Hvorfor holde gigantraser?

[vipsen]

Forleden gikk jeg tur og traff på en St. Bernhard, eier hadde ikke stort å si og fulgte på stive bein om hunden ville en plass - og ruken pelsen la fra seg hadde krevd en bærepose fra Rimi (om eieren hadde plukket opp vel og merke).

Enorme hunder spiser for en formue og driter i tilsvarende mengder, de sikler mer, røyter mer, tar enorm plass både inne og i bil, man blir unektelig mer låst - det er ikke barebare å ta med seg en halvvoksen ponni på kollektivtrafikk, i besøk eller andre steder man ferdes.

Hva er det man finner i hunder str XXL som man ikke finner i mellomstore og store raser?

[Raksha]

Nå var det vel ikke prakteksemplaret du traff da. En god st.bernhard som har en eier som tar ansvar er en utrolig flott hund. Stor flott bamse, som opprinnelig er en brukshund. Har en GD til nabo, jeg. Mer majestetisk og flott hanhund skal man lete lenge etter, og eiern har full(!) kontroll.

[Jane]

Hadde jeg hatt stort hus med stor hage, og ville hatt en familiehund som jeg ikke skulle bruke til noe annet enn turvenn og familiehund skulle jeg gjerne hatt en XXL hund som f.eks St.Bernard.

En flott og stor snill bamse.

[xeena]

Syns ikke min hund er i xxl, men den er vel det da, sukk. Grunnen til at jeg ville ha en sånn diger hund er vel først og fremst fordi det er en av verdens vennligste hunderaser, har god deilig pels og varmeføttene på og kose på, vil ha hund og ikke katt (misforstå meg rett, syns små hunder er herlige, men vil ikke ha det selv), er herlige late og kosete og sist men ikke minst de er jo verdens fineste

[Åmeguri]

Eller for å snu på det: hvorfor vil folk ha gjeterhundraser? (høyt aktivitetsnivå - trenger mye mosjon/hjernetrim, mye nerver osv..)

eller: hvorfor vil folk ha miniatyrhunder (gneldrete leggbitere - osv..)

Kanskje fordi har forskjellig utgangspunkt for hva de ønsker av en hund???

[siljestokka]

Syns ikke min hund er i xxl, men den er vel det da, sukk. Grunnen til at jeg ville ha en sånn diger hund er vel først og fremst fordi det er en av verdens vennligste hunderaser, har god deilig pels og varmeføttene på og kose på, vil ha hund og ikke katt (misforstå meg rett, syns små hunder er herlige, men vil ikke ha det selv), er herlige late og kosete og sist men ikke minst de er jo verdens fineste

I grunnen litt enig med deg. Dere sier hva er vitsen med gigant hunder. Men hva er vitsen med xxs hunder, som chihuahua og sånt? greie å kose med osv. Men det blir ALTFOR smått. Greit nok: Du kan ta dem med nesten hvorsom helst, siden dem passer jo perfekt i vesker. Dessuten har jeg et intrykk av at dem er ganske gneldrete.

Nei.. Jeg holder meg til mellomstore hunder jeg .

[¤renate¤]

Tja, jeg ønsker meg jo en xxl da(GD).

Av et par svært enkle grunner, de har et gemytt og et mosjonsbehov som passer meg, jeg har alltid vært tiltrukket av svære hunder også er de jo ufattelig vakre da.

Man kan jo vri det en annen vei, hva finner man i en stor/mellomhund som man ikke finner i en liten?

Mine små er mye billigere i kost enn en stor hund, de er enda enklere å ta med seg overalt, de tar mindre plass osv.

Så hva skal man med en stor/mellom da? Hvorfor ikke velge liten?

[Hampus]

Er vel som alt annet, smak og behag.

Ville nok før ha feks en Grand danois enn en bitteliten sak jeg.

Men pga plass i både bil og hjem, valgte vi denne gangen praktiske mellomstore raser.

[Yodel]

Forleden gikk jeg tur og traff på en St. Bernhard, eier hadde ikke stort å si og fulgte på stive bein om hunden ville en plass - og ruken pelsen la fra seg hadde krevd en bærepose fra Rimi (om eieren hadde plukket opp vel og merke). De spiser for en formue og driter i tilsvarende mengder, de sikler mer, røyter mer, tar enorm plass både inne og i bil, man blir unektelig mer låst - det er ikke barebare å ta med seg en halvvoksen ponni på kollektivtrafikk, i besøk eller andre steder man ferdes.

Hva er det man finner i hunder str XXL som man ikke finner i mellomstore og store raser?

Signerer!

De er både søte og snille og gode.... Men det blir for mye av ALT. I tillegg er det mye slitasjeskader, og de lever ikke lenge. (Gjennomsnittsalder på Nuffe/ ST. Bernhard ligger vel på 7-8 år om jeg ikke tar feil?)

Det er en STOR kropp å dra rundt på, og sykkelturer/ laaange fjellturer er vel å forlange for mye av dem?

Iallefall er det min personlige smak og mening, men jeg verdsetter at andre har andre meninger enn meg. Det er grunnen til at vi har vårt flotte mangfold av raser- Noe for en hver smak.

[Moondance]

Det er definitivt ikke pent å se på folk som blir dradd bortover av hunden sin, men det har med lydighet å gjøre. Vil ikke si det er noe bedre å høre på små gneldrebikkjer. Det finnes også relativt små raser som er råsterke og trekker i båndet dersom de ikke får litt oppdragelse.

At de spiser for noen ekstra tusenlapper i året er for mange helt uproblematisk. Plassen likeså. Og hvorfor skal hunden med på bussen?

Blir man mer låst? Ikke nødvendigvis. Jeg vet om mange som ville blitt mer låst om hunden ikke kunne trekke pulken eller kanskje ikke engang tåler litt snø og kulde.

Ikke alle store raser sikler og ikke alle mennesker bryr seg om litt sikling. Det finnes jo flust av folk som har hunden i senga, uansett hvor urenslig andre finner det. Det er rett og slett sånn at det som for deg er store minus er bagateller for andre.

Man får en stor, sterk hund som kan brukes til mye. Og selvsagt finner mange det koselig med en liten bamse i hus.

[Milano]

Ikke alle velger hund etter hvor mye de koster å ha, ikke alle har behov for å ha med seg hunden over alt.

Hvis hunden røyter og sikler mer, hva med det? De tar større plass, men det gjør ingenting det heller.

Hva skal man med hund hele tatt? De røyter og driter alle, bundet blir man uansett hva rase.

[Moondance]

Om vi regner nuffe som XXL så kan man jo enkelt spørre, hvem matcher nuffen i vannet? Og kan de da også matche det fantastiske gemyttet?

Og hvilken mellomstor hund har utseende og farten til en greyhound?

[Bambings]

Jeg har alltid ønsket stor hund. Jeg har hatt to Leonbergere siden jeg var liten. Grunnen til at det ble Sheltie var rett og slett fordi jeg var 16 da jeg fikk min første på omplassering, og moren min orket ikke enda en stor hund. Og har man først hatt en sheltie blir det sheltie neste gang også...

Jeg er fortsatt sjarmert av de store rasene, på grunn av deres godmodighet mot barn, og det rolige gemyttet.

Jeg føler at jeg er like mye "låst" med den relativt lille hunden jeg har nå, som jeg ville være med f.eks en leonberger. Nå har jeg heller ikke noe behov for å ta ham med på verken fly eller tog, da.

[André]

Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

[C.J]

Godt svar, André!

Altså - folk liker forskjellig! Man kan jo like gjerne spørre - hvem ønsker egentlig hund i str XXS? Gneldrete, pinglete, stusselige osv. Joda, i mellomstore-store hunder har man gjerne "alt" - men dersom man ikke trenger "alt": hvorfor ikke en giganthund som fungerer utmerket som selskapshund?

[charlotte]

Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

Nå fikk jeg lyst på giganthund, med den beskrivelsen der! Somebody give me an Irish Wolfhound!

[xeena]

Signerer!

De er både søte og snille og gode.... Men det blir for mye av ALT. I tillegg er det mye slitasjeskader, og de lever ikke lenge. (Gjennomsnittsalder på Nuffe/ ST. Bernhard ligger vel på 7-8 år om jeg ikke tar feil?)

Det er en STOR kropp å dra rundt på, og sykkelturer/ laaange fjellturer er vel å forlange for mye av dem? Nei, en får takke seg til mindre, siklefrie, atletiske og spreke hunder

Gjennomsnittsalderen er 10-12 år, noen lever lengre andre kortere

Lange fjellturer er vel ikke noe problem, men ikke regn med stor fart, bærer jo bagasjen din . Sikle?? nei det gjør dem aldeles ikke, ikke alle iallefall

[Djervekvinnen]

Hver rase har sin historie, og mange av de store rasene har en spennende historie bak seg. Og gemyttet til flere av dem er veldig tiltalende. De store hundene trenger ikke ha masse pels og sikle mye, eller tar så stor plass egentlig. Jeg har lyst på Grand danois en gang fordi gemytter tiltaler meg, og de er rolige og vennlige. Dessuten hvis jeg får en litt mindre tispe, blir den faktisk ikke så veldig mye større enn den hunden jeg har nå.

Ja klart de spiser mer, og slik er man jo klar over. Og pass av slike kommer ikke an på hunden, men folkene rundt deg. Ja i mange tilfeller er det lettere med en mini hund, men som flere har nevnt er det mange grunner som gjør at de store hundene er ønskelig for mange. Selv om flere kan ha korterer levetid, så vil jeg heller oppleve å ha en flott rase i noen gode år, enn å aldri ha fått opplevd å ha en slik.

[Ricco]

Eller for å snu på det: hvorfor vil folk ha gjeterhundraser? (høyt aktivitetsnivå - trenger mye mosjon/hjernetrim, mye nerver osv..)

eller: hvorfor vil folk ha miniatyrhunder (gneldrete leggbitere - osv..)

Kanskje fordi har forskjellig utgangspunkt for hva de ønsker av en hund???

Helt enig, og heldigvis så har man forskjellig smak når det gjelder valg av hund. Så vi vil nok beholde mangfoldet i størrelser og utseende på hunder.

[C.J]

Gjennomsnittsalderen er 10-12 år, noen lever lengre andre kortere

Lange fjellturer er vel ikke noe problem, men ikke regn med stor fart, bærer jo bagasjen din . Sikle?? nei det gjør dem aldeles ikke, ikke alle iallefall

Var dette ironisk ment?? Ha-ha, nuffen er jo helt ekstrem med den siklingen! En venninne av meg har et håndkle liggende på gulvet i stuen etc. med det formål å tørke opp slev etter bikkjen!

[elins_70]

Godt svar, Andrè! Jeg har en 60 kilos bullmastiffhanne og syns det er herlig med en hund i hus som ikke bjeffer mer enn et par ganger i måneden eller ved behov. En som er trygg på seg selv og kan stå rolig og behersket og betrakte den lille sinte bikkja til naboen bjeffe den rett oppi trynet. Eller som lar alle ungene som renner inn og ut av huset kose og klappe med den. Deilig med ei bikkje som er med på alt jeg har lyst til, men som ikke stresser sjøl om det en dag bare blir et par småturer på stranda istedenfor et par timer i skauen. Og så føler jeg meg fullstendig trygg ute i kveldsmørket på tur med bodyguard'n min Men så er det selvfølgelig trist at disse store rasene ofte ikke lever så lenge.

Men jeg blir nå egentlig fascinert av så mange forskjellige raser. Mange mindre også som jeg kunne tenkt meg å hatt. Cairn terrier f.eks. syns jeg er knalltøffe. Men de jeg har vært i nærheten av bråker en del.......Whippet har jeg nylig lagt min elsk på. *Drøm, drøm drøm*

[Einstein&Charlie]

Jeg har stor hund på 55kg, han er ikke den største men bestemt heller ikke den mindste, vi har allarede bestemt os for, engang når vi skal have ny hund, så bliver det også stor hund, en irsk ulvehund.

Vi har kigget land og rige rundt, og fundet ud af, at gennemsnitsalderen på store hunde også har noget med avlere at gøre og deres mentalitet til at avle hunde med godt helbred og ikke kun hunde avlet for at se godt ud.

De fleste avlere her i Norge har en gennemsnitsalder på irsk ulvehund på 7-9 år, hvorimod jeg har fundet en avler i Danmark der har avlet højt præmierede udstillingshunde, men også har avlet de sidste 30 år for bedre helbred og længere levetid, hendes gennemsnitsalder på dem hun har avlet er 12 år.

Så man kan finde storhunderacer uden alt for mange skavanker og kort levetid.

[Tyfonia]

Tenk deg å ha en hund som er så høy at du slipper å bøye deg for å klappe den, som kanskje kommer med et boff en gang hver 14 dag, som er så selvsikker at den ignorerer de små gneldrebikkjene totalt og som er bygget så robust at om den fikk en steikepanne i skallen så var eneste resultat at steikepannen ble ødelagt.

En hund som er så rolig å ha i hus at det kanskje bare er snorkingen som røper størrelsen.

En hund som barna i gaten klatrer og henger på, og som elsker dem for det.

En hund som ikke enhver idiot prøver å løfte opp for å kose med.

En hund som er sterk nok til å bære sin egen og andres mat hjem.

En hund som er så trygg at den faktisk liker å bli holdt på og klemt på.

En levende bamse som man VIRKELIG kan ta og holde på og som man faktisk kan snuble i uten at den blir skadet eller dør.

Vel... så spiser de kanskje for en tusing i måneden på godt for, og det kommer selvfølgelig STORE lass ut igjen også.

Men det gjør det virkelig av oss mennesker også.

Hundene er familiemedlemmer uansett størrelse og praktikalitet.

Selv har jeg ikke hatt noen ulemper med å ha hund av større type enn gjennomsnittet. Heller det motsatte.

Jeg har ikke av de største, men 60 kilo tispe er i mine øyne akkurat passe.

Jeg har de hatt tyngre jenter på fanget, så hvorfor ikke løfte og bære litt på bikkja også?

Skal jeg være ærlig så er det stor sjanse for at det blir en stor vov neste gang også...

For en hærlig beskrivelse Blir sjarmert i senk av store hunder. Er vel fordi blandingen min er stor Han er stor, grå og masse myk pels <3 Folkekjær og rolig å ha i hus!

[SoppenCamilla]

Godt svar, Andrè! Jeg har en 60 kilos bullmastiffhanne og syns det er herlig med en hund i hus som ikke bjeffer mer enn et par ganger i måneden eller ved behov. En som er trygg på seg selv og kan stå rolig og behersket og betrakte den lille sinte bikkja til naboen bjeffe den rett oppi trynet. Eller som lar alle ungene som renner inn og ut av huset kose og klappe med den. Deilig med ei bikkje som er med på alt jeg har lyst til, men som ikke stresser sjøl om det en dag bare blir et par småturer på stranda istedenfor et par timer i skauen. Og så føler jeg meg fullstendig trygg ute i kveldsmørket på tur med bodyguard'n min Men så er det selvfølgelig trist at disse store rasene ofte ikke lever så lenge.

Men jeg blir nå egentlig fascinert av så mange forskjellige raser. Mange mindre også som jeg kunne tenkt meg å hatt. Cairn terrier f.eks. syns jeg er knalltøffe. Men de jeg har vært i nærheten av bråker en del.......Whippet har jeg nylig lagt min elsk på. *Drøm, drøm drøm*

OT, men hei! Hyggelig med flere bullmastiffeiere her!

[Raksha]

Og liten, mellomstor hund, er jaggu ingen garanti for at de lever lenge.

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan låse seg så vanvittig fast i én rase, og ikke se sjarmen med andre eller hvorfor noen vil ha andre raser. Kanskje jeg bare ikke har funnet min ultimate drømmerase enda. Hmh.