Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk og kast av hund.


JailyTina

Recommended Posts

Noen bekjente avlivde for kort tid siden hunden sin fordi den var "aggressiv". Dette var en tilsynelatende frisk og rask ung Rottweiler hanhund. En stund før ble han kastrert av samme grunn. Jeg skal ikke dømme folkene for fort ettersom jeg ikke har møtt hunden på en stund, men allikevel begynner jeg litt å lure. Dette var førstegangseiere av hund. Ingen av de virket spesielt interessert i å gjøre annet enn å rusle småturer, la bikkja stå ute i bånd eller inne i bur. En gang var de med oss på trening og lykkeligere hund skal du lete lenge etter. Men nå er han altså tatt av dage, visstnok fordi han viste aggressive tendenser.

Så jeg sitter her og tenker. Dette er den tredje rottisen til førstegangseiere jeg har vært borti som har endt sine dager pga enten stress, "aggresjon" eller andre lignende grunner. Hvorfor søker de ikke hjelp i steden? Når hunden kommer i "tenårene", begynner å teste grenser, prøver å finne sin plass... Hvis hunden blir for mye hund, rett og slett, hvorfor søker de ikke hjelp av mer erfarne? Hvorfor blir det sånn at hunden må bøte med livet?

Jeg prøver å ikke dømme akkurat disse siste for hardt. Som sagt har jeg ikke sett hunden på en stund og det kan godt hende at han har klikka. Men på generelt grunnlag. Når ble det greit å ha en sånn bruk-og-kast mentalitet på dyr?

Jeg er ikke så sikker på om det er bedre å omplassere en hver hund, men det er trist at hundene må betale for eierenes manglende evne til å virkelig prøve, søke hjelp og faktisk sette seg inn i hva det betyr å ha hund... :glare:

Vet ikke om dette egentlig hører hjemme i debattkjelleren, men fant ikke noe bedre sted heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger mye av skylden på oppdretteren som gjerne har solgt denne hunden uten å informere om hva dem faktisk kan forvente av hunden.

Men selvsagt kan også kjøperen ha pratet oppdretteren trillrundt, det fins folk som skal begynne ett nytt og bedre liv bare dem får den hunden så skal dem gjøre det og det og det sammen med den. Selvsagt så stemmer alltid dette :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ble det greit å ha en sånn bruk-og-kast mentalitet på dyr?

Jeg tror faktisk det å prøve å endre atferd på hunder som viser aggressive tendenser er mer nytt enn å bruke avliving som løsning på problemet.

For meg virker hovedproblemet ikke å være at folk i dag lettere kvitter seg med dyr enn tidligere, men at de er altfor raske til å anskaffe seg dem. Banditten er den generelle velstandsøkningen: Flere ser seg råd til å anskaffe stadig flere, større, mer eksotiske og til dels krevende kjæledyr, før det går opp for dem at de mangler kunnskap og interesse for å ta vare på dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger mye av skylden på oppdretteren som gjerne har solgt denne hunden uten å informere om hva dem faktisk kan forvente av hunden.

Akkurat i dette tilfellet er jeg ikke så sikker på hvor mye kunnskap oppdretteren innehar selv... H*n fremstår som rimelig ensporet og lat når det kommer til hundehold...

Jeg tror faktisk det å prøve å endre atferd på hunder som viser aggressive tendenser er mer nytt enn å bruke avliving som løsning på problemet.

Det er nok sant. Det er jo blitt big business å hjelpe "problemhunder" på rett spor. Allikevel er det mer den "Å nei, denne hunden er gal la oss avlive den og kjøpe ny. Da blir alt bra"-holdningen, som jeg syns mange utstråler, jeg ikke har noe sansen for. Noe som i grunn gjelder det meste her i samfunnet: "Er det ødelagt kjøper vi bare ny"

Jeg syns mange oppdrettere kunne vært flinkere med oppfølging..

Oppdretteren bor ganske nær og har vært "god" støtte for disse eierene. Problemet ligger kanskje i at oppdretteren burdte latt være å drive med avl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår rottweiler mix ble avlivd pga agressive tendenser.

Hun var verdens flotteste hund med mennesker ,men med hunder var noe helt annet.

Hun var god med mennesker helt til en dag når et familiemedlem gråt fordi hun hadde glefset etter han.

Vi valgte å tro på han selv om han bare var 2 år.

Det viser seg idag at vi tok det riktige valget.

Vetten sa at det var mange rottisser som var agressive og mange hadde blitt avlivd for det.

Etter noe jeg har hørt så var det mange rottweilere som hadde sterk hd-grad.

Også var det få hannhunder som ikke hadde det.

En av de hannhundene som ikke hadde hd var agressiv,de brukte han i hytt og pine selvom han var agressiv,det viktigste var jo å få bort hd.

Etterhvert ble det utrolig mange etterkommere etter han,derfor er så mange rottisser agressive.

Kan hende jeg tar feil,men det er iallefall det jeg har hørt.

Mange oppdrettere driver oppdrett med mottoet bruk og kast.

Altså avle på den,deretter omplassere pga endret livsstil,ikke passer inn i flokken eller andre dumme unnskyldninger.

Hundefrisøren til Zelda sa en gang, en hund til eller fra gjør ingenting,hun beholder alle hundene selvom de ikke kan avles på eller er for gamle.

Det beundrer jeg henne for.

Sånne oppdrettere skulle det vært flere av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et ektepar som bodde midt inne i et byggefelt. Og når man gjør det så følger det naturligvis med å ha en sti over hagen, for de som ikke gidder å gå de 7 ekstra meterene rundt. Ekteparet var blitt temmelig leie av at folk gikk over plenen deres. Det de ekteparet gjorde, var å skaffe seg ei bikkje som hadde så langt bånd at den rakk rundt hele hagen. Og den boffet mye og, ei skikkelig vaktbikkje var det. Det ble slutten på stien over hagen, ingen turte gå i nærheten av bikkja, den sto for det meste ute 24/7. Så kom plutselig ekteparet på en genistrek. "Hey, vi kan jo skaffe oss et gjerde!". Joa, gjerdet skaffa det seg noen dager etterpå. Og neste gang jeg gikk forbi, så spurte jeg hvor bikkja var. Jo den var avlivet, sa mannen. "Hvorfor det?" Spurte jeg. Greit nok at den bjeffet å så truende ut, men den var rake motsetningen, snillere og mer hengiven bikkje skal du lete lenge etter. Den gjorde bare det eierne oppmuntret den til. "Nei, den lukta så fælt, pluss at vi har jo ikke egentli bruk for den mer"!

KVALMT! Sa til den mannen akkurat hva jeg mente om han! Glad ble han ikke, men hva kan man forvente? Værste typen mennesker jeg har vært borti!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...