Gå til innhold
Hundesonen.no

Kraftig eller spinkel


Recommended Posts

Okay, så om man har en undervektig hund, så er det bare å fôre den mer? Kjenner jeg blir en anelse provosert jeg, for hadde det vært SÅ enkelt, så hadde vel ikke bikkja vært undervektig? Det er svært få som gir bikkjene sine for lite mat med vilje vel??

Jeg har hatt 2 hunder som har vært ekstremt tynne, Gubbelille var 63 cm høy og veide ca 22 kg helt til han ble gammel og kastrert - da ble han "hele" 24-25 kg. Det var ikke akkurat tilbudet om mat som var problemet med han, det var vel mer det at han sjeldent benytta seg av det, liksom.

Den andre ekstremt tynne hunden jeg hadde var Zarten, som var som før nevnt ca 70 cm høy og veide 23-24 kg. Han fikk 2 liter tørrfôr og en halv boks med vom i døgnet, noe mer enn det "gadd" han faktisk ikke å spise - det går vel ei grense for hvor mye man får trøkt inn i bikkja og, liksom (ja jeg veit, han gikk opp til 25-26 kg når han fikk 2 kg v&h og litt tørrfôr, men har man ikke tilgang på fryser, så får man ikke fora med v&h).

Det provoserer meg at det er så "enkelt" som å "gi hunden mer mat" når folk skriver at bikkjene deres veier så så lite - jeg har faktisk blitt stoppa på gata av folk som ga meg kjeft for at Gubbelille var så tynn (og enda mer kjeft når jeg sa at bikkja var anorektiker, for hunder hadde ikke et bevisst forhold til hvordan kroppen deres så ut, så det gikk ikke an, for tenk!), og det er svært lite trivelig, faktisk.. Det var IKKE fordi han IKKE fikk mat han var så tynn, det var fordi han ikke VILLE spise..

Sånn, dagens utblåsning ferdig.. Tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Det hjelper fint lite å gi mer mat... Loke får spise så mye han vil han, men allikevel går han ned i vekt i perioder og blir radmager. Type: hoftebeina står ut i mellom pelsen.

Jeg ville heller prøvd å fòre med v&h etc..

Okei, din flisespikker: mer næring, ikke mer mat! :closedeyes: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roma er 58 cm, og veier rundt 19,5-20 kg (et par mnd siden jeg veide henne og da veide hun i overkant av 19 kg... har blitt mye jobbing i det siste, så da har mosjoneringsregimet vårt gått litt i dass :P )

Hun er matvrak av dimensjoner, og har i tillegg lett for å legge på seg. Når jeg holder henne rundt 19 kg, er hun akkurat passe. Ikke for tynn og ikke tykk. Hun er ikke spinkel, men heller ikke grovt bygget. Hun er en feminin og lett tispe, med sunn konstruksjon :P

En ting jeg tenkte på:

Dere som har "radmagre" hunder, men som likevel fórer normalt. Kunne det tenkes at det kan være noe stoffskifteproblemer involvert? Vet iallefall at dette er tilfelle hos mennesker med unormalt høy forbrenning eller omvendt, unormalt lav forbrenning. Bare en tanke liksom... Ikke noe fasit :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund, altså en irsk setter, veier 27 kg og er 62 cm høy. Selv synes jeg at han er litt spinkel(sammenlignet med forrige IS, som veide ca. 30 kg), men når jeg ser på andre irsksettere, så er han større og kraftigere enn de fleste. Fikk mange kommentarer på hvor stor/kraftig og fin han var, da jeg var på kurs i IS-klubben. Skulle gjerne hatt et kilo eller to til på ham, men skal ikke klage, for han er ikke undervektig.

Jeg synes at det er skrekkelig mange "dvergsettere". Noen bekjente av oss har en GS tispe på 15 kg(og mankehøyde laaangt under standarden), mens vår tispe veide 10 kg mer, og var ikke i nærheten av overvektig, eller maksgrense på mankehøyde. Liker litt tyngde på dem, men de skal ikke være feite og lite funksjonelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en skrangletråd! :lol: Hunden min er ikke tjukk, bare litt småfet. Smultbolletypen, men med glimt i øyet. :P Hun ser veldig tynn ut når hun kommer opp av vannet, men etter å ristet seg, blir hun mer som et gigantisk rosettmarsvin. Hun er vel noenogførti cm over havet og veier en sånn 16 - 18 kilo. Muskuløs og velproposjonert, men man må kjenne litt etter for å kjenne ribbeina. Samtidig ser man tydelig de store musklene som går langs ryggen/siden når hun er våt, så der er det jo ikke så lett å finne ribbein. Så lenge hun er frisk, aktiv og absoulutt innen normal BMI, gidder jeg ikke henge meg opp i ribbeina!

Når jeg er så godt i gang, så må jeg innrømme at jeg syns en del bikkjer er svært spinkle og nærmest virker sultefòra. :shocked: En ting er en setter etter jakt, eller en mynde med høyt aktivitetsnivå. En annen ting er en toller eller annen rase som ikke er, eller skal være spinkel fra naturens side. Hvorfor holde dem så sinnsykt tynne hele tiden? Nå snakker jeg ikke om anorektiske belgere, eller annen matvegrende atferd, men det jeg ser på som underfòring. Hunden min skal holde samme tempo og engagement på en femtimers tur, som på en halvtimers treningsøkt. Det er slik jeg ser om hun er i passe god form...

Nei, nå tar jeg helt av her. Men altså, hvis det passer å spørre i denne tråden, så undrer jeg meg noen ganger litt over at noen ser ut til å være mer opptatt av bikkas ribbein og slikt, enn av sin egen fysiske forfatning. Er ikke det litt snålt, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min papillon er ganske kraftig bygd. Ble ganske overrasket selv når jeg fikk han, jeg trodde papillonene skulle være spinkle, men tok visst feil der. Han spiser ikke så mye, men helt ok. Han har også en del muskler for han elsker å løpe i fjellet. det er visst to forskjellige sorter på en måte da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg tenkte på:

Dere som har "radmagre" hunder, men som likevel fórer normalt. Kunne det tenkes at det kan være noe stoffskifteproblemer involvert? Vet iallefall at dette er tilfelle hos mennesker med unormalt høy forbrenning eller omvendt, unormalt lav forbrenning. Bare en tanke liksom... Ikke noe fasit :P

Man trenger jo ikke være sykelig; altså å ha sykelig høy/lav forbrenning selv om man spiser normalt og er tynn/tykk. Kan hende man har mer/mindre forbrenning enn folk flest, men uten at man trenger medisiner for å fikse det liksom. :lol: Og jeg er overbevist om at det samme finnes hos hunder. Likevel tror jeg det er mye man kan "fikse og trikse" med; gi fôr med høyere næringsinnhold pr gram (eller lavere om det er det som er problemet), mer mosjon hjelper både på lav forbrenning, men det bygger også muskler på de som har høy forbrenning, og kan hjelpe på å øke apetitten. Men jeg synes å se en tendens til å ville gå til dyrlegen med alt mulig rart, også for ting man kunne gjort noe med med litt sunn fornuft..

Nei, nå tar jeg helt av her. Men altså, hvis det passer å spørre i denne tråden, så undrer jeg meg noen ganger litt over at noen ser ut til å være mer opptatt av bikkas ribbein og slikt, enn av sin egen fysiske forfatning. Er ikke det litt snålt, da?

Hahaha! :P Det synes jeg du har veldig rett i! For ikke å snakke om når det kommer til matveien; hunden skal spise så korrekt at det svir i ørene, mens vi kan stappe i oss både en og to Grandiser i løpet av en uke.. :rolleyes: Og gjør det noe om vi ikke får den mosjonen vi trenger hver dag, det er jo mye viktigere at bikkja får utløp for den energien den spiser i seg, sånn at den ikke blir lubben..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger jo ikke være sykelig; altså å ha sykelig høy/lav forbrenning selv om man spiser normalt og er tynn/tykk. Kan hende man har mer/mindre forbrenning enn folk flest, men uten at man trenger medisiner for å fikse det liksom. :lol: Og jeg er overbevist om at det samme finnes hos hunder. Likevel tror jeg det er mye man kan "fikse og trikse" med; gi fôr med høyere næringsinnhold pr gram (eller lavere om det er det som er problemet), mer mosjon hjelper både på lav forbrenning, men det bygger også muskler på de som har høy forbrenning, og kan hjelpe på å øke apetitten. Men jeg synes å se en tendens til å ville gå til dyrlegen med alt mulig rart, også for ting man kunne gjort noe med med litt sunn fornuft..

Den er jeg enig med, men nå tenkte jeg på dem som har prød "alt", og at man trøkker i hunden en sekk i uken (litt fargelegging), men likevel raser bikkjen ned i vekt....

Jeg har selv hatt en hund som jeg slet med å få vekt på, han fikk høyenergifór og godt over det dobbelte av det både fórleverandører og andre anbefaler som normal fóring på hunden. Og i tillegg fikk han tilskudd og diverse andre ting, barea sånn for å "prøve" å få noe vekt på han...

Tenkte aldri på stoffskifteproblemer, før han ble gammel og dyrlegen nevnte det i en bisetning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta dette med "syklighet" og forbrenning - Gubbelilles problem var ikke skyhøy forbrenning, det var at han ble matlei. Det er neppe et råd jeg ikke har prøvd for å få han til å spise, og det kunne virke det, i kanskje en hel måned, så var han drit lei det og - det være seg kyllingkraft over maten, blande inn ymse smakstilsetninger, fri tilgang til mat, mat kun på bestemte tider i kun en viss tid.. Nå var dette før NP og V&H kom på markedet, så alternativet var å kjøpe slakteavfall, men så var det dette med fryser og oppbevaring igjen - jeg har kombikjøleskap jeg, man har ikke plass til 20 kg slakteavfall i det (mulig jeg burde kjøpt egen fryser til bikkja, men da måtte jeg kjøpt egen bod å ha fryseren i og).

Han hadde vel "normal" forbrenning, men når man ikke spiser mer enn hver 3-4 dag, så blir man ikke tjukk.

Med Zarten, så kom det "plutselig". Han var en normalt stor belger i normalt hold til han ble 9-10 mnd, da plutselig vokste han uten at han fikk mer kropp av den grunn, liksom. Joda, vi var inne på stoffskifteproblemer, vi sjekket det og, men det var ingenting på noen prøver vi fant. Nå rakk han aldri å "stabilisere" seg i kroppen, han var veldig unghund til han døde, liksom, så for alt jeg veit så kan det jo hende at han hadde blitt mer "normalt" tjukk i kroppen etterhvert.. Det er den insinueringa av at bikkjene ikke fok NOK mat jeg blir provosert av - igjen, det er veldig få som holder bikkjene sine på "syklig" undervekt med vilje, vel?

Så mange penger er det ikke å spare på å gi bikkja litt mindre mat pr dag? Jeg kjøpte forøvrig like mye fôr når jeg hadde bare han, som jeg gjør nå som jeg har 2.. Jentene her spiser like mye til sammen de, som han gjorde alene, selv om det ikke ser sånn ut på dem..

EDIT: Må vel føye til at Gubbelille ble lei slakteavfall etter en periode og han.. Han var bare ikke veldig glad i mat.. Zarten hadde så å si fri tilgang til mat han og, og ble fora nesten hele døgnet om man tar med alt han fikk av godbiter og matrester og kaker osv.. Igjen - det var ikke MENGDEN som var greia, tynne skjellettbikkjer med pels på var de allikevel..

EDIT2: Det var heller ingen av de to som var syke, som i at de ikke orket å være i aktivitet eller var slappe og slitne, snarere tvert i mot, begge var aktive hunder - uten å være hyperaktive (så slipper man å spekulere i det og).

(Og ja, jeg blir fortsatt provosert over hvor "enkelt" man fremstiller en sånn problematikk, jeg sleit særlig med Gubbelille i TI år, det var ikke MIN vilje det sto på - xsvigerfar sto til og med og steika vafler bare til bikkja han, fordi han var så tynn. Beklager)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en skrangletråd! :P Hunden min er ikke tjukk, bare litt småfet. Smultbolletypen, men med glimt i øyet. :P Hun ser veldig tynn ut når hun kommer opp av vannet, men etter å ristet seg, blir hun mer som et gigantisk rosettmarsvin. Hun er vel noenogførti cm over havet og veier en sånn 16 - 18 kilo. Muskuløs og velproposjonert, men man må kjenne litt etter for å kjenne ribbeina. Samtidig ser man tydelig de store musklene som går langs ryggen/siden når hun er våt, så der er det jo ikke så lett å finne ribbein. Så lenge hun er frisk, aktiv og absoulutt innen normal BMI, gidder jeg ikke henge meg opp i ribbeina!

Når jeg er så godt i gang, så må jeg innrømme at jeg syns en del bikkjer er svært spinkle og nærmest virker sultefòra. :shocked: En ting er en setter etter jakt, eller en mynde med høyt aktivitetsnivå. En annen ting er en toller eller annen rase som ikke er, eller skal være spinkel fra naturens side. Hvorfor holde dem så sinnsykt tynne hele tiden? Nå snakker jeg ikke om anorektiske belgere, eller annen matvegrende atferd, men det jeg ser på som underfòring. Hunden min skal holde samme tempo og engagement på en femtimers tur, som på en halvtimers treningsøkt. Det er slik jeg ser om hun er i passe god form...

Nei, nå tar jeg helt av her. Men altså, hvis det passer å spørre i denne tråden, så undrer jeg meg noen ganger litt over at noen ser ut til å være mer opptatt av bikkas ribbein og slikt, enn av sin egen fysiske forfatning. Er ikke det litt snålt, da?

Hunden din er bare litt rund i kantene. :P Det brukte jeg på Bogar etter han ble kastrert, og forandra seg fra skranglebein til - ja - rund i kantene.

Vi er nok mye mer påpasselig med både hva som kommer inn i munnen til hunden, og ikke minst hva som kommer ut igjen i andre enden. Hvem snur seg etter et dobesøk og konkluderer med at nå må man skifte "fôr", for det er så dårlig opptak av dette. :lol:

Hundene mine er forøvrig hverken tykke eller radmagre. De veier rundt 28 kg begge to, og Vida er 57-58 cm og Nirm ca 60. Og de ser blanke og fine ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

what? Er Vida så lita?? *tenke på Buffy som var 68 høy og veide 33 kg på sitt beste*

Jepp. Hu er ikke så diger. "Middelsstor" går hu vel under. Buffy hadde gått under "gigaschwær". Maxhøyden for tisper er jo 60 cm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er den insinueringa av at bikkjene ikke fok NOK mat jeg blir provosert av - igjen, det er veldig få som holder bikkjene sine på "syklig" undervekt med vilje, vel?

*Klippe, klippe masse*

(Og ja, jeg blir fortsatt provosert over hvor "enkelt" man fremstiller en sånn problematikk, jeg sleit særlig med Gubbelille i TI år, det var ikke MIN vilje det sto på - xsvigerfar sto til og med og steika vafler bare til bikkja han, fordi han var så tynn. Beklager)

Tror jeg var ganske klar på at jeg ikke siktet til deg, eller noen andre her inne for den del, hvis det var mitt innlegg som provoserte deg. Men jeg er ikke helt enig i at alle tynne hunder er tynne pga matvegring, eller sykdom av noe slag. Jeg tror at "passe tykk" betyr litt forskjellig for folk og at det, utfra mitt personlige og svært lite dokumenterte syn, medfører underfôring for enkelte hunder. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, men at man syns bikkja si er passe tykk når man nærmest kan telle ribbeina med det blotte øyet (på korthåra hunder, da) .

Jeg må jo få lov til å si at jeg ikke syns det samme som andre, men samtidig vet jeg godt hvordan det er å ha en hund som ikke bryr seg om mat. Jeg har hatt Bedlington. Nå var han en slik rase som nærmest er flottere jo tynnere de er, og iallfall ikke er særlig pene når de ser ut som stuffa vrengte polvotter, så jeg slapp vel unna kommentarer på manglende kroppsvekt. Til gjengjeld var det ikke mangel på andre kommentarer. Men slikt må man kanskje regne med når man velger en rase med såpass egenartet utseende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg var ganske klar på at jeg ikke siktet til deg, eller noen andre her inne for den del. Men jeg er ikke helt enig i at alle tynne hunder er tynne pga matvegring, eller sykdom av noe slag. Jeg tror at "passe tykk" betyr litt forskjellig for folk og at det, utfra mitt personlige og svært lite dokumenterte syn, medfører underfôring for enkelte hunder. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, men at man syns bikkja si er passe tykk når man nærmest kan telle ribbeina med det blotte øyet! (På korthåra hunder, da.)

Jeg må jo få lov til å si at jeg ikke syns det samme og samtidig vet jeg godt hvordan det er å ha en hund som ikke bryr seg om mat. Jeg har hatt Bedlington. Nå var han en slik rase som nærmest er flottere jo tynnere de er, og iallfall ikke er særlig pene når de ser ut som stuffa vrengte polvotter, så jeg slapp vel unna kommentarer på manglende kroppsvekt. Til gjengjeld var det ikke mangel på andre kommentarer. Men slikt må man kanskje regne med når man velger en rase med såpass egenartet utseende...

hehe - Det var vel ikke først og fremst ditt innlegg som provoserte meg, jeg skjønte hva du mente jeg, det var de rådene trådstarter fikk om å gi mer mat til hunden sin fordi hun var tynn - som om at det stort sett er det at bikkja ikke får tilbud om nok mat som er problemet. Alle mine hunder har - i det minste - fått tilbudet om så mye mat jeg syns de burde ha i døgnet, at akkurat de to var tynne var ikke noe jeg gikk inn for på noen måte, snarere tvert i mot.

Gubbelille var forøvrig sånn at man så ribbeina hans på avstand - en husky, de er ikke akkurat glattpelsa. Hoftekulene sto så "fint" opp og, og jeg skjønner at folk reagerte - men det er ganske fortvilende å tusle rundt med en sånn hund og vite at folk reagerer på hvor tynn han var og slår fast at han får for lite mat. Da føles X antall timer med koking og oppdeling av kjøtt og kraft som rimelig unødvendig (og jeg husker med gru fortsatt hvordan et par halvannenlitere med kyllingkraft og fett blir seendes ut av å stå i kjøleskapet :P ). Han ble og sjekket av veterinær, som konkluderte ganske "kjekt" med at det var alaska husky, de skal ikke være tjukke de :rolleyes: Nei, det er greit nok det, men en mellomting hadde vært kjekt.

Zarten var tynnere enn Gubbelille, men han hadde "heldigvis" pels som dekket over, så folk fikk ikke med seg hvor tynn han var før de tok på han. Jeg dilla ikke like mye med maten hans, han spiste jo i teorien mer enn nok, det bare var ikke sånn i praksis (tenker med gru på hvordan disse frøknene hadde sett ut om jeg hadde gitt de like mye mat.. Da hadde jeg hatt minst en belger som så ut som en feit langhåra labrador med ståører). Og jeg er egentlig litt overraska over hvor sårt det tydeligvis fortsatt er, at det "bare" er å gi de mer mat.. For det føltes ikke som "bare" i ganske mange år :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig fikk jeg et bilde av IW (hunden altså) i en liten Prada over skulderen! :lol:

Greit jeg er i bra form altså, men det der syns jeg var å ta i. Tror nok jeg må skaffe en spesialsydd veske :P Med ekstra polstra håndtak og bærestropper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt, 2ne! Det var da ingen som henviste til din Gubbelille og mente du ga han for lite mat! Men nå er det ikke alle som er klar over at det kan være rimelig stor forskjell på næringsinnholdet i forskjellige fôr, og derfor skrev jeg (siden jeg antar det var min kommentar som sattedeg igang), at mer mat hjalp. Jeg rettet det til mer næring, siden det ikke er like selvsagt for alle hva jeg mente med det.. Jeg er også fryktelig klar over at det ikke alltid er like lett å få en hund til å spise, men til og med du hadde jo unnskyldninger for hvorfor Gubbelille ikke var større enn han var; manglende fryseplass og også at V&H og NP ikke hadde kommet på markedet enda. Men nå er disse fôrene her, og det er faktisk plass til 20 kg V&H i EN skuff på et kombiskap (i pølser vel og merke)... Og da får man heller planlegge sine egne matinnkjøp litt bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster er ca 70cm høy og 37-38 kg. Han har vært nede i 36 men da var han beinete, syns han ser og kjennes best ut på rundt 38 tallet jeg. Decoy troor jeg er 49 cm og rundt 18-19kg. Har ikke fått veid han på endel måneder så det er litt gjetting, men han er superaktiv og kjennes passelig ut så vekttallet bryr vi oss ikke så mye om. Tror nok han blir å legge seg litt ut også, er jo bare 11 mnd enda, og veldig unghund i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia: Ja, hun er høy. Økt matmengden ja, har gjort det. Prøvd forskjellige ”legg på seg for” som jeg så fint kaller det.

Huldra: Hun er nok 63 eller muligens 62,5 cm. Hmm, har jo vært til dyrlegen også pga at hun er slik. Har prøvd vom osv. Så nei, det nok ikke bare å gi hunden mer mat.

Slenger inn et bilde av Fiona jeg, selv om det ikke vises så veldig godt at hun er så spinkel:

Untitled1-2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit jeg er i bra form altså, men det der syns jeg var å ta i. Tror nok jeg må skaffe en spesialsydd veske :P Med ekstra polstra håndtak og bærestropper.

:lol: Lage veske og klippe hull til beina, så kan hun gå selv om hun "henger over skuldra". :P

Knøttis er nok på den tynne siden, i tillegg til alder. Ser godt hoftebein på henne, og ribbein. Jeg syns at korthåra hunder så skal man hvertfall skimte ribbein når de beveger seg. Knøttis gidder heller ikke spise om det ikke passer henne, men hun får så mye gobiter stort sett at det er ingen krise.

Men jeg vet veldig godt hvordan det er å slite med å få hund opp i vekt. Da jeg fikk aro var han 16 kg. Høyde 64cm. Det var bare skinn og bein der. Fikk han opp i 18-19 kg før jeg kastrerte han, etter det stagnerte vekta på 23. Fremdeles tynn, men ikke syklig tynn. Matchvekta hans var på 24,5 kg da kjente man ribbein godt, men stakk seg ikke på ryggraden og hoftebeina, den klarte vi å holde i nøyaktig en mnd. før han ble syk og raste ned i vekt igjen.

Kommentarten fra vet. da jeg henta han etter kastrering var: "Du MÅ prøve å få han opp i vekt, han er så tynn at det ser ut som han er delt på midten når han ligger på siden!" :P

Skulle ønske jeg var like flink med mitt eget kosthold som bikkjas. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...