Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor holde gigantraser?


vipsen

Recommended Posts

Forleden gikk jeg tur og traff på en St. Bernhard, eier hadde ikke stort å si og fulgte på stive bein om hunden ville en plass - og ruken pelsen la fra seg hadde krevd en bærepose fra Rimi (om eieren hadde plukket opp vel og merke).

Enorme hunder spiser for en formue og driter i tilsvarende mengder, de sikler mer, røyter mer, tar enorm plass både inne og i bil, man blir unektelig mer låst - det er ikke barebare å ta med seg en halvvoksen ponni på kollektivtrafikk, i besøk eller andre steder man ferdes.

Hva er det man finner i hunder str XXL som man ikke finner i mellomstore og store raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Nå var det vel ikke prakteksemplaret du traff da. En god st.bernhard som har en eier som tar ansvar er en utrolig flott hund. Stor flott bamse, som opprinnelig er en brukshund. Har en GD til nabo, jeg. Mer majestetisk og flott hanhund skal man lete lenge etter, og eiern har full(!) kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke min hund er i xxl, men den er vel det da, sukk. Grunnen til at jeg ville ha en sånn diger hund er vel først og fremst fordi det er en av verdens vennligste hunderaser, har god deilig pels og varmeføttene på og kose på, vil ha hund og ikke katt (misforstå meg rett, syns små hunder er herlige, men vil ikke ha det selv), er herlige late og kosete og sist men ikke minst de er jo verdens fineste :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller for å snu på det: hvorfor vil folk ha gjeterhundraser? (høyt aktivitetsnivå - trenger mye mosjon/hjernetrim, mye nerver osv..)

eller: hvorfor vil folk ha miniatyrhunder (gneldrete leggbitere - osv..)

Kanskje fordi har forskjellig utgangspunkt for hva de ønsker av en hund??? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  xeena skrev:
Syns ikke min hund er i xxl, men den er vel det da, sukk. Grunnen til at jeg ville ha en sånn diger hund er vel først og fremst fordi det er en av verdens vennligste hunderaser, har god deilig pels og varmeføttene på og kose på, vil ha hund og ikke katt (misforstå meg rett, syns små hunder er herlige, men vil ikke ha det selv), er herlige late og kosete og sist men ikke minst de er jo verdens fineste :rolleyes:

I grunnen litt enig med deg. Dere sier hva er vitsen med gigant hunder. Men hva er vitsen med xxs hunder, som chihuahua og sånt? greie å kose med osv. Men det blir ALTFOR smått. Greit nok: Du kan ta dem med nesten hvorsom helst, siden dem passer jo perfekt i vesker. Dessuten har jeg et intrykk av at dem er ganske gneldrete.

Nei.. Jeg holder meg til mellomstore hunder jeg :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg ønsker meg jo en xxl da(GD).

Av et par svært enkle grunner, de har et gemytt og et mosjonsbehov som passer meg, jeg har alltid vært tiltrukket av svære hunder også er de jo ufattelig vakre da.

Man kan jo vri det en annen vei, hva finner man i en stor/mellomhund som man ikke finner i en liten?

Mine små er mye billigere i kost enn en stor hund, de er enda enklere å ta med seg overalt, de tar mindre plass osv.

Så hva skal man med en stor/mellom da? Hvorfor ikke velge liten? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  vipsen skrev:
Forleden gikk jeg tur og traff på en St. Bernhard, eier hadde ikke stort å si og fulgte på stive bein om hunden ville en plass - og ruken pelsen la fra seg hadde krevd en bærepose fra Rimi (om eieren hadde plukket opp vel og merke). De spiser for en formue og driter i tilsvarende mengder, de sikler mer, røyter mer, tar enorm plass både inne og i bil, man blir unektelig mer låst - det er ikke barebare å ta med seg en halvvoksen ponni på kollektivtrafikk, i besøk eller andre steder man ferdes.

Hva er det man finner i hunder str XXL som man ikke finner i mellomstore og store raser?

Signerer!

De er både søte og snille og gode.... Men det blir for mye av ALT. I tillegg er det mye slitasjeskader, og de lever ikke lenge. (Gjennomsnittsalder på Nuffe/ ST. Bernhard ligger vel på 7-8 år om jeg ikke tar feil?)

Det er en STOR kropp å dra rundt på, og sykkelturer/ laaange fjellturer er vel å forlange for mye av dem?

Iallefall er det min personlige smak og mening, men jeg verdsetter at andre har andre meninger enn meg. Det er grunnen til at vi har vårt flotte mangfold av raser- Noe for en hver smak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er definitivt ikke pent å se på folk som blir dradd bortover av hunden sin, men det har med lydighet å gjøre. Vil ikke si det er noe bedre å høre på små gneldrebikkjer. Det finnes også relativt små raser som er råsterke og trekker i båndet dersom de ikke får litt oppdragelse.

At de spiser for noen ekstra tusenlapper i året er for mange helt uproblematisk. Plassen likeså. Og hvorfor skal hunden med på bussen?

Blir man mer låst? Ikke nødvendigvis. Jeg vet om mange som ville blitt mer låst om hunden ikke kunne trekke pulken eller kanskje ikke engang tåler litt snø og kulde.

Ikke alle store raser sikler og ikke alle mennesker bryr seg om litt sikling. Det finnes jo flust av folk som har hunden i senga, uansett hvor urenslig andre finner det. Det er rett og slett sånn at det som for deg er store minus er bagateller for andre.

Man får en stor, sterk hund som kan brukes til mye. Og selvsagt finner mange det koselig med en liten bamse i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle velger hund etter hvor mye de koster å ha, ikke alle har behov for å ha med seg hunden over alt.

Hvis hunden røyter og sikler mer, hva med det? De tar større plass, men det gjør ingenting det heller.

Hva skal man med hund hele tatt? De røyter og driter alle, bundet blir man uansett hva rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid ønsket stor hund. Jeg har hatt to Leonbergere siden jeg var liten. Grunnen til at det ble Sheltie var rett og slett fordi jeg var 16 da jeg fikk min første på omplassering, og moren min orket ikke enda en stor hund. Og har man først hatt en sheltie blir det sheltie neste gang også...

Jeg er fortsatt sjarmert av de store rasene, på grunn av deres godmodighet mot barn, og det rolige gemyttet.

Jeg føler at jeg er like mye "låst" med den relativt lille hunden jeg har nå, som jeg ville være med f.eks en leonberger. Nå har jeg heller ikke noe behov for å ta ham med på verken fly eller tog, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt svar, André! :lol:

Altså - folk liker forskjellig! Man kan jo like gjerne spørre - hvem ønsker egentlig hund i str XXS? Gneldrete, pinglete, stusselige osv. Joda, i mellomstore-store hunder har man gjerne "alt" - men dersom man ikke trenger "alt": hvorfor ikke en giganthund som fungerer utmerket som selskapshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  André skrev:
Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

Nå fikk jeg lyst på giganthund, med den beskrivelsen der! Somebody give me an Irish Wolfhound! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Yodel skrev:
Signerer!

De er både søte og snille og gode.... Men det blir for mye av ALT. I tillegg er det mye slitasjeskader, og de lever ikke lenge. (Gjennomsnittsalder på Nuffe/ ST. Bernhard ligger vel på 7-8 år om jeg ikke tar feil?)

Det er en STOR kropp å dra rundt på, og sykkelturer/ laaange fjellturer er vel å forlange for mye av dem? Nei, en får takke seg til mindre, siklefrie, atletiske og spreke hunder :P

Gjennomsnittsalderen er 10-12 år, noen lever lengre andre kortere

Lange fjellturer er vel ikke noe problem, men ikke regn med stor fart, bærer jo bagasjen din :lol: . Sikle?? nei det gjør dem aldeles ikke, ikke alle iallefall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver rase har sin historie, og mange av de store rasene har en spennende historie bak seg. Og gemyttet til flere av dem er veldig tiltalende. De store hundene trenger ikke ha masse pels og sikle mye, eller tar så stor plass egentlig. Jeg har lyst på Grand danois en gang fordi gemytter tiltaler meg, og de er rolige og vennlige. Dessuten hvis jeg får en litt mindre tispe, blir den faktisk ikke så veldig mye større enn den hunden jeg har nå.

Ja klart de spiser mer, og slik er man jo klar over. Og pass av slike kommer ikke an på hunden, men folkene rundt deg. Ja i mange tilfeller er det lettere med en mini hund, men som flere har nevnt er det mange grunner som gjør at de store hundene er ønskelig for mange. Selv om flere kan ha korterer levetid, så vil jeg heller oppleve å ha en flott rase i noen gode år, enn å aldri ha fått opplevd å ha en slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Åmeguri skrev:
Eller for å snu på det: hvorfor vil folk ha gjeterhundraser? (høyt aktivitetsnivå - trenger mye mosjon/hjernetrim, mye nerver osv..)

eller: hvorfor vil folk ha miniatyrhunder (gneldrete leggbitere - osv..)

Kanskje fordi har forskjellig utgangspunkt for hva de ønsker av en hund??? :lol:

Helt enig, og heldigvis så har man forskjellig smak når det gjelder valg av hund. Så vi vil nok beholde mangfoldet i størrelser og utseende på hunder. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  xeena skrev:
Gjennomsnittsalderen er 10-12 år, noen lever lengre andre kortere

Lange fjellturer er vel ikke noe problem, men ikke regn med stor fart, bærer jo bagasjen din :lol: . Sikle?? nei det gjør dem aldeles ikke, ikke alle iallefall :P

Var dette ironisk ment?? Ha-ha, nuffen er jo helt ekstrem med den siklingen! En venninne av meg har et håndkle liggende på gulvet i stuen etc. med det formål å tørke opp slev etter bikkjen! :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt svar, Andrè! :lol: Jeg har en 60 kilos bullmastiffhanne og syns det er herlig med en hund i hus som ikke bjeffer mer enn et par ganger i måneden eller ved behov. En som er trygg på seg selv og kan stå rolig og behersket og betrakte den lille sinte bikkja til naboen bjeffe den rett oppi trynet. Eller som lar alle ungene som renner inn og ut av huset kose og klappe med den. Deilig med ei bikkje som er med på alt jeg har lyst til, men som ikke stresser sjøl om det en dag bare blir et par småturer på stranda istedenfor et par timer i skauen. Og så føler jeg meg fullstendig trygg ute i kveldsmørket på tur med bodyguard'n min :P Men så er det selvfølgelig trist at disse store rasene ofte ikke lever så lenge.

Men jeg blir nå egentlig fascinert av så mange forskjellige raser. Mange mindre også som jeg kunne tenkt meg å hatt. Cairn terrier f.eks. syns jeg er knalltøffe. Men de jeg har vært i nærheten av bråker en del.......Whippet har jeg nylig lagt min elsk på. *Drøm, drøm drøm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stor hund på 55kg, han er ikke den største men bestemt heller ikke den mindste, vi har allarede bestemt os for, engang når vi skal have ny hund, så bliver det også stor hund, en irsk ulvehund.

Vi har kigget land og rige rundt, og fundet ud af, at gennemsnitsalderen på store hunde også har noget med avlere at gøre og deres mentalitet til at avle hunde med godt helbred og ikke kun hunde avlet for at se godt ud.

De fleste avlere her i Norge har en gennemsnitsalder på irsk ulvehund på 7-9 år, hvorimod jeg har fundet en avler i Danmark der har avlet højt præmierede udstillingshunde, men også har avlet de sidste 30 år for bedre helbred og længere levetid, hendes gennemsnitsalder på dem hun har avlet er 12 år.

Så man kan finde storhunderacer uden alt for mange skavanker og kort levetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  André skrev:
Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

For en hærlig beskrivelse :lol: Blir sjarmert i senk av store hunder. Er vel fordi blandingen min er stor :P Han er stor, grå og masse myk pels <3 Folkekjær og rolig å ha i hus!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Elin & Kompis skrev:
Godt svar, Andrè! :lol: Jeg har en 60 kilos bullmastiffhanne og syns det er herlig med en hund i hus som ikke bjeffer mer enn et par ganger i måneden eller ved behov. En som er trygg på seg selv og kan stå rolig og behersket og betrakte den lille sinte bikkja til naboen bjeffe den rett oppi trynet. Eller som lar alle ungene som renner inn og ut av huset kose og klappe med den. Deilig med ei bikkje som er med på alt jeg har lyst til, men som ikke stresser sjøl om det en dag bare blir et par småturer på stranda istedenfor et par timer i skauen. Og så føler jeg meg fullstendig trygg ute i kveldsmørket på tur med bodyguard'n min :P Men så er det selvfølgelig trist at disse store rasene ofte ikke lever så lenge.

Men jeg blir nå egentlig fascinert av så mange forskjellige raser. Mange mindre også som jeg kunne tenkt meg å hatt. Cairn terrier f.eks. syns jeg er knalltøffe. Men de jeg har vært i nærheten av bråker en del.......Whippet har jeg nylig lagt min elsk på. *Drøm, drøm drøm*

OT, men hei! Hyggelig med flere bullmastiffeiere her! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og liten, mellomstor hund, er jaggu ingen garanti for at de lever lenge.

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan låse seg så vanvittig fast i én rase, og ikke se sjarmen med andre eller hvorfor noen vil ha andre raser. Kanskje jeg bare ikke har funnet min ultimate drømmerase enda. Hmh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...