Jump to content
Hundesonen.no

Hvordan er egentlig en border collie?


siljestokka

Recommended Posts

Høres kanskje litt rart ut, men jeg begjunner å få et dårlig bilde av EN av yndlingsrasene mine jeg. Nemlig border collien. Er det bare meg, eller er border collien i sin egen gjeterverdenen? Ser flerer og flere bordiser som ikke virker som di er til stede rett og slett... Hva er det for noe?

Slik som nå, er det en bordis på avstiker tur rett utfor her. Han følgte meg hjem, men han holder avstand hele tiden fra meg. Vil helst være noen meter borte. Jeg har klapt han litt, men han virker rett og slett ikke interresert i meg. Men hestene er noe helt annet.. Han ligger ute og stirrer på dem nå. Så jeg skal snart ut og sjekke, slik at han ikke "Stirrer hestene til døden". Det er så vidt han glipper blikket fra dem. *Skummelt* .

Min blandings er kun interresert i meg han (føler jeg). Han skal passe på at jeg ikke gir dem andre dyra mer oppmerksomhet. Han liker også å se på hestene. Men han stirrer ikke intenst på den måten.

Vet jo at alle hunder er forskjellige. Men vil høre hvordan deres/ eller noen bordiser dere kjenner, oppfører seg. Har andre eksempel også, på bordere som oppfører seg så "gjeteravhengig" som den. Alt han har gjort er på en måte gjort via gjeting.

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Kjenner til 2 BC ganske godt.

Den ene tilhører kompisen til mannen min.

Det er en hannhund som er helt i hundre og kjempeglad i folk.

Når de kommer på besøk, kommer hunden løpende inn døra rett mot

meg og lander på ryggen i fanget mitt :D .

Ellers er han kanksje litt vel stressa men har ikke sett den så mye hjemme hos seg

selv. Sikkert litt roligere der. Han har ikke noe problem med gjetingen.

Den andre er en tispe som tilhører en familie på 8.

Den er bare ren skjær familiehund.

Skikkelig kosete og veldig rolig.

Vi har en borti veien her og.

Kjenner ikke til den men den pleier å sitte på trappa og se på oss når vi går tur forbi.

Helt stille. Mange ganger Bessie ikke merker den engang.

Den vil ikke kose. Ihvertfall ikke meg, men så er jeg på tur med en annen hund også da.

Link to comment
Share on other sites

Høres kanskje litt rart ut, men jeg begjunner å få et dårlig bilde av EN av yndlingsrasene mine jeg. Nemlig border collien. Er det bare meg, eller er border collien i sin egen gjeterverdenen? Ser flerer og flere bordiser som ikke virker som di er til stede rett og slett... Hva er det for noe?

Slik som nå, er det en bordis på avstiker tur rett utfor her. Han følgte meg hjem, men han holder avstand hele tiden fra meg. Vil helst være noen meter borte. Jeg har klapt han litt, men han virker rett og slett ikke interresert i meg. Men hestene er noe helt annet.. Han ligger ute og stirrer på dem nå. Så jeg skal snart ut og sjekke, slik at han ikke "Stirrer hestene til døden". Det er så vidt han glipper blikket fra dem. *Skummelt* .

Min blandings er kun interresert i meg han (føler jeg). Han skal passe på at jeg ikke gir dem andre dyra mer oppmerksomhet. Han liker også å se på hestene. Men han stirrer ikke intenst på den måten.

Vet jo at alle hunder er forskjellige. Men vil høre hvordan deres/ eller noen bordiser dere kjenner, oppfører seg. Har andre eksempel også, på bordere som oppfører seg så "gjeteravhengig" som den. Alt han har gjort er på en måte gjort via gjeting.

Du skal passe på at den ikke begynder at gjete hestene derude på marken.

Kan være den er understimuleret hjemmefra, og simpelt ude for at finde noget, for at få afløb for sin energi.

Link to comment
Share on other sites

Du skal passe på at den ikke begynder at gjete hestene derude på marken.

Kan være den er understimuleret hjemmefra, og simpelt ude for at finde noget, for at få afløb for sin energi.

Ja.. Den virka understimulert. Reagerte på biler og slikt. Men har ordna det nå. Han er hjemme hos eierene nå.

Link to comment
Share on other sites

Selvsagt gjeter Border Collien :lol: Border Collien gjeter med blikket, i motsetning til aussie, tervuren o.l. som gjeter/jager med hele kroppen. Altså SKAL border collies stirre. Det er nettopp dette som er border colliens store styrke og overlegenhet i gjetningen!

Siden border collie er en gjeterhund, skal den være veldig oppmerksom på sin fører (i hvertfall lytte). Kontakt med eier er noe hunden må lære, selv om det noen ganger er "avlet inn i hunden".

Min BC er stålkontakt fordi jeg har trent på det i forbindelse med LP. Når det kommer til hester stirrer hun KUN på hestene og aldri på meg. Hun ligger og stirrer mens hun skjelver av konsentrasjon. Hvis jeg kommanderer henne tar det kanskje 1-2 sek før hun "oppfatter" det, så lystrer hun.

Link to comment
Share on other sites

Minuset med BC i mine øyne er at den er så lite sosial med andre mennesker, vet at mange hundeeiere syns at dette er et STORT pluss at hunden kun er opptatt av egen eier og ingen andre, at den er overlegen mot andre hunder og folk, men hos meg er det et STORT negativt tegn ved en hund.

Link to comment
Share on other sites

Minuset med BC i mine øyne er at den er så lite sosial med andre mennesker, vet at mange hundeeiere syns at dette er et STORT pluss at hunden kun er opptatt av egen eier og ingen andre, at den er overlegen mot andre hunder og folk, men hos meg er det et STORT negativt tegn ved en hund.

jeg ser på dette som et STORT pluss :lol: Nå har jeg en BC som digger alle mennesker da... Men har en DP som kun er interresert i meg, syns det er supert :lol:

Link to comment
Share on other sites

Minuset med BC i mine øyne er at den er så lite sosial med andre mennesker, vet at mange hundeeiere syns at dette er et STORT pluss at hunden kun er opptatt av egen eier og ingen andre, at den er overlegen mot andre hunder og folk, men hos meg er det et STORT negativt tegn ved en hund.

Hvorfor det? Nå tar sikkert tråden en annen retning, men ble oppriktig nysgjerrig på det. Personlig liker jeg best de som er usosiale. Altså som er rolige, men arrogante ovenfor resten av verden som den ikke kjenner. Nå skal det jo være sagt at bc faktisk er avlet frem mot at de ikke skal være så sosiale, 'noen' har ikke lest rasestandarden. Klart mange blir jo fornærmet når de vil hilse på gutta mine som er usosiale mot folk de ikke kjenner, men det bryr jeg meg fint lite om.

Min border er sosial nok han... Litt i overkant faktisk. Og ja han gjeter om han har hvit ull i nærheten eller en schæfer som mener han er border. Når han holder på slik, klarer jeg å bryte han, men det er fordi jeg har jobbet enormt mye med dette. Men han er en gjeterhund, det er en del av pakka! De gjeter, og det bør ikke komme som en overraskelse på folk.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor det? Nå tar sikkert tråden en annen retning, men ble oppriktig nysgjerrig på det. Personlig liker jeg best de som er usosiale. Altså som er rolige, men arrogante ovenfor resten av verden som den ikke kjenner. Nå skal det jo være sagt at bc faktisk er avlet frem mot at de ikke skal være så sosiale, 'noen' har ikke lest rasestandarden. Klart mange blir jo fornærmet når de vil hilse på gutta mine som er usosiale mot folk de ikke kjenner, men det bryr jeg meg fint lite om.

Min border er sosial nok han... Litt i overkant faktisk. Og ja han gjeter om han har hvit ull i nærheten eller en schæfer som mener han er border. Når han holder på slik, klarer jeg å bryte han, men det er fordi jeg har jobbet enormt mye med dette. Men han er en gjeterhund, det er en del av pakka! De gjeter, og det bør ikke komme som en overraskelse på folk.

Som jeg sa i det første innlegget mitt i denne tråden; vet at mange BC eiere syns dette er et stort pluss, men for meg som liker sosiale hunder som ikke "vegrer" seg for å hilse på andre kunne aldri en BC passet inn i min hverdag. Jeg er fullstendig klar over at en BC ikke er avlet frem til å være en sosial hund, men nå kom jeg bare med i denne tråden hva som var det største inntrykket mitt av rasen.

Link to comment
Share on other sites

Som jeg sa i det første innlegget mitt i denne tråden; vet at mange BC eiere syns dette er et stort pluss, men for meg som liker sosiale hunder som ikke "vegrer" seg for å hilse på andre kunne aldri en BC passet inn i min hverdag. Jeg er fullstendig klar over at en BC ikke er avlet frem til å være en sosial hund, men nå kom jeg bare med i denne tråden hva som var det største inntrykket mitt av rasen.

Hm, jeg synes det er SÅ rart at det er det inntrykket du har, for jeg kjenner ikke EN bc som vegrer seg for å hilse på folk. De jeg kjenner er oversosiale, sånne som må jobbes masse masse med for at de skal kunne gå pent forbi mennesker. Det dreier seg vel om en tjue-tretti bc'er som jeg kjenner godt, som er sånn. Merkelig at vi har så vidt forskjellig oppfatning av rasen?

(Jeg kunne forresten godt tenkt meg en LITT mer reservert hund, men kanskje det kommer med alderen?)

Link to comment
Share on other sites

Som jeg sa i det første innlegget mitt i denne tråden; vet at mange BC eiere syns dette er et stort pluss, men for meg som liker sosiale hunder som ikke "vegrer" seg for å hilse på andre kunne aldri en BC passet inn i min hverdag. Jeg er fullstendig klar over at en BC ikke er avlet frem til å være en sosial hund, men nå kom jeg bare med i denne tråden hva som var det største inntrykket mitt av rasen.

Det er stor forskjell på å vegre seg og det å være usosial! En usosial BC går kanskje bort og snuser/logrer litt - så er hunden ferdig med hele hilsingen og vender tilbake til eier eller noe annet interessant.

Jeg synes de aller fleste BC'er er i overkant sosiale jeg? :lol: (min egen er lite sosial fordi hun er 90% scotsk, men dette har vi lite av i Norge).

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vokst opp med Border Collier på gård, og deres jobb er å gjete sauer. Min erfaring med BC`en er at så lenge den får jobbe og får nok utfordringer, er dette en kjempehund som er vanvittig fokusert på det den gjør og som er glad i eiern sin. Etterhvert som min far har aviklet driften mer og mer, ser jeg at BC`en har lett for å få "diller", og finner på ting for å aktivisere seg selv. Så min erfaring er iallefall at BC er en hund som trenger å jobbe for å fungere :lol:

Link to comment
Share on other sites

Hm, jeg synes det er SÅ rart at det er det inntrykket du har, for jeg kjenner ikke EN bc som vegrer seg for å hilse på folk. De jeg kjenner er oversosiale, sånne som må jobbes masse masse med for at de skal kunne gå pent forbi mennesker. Det dreier seg vel om en tjue-tretti bc'er som jeg kjenner godt, som er sånn. Merkelig at vi har så vidt forskjellig oppfatning av rasen?

(Jeg kunne forresten godt tenkt meg en LITT mer reservert hund, men kanskje det kommer med alderen?)

Jeg trodde først at de BC jeg trener LP med var kun "usosial" på treninger, noe jeg hadde også sett på som et stort pluss, men har opp igjenom årene også møtt de sosialt utenom treninger som på turer i parken, hytteturer, skogsturer osv osv og inntrykket forsvant ikke, men ble bare mere forsterket.

De er liksom kun opptatt av eieren sin, og gir litt finger`n til alt og alle andre. Det er ihvertfall mitt inntrykk av mange år i hundemiljøet, og har en meget god instruktør også som driver med BC og hun har sagt det samme om rasen. At de rett og slett gir litt **** i andre rundt seg, men for all del.. vi er alle forskjellige og jeg vet jo at det er et pluss for mange av dere, men for meg så faller ikke det helt i smak. Sikkert derfor jeg har Boxere, som er komplett motsatt mht den sosiale biten.

Link to comment
Share on other sites

kjenner nå 3 BC og 1 av dem ser ikke ut rett og slett. Den er verken sosial eller så noen måte familie hund. MEN som eieren sier "den funker på sauene" De 2 andre liker ikke mennesker og kan kun være på gården og når de ikke jeter er de i huset sitt. Så jeg tror BC har blitt sånt at hvis den "funker" på sauene ja da avler man på dem uansett hvordan den ser ut ol... Så da er det vel ikke løye de blir som de blir med noe er jo eierne sin feil også for de kan sosialisere dem men de er vel bare ute etter at de skal "funke" på sauene.

men det er også forsjell på gårdshunden og byhunden også da=)

Link to comment
Share on other sites

Som jeg sa i det første innlegget mitt i denne tråden; vet at mange BC eiere syns dette er et stort pluss, men for meg som liker sosiale hunder som ikke "vegrer" seg for å hilse på andre kunne aldri en BC passet inn i min hverdag. Jeg er fullstendig klar over at en BC ikke er avlet frem til å være en sosial hund, men nå kom jeg bare med i denne tråden hva som var det største inntrykket mitt av rasen.

Jeg fikk inntrykk av at du så på det asosiale som noe negativt i forstand av at det var en negativ atferd som ikke var bra å ha. Og det var det jeg lurte på.

Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk inntrykk av at du så på det asosiale som noe negativt i forstand av at det var en negativ atferd som ikke var bra å ha. Og det var det jeg lurte på.

Nei, nei, nei... var overhodet ikke det jeg mente, fullstendig klar over rasestandaren :lol:

Link to comment
Share on other sites

For å si det slik: Min hund liker folk. Han liker å hilse å bli kost og dylla med (helst voksne). Han liker andre dyr. Han blir lett sjalu om andre folk gir mer oppmersomhet til andre dyr/hunder. På utsiden er han en bordis, men inni er han en.. "hund". Men selv om han er glad i andre folk, så er han veldig lydig overfor meg og sånn. På turer så har han lyst til å hilse på andre folk. Men det hender at han ikke har "tid". Visst folk stopper opp og vil hilse, så går han bort, blir klappet, ser opp og logrer.. Så forsetter turen. Litt mer sånn tilstede. Andre bc-er ser kanskje litt framover, er kanskje ikke interresert i den som klapper den engang (virker det som). Mitt intrykk selvfølgelig. Og desto mer renraset hunder, desto lengre borte i denne gjeterverdenen er hundene. helt rart

De fleste blandings bordisene som jeg kjenner/vet om, de er sosiale og glade i folk. Litt mere hund etter min smak. Mens dem som er renrasete, dem går med hode bøyd fremover til vanlig også.. Sånnen gjeterstilling på en måte. Ser framover hele tiden. Men de renrasete som jeg har sett og fått opplevd har kanskje ikke komt til de rette eierene? Hva vet nå jeg.

Mitt intrykk ja.

EDIT:

Må bare si at jeg kjenner få helt renrasete border collier. Og dem som er renrasete, har kanskje feil eiere som tilligere nevnt,

Link to comment
Share on other sites

De BCene jeg har møtt er sosiale, glade og klengete. Har ikke møtt en reservert BC. Men ja de har litt rare vaner, som å løpe i knestilling bortover, legge seg flat, og stirre på alt. Klart siden de er gjeterhunder, men samtidig litt irriterende når de ikke skal gjete. Dumt at de ikke klarer å koble av. Har intrykket at de er lett stresset og lett krypende. Men nå er jo jeg vandt til noe helt annet.

Tror nok de fleste Bcer i byen her ikke får det de trenger av stimuli, sikkert derfor de fremtrer slik dem gjør.

Link to comment
Share on other sites

De BC jeg har møtt har vært tullete i hodet. (ikke alle, men 3 av 5).

De blir helt gal når de leker med pinner, og tar ikke øynene fra pinnen. Umulig å få kontakt med de, fordi det er PINNEN som er den store lidenskapen i verden.

Utrolig koslige og snille hunder :ahappy:

Et spm.

stiller de på utstilling ??? Jeg har aldri sett en Border Collie på utstilling.

Link to comment
Share on other sites

Må innrømme at jeg ikke har truffet på så mange av de reserverte og usosiale BCene akkurat. Eller. Når jeg har vært på et sauebeite, så er faktisk ikke hundene så sosiale, for da fokuserer de kun på sauen mer eller mindre. Utenfor beitet så har de vært meget sosiale. Far til min hund er visstnok en hund som ikke er så overvettig sosial med andre mennesker, men han er hverken redd eller sky. Han har bare ikke det store behovet for å klenge rundt på alt og alle.

Ja. BCer stiller på utstillinger, og det finnes i hvert fall en N UCH (Brains Grass til Janna Oulie). Det er ganske strenge krav til BCen for at den skal kunne stille på utstilling i Norge, og de aller fleste som klarer dette kravet, er ikke interessert i utstilling. Så de renner ikke over akkurat med BC på utstillinger. Oss andre "jukser" og drar til Sverige for blåsløyfa, der du kan stille uten premiering i gjeting.

Link to comment
Share on other sites

Min oppfattning av border collier er at de ofte blir helt fjerne viss de ikke får tildelt en jobb. Jeg synest at alle border collier burde få gjete sauer eller andre dyr. Viss de ikke får det lager de sine egne jobber, som f.eks. springe etter biler, jage hester, eller gjete på andre dyr. De border colliene jeg ser i byene syns jeg virkeli synd på'!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...