Gå til innhold
Hundesonen.no

Er hund og menneske like?


Gullungen

Recommended Posts

Det har vært skrevet om hund og eier som er like, og ja,

jeg vet at det finnes like mange ulike ;)

Men likner du på hunden din eller omvendt?

dette er ikke ment billedlig, eller på en ufin måte!

Jeg har alltid likt (og hatt) shæfere, og de er litt tøffe og liker å jobbe, leke

Selv liker jeg lange turer i skogen og ta meg ut, drive søk med ungene,

(de gjemmer seg og hunden finner)

Selv om jeg liker alle typer hunder, velger jeg alltid de mellomstore, hvis jeg må velge-

ikke at jeg har tusen hunder, men sånn generelt, bilder og ellers i diskusjoner og slikt.

Man velger jo kanskje hund etter firtids sysler, dsv jakt, turløping, osv,

men sånn ellers...

Blir dette for dumt? *flau* :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi velger jo rase utifra våre interesseområde, personlihet, hvem rase som passer oss best osv osv..

Og da vil det jo si at vi velger en rase som har nogen lunde lik mentalitet og energi som oss selv,

jeg kan ihvertfall ramse opp flere kjennetrekk hos bikkja som jeg føler jeg har de samme av :

- sosial

- leken

- ukonsentrert

- elsker barn og andre mennesker

- snill

- liker å slappe av inne og er litt hyper ute

Hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og hunden min er ganske forskjellige i personligheten, men kan kanskje si at vi utfyller hverandre :closedeyes:

Han er nervøs og usikker - Jeg er trygg og sikker

Han vil helst leke og herje inne - Jeg vil slappe av inne og heller bruke energien ute.

Er kanskje gla for at vi er litt forskjellige, da han trenger det motsatte av seg føler jeg.

Men han er jo nesten alltid gla, og det er jo jeg også :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valg av rase ble litt tilfeldig for min del. Jeg har alltid likt schæfer, syns mange schæfere har en utrolig utsråling. Men når jeg fikk Mikey i hus var det mer av tilfeldighet enn valg så jeg tror ikke det var et ubevisst valg fordi jeg syns jeg ligner en schæfer eller noe sånt.. ;)

Personlighetsmessig har det, komisk nok, vist seg at jeg og Mikey er ganske like

- reservert ovenfor ukjente folk

- sover lenge så fort sjansen byr seg

- rampete

- lekne

- ukonsentrerte

- "harde uten på, myke inni"... :ahappy:

- matvrak :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er ikke så mye likt mellom jeg og hunden. Hunden er ekstremt aktiv, noe ikke jeg er. Hun stresser seg lett opp, noe jeg ikke gjør, kjeder seg fort, mens jeg liker å gjøre lite, litt rar sosialt sett, noe jeg ikke er. Reservert og skeptisk til fremmede, noe jeg ikke er. Takler kjeft ganske bra, det gjør ikke jeg.

Eneste er vel at vi begge er ganske sta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe..

Jeg og hunden min (whippet) er like på godt og vondt vi:S

var hos ei venninde da jeg hadde hatt henne i ett par mnd, og hun var ennå bare valp, og da venninda mi hadde vært sammen med oss en stund kikker hun litt rart på meg og sier "du er klar over at den bikkja er utrolig lik deg eller??"

Jeg måtte jo flire litt da, for hun hadde aldrig møtt hunden, og hun hadde ikke møtt meg heller på ett halvt år..

Får også ofte komentarer fra mutter hvis jeg kjefter over hvor rampete eller ulydig vovan som lyder som følger ."hmrf.. ja, jeg veit om en hu ligner på der jah, så pass på deg sjøl du unge dame"

Da må jeg flire litt davettu;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart vi velger hunder som matcher oss på forskjellige måter. Men det kan jo være at man ikke vet helt hvordan en rase er før man har den. Jeg tror ikke smålate sofamennesker velger en superaktiv hund mer enn en gang liksom. Og motsatt er det jo kjedelig å ha en lat og langsom hund hvis man elsker å jogge fra fjelltopp til fjelltopp. Når det gjelder utseende er det logisk at et bustehue velger en hund med masse pjuskepels, den personen har vel bustehue fordi h*n ikke liker veldig striglete frisyrer så godt.

Jeg ligner på Symra av personlighet tror jeg. Vi kan kunsten å kose oss i sofakroken, og bruker mye tid på det, men vi kan ha det toppers på en lang skogtur også. Dessuten er vi snille og tålmodige, for tenk. Pippin er mer oppfarende og "kantete" av personlighet, men så visste jeg ikke så allverdens mye om wheatenterriere før vi fikk han heller. Heldigvis går vi godt overens uansett :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen likheter er det nok. Vi er begge for høye og langbeinte i forhold til rasestandarden. (Jeg er en dame på 1.83 og schäferen har en mankehøyde på 70 cm og hos begge ligger disse ekstra cm i beina.) Vi har begge stygg hud på albuen. (Jeg har psoriasis og hunden har hard hud av å ligge for mye på harde underlag.) Vi er begge like lite jålete, jeg med mitt lange og flagrende hår som klippes en gang i håret og hunden med sin korte og vedlikeholdsfrie pels, altså ingen tilhengere av stuss, hårføner eller hårspray noen av oss - men begge kjenner godt til børsting. Ingen av oss er spesielt asosiale, men vi overlater til andre å ta kontakt. Begge er like vanskelige i matveien og heller over til den slankere siden av vektstkalaen. Ingen av oss prater på tomgang, men er i stand til å si i fra hvis vi føler at noe behøver å bli sagt. Mer observatører enn deltagere, kanskje? Ingen av oss klipper fingerneglene, hunden sliter foreløpig sine selv og jeg vil ha mine så lange som mulig. (Hunden sliter ned bakklørne også men jeg må klippe mine :-))

Det var det jeg kom på i farten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg er så lik på knøttis, men jeg liker sære hunder med litt skrudde meninger, og er nok litt sær selv. Så sånnsett står vi i stil. Knøttis er den første hunden jeg har som har vært skikkelig gjennomtenkt med tanke på rase og personlighet, så noe må det jo være der. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvilken rase som hadde passet meg egentlig.. Har tenkt litt på det, men kommer ikke på så mange som matcher meg 100% :twitch: Men ser nok for meg litt med bedagelig rolig rase som liker å ta det med ro. sosial, følsom,glad og snill. det hadde passet fint.

En fredelig Labrador ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er egentlig ganske lik hunden min. Vi er begge sta, og vet hva vi vil. Begge liker og være lenge oppe om kveldene og gjærne ta en tur etter kl. 23.00. Begge liker og sitte lenge oppe om kveldene og kose oss. Begge liker og sove halve dagen sammen i min seng. Begge to hater regnvær, men liker og ta en lang tur i marka av og til, hvis det er sol og fint vær :closedeyes: Han liker egentlig det meste som jeg liker og misliker det som jeg misliker. Begge elsker og kjøre bil og ingen av oss får nokk av det. Begge to liker dyrebutikken og begge to liker kattepuser :twitch: Begge to digger bestemor for der for begge to altid noe godt og sette tenna i. Mamma synes også at vi har litt like trekk i fjeset og det har vi :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...