Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hund og menneske like?


Gullungen

Recommended Posts

Skrevet

Det har vært skrevet om hund og eier som er like, og ja,

jeg vet at det finnes like mange ulike ;)

Men likner du på hunden din eller omvendt?

dette er ikke ment billedlig, eller på en ufin måte!

Jeg har alltid likt (og hatt) shæfere, og de er litt tøffe og liker å jobbe, leke

Selv liker jeg lange turer i skogen og ta meg ut, drive søk med ungene,

(de gjemmer seg og hunden finner)

Selv om jeg liker alle typer hunder, velger jeg alltid de mellomstore, hvis jeg må velge-

ikke at jeg har tusen hunder, men sånn generelt, bilder og ellers i diskusjoner og slikt.

Man velger jo kanskje hund etter firtids sysler, dsv jakt, turløping, osv,

men sånn ellers...

Blir dette for dumt? *flau* :ahappy:

Skrevet

Vi velger jo rase utifra våre interesseområde, personlihet, hvem rase som passer oss best osv osv..

Og da vil det jo si at vi velger en rase som har nogen lunde lik mentalitet og energi som oss selv,

jeg kan ihvertfall ramse opp flere kjennetrekk hos bikkja som jeg føler jeg har de samme av :

- sosial

- leken

- ukonsentrert

- elsker barn og andre mennesker

- snill

- liker å slappe av inne og er litt hyper ute

Hehe..

Skrevet

Jeg og hunden min er ganske forskjellige i personligheten, men kan kanskje si at vi utfyller hverandre :closedeyes:

Han er nervøs og usikker - Jeg er trygg og sikker

Han vil helst leke og herje inne - Jeg vil slappe av inne og heller bruke energien ute.

Er kanskje gla for at vi er litt forskjellige, da han trenger det motsatte av seg føler jeg.

Men han er jo nesten alltid gla, og det er jo jeg også :icon_fun:

Skrevet

Valg av rase ble litt tilfeldig for min del. Jeg har alltid likt schæfer, syns mange schæfere har en utrolig utsråling. Men når jeg fikk Mikey i hus var det mer av tilfeldighet enn valg så jeg tror ikke det var et ubevisst valg fordi jeg syns jeg ligner en schæfer eller noe sånt.. ;)

Personlighetsmessig har det, komisk nok, vist seg at jeg og Mikey er ganske like

- reservert ovenfor ukjente folk

- sover lenge så fort sjansen byr seg

- rampete

- lekne

- ukonsentrerte

- "harde uten på, myke inni"... :ahappy:

- matvrak :Laugh:

Skrevet

det er ikke så mye likt mellom jeg og hunden. Hunden er ekstremt aktiv, noe ikke jeg er. Hun stresser seg lett opp, noe jeg ikke gjør, kjeder seg fort, mens jeg liker å gjøre lite, litt rar sosialt sett, noe jeg ikke er. Reservert og skeptisk til fremmede, noe jeg ikke er. Takler kjeft ganske bra, det gjør ikke jeg.

Eneste er vel at vi begge er ganske sta.

Skrevet
Takk for fine svar!

jeg ser for meg en fyr på tv, Knut Borge,

han hadde en slik liten hund jeg ikke husker navnet på.

De var like.. hihi

Han har/hadde engelsk bulldog :ahappy:

Skrevet

hehe..

Jeg og hunden min (whippet) er like på godt og vondt vi:S

var hos ei venninde da jeg hadde hatt henne i ett par mnd, og hun var ennå bare valp, og da venninda mi hadde vært sammen med oss en stund kikker hun litt rart på meg og sier "du er klar over at den bikkja er utrolig lik deg eller??"

Jeg måtte jo flire litt da, for hun hadde aldrig møtt hunden, og hun hadde ikke møtt meg heller på ett halvt år..

Får også ofte komentarer fra mutter hvis jeg kjefter over hvor rampete eller ulydig vovan som lyder som følger ."hmrf.. ja, jeg veit om en hu ligner på der jah, så pass på deg sjøl du unge dame"

Da må jeg flire litt davettu;)

Skrevet

Klart vi velger hunder som matcher oss på forskjellige måter. Men det kan jo være at man ikke vet helt hvordan en rase er før man har den. Jeg tror ikke smålate sofamennesker velger en superaktiv hund mer enn en gang liksom. Og motsatt er det jo kjedelig å ha en lat og langsom hund hvis man elsker å jogge fra fjelltopp til fjelltopp. Når det gjelder utseende er det logisk at et bustehue velger en hund med masse pjuskepels, den personen har vel bustehue fordi h*n ikke liker veldig striglete frisyrer så godt.

Jeg ligner på Symra av personlighet tror jeg. Vi kan kunsten å kose oss i sofakroken, og bruker mye tid på det, men vi kan ha det toppers på en lang skogtur også. Dessuten er vi snille og tålmodige, for tenk. Pippin er mer oppfarende og "kantete" av personlighet, men så visste jeg ikke så allverdens mye om wheatenterriere før vi fikk han heller. Heldigvis går vi godt overens uansett :ahappy:

Skrevet

Noen likheter er det nok. Vi er begge for høye og langbeinte i forhold til rasestandarden. (Jeg er en dame på 1.83 og schäferen har en mankehøyde på 70 cm og hos begge ligger disse ekstra cm i beina.) Vi har begge stygg hud på albuen. (Jeg har psoriasis og hunden har hard hud av å ligge for mye på harde underlag.) Vi er begge like lite jålete, jeg med mitt lange og flagrende hår som klippes en gang i håret og hunden med sin korte og vedlikeholdsfrie pels, altså ingen tilhengere av stuss, hårføner eller hårspray noen av oss - men begge kjenner godt til børsting. Ingen av oss er spesielt asosiale, men vi overlater til andre å ta kontakt. Begge er like vanskelige i matveien og heller over til den slankere siden av vektstkalaen. Ingen av oss prater på tomgang, men er i stand til å si i fra hvis vi føler at noe behøver å bli sagt. Mer observatører enn deltagere, kanskje? Ingen av oss klipper fingerneglene, hunden sliter foreløpig sine selv og jeg vil ha mine så lange som mulig. (Hunden sliter ned bakklørne også men jeg må klippe mine :-))

Det var det jeg kom på i farten!

Skrevet

Tror ikke jeg er så lik på knøttis, men jeg liker sære hunder med litt skrudde meninger, og er nok litt sær selv. Så sånnsett står vi i stil. Knøttis er den første hunden jeg har som har vært skikkelig gjennomtenkt med tanke på rase og personlighet, så noe må det jo være der. :ahappy:

Skrevet

Lurer på hvilken rase som hadde passet meg egentlig.. Har tenkt litt på det, men kommer ikke på så mange som matcher meg 100% :ahappy: Men ser nok for meg litt med bedagelig rolig rase som liker å ta det med ro. sosial, følsom,glad og snill. det hadde passet fint.

Skrevet
Lurer på hvilken rase som hadde passet meg egentlig.. Har tenkt litt på det, men kommer ikke på så mange som matcher meg 100% :twitch: Men ser nok for meg litt med bedagelig rolig rase som liker å ta det med ro. sosial, følsom,glad og snill. det hadde passet fint.

En fredelig Labrador ?

Skrevet

Er egentlig ganske lik hunden min. Vi er begge sta, og vet hva vi vil. Begge liker og være lenge oppe om kveldene og gjærne ta en tur etter kl. 23.00. Begge liker og sitte lenge oppe om kveldene og kose oss. Begge liker og sove halve dagen sammen i min seng. Begge to hater regnvær, men liker og ta en lang tur i marka av og til, hvis det er sol og fint vær :closedeyes: Han liker egentlig det meste som jeg liker og misliker det som jeg misliker. Begge elsker og kjøre bil og ingen av oss får nokk av det. Begge to liker dyrebutikken og begge to liker kattepuser :twitch: Begge to digger bestemor for der for begge to altid noe godt og sette tenna i. Mamma synes også at vi har litt like trekk i fjeset og det har vi :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...