Gå til innhold
Hundesonen.no

Kraftig eller spinkel


Recommended Posts

Skrevet

Okay, så om man har en undervektig hund, så er det bare å fôre den mer? Kjenner jeg blir en anelse provosert jeg, for hadde det vært SÅ enkelt, så hadde vel ikke bikkja vært undervektig? Det er svært få som gir bikkjene sine for lite mat med vilje vel??

Jeg har hatt 2 hunder som har vært ekstremt tynne, Gubbelille var 63 cm høy og veide ca 22 kg helt til han ble gammel og kastrert - da ble han "hele" 24-25 kg. Det var ikke akkurat tilbudet om mat som var problemet med han, det var vel mer det at han sjeldent benytta seg av det, liksom.

Den andre ekstremt tynne hunden jeg hadde var Zarten, som var som før nevnt ca 70 cm høy og veide 23-24 kg. Han fikk 2 liter tørrfôr og en halv boks med vom i døgnet, noe mer enn det "gadd" han faktisk ikke å spise - det går vel ei grense for hvor mye man får trøkt inn i bikkja og, liksom (ja jeg veit, han gikk opp til 25-26 kg når han fikk 2 kg v&h og litt tørrfôr, men har man ikke tilgang på fryser, så får man ikke fora med v&h).

Det provoserer meg at det er så "enkelt" som å "gi hunden mer mat" når folk skriver at bikkjene deres veier så så lite - jeg har faktisk blitt stoppa på gata av folk som ga meg kjeft for at Gubbelille var så tynn (og enda mer kjeft når jeg sa at bikkja var anorektiker, for hunder hadde ikke et bevisst forhold til hvordan kroppen deres så ut, så det gikk ikke an, for tenk!), og det er svært lite trivelig, faktisk.. Det var IKKE fordi han IKKE fikk mat han var så tynn, det var fordi han ikke VILLE spise..

Sånn, dagens utblåsning ferdig.. Tror jeg..

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Det hjelper fint lite å gi mer mat... Loke får spise så mye han vil han, men allikevel går han ned i vekt i perioder og blir radmager. Type: hoftebeina står ut i mellom pelsen.

Jeg ville heller prøvd å fòre med v&h etc..

Okei, din flisespikker: mer næring, ikke mer mat! :closedeyes: :lol:

Skrevet

Roma er 58 cm, og veier rundt 19,5-20 kg (et par mnd siden jeg veide henne og da veide hun i overkant av 19 kg... har blitt mye jobbing i det siste, så da har mosjoneringsregimet vårt gått litt i dass :P )

Hun er matvrak av dimensjoner, og har i tillegg lett for å legge på seg. Når jeg holder henne rundt 19 kg, er hun akkurat passe. Ikke for tynn og ikke tykk. Hun er ikke spinkel, men heller ikke grovt bygget. Hun er en feminin og lett tispe, med sunn konstruksjon :P

En ting jeg tenkte på:

Dere som har "radmagre" hunder, men som likevel fórer normalt. Kunne det tenkes at det kan være noe stoffskifteproblemer involvert? Vet iallefall at dette er tilfelle hos mennesker med unormalt høy forbrenning eller omvendt, unormalt lav forbrenning. Bare en tanke liksom... Ikke noe fasit :lol:

Skrevet

Min hund, altså en irsk setter, veier 27 kg og er 62 cm høy. Selv synes jeg at han er litt spinkel(sammenlignet med forrige IS, som veide ca. 30 kg), men når jeg ser på andre irsksettere, så er han større og kraftigere enn de fleste. Fikk mange kommentarer på hvor stor/kraftig og fin han var, da jeg var på kurs i IS-klubben. Skulle gjerne hatt et kilo eller to til på ham, men skal ikke klage, for han er ikke undervektig.

Jeg synes at det er skrekkelig mange "dvergsettere". Noen bekjente av oss har en GS tispe på 15 kg(og mankehøyde laaangt under standarden), mens vår tispe veide 10 kg mer, og var ikke i nærheten av overvektig, eller maksgrense på mankehøyde. Liker litt tyngde på dem, men de skal ikke være feite og lite funksjonelle.

Skrevet

For en skrangletråd! :lol: Hunden min er ikke tjukk, bare litt småfet. Smultbolletypen, men med glimt i øyet. :P Hun ser veldig tynn ut når hun kommer opp av vannet, men etter å ristet seg, blir hun mer som et gigantisk rosettmarsvin. Hun er vel noenogførti cm over havet og veier en sånn 16 - 18 kilo. Muskuløs og velproposjonert, men man må kjenne litt etter for å kjenne ribbeina. Samtidig ser man tydelig de store musklene som går langs ryggen/siden når hun er våt, så der er det jo ikke så lett å finne ribbein. Så lenge hun er frisk, aktiv og absoulutt innen normal BMI, gidder jeg ikke henge meg opp i ribbeina!

Når jeg er så godt i gang, så må jeg innrømme at jeg syns en del bikkjer er svært spinkle og nærmest virker sultefòra. :shocked: En ting er en setter etter jakt, eller en mynde med høyt aktivitetsnivå. En annen ting er en toller eller annen rase som ikke er, eller skal være spinkel fra naturens side. Hvorfor holde dem så sinnsykt tynne hele tiden? Nå snakker jeg ikke om anorektiske belgere, eller annen matvegrende atferd, men det jeg ser på som underfòring. Hunden min skal holde samme tempo og engagement på en femtimers tur, som på en halvtimers treningsøkt. Det er slik jeg ser om hun er i passe god form...

Nei, nå tar jeg helt av her. Men altså, hvis det passer å spørre i denne tråden, så undrer jeg meg noen ganger litt over at noen ser ut til å være mer opptatt av bikkas ribbein og slikt, enn av sin egen fysiske forfatning. Er ikke det litt snålt, da?

Skrevet

Min papillon er ganske kraftig bygd. Ble ganske overrasket selv når jeg fikk han, jeg trodde papillonene skulle være spinkle, men tok visst feil der. Han spiser ikke så mye, men helt ok. Han har også en del muskler for han elsker å løpe i fjellet. det er visst to forskjellige sorter på en måte da :lol:

Skrevet
En ting jeg tenkte på:

Dere som har "radmagre" hunder, men som likevel fórer normalt. Kunne det tenkes at det kan være noe stoffskifteproblemer involvert? Vet iallefall at dette er tilfelle hos mennesker med unormalt høy forbrenning eller omvendt, unormalt lav forbrenning. Bare en tanke liksom... Ikke noe fasit :P

Man trenger jo ikke være sykelig; altså å ha sykelig høy/lav forbrenning selv om man spiser normalt og er tynn/tykk. Kan hende man har mer/mindre forbrenning enn folk flest, men uten at man trenger medisiner for å fikse det liksom. :lol: Og jeg er overbevist om at det samme finnes hos hunder. Likevel tror jeg det er mye man kan "fikse og trikse" med; gi fôr med høyere næringsinnhold pr gram (eller lavere om det er det som er problemet), mer mosjon hjelper både på lav forbrenning, men det bygger også muskler på de som har høy forbrenning, og kan hjelpe på å øke apetitten. Men jeg synes å se en tendens til å ville gå til dyrlegen med alt mulig rart, også for ting man kunne gjort noe med med litt sunn fornuft..

Nei, nå tar jeg helt av her. Men altså, hvis det passer å spørre i denne tråden, så undrer jeg meg noen ganger litt over at noen ser ut til å være mer opptatt av bikkas ribbein og slikt, enn av sin egen fysiske forfatning. Er ikke det litt snålt, da?

Hahaha! :P Det synes jeg du har veldig rett i! For ikke å snakke om når det kommer til matveien; hunden skal spise så korrekt at det svir i ørene, mens vi kan stappe i oss både en og to Grandiser i løpet av en uke.. :rolleyes: Og gjør det noe om vi ikke får den mosjonen vi trenger hver dag, det er jo mye viktigere at bikkja får utløp for den energien den spiser i seg, sånn at den ikke blir lubben..

Skrevet
Man trenger jo ikke være sykelig; altså å ha sykelig høy/lav forbrenning selv om man spiser normalt og er tynn/tykk. Kan hende man har mer/mindre forbrenning enn folk flest, men uten at man trenger medisiner for å fikse det liksom. :lol: Og jeg er overbevist om at det samme finnes hos hunder. Likevel tror jeg det er mye man kan "fikse og trikse" med; gi fôr med høyere næringsinnhold pr gram (eller lavere om det er det som er problemet), mer mosjon hjelper både på lav forbrenning, men det bygger også muskler på de som har høy forbrenning, og kan hjelpe på å øke apetitten. Men jeg synes å se en tendens til å ville gå til dyrlegen med alt mulig rart, også for ting man kunne gjort noe med med litt sunn fornuft..

Den er jeg enig med, men nå tenkte jeg på dem som har prød "alt", og at man trøkker i hunden en sekk i uken (litt fargelegging), men likevel raser bikkjen ned i vekt....

Jeg har selv hatt en hund som jeg slet med å få vekt på, han fikk høyenergifór og godt over det dobbelte av det både fórleverandører og andre anbefaler som normal fóring på hunden. Og i tillegg fikk han tilskudd og diverse andre ting, barea sånn for å "prøve" å få noe vekt på han...

Tenkte aldri på stoffskifteproblemer, før han ble gammel og dyrlegen nevnte det i en bisetning.

Skrevet

For å ta dette med "syklighet" og forbrenning - Gubbelilles problem var ikke skyhøy forbrenning, det var at han ble matlei. Det er neppe et råd jeg ikke har prøvd for å få han til å spise, og det kunne virke det, i kanskje en hel måned, så var han drit lei det og - det være seg kyllingkraft over maten, blande inn ymse smakstilsetninger, fri tilgang til mat, mat kun på bestemte tider i kun en viss tid.. Nå var dette før NP og V&H kom på markedet, så alternativet var å kjøpe slakteavfall, men så var det dette med fryser og oppbevaring igjen - jeg har kombikjøleskap jeg, man har ikke plass til 20 kg slakteavfall i det (mulig jeg burde kjøpt egen fryser til bikkja, men da måtte jeg kjøpt egen bod å ha fryseren i og).

Han hadde vel "normal" forbrenning, men når man ikke spiser mer enn hver 3-4 dag, så blir man ikke tjukk.

Med Zarten, så kom det "plutselig". Han var en normalt stor belger i normalt hold til han ble 9-10 mnd, da plutselig vokste han uten at han fikk mer kropp av den grunn, liksom. Joda, vi var inne på stoffskifteproblemer, vi sjekket det og, men det var ingenting på noen prøver vi fant. Nå rakk han aldri å "stabilisere" seg i kroppen, han var veldig unghund til han døde, liksom, så for alt jeg veit så kan det jo hende at han hadde blitt mer "normalt" tjukk i kroppen etterhvert.. Det er den insinueringa av at bikkjene ikke fok NOK mat jeg blir provosert av - igjen, det er veldig få som holder bikkjene sine på "syklig" undervekt med vilje, vel?

Så mange penger er det ikke å spare på å gi bikkja litt mindre mat pr dag? Jeg kjøpte forøvrig like mye fôr når jeg hadde bare han, som jeg gjør nå som jeg har 2.. Jentene her spiser like mye til sammen de, som han gjorde alene, selv om det ikke ser sånn ut på dem..

EDIT: Må vel føye til at Gubbelille ble lei slakteavfall etter en periode og han.. Han var bare ikke veldig glad i mat.. Zarten hadde så å si fri tilgang til mat han og, og ble fora nesten hele døgnet om man tar med alt han fikk av godbiter og matrester og kaker osv.. Igjen - det var ikke MENGDEN som var greia, tynne skjellettbikkjer med pels på var de allikevel..

EDIT2: Det var heller ingen av de to som var syke, som i at de ikke orket å være i aktivitet eller var slappe og slitne, snarere tvert i mot, begge var aktive hunder - uten å være hyperaktive (så slipper man å spekulere i det og).

(Og ja, jeg blir fortsatt provosert over hvor "enkelt" man fremstiller en sånn problematikk, jeg sleit særlig med Gubbelille i TI år, det var ikke MIN vilje det sto på - xsvigerfar sto til og med og steika vafler bare til bikkja han, fordi han var så tynn. Beklager)

Skrevet
For en skrangletråd! :P Hunden min er ikke tjukk, bare litt småfet. Smultbolletypen, men med glimt i øyet. :P Hun ser veldig tynn ut når hun kommer opp av vannet, men etter å ristet seg, blir hun mer som et gigantisk rosettmarsvin. Hun er vel noenogførti cm over havet og veier en sånn 16 - 18 kilo. Muskuløs og velproposjonert, men man må kjenne litt etter for å kjenne ribbeina. Samtidig ser man tydelig de store musklene som går langs ryggen/siden når hun er våt, så der er det jo ikke så lett å finne ribbein. Så lenge hun er frisk, aktiv og absoulutt innen normal BMI, gidder jeg ikke henge meg opp i ribbeina!

Når jeg er så godt i gang, så må jeg innrømme at jeg syns en del bikkjer er svært spinkle og nærmest virker sultefòra. :shocked: En ting er en setter etter jakt, eller en mynde med høyt aktivitetsnivå. En annen ting er en toller eller annen rase som ikke er, eller skal være spinkel fra naturens side. Hvorfor holde dem så sinnsykt tynne hele tiden? Nå snakker jeg ikke om anorektiske belgere, eller annen matvegrende atferd, men det jeg ser på som underfòring. Hunden min skal holde samme tempo og engagement på en femtimers tur, som på en halvtimers treningsøkt. Det er slik jeg ser om hun er i passe god form...

Nei, nå tar jeg helt av her. Men altså, hvis det passer å spørre i denne tråden, så undrer jeg meg noen ganger litt over at noen ser ut til å være mer opptatt av bikkas ribbein og slikt, enn av sin egen fysiske forfatning. Er ikke det litt snålt, da?

Hunden din er bare litt rund i kantene. :P Det brukte jeg på Bogar etter han ble kastrert, og forandra seg fra skranglebein til - ja - rund i kantene.

Vi er nok mye mer påpasselig med både hva som kommer inn i munnen til hunden, og ikke minst hva som kommer ut igjen i andre enden. Hvem snur seg etter et dobesøk og konkluderer med at nå må man skifte "fôr", for det er så dårlig opptak av dette. :lol:

Hundene mine er forøvrig hverken tykke eller radmagre. De veier rundt 28 kg begge to, og Vida er 57-58 cm og Nirm ca 60. Og de ser blanke og fine ut.

Skrevet
what? Er Vida så lita?? *tenke på Buffy som var 68 høy og veide 33 kg på sitt beste*

Jepp. Hu er ikke så diger. "Middelsstor" går hu vel under. Buffy hadde gått under "gigaschwær". Maxhøyden for tisper er jo 60 cm.

Skrevet
Det er den insinueringa av at bikkjene ikke fok NOK mat jeg blir provosert av - igjen, det er veldig få som holder bikkjene sine på "syklig" undervekt med vilje, vel?

*Klippe, klippe masse*

(Og ja, jeg blir fortsatt provosert over hvor "enkelt" man fremstiller en sånn problematikk, jeg sleit særlig med Gubbelille i TI år, det var ikke MIN vilje det sto på - xsvigerfar sto til og med og steika vafler bare til bikkja han, fordi han var så tynn. Beklager)

Tror jeg var ganske klar på at jeg ikke siktet til deg, eller noen andre her inne for den del, hvis det var mitt innlegg som provoserte deg. Men jeg er ikke helt enig i at alle tynne hunder er tynne pga matvegring, eller sykdom av noe slag. Jeg tror at "passe tykk" betyr litt forskjellig for folk og at det, utfra mitt personlige og svært lite dokumenterte syn, medfører underfôring for enkelte hunder. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, men at man syns bikkja si er passe tykk når man nærmest kan telle ribbeina med det blotte øyet (på korthåra hunder, da) .

Jeg må jo få lov til å si at jeg ikke syns det samme som andre, men samtidig vet jeg godt hvordan det er å ha en hund som ikke bryr seg om mat. Jeg har hatt Bedlington. Nå var han en slik rase som nærmest er flottere jo tynnere de er, og iallfall ikke er særlig pene når de ser ut som stuffa vrengte polvotter, så jeg slapp vel unna kommentarer på manglende kroppsvekt. Til gjengjeld var det ikke mangel på andre kommentarer. Men slikt må man kanskje regne med når man velger en rase med såpass egenartet utseende...

Skrevet

Nå er det sikkert mange her som tenker at chi er da spinkel uansett :P Men for meg er beinbygningen viktig, og begge gutta bois har kraftig fin benstamme :lol:

Skrevet
Tror jeg var ganske klar på at jeg ikke siktet til deg, eller noen andre her inne for den del. Men jeg er ikke helt enig i at alle tynne hunder er tynne pga matvegring, eller sykdom av noe slag. Jeg tror at "passe tykk" betyr litt forskjellig for folk og at det, utfra mitt personlige og svært lite dokumenterte syn, medfører underfôring for enkelte hunder. Det har ikke noe med økonomi å gjøre, men at man syns bikkja si er passe tykk når man nærmest kan telle ribbeina med det blotte øyet! (På korthåra hunder, da.)

Jeg må jo få lov til å si at jeg ikke syns det samme og samtidig vet jeg godt hvordan det er å ha en hund som ikke bryr seg om mat. Jeg har hatt Bedlington. Nå var han en slik rase som nærmest er flottere jo tynnere de er, og iallfall ikke er særlig pene når de ser ut som stuffa vrengte polvotter, så jeg slapp vel unna kommentarer på manglende kroppsvekt. Til gjengjeld var det ikke mangel på andre kommentarer. Men slikt må man kanskje regne med når man velger en rase med såpass egenartet utseende...

hehe - Det var vel ikke først og fremst ditt innlegg som provoserte meg, jeg skjønte hva du mente jeg, det var de rådene trådstarter fikk om å gi mer mat til hunden sin fordi hun var tynn - som om at det stort sett er det at bikkja ikke får tilbud om nok mat som er problemet. Alle mine hunder har - i det minste - fått tilbudet om så mye mat jeg syns de burde ha i døgnet, at akkurat de to var tynne var ikke noe jeg gikk inn for på noen måte, snarere tvert i mot.

Gubbelille var forøvrig sånn at man så ribbeina hans på avstand - en husky, de er ikke akkurat glattpelsa. Hoftekulene sto så "fint" opp og, og jeg skjønner at folk reagerte - men det er ganske fortvilende å tusle rundt med en sånn hund og vite at folk reagerer på hvor tynn han var og slår fast at han får for lite mat. Da føles X antall timer med koking og oppdeling av kjøtt og kraft som rimelig unødvendig (og jeg husker med gru fortsatt hvordan et par halvannenlitere med kyllingkraft og fett blir seendes ut av å stå i kjøleskapet :P ). Han ble og sjekket av veterinær, som konkluderte ganske "kjekt" med at det var alaska husky, de skal ikke være tjukke de :rolleyes: Nei, det er greit nok det, men en mellomting hadde vært kjekt.

Zarten var tynnere enn Gubbelille, men han hadde "heldigvis" pels som dekket over, så folk fikk ikke med seg hvor tynn han var før de tok på han. Jeg dilla ikke like mye med maten hans, han spiste jo i teorien mer enn nok, det bare var ikke sånn i praksis (tenker med gru på hvordan disse frøknene hadde sett ut om jeg hadde gitt de like mye mat.. Da hadde jeg hatt minst en belger som så ut som en feit langhåra labrador med ståører). Og jeg er egentlig litt overraska over hvor sårt det tydeligvis fortsatt er, at det "bare" er å gi de mer mat.. For det føltes ikke som "bare" i ganske mange år :lol:

Skrevet

Shira er vel ca 70cm høy og veier no 55kg.

Har alltid hatt problem med matlysten.

Så ho har ikke vondt av å legge på seg litt.

Ho var ganske så spinkel når ho var yngre.

Skrevet
Ca 84 cm og 70 kg :P Ganske kraftig kropp på min lille. Ikke i forstanden feit, men bra benstamme osv.

Plutselig fikk jeg et bilde av IW (hunden altså) i en liten Prada over skulderen! :lol:

Skrevet
Plutselig fikk jeg et bilde av IW (hunden altså) i en liten Prada over skulderen! :lol:

Greit jeg er i bra form altså, men det der syns jeg var å ta i. Tror nok jeg må skaffe en spesialsydd veske :P Med ekstra polstra håndtak og bærestropper.

Skrevet

Ærlig talt, 2ne! Det var da ingen som henviste til din Gubbelille og mente du ga han for lite mat! Men nå er det ikke alle som er klar over at det kan være rimelig stor forskjell på næringsinnholdet i forskjellige fôr, og derfor skrev jeg (siden jeg antar det var min kommentar som sattedeg igang), at mer mat hjalp. Jeg rettet det til mer næring, siden det ikke er like selvsagt for alle hva jeg mente med det.. Jeg er også fryktelig klar over at det ikke alltid er like lett å få en hund til å spise, men til og med du hadde jo unnskyldninger for hvorfor Gubbelille ikke var større enn han var; manglende fryseplass og også at V&H og NP ikke hadde kommet på markedet enda. Men nå er disse fôrene her, og det er faktisk plass til 20 kg V&H i EN skuff på et kombiskap (i pølser vel og merke)... Og da får man heller planlegge sine egne matinnkjøp litt bedre.

Skrevet

Buster er ca 70cm høy og 37-38 kg. Han har vært nede i 36 men da var han beinete, syns han ser og kjennes best ut på rundt 38 tallet jeg. Decoy troor jeg er 49 cm og rundt 18-19kg. Har ikke fått veid han på endel måneder så det er litt gjetting, men han er superaktiv og kjennes passelig ut så vekttallet bryr vi oss ikke så mye om. Tror nok han blir å legge seg litt ut også, er jo bare 11 mnd enda, og veldig unghund i kroppen.

Skrevet

Belgerpia: Ja, hun er høy. Økt matmengden ja, har gjort det. Prøvd forskjellige ”legg på seg for” som jeg så fint kaller det.

Huldra: Hun er nok 63 eller muligens 62,5 cm. Hmm, har jo vært til dyrlegen også pga at hun er slik. Har prøvd vom osv. Så nei, det nok ikke bare å gi hunden mer mat.

Slenger inn et bilde av Fiona jeg, selv om det ikke vises så veldig godt at hun er så spinkel:

Untitled1-2.jpg

Skrevet
Greit jeg er i bra form altså, men det der syns jeg var å ta i. Tror nok jeg må skaffe en spesialsydd veske :P Med ekstra polstra håndtak og bærestropper.

:lol: Lage veske og klippe hull til beina, så kan hun gå selv om hun "henger over skuldra". :P

Knøttis er nok på den tynne siden, i tillegg til alder. Ser godt hoftebein på henne, og ribbein. Jeg syns at korthåra hunder så skal man hvertfall skimte ribbein når de beveger seg. Knøttis gidder heller ikke spise om det ikke passer henne, men hun får så mye gobiter stort sett at det er ingen krise.

Men jeg vet veldig godt hvordan det er å slite med å få hund opp i vekt. Da jeg fikk aro var han 16 kg. Høyde 64cm. Det var bare skinn og bein der. Fikk han opp i 18-19 kg før jeg kastrerte han, etter det stagnerte vekta på 23. Fremdeles tynn, men ikke syklig tynn. Matchvekta hans var på 24,5 kg da kjente man ribbein godt, men stakk seg ikke på ryggraden og hoftebeina, den klarte vi å holde i nøyaktig en mnd. før han ble syk og raste ned i vekt igjen.

Kommentarten fra vet. da jeg henta han etter kastrering var: "Du MÅ prøve å få han opp i vekt, han er så tynn at det ser ut som han er delt på midten når han ligger på siden!" :P

Skulle ønske jeg var like flink med mitt eget kosthold som bikkjas. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...