Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er de gamle nok for kastrering?


Recommended Posts

Dyrlægerne i Danmark anbefaler at gøre det, når hunden er mellem 1 1/2 til 2 år, eller sådan ca når hunden er kønsmoden, og er relativt fysisk og psykisk udviklet.

begge mine er kastreret, Charlie valgte jeg at få kastreret da han var 26 måneder, og Einstein da han var 3 år, ud fra hvornår de begge var fysisk og psykisk udviklet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden er frisk og rask så langt. men blir det en dominerende og tispegal hund ønsker jeg å kastrere for at han skal få en roligere hverdag og det blir enklere for oss i familien å handtere. det er en blandingshund med sterke rasker så ....vi bor i borettslag og det er masse mennesker med hunder rundt oss...

takk for svaret einstein og charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden er frisk og rask så langt. men blir det en dominerende og tispegal hund ønsker jeg å kastrere for at han skal få en roligere hverdag og det blir enklere for oss i familien å handtere. det er en blandingshund med sterke rasker så ....vi bor i borettslag og det er masse mennesker med hunder rundt oss...

takk for svaret einstein og charlie

Du vet jo ikke om det blir en "tispegal" hund, og kastrerer man forseint så er man *ikke* garantert at hunden endrer adferd, og gjøres det for tidlig så påvirker man hundens fysiske og psykiske utvikling.

Det forbauser meg hvor lettvindt det er blitt å kastrere hundene sine. Er man ikke villig til å ta den utfordringen det kan bli med hannhunder og løpetisper så bør man kanskje heller vurdere å få en tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del. La hund være hund. Kastrere en frisk og sunn hund er mot dyrevernloven. Er det sykdom som er grunnen er det greit. En hund må få lov å være ungdom den også. Friske flotte ungdommer lar vi kose seg og nyte livet :icon_fun: . Hvorfor skal ikke en hund få være glad og fornøyd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund skal ikke kastreres uten at det er en medisinsk årsak for dette. At hunden din kan tenkes å bli dominant er ingen legal årsak. Det er heller ingen GARANTI for at hunden blir "mindre" dominant eller tispegal, eller at naboene ser mer vennlig på den om bjellene er kappet av.

Råd! Kom deg på kurs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man tro en veterinär som jeg så på tven for en tid siden kan man faktisk kastrere så fort kulene kommer ned uten problem.

Men det vanligste er vel å kastrere rundt ett års alder for å få best effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Jeg ble anbefalt av oppdretter og dyrelege å kastrere Buddy før han var 1 år. Men da jeg så hvordan de kastrerer, i tillegg til at alle erfarne hundefolk jeg kjenner anbefalte meg å la være så var saken enkel! Aldri i livet om min hund skal gjennomgå det. De jeg kjenner som har hunder som er kastrert sier alle at de angrer pga endring i personlighet, vektøkning og at hundene ofte blir sky mot andre hunder og mennesker. Men med masse trening har jeg fått bukt med de problemene som var grunnen til kastrering :) Så jeg er veldig glad for at jeg ikke kastrerte Buddy! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Det vet du ikke. Kastrerte hannhunder kan ha vel så mye kjønnsdrift og stress som ukastrerte hannhunder, eneste forskjellen er at det ikke blir valper av det. Hunden har det ikke nødvendigvis bedre selv om den er kastrert, det varierer veldig fra individ til individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, loven sier faktisk at man ikke skal kastrere hunder med mindre det er en medisinsk grunn til å gjøre det...

Noen veterinærerer er helt for kastrering, mens andre igjen krever enten en medisinsk grunn, eller en vurdering fra en adferdsspesialist for å gjøre det...

Jeg synes veldig mange tar alt for lett på kastrering.... Kastrering gjør det ofte enklere for EIER, men ikke alltid for hunder.

Studier har vist at usikre hunder blir MER usikre av å miste testosteronet... En veldig redd hund kan være veldig enkel for eier, den holder seg unna det skumle, eller den kan bli veldig mye vanskeligere;: "angrep er beste forsvar".

Jeg har selv kastrert hunden min. Han var nesten 3 år når han ble kastrert, fordi det satt veldig langt inne hos meg. Når jeg kjøpte hannhund, var det fordi jeg ønsket en hannhund, aldri i verden om jeg ville kastrere han.. Jeg tok derfor mange runder før jeg tok valget, både med veterinærer MED kunnskap om adferd (de er det ikke veldig mange av) samt hos folk som har greie på adferd og kastrering (bl.a Gry Løberg) Etter mye frem og tilbake falt valget på kastraksjon.

Grunnen til valget mitt var at hunden min ble fysisk syk. Han stresset seg så sinnsykt opp at han ble dårlig i magen. En liten time på samme treningsplass (uten nærkontakt) var nok til at min hund var dårlig i magen i 3 dager etterpå. En hund i nabolaget med løpetid og hunden min var mer eller mindre dårlig hele løpetidsperioden... Ikke skjønte han særlig av dette heller stakkar, han "kastet" seg gjerne over nærmeste hund, tispe eller hannhund spilte ingen rolle, og flørtet vilt (noe som medførte en del pepper fra hannhundene...)

Etter kastrering sitter jeg nå igjen med den samme hunden, men uten magetrøbbel. Ingen personlighetsforandring (kanskje ikke så lett-distrahert lenger), vektproblemer eller annet. MEN jeg ser at andre hunder, særlig hannhunder, oppfører seg annerledes mot han... De vil gjerne opp på ryggen hans, og tar han litt sånn halvveis når han sier fra.. Han har alltid vært en språksterk og grei gutt med andre hunder, men nå blir han altså ikke tatt like på alvor...

Og ja, det finnes solskinnshistorier om kastrerte hunder, men det finnes også historier om alt annet.. Ikke minst om selve operasjonen, som også er en risikofaktor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forskjellige historier finnes det om alt her i verden.

jeg har faktisk opplevd at tarmene datt ut på en hest etter kastrering. men vi fortsetter å kastrere hester som drar nytte av det. slik er d med hunder også. det var godt å høre at hunden din fikk d bedre etter kastreringa.

jeg ville ikke oppnå en diskusjon om meningen med kastrering men alder med tanke på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forskjellige historier finnes det om alt her i verden.

jeg har faktisk opplevd at tarmene datt ut på en hest etter kastrering. men vi fortsetter å kastrere hester som drar nytte av det. slik er d med hunder også. det var godt å høre at hunden din fikk d bedre etter kastreringa.

jeg ville ikke oppnå en diskusjon om meningen med kastrering men alder med tanke på dette.

Vel, det virket som om du hadde et veldig rosenrødt syn på dette med kastrering, som veldig mange med deg, og da er det vel kanskje ikke så merkelig at diskusjonen tar en viss vending, enten du ønsker det eller ei...

- Og - da det faktisk er regulert i loven, og dine grunner overhodet ikke handler om medisinske grunner, så må det vel være lov å opplyse deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper deg en blanding av raser du VET kan bli krevende, og velger bevisst en hannhund - og så vil du kastrere ham fordi du bor der du bor når du skaffet ham, nær folk og fe? Det er et godt eksempel på hvordan det IKKE burde gjøres... for å være det noen vil si "slem", men som jeg foretrekker å si er å være ærlig. Ja, kanskje det er best for omgivelsene dine at du kastrere ham, for jeg er selv lykkelige over at folk som har hunder som er for krevende for dem, gjør "et eller annet" så hundene deres ikke plager andre - spesielt mine <_<

Men uetisk er det, i forhold til at du bare tilpasser hunden - ikke dine egne valg og avgjørelser.

Du vet ikke OM hunden din faktisk blir usikker og utagerende - og "bare" har en 60 prosent sjanse for å bli bedre. Såpass dårlig er nemlig statistikken for kastrering... Jeg kjenner til en annen "stor og krevende" blanding, som også er kastrert, men som er diger, utagerende og ikke veldig trivelig og holdes langt unna andre hannhunder selv nå av sin dyktige eier. Så møter jeg kullsøsteren, som havnet hos mindre kompetente folk enn hannhunden, men som "bare" er bestemt og grei og kan gå løs overalt. Man tenker jo sitt da.

Vi bor faktisk IKKE i Danmark eller England, som har annen lovgivning - tilpasset disse landenes hundehold. Derfor synes jeg man skal forholde seg til norsk virkelighet OG lovgivning.

Mollys hannhund er blant det MINDREtallet av hannhunder som faktisk er overhormonelle, og som blir "normal" etter kastrering, og da er det faktisk fysisk "sykdom" å kalle og hører innunder loven. Men å kastrere normale hunder fordi eier ikke fikser - eller gidder, slik det virker som hos enkelte - å ta ansvar for en hannhund og sørge for å få kontroll og lydighet over den... det er veldig, veldig feil vei å gå.

Heller enn å fremme kastrering, burde man prøve å forhindre endel eiere å skaffe seg "mer hund" enn de trenger. Der burde naturlig nok oppdrettere være sentrale. Men siden endel oppdrettere, enten det er av rasehunder eller blandinger, kanskje sliter for å finne hjem til den overproduksjonen av hunder man har - så "advarer" man ikke mot forskjellen det kan være på hannhund og tispe, som er STOR, blant annet på raser som rottweiler (ifølge raseklubbens hjemmeside til og med) - fordi man trenger å få solgt ut hvalpene man sitter med.

Det er dessuten ganske kvalmt å lese at man kastrerer hundene for DERES EGEN skyld... når det er for menneskenes beste (igjen unntatt de som blir fysisk syke, som Mollys, og som jeg har kjent et par av også). Man kastrerer hunder OG hester for at de skal bli lettere for folk å håndtere - for å si det slik.

I USA, der man gjerne går litt lenger, så hender det at man både driver med "debark" (på hund, altså sørge for at de ikke bjeffer gjennom å røske ut stemmebåndene) og "declaw" (på katt, fjerne klørne på innekatter, de TRENGER dem jo ikke).

Fra en hjemmeside til en organisasjon for såkalte shelters i New Jersey, datert i 2005.

http://shelterandrescue.org/2005/01/debark...awing_cats.html

"Sadly, debarking and declawing are common here in the US. I've worked as a Vet Tech for 24 years and I can tell you that declawing cats is so common, it is almost the norm. As more people live in these crowded cities and keep cats indoors they find that the cats claws are a nuisance and want them removed when they are spayed or neutered."

Om debarking står det: "The most common dogs to undergo this procedure are the herding dogs, Collies and such whose very nature it is to bark".

Hunder TRENGER jo ikke å bjeffe - det bare forstyrrer naboene, mens innekatter TRENGER ikke klør for å klatre og ødelegge møblene, right? Å fremme kastrering for "hundens skyld" er på samme nivå, det gjøres for eiernes egen komfort og eventuelle tilkortkommenhet - og DER gjelder det å sette noen grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg Akela! Kastrering er blitt veldig populært, skjønner jeg. For mange, vil jeg påstå, er det blitt en lettvindt løsning for alle de som skaffer seg hannhund og egentlig ikke liker tanken på at valpen faktisk blir voksen, kommer til å løfte på beinet og løpe etter jentene..Hvis det er aggressivitet man er redd for så bør man heller være mer kritisk på hvor man får hundene sine fra. Av alle de hundene jeg har møtt som er kastrerte er faktisk alle blandingshunder når jeg tenker meg om...tilfeldighet?

De som vurderer kastrering pga uønsket hannhundadferd - hadde ikke tispe vært enklere, eller er løpetiden også et problem i hverdagen? Jeg har to hannhunder som elsker damene, løfter på foten i ett, og tøffer seg gjerne litt for andre gutter...so what? Litt mer "slitsomt" enn en kastrat? Kanskje, men det var da ikke for at hverdagen min skulle bli enklere jeg fikk meg hund.

Til trådstarter: Hvis du skal kastrere hunden for å unngå uønsket kjønnsrelatert adferd bør det skje før første kjønnsmodning (altså før du vet om hunden faktisk blir et "problem").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alt jeg lurte på var anbefalt alder ved kastrering. ikke din personlige mening. linken til ditt emne finner du sikkert en annen plass i dette forumet.

jeg har fått mange fine svar og takker for disse. case closed.

Du skjønner vel du får noen tilbakemeldinger når det ikke virker som du forstår at det du planlegger å gjøre faktisk går imot dyrevernsloven.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skjønner vel du får noen tilbakemeldinger når det ikke virker som du forstår at det du planlegger å gjøre faktisk går imot dyrevernsloven.. :)

selvfølgelig...går så fint.

jeg har min mening og dere har deres. sånn skal det også være.

enn hvor trist verden var om vi ikke kunne ha friske debatter om emner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir som burtrådstarterne, som blir fornærmet når noen bryr seg med hvor tidlig de vil stappe hvalpen sin inn i bur, og hva de bør gjøre når den ikke liker det og vil ut... de vil jo bare ha gode råd for å få burbruken til å fungere uansett. Så dette sier sitt om endel eieres innstilling - uff, nei, ubehagelige sannheter vil vi ikke høre, selv om man tenker på å gjøre noe som strider mot Dyrevernloven :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er akkurat dette som gjør d utrivelig å stille spørsmål her på forumet. jeg vet hva jeg står for og ser ingen problemer med kastrering.

Problemet med kastrering - selv om du ikke ser det - er at det er ulovlig så sant du ikke har en særlig bruksgrunn for å gjøre det. Å være hannhund er IKKE en medisinsk grunn for å kastrere.

Siden det ser ut til å være veldig vanskelig å tro at det faktisk er sånn, så har jeg vært hyggelig nok til å finne frem en link til deg, den finner du her, og der står det:

§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...