Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er de gamle nok for kastrering?


Recommended Posts

Dyrlægerne i Danmark anbefaler at gøre det, når hunden er mellem 1 1/2 til 2 år, eller sådan ca når hunden er kønsmoden, og er relativt fysisk og psykisk udviklet.

begge mine er kastreret, Charlie valgte jeg at få kastreret da han var 26 måneder, og Einstein da han var 3 år, ud fra hvornår de begge var fysisk og psykisk udviklet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden er frisk og rask så langt. men blir det en dominerende og tispegal hund ønsker jeg å kastrere for at han skal få en roligere hverdag og det blir enklere for oss i familien å handtere. det er en blandingshund med sterke rasker så ....vi bor i borettslag og det er masse mennesker med hunder rundt oss...

takk for svaret einstein og charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden er frisk og rask så langt. men blir det en dominerende og tispegal hund ønsker jeg å kastrere for at han skal få en roligere hverdag og det blir enklere for oss i familien å handtere. det er en blandingshund med sterke rasker så ....vi bor i borettslag og det er masse mennesker med hunder rundt oss...

takk for svaret einstein og charlie

Du vet jo ikke om det blir en "tispegal" hund, og kastrerer man forseint så er man *ikke* garantert at hunden endrer adferd, og gjøres det for tidlig så påvirker man hundens fysiske og psykiske utvikling.

Det forbauser meg hvor lettvindt det er blitt å kastrere hundene sine. Er man ikke villig til å ta den utfordringen det kan bli med hannhunder og løpetisper så bør man kanskje heller vurdere å få en tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del. La hund være hund. Kastrere en frisk og sunn hund er mot dyrevernloven. Er det sykdom som er grunnen er det greit. En hund må få lov å være ungdom den også. Friske flotte ungdommer lar vi kose seg og nyte livet :icon_fun: . Hvorfor skal ikke en hund få være glad og fornøyd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund skal ikke kastreres uten at det er en medisinsk årsak for dette. At hunden din kan tenkes å bli dominant er ingen legal årsak. Det er heller ingen GARANTI for at hunden blir "mindre" dominant eller tispegal, eller at naboene ser mer vennlig på den om bjellene er kappet av.

Råd! Kom deg på kurs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man tro en veterinär som jeg så på tven for en tid siden kan man faktisk kastrere så fort kulene kommer ned uten problem.

Men det vanligste er vel å kastrere rundt ett års alder for å få best effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Jeg ble anbefalt av oppdretter og dyrelege å kastrere Buddy før han var 1 år. Men da jeg så hvordan de kastrerer, i tillegg til at alle erfarne hundefolk jeg kjenner anbefalte meg å la være så var saken enkel! Aldri i livet om min hund skal gjennomgå det. De jeg kjenner som har hunder som er kastrert sier alle at de angrer pga endring i personlighet, vektøkning og at hundene ofte blir sky mot andre hunder og mennesker. Men med masse trening har jeg fått bukt med de problemene som var grunnen til kastrering :) Så jeg er veldig glad for at jeg ikke kastrerte Buddy! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kastrerte hunder har det vell så godt som ikkekastrerte hunder, om ikke bedre. slipper stress og driv fra instinkter hele døgnet. vi komme til å se an hunden fram til det eventuelle tidspunkt for kastrering og er hunden fin , lykkelig og rolig så trenger vi jo ikke forandre noe. dette med kastrering av hund er det nok delte meninger på og det får det bare være.

ps: vi går på kurs ^_^

lurte bare på hvor gammel hunden burde være vet dere

Det vet du ikke. Kastrerte hannhunder kan ha vel så mye kjønnsdrift og stress som ukastrerte hannhunder, eneste forskjellen er at det ikke blir valper av det. Hunden har det ikke nødvendigvis bedre selv om den er kastrert, det varierer veldig fra individ til individ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, loven sier faktisk at man ikke skal kastrere hunder med mindre det er en medisinsk grunn til å gjøre det...

Noen veterinærerer er helt for kastrering, mens andre igjen krever enten en medisinsk grunn, eller en vurdering fra en adferdsspesialist for å gjøre det...

Jeg synes veldig mange tar alt for lett på kastrering.... Kastrering gjør det ofte enklere for EIER, men ikke alltid for hunder.

Studier har vist at usikre hunder blir MER usikre av å miste testosteronet... En veldig redd hund kan være veldig enkel for eier, den holder seg unna det skumle, eller den kan bli veldig mye vanskeligere;: "angrep er beste forsvar".

Jeg har selv kastrert hunden min. Han var nesten 3 år når han ble kastrert, fordi det satt veldig langt inne hos meg. Når jeg kjøpte hannhund, var det fordi jeg ønsket en hannhund, aldri i verden om jeg ville kastrere han.. Jeg tok derfor mange runder før jeg tok valget, både med veterinærer MED kunnskap om adferd (de er det ikke veldig mange av) samt hos folk som har greie på adferd og kastrering (bl.a Gry Løberg) Etter mye frem og tilbake falt valget på kastraksjon.

Grunnen til valget mitt var at hunden min ble fysisk syk. Han stresset seg så sinnsykt opp at han ble dårlig i magen. En liten time på samme treningsplass (uten nærkontakt) var nok til at min hund var dårlig i magen i 3 dager etterpå. En hund i nabolaget med løpetid og hunden min var mer eller mindre dårlig hele løpetidsperioden... Ikke skjønte han særlig av dette heller stakkar, han "kastet" seg gjerne over nærmeste hund, tispe eller hannhund spilte ingen rolle, og flørtet vilt (noe som medførte en del pepper fra hannhundene...)

Etter kastrering sitter jeg nå igjen med den samme hunden, men uten magetrøbbel. Ingen personlighetsforandring (kanskje ikke så lett-distrahert lenger), vektproblemer eller annet. MEN jeg ser at andre hunder, særlig hannhunder, oppfører seg annerledes mot han... De vil gjerne opp på ryggen hans, og tar han litt sånn halvveis når han sier fra.. Han har alltid vært en språksterk og grei gutt med andre hunder, men nå blir han altså ikke tatt like på alvor...

Og ja, det finnes solskinnshistorier om kastrerte hunder, men det finnes også historier om alt annet.. Ikke minst om selve operasjonen, som også er en risikofaktor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forskjellige historier finnes det om alt her i verden.

jeg har faktisk opplevd at tarmene datt ut på en hest etter kastrering. men vi fortsetter å kastrere hester som drar nytte av det. slik er d med hunder også. det var godt å høre at hunden din fikk d bedre etter kastreringa.

jeg ville ikke oppnå en diskusjon om meningen med kastrering men alder med tanke på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forskjellige historier finnes det om alt her i verden.

jeg har faktisk opplevd at tarmene datt ut på en hest etter kastrering. men vi fortsetter å kastrere hester som drar nytte av det. slik er d med hunder også. det var godt å høre at hunden din fikk d bedre etter kastreringa.

jeg ville ikke oppnå en diskusjon om meningen med kastrering men alder med tanke på dette.

Vel, det virket som om du hadde et veldig rosenrødt syn på dette med kastrering, som veldig mange med deg, og da er det vel kanskje ikke så merkelig at diskusjonen tar en viss vending, enten du ønsker det eller ei...

- Og - da det faktisk er regulert i loven, og dine grunner overhodet ikke handler om medisinske grunner, så må det vel være lov å opplyse deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjøper deg en blanding av raser du VET kan bli krevende, og velger bevisst en hannhund - og så vil du kastrere ham fordi du bor der du bor når du skaffet ham, nær folk og fe? Det er et godt eksempel på hvordan det IKKE burde gjøres... for å være det noen vil si "slem", men som jeg foretrekker å si er å være ærlig. Ja, kanskje det er best for omgivelsene dine at du kastrere ham, for jeg er selv lykkelige over at folk som har hunder som er for krevende for dem, gjør "et eller annet" så hundene deres ikke plager andre - spesielt mine <_<

Men uetisk er det, i forhold til at du bare tilpasser hunden - ikke dine egne valg og avgjørelser.

Du vet ikke OM hunden din faktisk blir usikker og utagerende - og "bare" har en 60 prosent sjanse for å bli bedre. Såpass dårlig er nemlig statistikken for kastrering... Jeg kjenner til en annen "stor og krevende" blanding, som også er kastrert, men som er diger, utagerende og ikke veldig trivelig og holdes langt unna andre hannhunder selv nå av sin dyktige eier. Så møter jeg kullsøsteren, som havnet hos mindre kompetente folk enn hannhunden, men som "bare" er bestemt og grei og kan gå løs overalt. Man tenker jo sitt da.

Vi bor faktisk IKKE i Danmark eller England, som har annen lovgivning - tilpasset disse landenes hundehold. Derfor synes jeg man skal forholde seg til norsk virkelighet OG lovgivning.

Mollys hannhund er blant det MINDREtallet av hannhunder som faktisk er overhormonelle, og som blir "normal" etter kastrering, og da er det faktisk fysisk "sykdom" å kalle og hører innunder loven. Men å kastrere normale hunder fordi eier ikke fikser - eller gidder, slik det virker som hos enkelte - å ta ansvar for en hannhund og sørge for å få kontroll og lydighet over den... det er veldig, veldig feil vei å gå.

Heller enn å fremme kastrering, burde man prøve å forhindre endel eiere å skaffe seg "mer hund" enn de trenger. Der burde naturlig nok oppdrettere være sentrale. Men siden endel oppdrettere, enten det er av rasehunder eller blandinger, kanskje sliter for å finne hjem til den overproduksjonen av hunder man har - så "advarer" man ikke mot forskjellen det kan være på hannhund og tispe, som er STOR, blant annet på raser som rottweiler (ifølge raseklubbens hjemmeside til og med) - fordi man trenger å få solgt ut hvalpene man sitter med.

Det er dessuten ganske kvalmt å lese at man kastrerer hundene for DERES EGEN skyld... når det er for menneskenes beste (igjen unntatt de som blir fysisk syke, som Mollys, og som jeg har kjent et par av også). Man kastrerer hunder OG hester for at de skal bli lettere for folk å håndtere - for å si det slik.

I USA, der man gjerne går litt lenger, så hender det at man både driver med "debark" (på hund, altså sørge for at de ikke bjeffer gjennom å røske ut stemmebåndene) og "declaw" (på katt, fjerne klørne på innekatter, de TRENGER dem jo ikke).

Fra en hjemmeside til en organisasjon for såkalte shelters i New Jersey, datert i 2005.

http://shelterandrescue.org/2005/01/debark...awing_cats.html

"Sadly, debarking and declawing are common here in the US. I've worked as a Vet Tech for 24 years and I can tell you that declawing cats is so common, it is almost the norm. As more people live in these crowded cities and keep cats indoors they find that the cats claws are a nuisance and want them removed when they are spayed or neutered."

Om debarking står det: "The most common dogs to undergo this procedure are the herding dogs, Collies and such whose very nature it is to bark".

Hunder TRENGER jo ikke å bjeffe - det bare forstyrrer naboene, mens innekatter TRENGER ikke klør for å klatre og ødelegge møblene, right? Å fremme kastrering for "hundens skyld" er på samme nivå, det gjøres for eiernes egen komfort og eventuelle tilkortkommenhet - og DER gjelder det å sette noen grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg Akela! Kastrering er blitt veldig populært, skjønner jeg. For mange, vil jeg påstå, er det blitt en lettvindt løsning for alle de som skaffer seg hannhund og egentlig ikke liker tanken på at valpen faktisk blir voksen, kommer til å løfte på beinet og løpe etter jentene..Hvis det er aggressivitet man er redd for så bør man heller være mer kritisk på hvor man får hundene sine fra. Av alle de hundene jeg har møtt som er kastrerte er faktisk alle blandingshunder når jeg tenker meg om...tilfeldighet?

De som vurderer kastrering pga uønsket hannhundadferd - hadde ikke tispe vært enklere, eller er løpetiden også et problem i hverdagen? Jeg har to hannhunder som elsker damene, løfter på foten i ett, og tøffer seg gjerne litt for andre gutter...so what? Litt mer "slitsomt" enn en kastrat? Kanskje, men det var da ikke for at hverdagen min skulle bli enklere jeg fikk meg hund.

Til trådstarter: Hvis du skal kastrere hunden for å unngå uønsket kjønnsrelatert adferd bør det skje før første kjønnsmodning (altså før du vet om hunden faktisk blir et "problem").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

alt jeg lurte på var anbefalt alder ved kastrering. ikke din personlige mening. linken til ditt emne finner du sikkert en annen plass i dette forumet.

jeg har fått mange fine svar og takker for disse. case closed.

Du skjønner vel du får noen tilbakemeldinger når det ikke virker som du forstår at det du planlegger å gjøre faktisk går imot dyrevernsloven.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skjønner vel du får noen tilbakemeldinger når det ikke virker som du forstår at det du planlegger å gjøre faktisk går imot dyrevernsloven.. :)

selvfølgelig...går så fint.

jeg har min mening og dere har deres. sånn skal det også være.

enn hvor trist verden var om vi ikke kunne ha friske debatter om emner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir som burtrådstarterne, som blir fornærmet når noen bryr seg med hvor tidlig de vil stappe hvalpen sin inn i bur, og hva de bør gjøre når den ikke liker det og vil ut... de vil jo bare ha gode råd for å få burbruken til å fungere uansett. Så dette sier sitt om endel eieres innstilling - uff, nei, ubehagelige sannheter vil vi ikke høre, selv om man tenker på å gjøre noe som strider mot Dyrevernloven :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er akkurat dette som gjør d utrivelig å stille spørsmål her på forumet. jeg vet hva jeg står for og ser ingen problemer med kastrering.

Problemet med kastrering - selv om du ikke ser det - er at det er ulovlig så sant du ikke har en særlig bruksgrunn for å gjøre det. Å være hannhund er IKKE en medisinsk grunn for å kastrere.

Siden det ser ut til å være veldig vanskelig å tro at det faktisk er sånn, så har jeg vært hyggelig nok til å finne frem en link til deg, den finner du her, og der står det:

§ 13. Forbod mot visse inngrep.

Det er forbode:

1. å kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...