Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar dere barna være alene med hunden?


LeneG

Recommended Posts

Skrevet
Synes det har vært mye diskusjon om hund og barn her.

Tar derfor opp dette i en egen tråd.

Det virker for meg som om "familiehunden" snart er saga blott.

Hvis man skal ha en hund i huset er man visst hjernedød

om man skulle la den komme i nærheten av barna.

Hunder skal være forbeholdt mennesker uten barn eller

være fysisk avsperret fra dem.

Dette er kanskje å ta litt hardt i men jeg blir fryktelig

provosert av å bli beskyldt for barnemishandling fordi hunden vandrer

fritt iblant oss her hjemme.

Jeg tror at endel enkelthendelser rundt om i verden og spesielt Amerika

og England har gjort alle helt tussete.

At hunder som eierne bedyrer er såååå snille men alikevel dreper, setter standaren

for den normalt trygge "familiehunden" vi har hjemme i stua.

Hadde vært interessant å vite hva dere gjør.

Har dere hunden sammen med barna?

Hvis ikke, hva gjør dere for å skille dem og hvor mye passer dere på?

Selvom man har den snilleste, kosete familiehunden, burde man ikke la ett barn være alene med en hund..

Hund er en hund uansett hvordan vi mennesker ønsker at de skal være ett praktekemplar av ett eller annet

de flerste barn har blitt bitt eller drept når de er alene med hunden.. sier vel sitt

hunden ser ett lett bytte..

Skrevet
Hehe.. ja, jeg ser nå at dette kom uheldig ut. Det jeg forsøkte å få frem er at man kommer til et punkt hvor en kan se mer eller mindre hva som bor i både hund og barn (9 år som sagt) og ikke minst, dem imellom. Dette ser en jo mens man iaktar og følger med samspillet dem imellom. Det har tatt tid før jeg har følt at jeg kunne ta en dusj uten å måtte putte pelsen i ett rom og tøtto i et annet. Men nå har den tiden kommet. Og nei, jeg er ikke for at ved en hvis alder, så kan man automatisk la dem være alene sammen.

Jeg har brukt tid på å finne ut hvor mye og når akkurat mitt barn og akkurat min hund kan være sammen. Andre får kjenne seg frem med sitt eget.

Ja, det er klart. Man ser an sine egne barn og egne hunder til en viss grad. Men sånn som jeg leser disse diskusjonene, så virker det jo som at man ikke kan ha et forhold til hund om man ikke får være alene med den, og jeg skjønner ikke helt det. Jeg tror at jeg har hatt så barnevennlige hunder nettopp fordi at de aldri har måtte si fra på noe vis, jeg har alltid vært der og gjort det for dem. Jeg tror og at jeg har så hundevennlige barn fordi at jeg faktisk har vært der og hatt kontrollen, og mast om at de skal respektere, forstå og behandle bikkjene ordentlig - de er ikke leketøy!

Jeg har vokst opp med hund selv som ikke var spesielt barnevennlig - sannsynligvis fordi han ikke ble behandlet med den respekten han fortjente av oss barna - og det var ikke spesielt koselig å ha hund. Jeg foretrakk faktisk nabolagets hunder fremfor han.. Jeg har gått inn for å ikke lage sånne hunder av mine, og jeg føler at det har jeg klart! Jeg vil ikke ha en hund som "sier ifra", når alt jeg trenger for å unngå det, er å VÆRE der. Jeg sier fra her, det er jeg som bestemmer, diktatorwannabe og sjefen i huset som jeg er.

Totalt OT, men - første gangen jeg var hjemme alene en hel dag var den gangen jeg var 5,5 år og BLÅNEKTET å gå på "seksårsen" hvorpå pappa spurte om jeg bare skulle være hjemme hele dagen, da - og jeg svarte ja. Jeg overlevde det også, til tross for alle de skumle kjøkkenknivene og fyrstikkene jeg kunne ha funnet på å leke med - men greia er kanskje at pappa skjønte at jeg ikke kom til å leke med det?

Okay, jeg skal ikke si hva jeg tenker om foreldre som gjør sånt, men det hadde bare ikke skjedd her! For det første så er en femåring for liten til å være alene, for det andre så er en femåring for liten til å bestemme hva de skal gjøre sånn helt på egenhånd - og hadde min unge oppført seg sånn, så hadde jeg båret den i bilen og kjørt den på sekårsen allikevel.. Det er JEG som bestemmer her, ikke en liten drittunge på 5 som slår seg vrang..

EDIT: Jeg kjenner jeg blir litt irritert her! Nei, hunder ser sjeldent på barn som BYTTE, det er stort sett ikke MAT som er grunnen til at barn blir bitt. Det er som regel enten lek som har blitt for heftig, eller en reaksjon på ei grense som har blitt krysset. Helt greit at hunden er rovdyr altså, men ikke engang dens ville slektninger ulven har mennesker på matseddelen, så jeg tviler sterkt på at bittskader hos barn skyldes at hunden egentlig ville ha middag...

Skrevet

Jeg er helt enig med 2ne.

Har ikke barn selv, men når den tiden kommer så skal de ikke være alene uten tilsyn.

Helt enig med 2ne at det er vi som eiere som skal si fra og ikke hunden. Hunder er ikke leketøy og som Loke sier, barn kan fort bli monstre og gjøre ting de ikke burde ( som eks med gråpus ). Derfor skal de ikke være alene etter mitt syn.

Skrevet

Brødrene mine på 10 og 13 er hjemme alene med hunden min på 2 timer hver dag i hverdagen.

De har så og si vokst opp med Teddy, så jeg bekymrer meg ikke ..

Men jeg hadde aldri latt et fremmed barn være alene med ham, for jeg har egentli ikke peiling på hvordan han hadde reagert.. så Nei, jeg hadde ikke latt barn å hund vært alene hvis det var et fremmed barn..

Men, jeg har hatt ansvar for hunden min alene siden jeg fikk ham da jeg var 9.

Og sitter igjen med masse erfaringer osv.. jeg lærte hvordan jeg skulle behandle hunden helt selv..

( vi hadde en tibbe på prøve før vi skaffet oss hund, så vi kunne se hvordan det gikk ) ..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...