Gå til innhold
Hundesonen.no

Siden når ble andres løse hunder mitt problem?!


SoppenCamilla

Recommended Posts

Jeg tok med meg Baghera for å gå tur i skogen litt tidligere i dag. Den turen er det sjeldent vi ikke møter på folk med eller uten hunder, og som alltid, hadde jeg han løs, men tauet han inn dersom vi møtte noen. Det gikk en stund uten at vi møtte noen, noe som var heldig for meg, siden jeg hadde problemer med den ene foten, noe som igjen førte til at jeg gikk på trynet et par ganger. <_<

Vel, så møtte vi en dame med hund, da, og jeg fikk båndet på Baghera, og passerte uten problemer. Videre gikk vi, og etterhvert møtte vi en mann som var ute og jogget, med sin noe unge irsk setter. Jeg tok igjen Baghera i bånd, noe jeg ikke kan si om mannen med irsk setter, for fra hva jeg så, så hadde han ikke engang med seg bånd! Jeg hadde lettere problemer med å få med meg Baghera videre, fordi foten min streika litt, og han dro i båndet, også spurte mannen om jeg hadde tispe eller hannhund, jeg svarer hannhund, og da får jeg svar: "Ja, da må du gå fort forbi, gå FORT forbi!" Ja, jeg fikk med meg Baghera videre, mens dustemannen bare står der med sin halvgale irske setter og ikke gjør noen ting! Når ble det en "regel" at de med hundene sine i bånd må ta alt ansvar for de som ikke har hundene sine i bånd?? Hvis jeg trenger å gå sakte forbi han, så er vel det hans problem, ikke mitt, ingen av hundene reagerte noe særlig på hverandre, bortsett fra at de ville hilse, og i tillegg står han bare der som en tulling og forventer at JEG skal skynde meg fordi han ikke vil at hans hund skal hilse på min hund, når han i tillegg ikke har med seg bånd!

Nei, fordømrade *jeg veit ikke hva* som ikke klarer å ta med seg bånd på dyret, skulle ønske jeg var tøff nok til å si nøyaktig hva jeg mente om han der og da. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Har akkurat hatt lignende hendelse. Kom nettopp inn døra fra skitur, og hadde min hund i bånd. Vi suser avgårde, og plutselig kommer en løs irsksetter og løper bort til min hund. Hun stopper ikke, men løper videre. men denne hunden ga seg ikke, og til slutt gav min hund etter. Etterhvert løp setteren videre, og jeg hører bare frustrerte tilrop da hunden nok hilser på andres hunder i løypa. Nesten så jeg ønsker noen kjører over bikkja- eller vent- heller over eieren. Sukk..

Settere kan vist ikke gå i bånd de- de MÅ gå løse. Sånn er det bare..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en klassiker! Du får dem jo i begge varianter også. De eierne uten bånd som er mer opptatt av å kommandere den andre personen enn sin egen hund når du svarer "feil" på spørsmålet om kjønn er snodige. Min favoritt er alikevel de eierne som går med hunden i bånd og idet du svarer "riktig" på spørsmålet om kjønn så slipper de tvert bikkja løs fordi dem jo da kan hilse (spørre om det er greit for den andre tenker vi ikke på...).

Jeg humrer alltid litt når jeg treffer folk som med panikk i blikket må spørre hvilket kjønn den andre bikkja har. Det må jo også være veldig slitsomt å være avhengig av at de personene du møter har kontroll på bikkja si. Hva gjør folk som den joggeren du møtte når han møter seg selv? Ser for meg to paniske mennesker som skriker at den andre måte komme seg fort vekk.

Det er ganske utrolig hva enkelte kan kreve av andre fordi dem selv har ett problem med hunden. Selv er jeg veldig medgjørlig når jeg møter folk med valper. En valp som f.eks er redd for hunden min fordi den har hatt ett stygt møte med en av samme rase som min kan jeg godt ta mye hensyn til, men når hunden er voksen så gidder jeg ikke å la meg kommandere av andre turgåere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en klassiker! Du får dem jo i begge varianter også. De eierne uten bånd som er mer opptatt av å kommandere den andre personen enn sin egen hund når du svarer "feil" på spørsmålet om kjønn er snodige. Min favoritt er alikevel de eierne som går med hunden i bånd og idet du svarer "riktig" på spørsmålet om kjønn så slipper de tvert bikkja løs fordi dem jo da kan hilse (spørre om det er greit for den andre tenker vi ikke på...).

Jeg humrer alltid litt når jeg treffer folk som med panikk i blikket må spørre hvilket kjønn den andre bikkja har. Det må jo også være veldig slitsomt å være avhengig av at de personene du møter har kontroll på bikkja si. Hva gjør folk som den joggeren du møtte når han møter seg selv? Ser for meg to paniske mennesker som skriker at den andre måte komme seg fort vekk.

Det er ganske utrolig hva enkelte kan kreve av andre fordi dem selv har ett problem med hunden. Selv er jeg veldig medgjørlig når jeg møter folk med valper. En valp som f.eks er redd for hunden min fordi den har hatt ett stygt møte med en av samme rase som min kan jeg godt ta mye hensyn til, men når hunden er voksen så gidder jeg ikke å la meg kommandere av andre turgåere.

Hahah, ja, jeg ser det for meg. Takk for bildet! :(

Ang det med å ta hensyn dersom hunden er valp, er jeg helt enig i. Jeg tar jo selvsagt hensyn uansett, og tar Baghera i bånd uansett hvem vi møter, men det virket ikke som om setteren ville noe annet enn å hilse og leke med Baghera. Men så har jeg jo en stor, skummel kamphund, og store, skumle kamphunder er agressive, spesielt hvis de er hannhunder! :(

Jeg hadde forresten en episode i sommer, da jeg snakka med en som hadde en valp som hilste på Baghera. Den valpen var blitt mørbanka av en annen hund flere ganger, er ikke sikker på rase, kanskje en blanding av staffordshire bull terrier, og eierene til denne sbt'en hadde aldri hunden i bånd (og dette var i Sandefjord sentrum). Senere på dagen, faktisk, da vi venta på bussen, var det en mann som hilste på Baghera. Så kommer denne stb'en løs som bare det, og da roper mannen til damen som gikk med stb'en at ho måtte ta den i bånd. Så viser det seg at det er han mannen som eier denne stb'en. Gjett om jeg hadde lyst til å slenge ut noen alvorsord om at jeg kanskje skulle slippe min hund på deres hund, bare fordi min var større, da. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:( Og du bor ikke i Bærum eller Oslo vest engang? Der er det selvsagt at settere går løse. Overhørte en dame som lurte på å skaffe hund (barna ønsket seg det så fryktelig), og da var det veldig praktisk med settere, for de er unntatt for båndtvangsbestemmelsene...

Jeg står ofte i skogen og "danser" fordi alle løsbikkjene vil bort og hilse på min, noe ikke jeg er så interessert i.... Det er faktisk knakende likegyldig om folk har ski på bena eller ikke, de kan vel hente hunden sin når den ikke kommer på 10nde forsøk på å kalle den inn? <_<

Jeg trodde virkelig det var vanlig å kalle inn/ta hunden i bånd når man møter andre mennesker eller dyr, men begynner jo å skjønne at det kanskje ikke er det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette opplever vi ofte vi og ja.. Noe lignende iallefall. Det JEG syns er så forferdelig ekkelt, er at det er så MANGE som spør akkurat det der spørsmålet! "Hanhund eller tispe!?" .. Hva om vi møter en løs aggressiv en på tur, med Emma i bånd eller løs? Jeg har lest om alt for mange skrekkscenarioer om små hunder som blir middagsmat.. :glare: Det er jo ikke bare hanhundene som er aggressive heller.. Vi har passert flere tisper med stor T som glefser og murrer idet man passerer..

Jeg har hørt at i andre land (sverige/danmark) er det visst en "selvfølge" og "allemannsviten" at man ikke bare slipper hundene sine bort til andre hunder uten å spørre først. Der veit de at hunder er forskjellige, og at det ikke alltid går bra.. Og det virker som det taes mer forhåndsregler.

(Noe annet enn setterbølgen som har ligget tett over det norske land i flere år nå?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:( Og du bor ikke i Bærum eller Oslo vest engang? Der er det selvsagt at settere går løse. Overhørte en dame som lurte på å skaffe hund (barna ønsket seg det så fryktelig), og da var det veldig praktisk med settere, for de er unntatt for båndtvangsbestemmelsene...

Jeg står ofte i skogen og "danser" fordi alle løsbikkjene vil bort og hilse på min, noe ikke jeg er så interessert i.... Det er faktisk knakende likegyldig om folk har ski på bena eller ikke, de kan vel hente hunden sin når den ikke kommer på 10nde forsøk på å kalle den inn? <_<

Jeg trodde virkelig det var vanlig å kalle inn/ta hunden i bånd når man møter andre mennesker eller dyr, men begynner jo å skjønne at det kanskje ikke er det...

Nei, jeg bor ikke i Bærum eller Oslo noenting! :(

Jeg prøver for harde livet å ikke skjære alle settereiere under en kam her, men det kan høres ut som om det er fåtallet som har nøtta i behold, og som vet at de går under båndtvangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om jeg skal begynne å rope "han har luuuuus" når sånne gærninger spør om jeg har tispe eller hannhund...

Det var ingen dum idè!

Jeg gikk og lurte på det da vi hadde gått forbi tullingen, hvor lang tid det hadde tatt før han hadde sluppet setteren sin hvis jeg hadde hatt tispe. :rolleyes:

Edit: retta litt. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om jeg skal begynne å rope "han har luuuuus" når sånne gærninger spør om jeg har tispe eller hannhund...

hahahaaa :( Den hadde gjort seg! *notere ned*

Vræææl! Irsksetteren blir jo svertet her! *Snufs*

Ne-hei, settere er herlige hunder de, dessverre så har mange av dem "lett, blåste eiere" :closedeyes: Ikke din eller hunden din sin feil det ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hva som hadde skjedd om jeg hadde hylt "gå fort forbi". Eller "løp, han gnager av setterører" :(

Jeg har heller ikke noe i mot fornuftige settereiere, men møter uheldigvis ikke de så ofte, de er oftest eierløse... Hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare hanhundene som er aggressive heller.. Vi har passert flere tisper med stor T som glefser og murrer idet man passerer..

Jeg håper virkelig ikke du har opplevd mange tilfeller med hannhunder som er aggressive mot din lille tispe? DA hadde jeg blitt bekymra liksom - for hva slags hunder det er vi har i Norge i dag, altså.

Tisper kan seg i mellom være litt bitchy-e - min er ikke det mot andre, men jeg har flere ganger opplevd at "er det hannhund eller tispe?"-eierne selv har tisper og trekker unna sin når jeg svarer at min er tispe. Det må jo være irriterende nok for dem å måtte holde hunden sin unna andre hunder med samme kjønn, men det er i alle fall fint at de tar ansvar, både ved å forebygge (spørre på forhånd hvilket kjønn det er) og ved å på en enkel og kontant måte holde hunden sin på god avstand fra den møtende hunden. Det hjelper lite å oppføre seg som idioten med setter i startinnlegget - altså å spørre først og overlate til den andre å holde hunden sin unna.

Minst like irriterende er selvsagt de som bare slipper bort hunden sin når vedkommende får høre at hunden min er av motsatt kjønn, slik noen nevnte lenger oppe. Tinka LUKTER, og hannhunder flest henger seg fort bakpå henne, og jeg er fint lite interessert i at hunden min skal bli "voldtektsoffer" bare fordi hun "heldigvis er tispe og ikke hannhund, for hannhunden min er så aggressiv mot andre hanner, men så vil jeg jo at han skal omgås andre hunder da, så da er det jo veldig fint å møte på sånne trivelige tisper som din av og til, men er du sikker på at hun ikke har løpetid?"

Edit: Og sånn forresten, så er settereiere her omkring veldig flinke til å ha hunden sin i bånd/ta den inn når det kommer møtende hunder - i alle fall det settermennesket jeg går oftest på tur med. :( Generelt sett er folk egentlig ganske flinke til å ha kontroll over hundene sine når de løper løse - men det er godt mulig jeg går i helt spesielle turområder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg kom forresten på en annen episode, som nesten er enda værre!

Jeg har et gammelt ektepar litt oppafor her, som har en jakthundtispe av et eller annet slag, som får lite tur. Heldigvis ser det ikke ut til at ho lider av det, men ja, jeg veit ikke. Ihvertfall! En morgen jeg gikk tur med Baghera, så kommer de i bilen sin, stopper, ruller ned vinduet og spør meg om ikke jeg har sett hunden deres. Nei, svarer jeg jo, jeg hadde jo ikke sett den, så forklarer de at ho har stukket av, og ho har løpetid! Så hvis jeg ser ho, så skal ho iallefall ikke i nærheten av min hannhund! :rolleyes:

Som om jeg kan kontrollere om deres løpske tispe kommer eller ikke kommer bort til Baghera, som går i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo faktisk, men de har vært schæfere. Når vi flyttet hit som vi bor nå traff vi ofte to schæferhanner på tur, men etter ca. 8 kjipe episoder hvor eierne måtte dra hunden med seg i ei grøft hver gang de møtte på oss så har vi ikke møtt på dem lengre.. Enten står de vel i en hage eller på en veranda eller så har de vel funnet seg andre lufterunder.

En hanhund som oppfører seg aggresivt mot ei tispe kan ikke være riktig skrudd sammen, så jeg er igrunnen veldig glad for at vi ikke treffer på dem mer.. Men alikevel klarer jeg aldri å la Emma gå løs på den strekninga vi brukte å treffe på dem. HVA OM de kommer rundt neste sving liksom... Jeg vil ikke se hva som kunne ha skjedd da. Jeg tror den ene hanhunden er livredd alt som rører på seg, andre hunder og tisper inkludert, og derfor går han i den modusen han går i.. Angrep er beste forsvar.. Men den andre ser jeg ikke frykt i, men noe helt annet som jeg nesten ikke føler jeg vil sette ord på engang.. Han enser ikke meg som menneske i det hele tatt, de ville (gale?!) øynene er bare låst fast i hunden min mens han klorer i bakken med alle fire beina og prøver forbrilsk å dra eieren med seg bort så han kan få gjøre hva nå enn han vil med Emma.. Grøss. Jeg har også sett disse to schæferne løse.. Jeg ville ALDRI sluppet min hund med mindre vi var midt på finnmarksvidda på vinterstid hadde jeg hatt en hund som kunne skadet andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, nok en gang er jeg glad jeg bor her jeg bor, for hvor dere treffer alle disse idioteierene hen, fatter ikke jeg.

Må være veldig kjekt å lange ut mot disse settereierene? Jeg har til nå ikke møtt en setter som har vært et problem jeg da, samme hvor løse de har vært, det er stort sett greie hunder som tar seg en god tur på egenhånd, liksom. Jeg har hatt bikkje sjøl som stakk langt og vidt og, og som kunne finne på å hilse på andre hunder - selv om de var i bånd ja - uten at noen har dødd av det til nå.. Og ja, jeg har og hatt en hund som fløy på andre hunder (selv tisper, til og med ei med løpetid), så jeg veit hvor leit DET er og, når det kommer en løshund og det blir bråk og tull.. Men har jeg hunden min i bånd, så er det strengt tatt ikke MIN feil, og da tåler jeg litt mer jeg..

Jeg skjønner ikke helt at dette skal være så vanskelig jeg da? Selv jeg med 2 hunder og to dårlige hender klarer å kontrollere MINE hunder, selv om det virrer løshund rundt oss - og nei, det er IKKE fordi jeg har steinkontroll på hundene mine, vi er langt fra der, for å si det sånn. Men istedetfor å gire meg opp og irritere meg over at "alle andre" er idioter, så passa jeg på at MINE hunder ikke får gjort noe (og er ikke så reint lite tilfreds med meg selv heller, når jeg kan ha kontroll når "idioten" ikke klarer), da blir det litt hyggeligere å gå tur blant folk og, liksom.. Når man ikke girer seg opp av den minste lille bagatell (og heller klare å flire litt av at andre ikke er noen bedre hundeeiere enn meg, liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg bodde i Oslo så var det mange andre som gikk der jeg måtte gå (før jeg brøt av og forsvant til skogs)

Blaze bryr seg ikke om andre på tur og gikk somoftest løs. Kom det noen så kalte jeg henne inn og hun ble da sittende i grøften og jeg sto imellom. Av en eller annen grunn var vist dette ett tegn på at dem kunne slippe løs sin hund og la den komme bort.

Da prøvde jeg somoftes "Hunden min har lus" og mange fikk da panikk. Når dem ikke gjor det ba jeg Blaze løpe til skogs og jeg stoppet den andre hunden. Leverte den høflig tilbake til eier og fortalte om lus og hvor vanskelig det var å få bort.

Etter å ha bodd der i 2-3 mnd viste dem fleste at hunden min hadde lus og gikk stille og rolig forbi uten å plage oss med annet enn "Hei" der vi sto :(

Så lus er en kjempe unnskyldning ^_^

(Jeg er på tur for å gå tur, ikke sosialisere bikkja eller meg selv med andre. Så det holder med ett Hei for min del :( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha bodd der i 2-3 mnd viste dem fleste at hunden min hadde lus og gikk stille og rolig forbi uten å plage oss med annet enn "Hei" der vi sto :(

Så lus er en kjempe unnskyldning ^_^

(Jeg er på tur for å gå tur, ikke sosialisere bikkja eller meg selv med andre. Så det holder med ett Hei for min del :( )

*Flir*... kronisk lusbefengt faktisk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du sier at hunden din har kennelhoste så rygger de fleste unna :( En passende "hevn" for slike idioter. Om en eier har en hannhund som ikke liker andre hannhunder har han et ansvar for å holde den unna andre hannhunder. Jeg har en slik hannhund og jeg ville aldri sluppet han løs med andre hannhunder (ville riktignok ikke gjort dette om han ikke var aggresiv mot andre hannhunder heller men). Nå er jeg heldig å er stort sett sammen med folk jeg kjenner når jeg har hund, og møter jeg noen nye forklarer jeg hvordan det er, min hund liker ikke andre hannhunder, tisper går greit. Har du en hannhund, ikke la den hilse på min, og skal du absolutt hilse på død og liv kan du godt spørre meg om det, mulig jeg blir med på det om du har kontroll på hunden min og er i bånd, selv om jeg ikke ser noen poeng :(

Desverre alt for mange som ikke vet hva de har i andre enden av båndet, og ikke minst folk som VET hva de har men gir ****.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten har jeg møtt ganske få hundeeiere som VEIT hva kennelhoste er, faktisk... Lus høres ut som en bedre advarsel om man møter på hundeieridioter som ikke klarer å ta et nei for et nei. Heldigvis har jeg sluppet å komme i en sånn situasjon foreløpig :(

(verre med mennesker som skal hilse på hunden faktisk, det spiller ikke så stor rolle for dem om hunden har lus eller kennelhoste - hva gjør man med sånne?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...