Gå til innhold
Hundesonen.no

Er utstilling for feite tapere uten jobb?


MariaN

Recommended Posts

Grunnen til overskriften var en diskusjon på nett, hvor kommentarer som dette ble skrevet:

"Utstillinger er for feite tapere som må leve livet sitt gjennom bikkjas. Helt latterlig opplegg og er lagd for og av idioter. Skikkelige tapere finner du der".

"Flere seriøse oppdrettere styrer unna utstillinger og avler heller på skikkelig materiale."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Det der er en så barnslig og dum uttalelse at det troligvis er fremsatt av et "troll". Og av den grunn ikke engang verdt en debatt.

Susanne

(som stiller myyye - og jobber klart mer for å ha råd til å reise på utstillinger..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå omfavner jo hundesporten alt fra skipsredere til sosialklienter, så det dekker jo hele samfunnslaget egentlig.... Så da er det å være taper ganske vidt omfavnet... :rolleyes: (og hva avgjør om en person er en taper egentlig??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker ikke utstillinger, deltar ikke på utstillinger, jeg synes rett og slett det blir for ektremt: Men å påstå at det er for "tapere" sier vel alt om vedkommende som kommer med slike banale uttalelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hverken jobber eller reiser på utstilling, men jeg er feit da.. Åssen gruppe havner jeg i da?

(ps. vet jo hvor diskusjonen er fra og hvem som har sagt det, og det er jo bare til å le av :thumbs:)

Av de som enda ikke har skjønt at de er tapere enda. :innocent:

Edit: Jeg har slutta å stille ut, så jeg må ha fortrengt at jeg er en taper da. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det man pleide å si til ungene: "Den som sier at andre er dum, han er dum, han"!

Det er det første som faller meg inn... og noe som forøvrig styrkes av del 2 av dette utsagnet, nemlig at seriøse oppdrettere "styrer unna utstillinger og heller avler på skikkelig materiale".

Da sier det meg følgende:

A. Vedkommende har ikke peiling på utstillinger

B. Vedkommende har sannsynligvis en av de såkalt "nye" rasene, som ikke har et bredt nok avlsgrunnlag eller av en eller annen grunn, som gjerne er ganske dårlig, ikke vil samarbeide med de etablerte kennelklubbene som alle land har, og som ikke FÅR være med på offisielle utstillinger

C. Vedkommende har ikke peiling på hund generelt

Det var min lettvinte omgang med dette utsagnet.... i god tråd med hvordan det ble fremlagt.

For det er klart at utstillinger trekker hele fjøla - fra de rike, vellykkede og tynne (henger ikke dette sammen'a?) til de feite, teite sosialklientene (jepp, fordommer er vi glade i, right?, og jeg er forøvrig helt sikker på at de røyker også :blink: ). Med andre ord: Et solid tverrsnitt av den norske befolkning, der nok de fleste er høyst normale i forhold til både det ene og det andre...

Og så tenker jeg på de dyktige, seriøse oppdretterne jeg kjenner som frembringer rasetypiske, friske, sunne hunder som også premieres på disse utskjelte utstillingene... og tenker "stakkars dere, at dere gidder i blant"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(ps. vet jo hvor diskusjonen er fra og hvem som har sagt det, og det er jo bare til å le av :blink:)

Ja, ikke sant :hug:

Noen i denne lille diskusjonen mente at helsen gikk foran stamtavle osv..

Selvfølgelig avler man ikke på en usunn hund ?

Men JEG mener man bør stille hunden sin bør man skal bruke den i avl.

I mine øyner er Diesel verden fineste, men han kan jo ha noen 'usynlige' feil, som trekker ned, og derfor ikke avlsmateriale.

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom uttale det der. Ja jeg riser rundt på utstilling, men jeg jobber og er heller ikke feit.

Jeg resier på utstilling for å vise hva slags hunder jeg har og hva de er gode for. Folk på utstillinger ser jo også at mange hunder der kan være agressive mot andre hunder eller folk (dette er jo veldig skjelden) og det er hunder som elsker alt og alle. De som reiser på ustillinger viser jo frem hundene sine som har god mantalitet (altså de tar ting helt med ro, vel noen hunder gjør det andre ikke). Men man kan også få et litt feil inntrykk av hundene. Noen kan være stressa på ei utstilling, men er verdens snilleste ellers i andre situasjoner. Kan jo tenke dere det bråket osv. Man får også se mange forskjellige raser og man får også vite noe om dem om man spør.

Utstillinger er dessuten veldig sosialt. Man treffer folk, både kjente og ukjente. Oppdrettere stiller ogs sine hunder for å skaffe seg et rykte, noen vil gi en oppdretter et dårlig rykte mens andre gir en oppdretter et godt rykte.

Så er enig at den som har kommet med denne uttalen kan neimen ikke mye om utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte nylig i ny jobb.

Bør jeg derfor droppe utstillingen i helga, i fall det gir så dårlige vibber at jeg mister den nye jobben min? De vil sikkert ikke ansette tapere, og vi har ikke skrevet ferdig kontrakt enda...

Dog har jeg høy BMI, og sliter med å gå ned i vekt. Vil det bli lettere om jeg ikke melder på til flere utstillinger?

Hvilken hundesport blir man tynnest av? Agility?

:blink::hug:

Edit: PS: Har noen sett hvor TYNN han er han som handler kerry'n som ble Bamsevinner? Er det mulig det da?

*ironi*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hmm hvilken kategori går jeg i da mon tro, som bare jobber når det passer meg (eller lommeboka) og ikke går på utstilling. Er ikke tykk og ikke tynn. I tillegg er jeg røyker.. Dette må ende med forferdelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm hvilken kategori går jeg i da mon tro, som bare jobber når det passer meg (eller lommeboka) og ikke går på utstilling. Er ikke tykk og ikke tynn. I tillegg er jeg røyker.. Dette må ende med forferdelse..

Som røyker er du jo allerede satt i en bås i en tidligere tråd om "røyking i hundemiljøet"

Du er mindre inteligent, dum og hensynsløs... :blink:

Så du trenger ikke bekymre deg, bare hold deg på båsen din du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dreier seg øyensynlig om en med nettopp en av de "nye" rasene jeg hadde i tankene, som da er medlem i den "alternative" utstillingsarrangøren i Norge - nemlig Norges Hunders Landsforbund.

Ifølge NHLs egen hjemmeside, historikkdelen, ble denne startet av en kar som ville ha TRE dommere istedenfor EN, siden han (jeg siterer) "med denne nye ordningen mente han å fremelske rettferdighet, noe han ikke fant i NKK, der han mente de gjerne dømte i "gal ende av båndet". Høres nå mer ut som en "dårlig taper" i mine øyne - men han var sikkert slank og han bar tittelen "kaptein", så da var han sikkert beskjeftiget også :rolleyes:

Men hvor mange "seriøse" oppdrettere er det som VELGER denne andre organisasjonen, NHL, fremfor NKK? Det er vel noen som stiller begge steder, siden det tydeligvis går an. Men jeg tror nå helst det er de som ikke HAR noe valg... altså som ikke har en hund som kan komme inn under NKKs paraply (og deres samarbeidspartnere gjennom kennelunioner i utland), som kun registrerer hundene sine i NHL? På den svenske klubben som NHL samarbeider med, fant jeg hele TOLV oppdrettere listet opp... på alle raser. Ellers ser jeg at av hele fem samarbeidende klubber til NHL, driver fire med lydighet/bruk. Og bare en raseklubb.

Men amerikansk bulldog har ikke noe valg, de har en rase som ikke er FCI-godkjent, og derfor ikke kan stilles på NKKs utstillinger. Og hvorfor er den ikke FCI-godkjent? På kennel Rednecks side, en av de norske oppdretterne, står det å lese:

"En av hovedgrunnene til at den ikke er anerkjent i FCI, er dens store variasjoner i størrelse og vekt. Det er vanskelig å gi den noen spesiell standard, noe som er et "must" for FCI-godkjente raser. De kan veie fra underkant av 30 kg til nesten 70, og er alt fra overbitt til underbitt. Dette er fordi man gjennom alle år har hatt den amerikanske bulldogen som arbeidshund, og ikke til utstilling."

Men hvis det ikke finnes noen spesiell "standard", og hundene varierer så mye - hvordan kan man da kåre champions og hvem som er best?????? Jeg bare spør, dette er jo ganske festlig :blink:

Selv bruksschäferfolket i Sverige holder seg innenfor SBK/SKK, selv om de har laget sin egen klubb, og der er jo målet at man skal "anpassa schäferns exteriör till det bruksarbete den är avsedd för, utan att frångå rasstandarden". Så det ER jo mulig, selv om man lager arbeidshunder? Men da må man jo bli enige om hvordan "rasen" skal se ut først... og det er kanskje det som ofte er problemet med "nye" raser.

Husk også at Dogo Canario-folket gikk for FCI-godkjennelse, om enn med litt knurring over noen såkalt "mindre endringer" i standarden. For meg borger på en måte NKK/FCI-godkjennelse mest for kvalitet, det har noe med selskapet man holder seg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo en av disse trådene jeg ikke kan dy meg for... :hug:

Nå er jeg fornærmet... Jeg er tydeligvis på vei til å bli en arbeidsledig og feit taper, siden den lille og jeg snart skal gå igang med en litt mer aktiv utstillingskarriere.

Stakkars oss :rolleyes:

Både du og et par andre radmagre ungjenter jeg kjenner har bare godt av en utstilling eller tre. :rolleyes:

Den uttalelsen har jeg sett. Hva med de som driver med agility eller LP? Er de anorektiske, styrtrike og vellykkede? *flir*

Nå vet jeg hvorfor den nye turbuksa er altfor stor. Vi småtrener jo litt agility. Kurs har vi gått også... Skrekk og gru. Hva med spor, da? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo en av disse trådene jeg ikke kan dy meg for... :hug:

Både du og et par andre radmagre ungjenter jeg kjenner har bare godt av en utstilling eller tre. :rolleyes:

Nå vet jeg hvorfor den nye turbuksa er altfor stor. Vi småtrener jo litt agility. Kurs har vi gått også... Skrekk og gru. Hva med spor, da? :blink:

De består kun av folk med stor sosial angst. Derfor man velger en sport man kan være helt alene når man trener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei, det er greit å gå dressurkurs :)

Det er kun utstilling som er for feite tapere :blink:

Jeg er faktisk tynn. lurer på i hvilken kategori jeg havner i??

Jeg er også tynn. Derfor var det agilitykurs jeg tenkte på.

Sosial angst. At jeg ikke tenkte på dèt! :hug: Vi surrer jo stort sett rundt i skauen alene og finner saker og ting.

Snart kommer Ola - Dilt postene og da får sportreninga et nytt innhold. Fibi finner postene for meg! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...