Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalu?


xxx12345

Recommended Posts

Ja, nå har de vært løse sammen her i en og en halv time uten problem. Så leker de litt, så sover de en skvett, så utforsker Callaway verden mens Freya ligger og følger med. Når Callaway finner noe som må snuses litt ekstra på så må Freya også komme og snuse litt også.

Alt dette etter at Freya fikk rast ifra seg på golfbanen og litt kvalitetstid med mor samt at de fikk anledning til å hilse litt skikkelig gjennom gitteret på buret uten fare. Nå er jeg glad :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det har bedret seg :lol:

Det er ikke alltid morsomt å introdusere valp for et "enebarn", det merket jeg veldig godt med Orry. Først nå, tre måneder etter at Norma kom i hus, godtar Orry at hun ligger inntil han i noen minutter av gangen.

Til å begynne var det knurring hele tiden, og det var en del å jobb å holde dem adskilt.

Han er fortsatt ikke glad i henne, men det går sakte, men sikkert, framover :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra det går bedre. Ting kan ta tid, og ja - det går seg gjerne til. Men det jeg husker fra gamlerasen, der de voksne hundene ikke var særlig tålmodige med hvalper - de var litt strenge, er at det ble en evig runddans: De voksne hundene behandlet ny valp slik de selv var blitt oppfostret som små av de eldre hundene sjøl...

Nå har jeg det motsatt: Siden eldstehunden var så fabelaktig mot minsten da han var valp, så ser jeg at han - neste litt "out of character" - oppfører seg på nøyaktig samme måte mot hvalper vi kjenner godt; han er uendelig snill, tålmodig og oppdragende. Det er utrolig kjekt og fint å se på, og litt rørende også.

Så det er jo den der gode gamle "slik hvalper blir behandlet selv, blir de mot hvalper selv når de blir voksne". DERFOR lar jeg det ikke bare stå til, før jeg ser at de første dagenes eventuelle innkjøringsproblemer løser seg litt - slik det har skjedd hos dere nå, høres det ut som.

Jeg tror det med tid er lurt. Som det at de kan få se hverandre litt an, gjennom en grind for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden kl halv fem i ettermiddag i ettermiddag har dyrene vært løse sammen og det har stort sett gått knirkefritt.Var en liten episode når Callaway kom for nærme når Freya sov men hun sa ikke like hardt ifra som tidligere og det gikk fort over.

Freya fotfølger Callaway, og Callaway følger etter Freya om det er hun som finner på noe. De lagde begge et spetakkel i sted når det var riesenschnauzere på tv og så løp de videre igjen. Det er Freya som inviterer til leg, Callaway er litt mer forsiktig da hun synes Freya kan bli litt for voldsom ser det ut til.

Satser på at jeg får sove i natt i alle fall - dvs at Freya er rolig og ikke bråker hele natta som i går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe er ikke helt ”god i hodet” hva gjelder hilsesituasjoner med fremmede hunder. Den ene gangen hun (dessverre) fikk anledning til å knøvle en liten valp på bare 11 uker, var intet unntak fra leveregelen ”man handler først – siden tenker man seg om”. Ingen sammenligning med din hund, for øvrig, bare så det er sagt. Min hund viste en særdeles overreaktiv adferd i det første møtet med valpen, jeg vet. Men vi lot ”det stå til”, fordi min hund ikke fysisk skadet valpen. Med litt kaldt hode, unnlot vi å blande oss opp i basketaket mellom hundene, og det hele gikk seg til, faktisk. Min hund hadde et behov for å posisjonere seg som den suverene (hun er en usikker stakkar som lar dette behovet gå utover de som er svakere enn seg selv). Basketaket varte bare noen få (riktignok nervepirrende) sekunder. Valpen var meget reservert etterpå, men min hund (som nå hadde fått litt selvtillitt) gjorde sitt aller beste for å gjøre det godt igjen. Hun viste meget tydelige signaler på gode miner til slett spill, og bygget valpen gradvis opp igjen ved å la den få bjeffe og styre med henne. Etter å ha fått befestet sin suverene posisjon, fikk hun altså en svært høy terskel overfor valpens barnslige påfunn.

Ikke nødvendigvis noe eksempel til etterfølgelse å la hunder treffes på denne måten, bare så det er sagt (jeg gjentar aldri dette frivillig!). Min tispe overreagerer mer enn hva sunt er, især med tanke på eventuelt svært veke valper. Denne valpen var imidlertid ganske stødig mentalt, og hadde en del gode erfaringer med i bagasjen allerede.

Men, det jeg ønsker å formidle, er at selv relativt usunne individer (som min tispe) likevel har en viss medfødt ”norm” innabords, tross alt. Siden din tispe høres mer normal ut enn min, så har du sannsynligvis ikke så veldig mye å frykte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg håper inderlig ikke noen følger eksemplet ditt, Belgerac.... du skriver det jo selv, men det er viktig å gjenta det, siden noen fremdeles mener at ENHVER hund "bør få ordne opp selv". Men hvalpen kan jo rett og slett LÆRE av én slik episode, særlig en litt mottagelig valp, at det ikke nytter å gi seg eller gå gjennom hele registeret sitt av signaler i møte med en annen hund (valp) - den kan selv bli en "buser" og en "knøvler" når den blir eldre.

Det viktige er at hvalpen klarer å FORSTÅ hvorfor den eventuelt blir satt på plass. En tispe som går på en valp for å "sette den på plass" (eller rettere sagt, at den voksne er så usikker at den synes den "må" vise at den har makta) uten at hvalpen har "gjort noe", det er kjipe greier å møte.

En voksen hund som iallfall lar hvalpen få sjansen til å forstå, og som gjør ting i "riktig" rekkefølge, det kan være gull verdt. Eldstehunden pleide, i møte med overfreidige hvalper som prøvde å strekke strikken for langt, å hente en gjenstand og legge seg ned med den. En valp "skjønner" dette med bytterespekt, derfor vil den tåle å bli satt på plass - vel å merke rettferdig - i en slik situasjon, kontra en situasjon hvor alt "galt" den har gjort er å VÆRE der eller RØRE SEG i nærheten av den voksne hunden.

Ekstra viktig er det i sosialiseringsperioden, frem til tremåneders++alderen cirka. "Ikke utsett den for negative opplevelser med andre hunder eller mennesker. Valpen er veldig lett påvirkelig på de sosiale områdene i denne perioden, så slike opplevelser kan sette varige spor i valpens minne." (http://www.renolen.no/birgit/valp/valp.htm).

Når det gjelder hvor "naturlig" det er at alle hunder "skal" like hvalper eller kunne hanskes "riktig" med dem, så står dette å lese i en omtale av "Etologiboken" til Ingrid Tapper (svensk):

"Sosiale hundedyr har et innebygd hjelpersystem. Det innebærer at tidligere unger som har blitt voksne, hjelper til med og tar ansvar for en stor del av oppfostringen av valpene. Det er hjelperne som tar hjem mat og spyr den opp, og det er særlig de som lærer ungene å jakte.

Studier av frittlevende tamhunder i USA og pariahunder i India viser et noe annet mønster. Disse hundene danner ikke større flokker. Ofte lever de alene, iblant i par med en av likt eller ulikt kjønn. En sjelden gang er de tre, og da alltid en mor med halvvoksne unger."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det går over etter hvert. Det gjorde det hvertfall med min tispe å min søsters lille valp. Men det du må passe på er å kose med hvalpen å den andre hunden like mye. Viss du bare koser med hvalpen eller mer med den kan det føre til sjalusi. Og vær ekstra obs hvis den eldre hunden har mest kontakt å best forhold til deg. Det hadde min hund til meg å hun blei ekstra sjalu når jeg koste med hvalpen. Men nå går det helt fint;) hvalpen er blitt stor å de er de beste lekekamerater:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trakk et lettelsens sukk på søndag ja når vi skjønte hvilken retning det bar. Nå har de funnet sin måte å leke på: Freya bøyer seg ned og snur hodet bort og dytter på Callaway med nakken. Callaway på sin side henger seg fast i skjegget til Freya. Sånn holder de på til de får en raptus og må løpe litt, den ene i hælene på den andre og så bytter de hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...