Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hund og menneske like?


Gullungen

Recommended Posts

Det har vært skrevet om hund og eier som er like, og ja,

jeg vet at det finnes like mange ulike ;)

Men likner du på hunden din eller omvendt?

dette er ikke ment billedlig, eller på en ufin måte!

Jeg har alltid likt (og hatt) shæfere, og de er litt tøffe og liker å jobbe, leke

Selv liker jeg lange turer i skogen og ta meg ut, drive søk med ungene,

(de gjemmer seg og hunden finner)

Selv om jeg liker alle typer hunder, velger jeg alltid de mellomstore, hvis jeg må velge-

ikke at jeg har tusen hunder, men sånn generelt, bilder og ellers i diskusjoner og slikt.

Man velger jo kanskje hund etter firtids sysler, dsv jakt, turløping, osv,

men sånn ellers...

Blir dette for dumt? *flau* :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi velger jo rase utifra våre interesseområde, personlihet, hvem rase som passer oss best osv osv..

Og da vil det jo si at vi velger en rase som har nogen lunde lik mentalitet og energi som oss selv,

jeg kan ihvertfall ramse opp flere kjennetrekk hos bikkja som jeg føler jeg har de samme av :

- sosial

- leken

- ukonsentrert

- elsker barn og andre mennesker

- snill

- liker å slappe av inne og er litt hyper ute

Hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og hunden min er ganske forskjellige i personligheten, men kan kanskje si at vi utfyller hverandre :closedeyes:

Han er nervøs og usikker - Jeg er trygg og sikker

Han vil helst leke og herje inne - Jeg vil slappe av inne og heller bruke energien ute.

Er kanskje gla for at vi er litt forskjellige, da han trenger det motsatte av seg føler jeg.

Men han er jo nesten alltid gla, og det er jo jeg også :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valg av rase ble litt tilfeldig for min del. Jeg har alltid likt schæfer, syns mange schæfere har en utrolig utsråling. Men når jeg fikk Mikey i hus var det mer av tilfeldighet enn valg så jeg tror ikke det var et ubevisst valg fordi jeg syns jeg ligner en schæfer eller noe sånt.. ;)

Personlighetsmessig har det, komisk nok, vist seg at jeg og Mikey er ganske like

- reservert ovenfor ukjente folk

- sover lenge så fort sjansen byr seg

- rampete

- lekne

- ukonsentrerte

- "harde uten på, myke inni"... :ahappy:

- matvrak :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er ikke så mye likt mellom jeg og hunden. Hunden er ekstremt aktiv, noe ikke jeg er. Hun stresser seg lett opp, noe jeg ikke gjør, kjeder seg fort, mens jeg liker å gjøre lite, litt rar sosialt sett, noe jeg ikke er. Reservert og skeptisk til fremmede, noe jeg ikke er. Takler kjeft ganske bra, det gjør ikke jeg.

Eneste er vel at vi begge er ganske sta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe..

Jeg og hunden min (whippet) er like på godt og vondt vi:S

var hos ei venninde da jeg hadde hatt henne i ett par mnd, og hun var ennå bare valp, og da venninda mi hadde vært sammen med oss en stund kikker hun litt rart på meg og sier "du er klar over at den bikkja er utrolig lik deg eller??"

Jeg måtte jo flire litt da, for hun hadde aldrig møtt hunden, og hun hadde ikke møtt meg heller på ett halvt år..

Får også ofte komentarer fra mutter hvis jeg kjefter over hvor rampete eller ulydig vovan som lyder som følger ."hmrf.. ja, jeg veit om en hu ligner på der jah, så pass på deg sjøl du unge dame"

Da må jeg flire litt davettu;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart vi velger hunder som matcher oss på forskjellige måter. Men det kan jo være at man ikke vet helt hvordan en rase er før man har den. Jeg tror ikke smålate sofamennesker velger en superaktiv hund mer enn en gang liksom. Og motsatt er det jo kjedelig å ha en lat og langsom hund hvis man elsker å jogge fra fjelltopp til fjelltopp. Når det gjelder utseende er det logisk at et bustehue velger en hund med masse pjuskepels, den personen har vel bustehue fordi h*n ikke liker veldig striglete frisyrer så godt.

Jeg ligner på Symra av personlighet tror jeg. Vi kan kunsten å kose oss i sofakroken, og bruker mye tid på det, men vi kan ha det toppers på en lang skogtur også. Dessuten er vi snille og tålmodige, for tenk. Pippin er mer oppfarende og "kantete" av personlighet, men så visste jeg ikke så allverdens mye om wheatenterriere før vi fikk han heller. Heldigvis går vi godt overens uansett :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen likheter er det nok. Vi er begge for høye og langbeinte i forhold til rasestandarden. (Jeg er en dame på 1.83 og schäferen har en mankehøyde på 70 cm og hos begge ligger disse ekstra cm i beina.) Vi har begge stygg hud på albuen. (Jeg har psoriasis og hunden har hard hud av å ligge for mye på harde underlag.) Vi er begge like lite jålete, jeg med mitt lange og flagrende hår som klippes en gang i håret og hunden med sin korte og vedlikeholdsfrie pels, altså ingen tilhengere av stuss, hårføner eller hårspray noen av oss - men begge kjenner godt til børsting. Ingen av oss er spesielt asosiale, men vi overlater til andre å ta kontakt. Begge er like vanskelige i matveien og heller over til den slankere siden av vektstkalaen. Ingen av oss prater på tomgang, men er i stand til å si i fra hvis vi føler at noe behøver å bli sagt. Mer observatører enn deltagere, kanskje? Ingen av oss klipper fingerneglene, hunden sliter foreløpig sine selv og jeg vil ha mine så lange som mulig. (Hunden sliter ned bakklørne også men jeg må klippe mine :-))

Det var det jeg kom på i farten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg er så lik på knøttis, men jeg liker sære hunder med litt skrudde meninger, og er nok litt sær selv. Så sånnsett står vi i stil. Knøttis er den første hunden jeg har som har vært skikkelig gjennomtenkt med tanke på rase og personlighet, så noe må det jo være der. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvilken rase som hadde passet meg egentlig.. Har tenkt litt på det, men kommer ikke på så mange som matcher meg 100% :twitch: Men ser nok for meg litt med bedagelig rolig rase som liker å ta det med ro. sosial, følsom,glad og snill. det hadde passet fint.

En fredelig Labrador ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig ganske lik hunden min. Vi er begge sta, og vet hva vi vil. Begge liker og være lenge oppe om kveldene og gjærne ta en tur etter kl. 23.00. Begge liker og sitte lenge oppe om kveldene og kose oss. Begge liker og sove halve dagen sammen i min seng. Begge to hater regnvær, men liker og ta en lang tur i marka av og til, hvis det er sol og fint vær :closedeyes: Han liker egentlig det meste som jeg liker og misliker det som jeg misliker. Begge elsker og kjøre bil og ingen av oss får nokk av det. Begge to liker dyrebutikken og begge to liker kattepuser :twitch: Begge to digger bestemor for der for begge to altid noe godt og sette tenna i. Mamma synes også at vi har litt like trekk i fjeset og det har vi :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...