overhodet.

Forøvrig verd å merke seg at hunden gikk bort til eier. Her har vi en hund som vet hvem som kan ordne opp! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, vesla kom rett bort til meg med engang, men fikk nok litt småpanikk når jeg ikke kunne hjelpe med engang.

Her var det tydelig at hu sleit med å få luft, og da jeg så klumpen som kom ut så skjønner jeg hvorfor.

På gamle schæfern så satte det seg fast en bit av sånn råhud bein. Deler av en knute. Der fikk jo bikkja luft, men på henne var jeg nede i halsen og trakk det ut.

På Bridie her nå så gikk det vel 2 minutter kanskje fra hu først kom bort til meg, til vi fikk beinet ut. Og jeg vet jo ikke, men tror ikke hu hadde fått det ut uten hjelp... Hu la seg ned i snøen bare hu, og så ut som hu hadde gitt litt opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært nedi halsen på både Rexie og Aro. Rikke fikk seg et par kraftige dunk i ribbeina en gang hun satte en stor gobit i halsen, og knøttis har jeg trukket sånne tynne tyggepinner av hud utav halsen på. Begynner å få litt erfaring. :lol:

Men det er guffent når det står på. Somregel går det bra, og om bikkja holder ut i to minutter så FÅR den luft. Men ja, hadde nok gjort noe av de samme som deg om jeg ikke hadde fått tak i det på annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skjer hele tiden her (burde jeg kanskje lære snart?? :P ). Spesielt griseører som skal gå på høykant ned når det bare er en liten duppeditt av oppbløtt hud igjen. :P Akkurat passe til å stoppe lufttilførselen, og hunden begynner å få ordentlig hetta. Nå skjønner hun derimot at mor vet råd, så da knekker jeg opp kjeven og stapper mine kvinnelige, nusselige hender ned i gapet og videre nedover til jeg får tatt saksegrep om djevelskapet og dratt det opp.

MEN! og det er et stort men her... Ofte kan det å stappe fingrene nedi forverre situasjonen. Det produseres da mer slim som gjør det vanskeligere å puste, samt at risikoen for å stappe dingsen lenger ned er høy.

Hvis hunden ikke får det opp for egen maskin, selv når det ser ut til at dødsangsten brer seg over dem, OG du har forsøkt maks to ganger å få det opp med fingrene, så kan du utøve heimlichmanøveren. Hunden står rett opp og ned, stå bak med en fot på hver side av hunden og smell håndflatene unisont på siden av brystkassa ganske kraftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli iallefall kun haler med litt mer størrelse på her i huset senere.. Og halvtint, ikke helt frossen som nå.

Vi snakker rå, oksehaler og frosset om jeg glemte å si dette i første innlegg.. Klumpen som kom opp har nok tettet ganske godt er jeg redd. Den var rimelig kompakt og diger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har også trekt mye rart ut av halsen på hunder.

har innvistert i en god førstehjelps bok som er oversiktlig og har den altid i en lett tilgjenngelig hylle.

anbefales! har hatt god hjelp av den boka mange ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan se for meg at jeg nok hadde kjørt hele armen ned i gapet på dyret. Han er for tung til å løftes, og har hals på størrelse med en annen hunds kropp, så jeg hadde nok bare vært nede og hentet det, ja.

Da kan du faktisk risikere å bare dytte det lengre ned i halsen, slik at det blir vanskeligere å få det opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diesel spiste noe greier her en gang. Husker ikke hva det var, men det satt litt fast, samtidig som det var langt. Harket en stund, til slutt stod han bare å gapa. Jeg stakk handa inni kjeften på han og dro det ut.

Kunne ikke stå å se på at han hadde det ubehagelig. Tenk om han hadde kveltes?? grøss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig OT, men er Bridie så husren at hun går ut og spyr? Eller var det bare noe du antok? :P

Hvis Kaizer hadde satt noe i halsen hadde jeg nok prøvd heimlichmetoden, dunket på ryggen hans eller lignende. Å stappe hånda nedi halsen er i alle fall håpløst med en så liten hund, da måtte tingen ha sittet fast veldig langt oppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gjort Heimlich på samme vis som jeg ville gjort med et menneske dersom kvelningsfaren var overhengende og det var tydelig at bikkja ikke klarte å ordne opp selv. Hadde det vært mindre alvorlig ville jeg dunka kraftig i ryggen (inn og skyv opp for å øke trykket i lungene) i håp om at det ville løsne på den måten.

Har gjort det ved flere anledninger når bikkjene har ligget på rygg og herja med bein hvorpå det brått sier "plopp" og dermed er det kork i systemet :P .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig OT, men er Bridie så husren at hun går ut og spyr? Eller var det bare noe du antok? :lol:

Kan bare svare for mine hunder her, men begge mine prøver å komme seg ut om de skal spy. Er de hjemme alene og de spyr, er det alltid ved kjøkkendøra (den døra de går ut for å lufte seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig OT, men er Bridie så husren at hun går ut og spyr? Eller var det bare noe du antok? ;)

hehe, vi holder på å lære henne det iallefall... :lol:

Buffy løp alltid mot døra når hu sku kaste opp... Og med henne rakk vi mer eller mindre alltid å komme oss ut også. Hu gulpet en stund før hu kastet opp liksom. Så siden vi hadde en hund som var mye syk, og det første leveåret hennes bodde hu med vegg til vegg tepper overalt, så lærte hu fort at det var rett å beinfly mot døra om man sku kaste opp.

På Bridie så begynner det å komme seg. Hu skjønner at det er den retningen iallefall, men hu rekker sjelden ut før hu kaster opp. Så ja... Hu er egentlig så renslig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...