Gå til innhold
Hundesonen.no

Cairn terrier


elins_70
 Share

Recommended Posts

  • 1 year later...

Hei! Jeg har to Cairn Terriere! Og kan skrive under på det noen andre skrev her at de er noen rakkere og tåler en trøkk - psykisk og fysisk.

Jeg trener hannhunden min i bruks og starter nå med den lange og vanskelige veien til å bli redningshund i NRH. Det mangler ikke på skepsis - '- hmm kan den hårete tassen der redde folk liksom?' Vi satser på barmark ettersøk da og ikke lavine. En Cairn på 28 cm og litt hårete ben må nok gi tapt for store snømasser. Men jeg tror ikke det er så mye annet som stopper dem :icon_redface: Jeg har heller ikke sett dem vike for skumle ting (mine er i spøkelsesaldern) - der gåes det på med full trøkk.

Til dags dato har jeg heller aldri sett dem slitne på tur. Og vi har gått mange lange marsjer! Om vi menneskene har pause, så er det sjeldent Terrier'n nedlater seg til å hvile. Kanskje en liten sitt, men aldri noe slækking på tur nei. Hjemme er de slakt selvsagt :icon_redface: Jeg ser at i raseinfo og slikt står det ofte aktivitetsbehov: lite. Jeg blir like sjokkert hver gang. For det er veldig feil. Det er kanskje derfor man ser endel utilpasse overvektige representater for rasen som tilbringer livet i bånd og foran peisen gumlende på kakestykker? Vet ikke jeg altså, er bare en teori jeg har. De jeg har sett som har det sånn bjeffer da hysterisk, jager alt og hannhundene er dritsinna.

Så husk på det - Cairn Terrier er en Working Dog! Det står i rasebeskrivelsen det!

Les gjerne mer om mine hunder her:

http://krikoshka.wordpress.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

En robust og aktiv hund som elsker mennesker og kos er akkurat det jeg vil ha. At den har lang gjennomsnitlig levealder og regnes som en ganske frisk rase er et stort pluss. Dette er en rase som har klatret til toppen av listen over raser jeg kunne tenkt meg når jeg skal kjøpe hund nummer to. Den virker ikke helt ulik i lynne som min dachs (kanskje fordi strihåret dachs er krysset med en eller flere terriere?), og jeg håper at det betyr at det er hunder som kan trives godt sammen. Også er de kanskje noe mindre sta enn en dachs? Cairn virker som en herlig hund med mye personlighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe mindre sta enn dachs kan fremdeles bety sta ;)

Enkelte skriver at Cairn er lettlært, da tviler jeg sterkt på at de er stabeist i dachs-forstand. Men det finnes nok individer som er staere enn andre hehe...

Jeg må innrømme at jeg liker stabeist. Egenvilje sjarmerer meg. Også hjelper det at jeg er tålmodig, og ikke krever at hunden min skal gå pent ved siden av meg på tur eller gå løs overalt. Så litt stahet i en Cairn gjør meg ingenting. Hvis ikke en eventuell valp vi får er sta kan sikkert dachsen min lære ham det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Det ble Cairn på oss, og etter fire måneder med det lille sjarmtrollet kan jeg si at jeg er strålende fornøyd med både rasevalg, valg av oppdretter og spesielt med den lille gutten vår. Jeg kjenner igjen veldig mye av det dere har beskrevet. Valpen min er særdeles utadvendt, elsker alt og alle. Han er nesten alltid glad og fornøyd. Han er allerede blitt flink til å gå på tur og blir glad for det han får, men siden han fremdeles er en valp er det selvsagt grenser for hva han orker foreløpig. Han er en tøff liten kar som liker å være med på det meste, han er kosete men er også selvstendig. Han må ikke følge etter oss hvor enn vi går. Også er han et matvrak, noe som gjør det genialt enkelt å trene med ham, for han gjør hva som helst for en godbit. Men det betyr selvfølgelig også at vi må passe på at han ikke får for mye mat.

Det er mye lyd i ham, i motsetning til de andre valpene i kullet, men det har han nok fra "storebror". Vi gjør nå forsøk på å dempe bjeffingen. Han er utrolig spretten, elsker å hoppe, enten det er rett opp og ned i luften, hoppe opp på mennesker eller hoppe opp etter dørhåndtak :sweat: Også liker han å bruke dachsen vår som hinder, han hopper ofte over han. Cairn er en herlig rase, jeg skjønner godt at det er mange som skaffer seg flere enn en. Guttene våre kommer heldigvis godt overens de også til tross for at de ikke er samme rase, men valpeherjing synes ikke dachsen noe om. Det blir spennende å se hvordan forholdet mellom hundene vil endre seg etterhvert som de blir eldre.

Lille Max:

minimax1.jpg

minimax.jpg

En litt større Max:

Max.jpg

Maxflode.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Er cairn terrier allergivennlig? Noen erfaringer på det? Har lest både at de er det og ikke er det.

Nei.. De regnes vel ikke som allergivennlig.. Men allergi er individuelt og noen reagerer på allergivennlige raser, mens noen tolererer raser som ikke er allergivennlige.. Feks min far tåler havanaisen vår, mens maltesern til søstra mi reagerer han på. Han tåler heller ikke cairn terrier.. Så jeg vil råde deg/den allergiske å besøke flere individer, og kjenne på om man reagerer :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...