Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalu?


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Oppdatering: nå har de vært løse sammen i en halvtime - og LEKT! Ok, ikke lekt hele tiden men ganske mye. Freya har jevnlig blitt foret med godbiter og ros under hele seansen. Hun er fortsatt litt avventende men begynner å tø opp :lol:

Skrevet

Ja, nå har de vært løse sammen her i en og en halv time uten problem. Så leker de litt, så sover de en skvett, så utforsker Callaway verden mens Freya ligger og følger med. Når Callaway finner noe som må snuses litt ekstra på så må Freya også komme og snuse litt også.

Alt dette etter at Freya fikk rast ifra seg på golfbanen og litt kvalitetstid med mor samt at de fikk anledning til å hilse litt skikkelig gjennom gitteret på buret uten fare. Nå er jeg glad :lol:

Skrevet

Godt det har bedret seg :lol:

Det er ikke alltid morsomt å introdusere valp for et "enebarn", det merket jeg veldig godt med Orry. Først nå, tre måneder etter at Norma kom i hus, godtar Orry at hun ligger inntil han i noen minutter av gangen.

Til å begynne var det knurring hele tiden, og det var en del å jobb å holde dem adskilt.

Han er fortsatt ikke glad i henne, men det går sakte, men sikkert, framover :lol:

Skrevet

Bra det går bedre. Ting kan ta tid, og ja - det går seg gjerne til. Men det jeg husker fra gamlerasen, der de voksne hundene ikke var særlig tålmodige med hvalper - de var litt strenge, er at det ble en evig runddans: De voksne hundene behandlet ny valp slik de selv var blitt oppfostret som små av de eldre hundene sjøl...

Nå har jeg det motsatt: Siden eldstehunden var så fabelaktig mot minsten da han var valp, så ser jeg at han - neste litt "out of character" - oppfører seg på nøyaktig samme måte mot hvalper vi kjenner godt; han er uendelig snill, tålmodig og oppdragende. Det er utrolig kjekt og fint å se på, og litt rørende også.

Så det er jo den der gode gamle "slik hvalper blir behandlet selv, blir de mot hvalper selv når de blir voksne". DERFOR lar jeg det ikke bare stå til, før jeg ser at de første dagenes eventuelle innkjøringsproblemer løser seg litt - slik det har skjedd hos dere nå, høres det ut som.

Jeg tror det med tid er lurt. Som det at de kan få se hverandre litt an, gjennom en grind for eksempel.

Skrevet

Siden kl halv fem i ettermiddag i ettermiddag har dyrene vært løse sammen og det har stort sett gått knirkefritt.Var en liten episode når Callaway kom for nærme når Freya sov men hun sa ikke like hardt ifra som tidligere og det gikk fort over.

Freya fotfølger Callaway, og Callaway følger etter Freya om det er hun som finner på noe. De lagde begge et spetakkel i sted når det var riesenschnauzere på tv og så løp de videre igjen. Det er Freya som inviterer til leg, Callaway er litt mer forsiktig da hun synes Freya kan bli litt for voldsom ser det ut til.

Satser på at jeg får sove i natt i alle fall - dvs at Freya er rolig og ikke bråker hele natta som i går.

Skrevet

Da bruker vi det store stålburet eller utstillingsburet tenker jeg. Hun er jo så liten at hun faktisk kan løpe runder inni der hehe.

Så får vi se hvordan det går når det nærmer seg at de skal være hjemme alene sammen om jeg kjøper grinder da.

Skrevet

Min tispe er ikke helt ”god i hodet” hva gjelder hilsesituasjoner med fremmede hunder. Den ene gangen hun (dessverre) fikk anledning til å knøvle en liten valp på bare 11 uker, var intet unntak fra leveregelen ”man handler først – siden tenker man seg om”. Ingen sammenligning med din hund, for øvrig, bare så det er sagt. Min hund viste en særdeles overreaktiv adferd i det første møtet med valpen, jeg vet. Men vi lot ”det stå til”, fordi min hund ikke fysisk skadet valpen. Med litt kaldt hode, unnlot vi å blande oss opp i basketaket mellom hundene, og det hele gikk seg til, faktisk. Min hund hadde et behov for å posisjonere seg som den suverene (hun er en usikker stakkar som lar dette behovet gå utover de som er svakere enn seg selv). Basketaket varte bare noen få (riktignok nervepirrende) sekunder. Valpen var meget reservert etterpå, men min hund (som nå hadde fått litt selvtillitt) gjorde sitt aller beste for å gjøre det godt igjen. Hun viste meget tydelige signaler på gode miner til slett spill, og bygget valpen gradvis opp igjen ved å la den få bjeffe og styre med henne. Etter å ha fått befestet sin suverene posisjon, fikk hun altså en svært høy terskel overfor valpens barnslige påfunn.

Ikke nødvendigvis noe eksempel til etterfølgelse å la hunder treffes på denne måten, bare så det er sagt (jeg gjentar aldri dette frivillig!). Min tispe overreagerer mer enn hva sunt er, især med tanke på eventuelt svært veke valper. Denne valpen var imidlertid ganske stødig mentalt, og hadde en del gode erfaringer med i bagasjen allerede.

Men, det jeg ønsker å formidle, er at selv relativt usunne individer (som min tispe) likevel har en viss medfødt ”norm” innabords, tross alt. Siden din tispe høres mer normal ut enn min, så har du sannsynligvis ikke så veldig mye å frykte :lol:

Skrevet

Nei, jeg håper inderlig ikke noen følger eksemplet ditt, Belgerac.... du skriver det jo selv, men det er viktig å gjenta det, siden noen fremdeles mener at ENHVER hund "bør få ordne opp selv". Men hvalpen kan jo rett og slett LÆRE av én slik episode, særlig en litt mottagelig valp, at det ikke nytter å gi seg eller gå gjennom hele registeret sitt av signaler i møte med en annen hund (valp) - den kan selv bli en "buser" og en "knøvler" når den blir eldre.

Det viktige er at hvalpen klarer å FORSTÅ hvorfor den eventuelt blir satt på plass. En tispe som går på en valp for å "sette den på plass" (eller rettere sagt, at den voksne er så usikker at den synes den "må" vise at den har makta) uten at hvalpen har "gjort noe", det er kjipe greier å møte.

En voksen hund som iallfall lar hvalpen få sjansen til å forstå, og som gjør ting i "riktig" rekkefølge, det kan være gull verdt. Eldstehunden pleide, i møte med overfreidige hvalper som prøvde å strekke strikken for langt, å hente en gjenstand og legge seg ned med den. En valp "skjønner" dette med bytterespekt, derfor vil den tåle å bli satt på plass - vel å merke rettferdig - i en slik situasjon, kontra en situasjon hvor alt "galt" den har gjort er å VÆRE der eller RØRE SEG i nærheten av den voksne hunden.

Ekstra viktig er det i sosialiseringsperioden, frem til tremåneders++alderen cirka. "Ikke utsett den for negative opplevelser med andre hunder eller mennesker. Valpen er veldig lett påvirkelig på de sosiale områdene i denne perioden, så slike opplevelser kan sette varige spor i valpens minne." (http://www.renolen.no/birgit/valp/valp.htm).

Når det gjelder hvor "naturlig" det er at alle hunder "skal" like hvalper eller kunne hanskes "riktig" med dem, så står dette å lese i en omtale av "Etologiboken" til Ingrid Tapper (svensk):

"Sosiale hundedyr har et innebygd hjelpersystem. Det innebærer at tidligere unger som har blitt voksne, hjelper til med og tar ansvar for en stor del av oppfostringen av valpene. Det er hjelperne som tar hjem mat og spyr den opp, og det er særlig de som lærer ungene å jakte.

Studier av frittlevende tamhunder i USA og pariahunder i India viser et noe annet mønster. Disse hundene danner ikke større flokker. Ofte lever de alene, iblant i par med en av likt eller ulikt kjønn. En sjelden gang er de tre, og da alltid en mor med halvvoksne unger."

Skrevet

Jeg tror det går over etter hvert. Det gjorde det hvertfall med min tispe å min søsters lille valp. Men det du må passe på er å kose med hvalpen å den andre hunden like mye. Viss du bare koser med hvalpen eller mer med den kan det føre til sjalusi. Og vær ekstra obs hvis den eldre hunden har mest kontakt å best forhold til deg. Det hadde min hund til meg å hun blei ekstra sjalu når jeg koste med hvalpen. Men nå går det helt fint;) hvalpen er blitt stor å de er de beste lekekamerater:)

Skrevet

Oppdatering: nå har jo nurket vært her i snart en uke og nå leker hundene flott sammen. Hun får ikke sove inntil henne ennå men det nærmer seg også der - så her er alt nå bare fryd og gammen :innocent:

Skrevet

Jeg trakk et lettelsens sukk på søndag ja når vi skjønte hvilken retning det bar. Nå har de funnet sin måte å leke på: Freya bøyer seg ned og snur hodet bort og dytter på Callaway med nakken. Callaway på sin side henger seg fast i skjegget til Freya. Sånn holder de på til de får en raptus og må løpe litt, den ene i hælene på den andre og så bytter de hehe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...