Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hund og menneske like?


Gullungen

Recommended Posts

Skrevet

Det har vært skrevet om hund og eier som er like, og ja,

jeg vet at det finnes like mange ulike ;)

Men likner du på hunden din eller omvendt?

dette er ikke ment billedlig, eller på en ufin måte!

Jeg har alltid likt (og hatt) shæfere, og de er litt tøffe og liker å jobbe, leke

Selv liker jeg lange turer i skogen og ta meg ut, drive søk med ungene,

(de gjemmer seg og hunden finner)

Selv om jeg liker alle typer hunder, velger jeg alltid de mellomstore, hvis jeg må velge-

ikke at jeg har tusen hunder, men sånn generelt, bilder og ellers i diskusjoner og slikt.

Man velger jo kanskje hund etter firtids sysler, dsv jakt, turløping, osv,

men sånn ellers...

Blir dette for dumt? *flau* :ahappy:

Skrevet

Vi velger jo rase utifra våre interesseområde, personlihet, hvem rase som passer oss best osv osv..

Og da vil det jo si at vi velger en rase som har nogen lunde lik mentalitet og energi som oss selv,

jeg kan ihvertfall ramse opp flere kjennetrekk hos bikkja som jeg føler jeg har de samme av :

- sosial

- leken

- ukonsentrert

- elsker barn og andre mennesker

- snill

- liker å slappe av inne og er litt hyper ute

Hehe..

Skrevet

Jeg og hunden min er ganske forskjellige i personligheten, men kan kanskje si at vi utfyller hverandre :closedeyes:

Han er nervøs og usikker - Jeg er trygg og sikker

Han vil helst leke og herje inne - Jeg vil slappe av inne og heller bruke energien ute.

Er kanskje gla for at vi er litt forskjellige, da han trenger det motsatte av seg føler jeg.

Men han er jo nesten alltid gla, og det er jo jeg også :icon_fun:

Skrevet

Valg av rase ble litt tilfeldig for min del. Jeg har alltid likt schæfer, syns mange schæfere har en utrolig utsråling. Men når jeg fikk Mikey i hus var det mer av tilfeldighet enn valg så jeg tror ikke det var et ubevisst valg fordi jeg syns jeg ligner en schæfer eller noe sånt.. ;)

Personlighetsmessig har det, komisk nok, vist seg at jeg og Mikey er ganske like

- reservert ovenfor ukjente folk

- sover lenge så fort sjansen byr seg

- rampete

- lekne

- ukonsentrerte

- "harde uten på, myke inni"... :ahappy:

- matvrak :Laugh:

Skrevet

det er ikke så mye likt mellom jeg og hunden. Hunden er ekstremt aktiv, noe ikke jeg er. Hun stresser seg lett opp, noe jeg ikke gjør, kjeder seg fort, mens jeg liker å gjøre lite, litt rar sosialt sett, noe jeg ikke er. Reservert og skeptisk til fremmede, noe jeg ikke er. Takler kjeft ganske bra, det gjør ikke jeg.

Eneste er vel at vi begge er ganske sta.

Skrevet
Takk for fine svar!

jeg ser for meg en fyr på tv, Knut Borge,

han hadde en slik liten hund jeg ikke husker navnet på.

De var like.. hihi

Han har/hadde engelsk bulldog :ahappy:

Skrevet

hehe..

Jeg og hunden min (whippet) er like på godt og vondt vi:S

var hos ei venninde da jeg hadde hatt henne i ett par mnd, og hun var ennå bare valp, og da venninda mi hadde vært sammen med oss en stund kikker hun litt rart på meg og sier "du er klar over at den bikkja er utrolig lik deg eller??"

Jeg måtte jo flire litt da, for hun hadde aldrig møtt hunden, og hun hadde ikke møtt meg heller på ett halvt år..

Får også ofte komentarer fra mutter hvis jeg kjefter over hvor rampete eller ulydig vovan som lyder som følger ."hmrf.. ja, jeg veit om en hu ligner på der jah, så pass på deg sjøl du unge dame"

Da må jeg flire litt davettu;)

Skrevet

Klart vi velger hunder som matcher oss på forskjellige måter. Men det kan jo være at man ikke vet helt hvordan en rase er før man har den. Jeg tror ikke smålate sofamennesker velger en superaktiv hund mer enn en gang liksom. Og motsatt er det jo kjedelig å ha en lat og langsom hund hvis man elsker å jogge fra fjelltopp til fjelltopp. Når det gjelder utseende er det logisk at et bustehue velger en hund med masse pjuskepels, den personen har vel bustehue fordi h*n ikke liker veldig striglete frisyrer så godt.

Jeg ligner på Symra av personlighet tror jeg. Vi kan kunsten å kose oss i sofakroken, og bruker mye tid på det, men vi kan ha det toppers på en lang skogtur også. Dessuten er vi snille og tålmodige, for tenk. Pippin er mer oppfarende og "kantete" av personlighet, men så visste jeg ikke så allverdens mye om wheatenterriere før vi fikk han heller. Heldigvis går vi godt overens uansett :ahappy:

Skrevet

Noen likheter er det nok. Vi er begge for høye og langbeinte i forhold til rasestandarden. (Jeg er en dame på 1.83 og schäferen har en mankehøyde på 70 cm og hos begge ligger disse ekstra cm i beina.) Vi har begge stygg hud på albuen. (Jeg har psoriasis og hunden har hard hud av å ligge for mye på harde underlag.) Vi er begge like lite jålete, jeg med mitt lange og flagrende hår som klippes en gang i håret og hunden med sin korte og vedlikeholdsfrie pels, altså ingen tilhengere av stuss, hårføner eller hårspray noen av oss - men begge kjenner godt til børsting. Ingen av oss er spesielt asosiale, men vi overlater til andre å ta kontakt. Begge er like vanskelige i matveien og heller over til den slankere siden av vektstkalaen. Ingen av oss prater på tomgang, men er i stand til å si i fra hvis vi føler at noe behøver å bli sagt. Mer observatører enn deltagere, kanskje? Ingen av oss klipper fingerneglene, hunden sliter foreløpig sine selv og jeg vil ha mine så lange som mulig. (Hunden sliter ned bakklørne også men jeg må klippe mine :-))

Det var det jeg kom på i farten!

Skrevet

Tror ikke jeg er så lik på knøttis, men jeg liker sære hunder med litt skrudde meninger, og er nok litt sær selv. Så sånnsett står vi i stil. Knøttis er den første hunden jeg har som har vært skikkelig gjennomtenkt med tanke på rase og personlighet, så noe må det jo være der. :ahappy:

Skrevet

Lurer på hvilken rase som hadde passet meg egentlig.. Har tenkt litt på det, men kommer ikke på så mange som matcher meg 100% :ahappy: Men ser nok for meg litt med bedagelig rolig rase som liker å ta det med ro. sosial, følsom,glad og snill. det hadde passet fint.

Skrevet
Lurer på hvilken rase som hadde passet meg egentlig.. Har tenkt litt på det, men kommer ikke på så mange som matcher meg 100% :twitch: Men ser nok for meg litt med bedagelig rolig rase som liker å ta det med ro. sosial, følsom,glad og snill. det hadde passet fint.

En fredelig Labrador ?

Skrevet

Er egentlig ganske lik hunden min. Vi er begge sta, og vet hva vi vil. Begge liker og være lenge oppe om kveldene og gjærne ta en tur etter kl. 23.00. Begge liker og sitte lenge oppe om kveldene og kose oss. Begge liker og sove halve dagen sammen i min seng. Begge to hater regnvær, men liker og ta en lang tur i marka av og til, hvis det er sol og fint vær :closedeyes: Han liker egentlig det meste som jeg liker og misliker det som jeg misliker. Begge elsker og kjøre bil og ingen av oss får nokk av det. Begge to liker dyrebutikken og begge to liker kattepuser :twitch: Begge to digger bestemor for der for begge to altid noe godt og sette tenna i. Mamma synes også at vi har litt like trekk i fjeset og det har vi :blink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...