Stoler dere 100% på hunden ?

[ingar]

Ehhhh.... Ingar, kanskje du skal lese tråden før du slenger deg med? Synes jeg har belyst både det ene og det andre forlengst, i denne og den andre tråden, men det er visst for døve ører - useende øyne? Dette er så UTROLIG mye mer nyansert enn de lettvinte påstandene som du bruker både her og i den andre tråden, i

Poenget er vel føre var prinsippet her. Det er snakk om Hvermansens hundehold og i utgangspunktet vites ikke hva som bor i den valpen man får hjem. Da mener jeg at det er på sin plass å advare mot å ukritisk drive med kamp og draleker i tilfelle det trigger ting man senere ikke har helt kontroll på. Om en hund vokser opp uten slike ting, så tror i alle fall jeg det i voksen alder skal så veldig mye mere til siden for å trigge slik problematferd. **lettvinte påstandene**

Så du kunne ikke dy deg her heller?

[dualknot]

Øh? Fire hunder = forskning? Fire hunder og 3 års studier og man kan si, med forskningens tunge navn i hende, at skyddshundarbeide ikke påvirker aggresjon? Det blir litt for enkelt selv i mitt simple trønderhode.

Altså, jeg tror heller ikke at skyddstrente hunder er mer aggressive enn andre, kanskje mest på grunnlag av det solide fokuset på kontroll i de seriøse hundemiljøene som driver med skydds.

Men 4 hunder + 3 år + "representativ kontrollgruppe" (hva er det i praksis egentlig?) does not forskning make.

Ser poenget ditt, og er selvfølgelig enig i at det kan stilles spørsmålstegn ved dette. Men det er hvertfall noen som aktivt har undersøkt problemstillingen. Andre "forsknings" relaterte fakta opplysninger er det helle lite av.

I IPO miljøet og i tjenestehund miljøet er det uønsket med aggresive hunder som ikke er kontrollerbare (tolk dette som du vil) og hunder med uønsket adferd er IKKE hensiktsmessig å jobbe med. De blir desverre uegnet til oppgaven.

En artikkel som sier noe om dette, (dog vi begynner å bli noe OT kanskje) er: Real Dogs?

-- TA & Medusa

[LeneG]

Jeg stoler ikke 100% på Bessie.

En stor del av grunnen er vel at jeg fikk henne når hun var 4 år

og har bare hatt henne i litt over 3 år.

Hun har også vist adferd som har gjort meg litt skvetten.

Er rimelig trygg for barnas skyld da, ellers hadde hun ikke vært her.

En annen grunn er at andre ( inkludert media ) har skremt vettet av meg ved å

fortelle meg hva som kan skje i verste tilfeller.

Det er min første hund og jeg er lett påvirkelig.

[akela]

Når det gjelder skyddshund/IPO-miljøet så skal jo dette ideelt sett være de stødige, sikre hundene - slik artikkelen Dualknot linker til skriver litt om - som trenes. De som det skal så mye til før føler seg truet, at hverdagslige småting knapt går innpå dem. Hverken skarpe eller usikre hunder, som har det til felles at de reagerer på de mindre tingene som oppleves som reelle trusler, er ikke ønsket - og burde heller ikke være særlig ønsket i samfunnet heller.

I Sverige har skyddsen vært en del av bruksen siden krigen, og de har et helt annet miljø og bredde på det - og man hører vel ikke om så mange "hundelige uhell" fra den leiren heller, såvidt jeg vet? Det ville jo vært avismat av beste klasse i så måte, så jeg regner med at man ville hørt om det...

Når det gjelder hvermansens hundehold, så tror jeg at jeg har skrevet opptil gjentatte ganger at oppdretternes ansvar burde synliggjøres og økes, og at mye ville være gjort dersom man fikk bedret hundemateriellet enda mer. Og hvem har snakket om "ukritisk drive med kamp"? De aller fleste har vel snakket atskillig mer nyansert enn dette, bortsett fra Argon da...

Jeg har nok mer sans for å lære folk å bruke måtehold, enn å unngå og unnvike alt som kan "opphisse" hunden, slik det virker som om Lundquist later til å gjøre - for hvis den genetiske pakken er feil, så vil problematferden kanskje uansett dukke opp - og hundeeieren ha enda mindre forutsetning for å kontrollere det. "Ååååå, hadde hunden min jaktlyst?" kan kanskje være parallellen til en rekke hvalpekursdeltagere jeg har møtt, som alle blir like forbløffet over at deres snille og eksemplariske hannhvalp på kurset "plutselig" får lyst til å bølle med andre hannhunder.

[torunns]

Jeg leker ikke dra leker med egen hund fordi jeg ikke er sterk nok (må poengtere at jeg er ganske sterk, men ikke sterk NOK. Det blir feil for meg om hunden vinner hver gang) Men andre får gjerne dra med ham om de vil! ("Den som er med på leken, må tåle steken".) Det er viktig å vite når man skal roe ting ned og det bør helst skje før hunden er 'høy' og går på ren adrenalin. Ikke at han er farlig da heller, men det kan ta tid før han lander igjen. Skal jeg gjøre noe som helst med min hund så er det et krav at han har alle fire føtter og hode godt plantet på landjorda.

[Lockheed]

Idioter lar hunder være alene med barna sine, uansett hvor mye de er trent til det og hvor bra det har gått. Idioter generelt lar barn være med hunder i det heletatt.

[Ingvild]

Idioter lar hunder være alene med barna sine, uansett hvor mye de er trent til det og hvor bra det har gått. Idioter generelt lar barn være med hunder i det heletatt.

Det du sier er at verken hunder og i alle fall ikke barn har godt av å være sammen med hverandre med eierne/foreldrene til stede og oppmerksomme på hva som skjer?

[Moondance]

Jeg bare må sitere hva 2ne skriver i en annen tråd fordi det vitner om en helt utrolig dobbeltmoralistisk holdning

Jeg har hatt bikkje sjøl som stakk langt og vidt og, og som kunne finne på å hilse på andre hunder - selv om de var i bånd ja - uten at noen har dødd av det til nå..

Nå vil jeg virkelig høre hva som er uansvarlig.

1. Å la hunden være alene sammen ett barn du kjenner godt

2. Å la hunden fly løs rundt ute der den kan møte alle mulige barn som man har null kontroll på

I mine øyne er det hårreisende å avdramatisere løshunder som stikker av samtidig som man kritiserer denne trådens tema.

[Lockheed]

Det du sier er at verken hunder og i alle fall ikke barn har godt av å være sammen med hverandre med eierne/foreldrene til stede og oppmerksomme på hva som skjer?

Det jeg sier er at hunder og barn ikke hører sammen på noe nivå og at den kombinasjonen helst bør unngåes. Under oppsyn hvor folk er oppmerksomme kan gå, men da må folk være oppmerksomme og vite hvor hunden og ungen er og hva de bedriver, ikke se på TVen og anta at hunden er under bordet og ungen på lekerommet. Og dette med å la søsken passe på ungene med hunden i huset- man ser hva som skjdde med 1åringen.

[Moghrebi]

Jeg leker ikke dra leker med egen hund fordi jeg ikke er sterk nok (må poengtere at jeg er ganske sterk, men ikke sterk NOK. Det blir feil for meg om hunden vinner hver gang)

Jeg har drakamp med hundene mine med største glede. De "vinner" ikke ved å dra leken fra meg, for da avslutter jeg drakampen og snur meg vekk. Belønningen ligger i selve drakampen, ikke i at de klarer å erobre leken. Når jeg vil ha leken, slutter jeg å dra i den. Jeg holder den bare helt løst i en ende og venter til hunden slutter å dra i den. Så sier jeg "slipp". Hvis hunden ikke slipper, går jeg bare bort og ignorerer både hunden og leken. Men hvis hunden slipper, belønner jeg ham ved å kaste leken så han kan løpe etter den. Når han så kommer tilbake og tilbyr meg en ende av leken, fortsetter vi drakampen.

Makten i forholdet ligger ikke i hvem som har leken, men hvem som styrer lekingen...

[Ingvild]

Det jeg sier er at hunder og barn ikke hører sammen på noe nivå og at den kombinasjonen helst bør unngåes. Under oppsyn hvor folk er oppmerksomme kan gå, men da må folk være oppmerksomme og vite hvor hunden og ungen er og hva de bedriver, ikke se på TVen og anta at hunden er under bordet og ungen på lekerommet. Og dette med å la søsken passe på ungene med hunden i huset- man ser hva som skjdde med 1åringen.

Jøss, det er merkelig hvordan det går bra med alle barnefamiliene som har hund - for ikke å snakke om barnebarn som kommer på besøk til besteforeldrene som har hund...

Jeg mener barn kan ha utrolig godt av å være sammen med hunder, på mange plan. Hunder kan lære barn om ansvar og respekt osv, i tillegg til den rene gleden ved å være sammen med et dyr som syns ungen er dritkul. Det er vel også vist at unger kan "betro" seg til hunder og andre dyr, og dermed få satt ord på tanker som plager en - hunder har f.eks. vært brukt i terapi med barn som sliter på ulike måter, for eksempel om barnet har havnet i en vanskelig situasjon med hjemmet/foreldrene.

Også hunden, om den er sosial og trives med det - selvsagt! (dette kommer an på hunden og eieren bør være flink nok til å se an hunden), kan ha utbytte av å være sammen med barn. Jeg ser det på min egen når hun får være sammen med unger som forstår at en hund er et individ og ikke en pute man kan røske og dra i (dette bør jo selvsagt foreldre sørge for å få ungene til å forstå etterhvert) - hun lyser opp og det ser ut til at hun syns det er veldig artig å være sammen med noen som er genuint fascinert av henne og dermed oppfører seg deretter.

Selvsagt skal man passe på, og det er uansvarlig å la en sjuåring passe på en ett-åring (slik tilfellet var i England) - hund i huset eller ei liksom. Men for meg blir det veldig fremmed å så langt som overhodet mulig prøve å unngå kombinasjonen barn + hund. Har man en normalt sosial og oppdragen hund (som ikke river ned ungen i ren skjær glede) og et oppmerksomt blikk, klarer jeg ikke å se noe negativt ved å la barn få være sammen med hunder.

[Guest 2ne]

Jeg bare må sitere hva 2ne skriver i en annen tråd fordi det vitner om en helt utrolig dobbeltmoralistisk holdning

Nå vil jeg virkelig høre hva som er uansvarlig.

1. Å la hunden være alene sammen ett barn du kjenner godt

2. Å la hunden fly løs rundt ute der den kan møte alle mulige barn som man har null kontroll på

I mine øyne er det hårreisende å avdramatisere løshunder som stikker av samtidig som man kritiserer denne trådens tema.

*ler* Hellandussan, der tok du meg, gitt

For det første, den aktuelle hunden ble bare sluppet vinterhalvåret på digre, oversiktelige jorder - hvor vi en gang i blant møtte andre hundeeiere ja.

For det andre, så var folk svært uviktig for han, særlig barn, så han ville aldri oppsøkt folk på disse løpene sine - dette var en husky, og for en husky så er det viktig å løpe, og det gjør de mer enn gjerne..

For det tredje, det er en ørliten forskjell på å møte på en "fare" utendørs hvor man har muligheten til å gå unna, og det å kanskje havne i en situasjon innendørs den syns er ekkel, hvor den ikke har den muligheten til å gå unna i like stor grad.

For det fjerde, han "stakk" ikke av, jeg SÅ han jo hele tiden nettopp fordi vi gikk på store oversiktelige jorder - som vi gikk på fordi han hadde denne greia med å løpe stort..

For det femte, han var absolutt ikke bråkete i det hele tatt, han valgte ALLTID å heller bøye unna og legge seg ned om han møtte andre bråkete hunder!

Hva er dobbeltmoralen her, egentlig? Fant du ikke noe bedre du kunne prøve å ta meg på? hehe

[Argon]

oida.... her var det visst mange som fyrte på alle pluggene. Man kan visst ikke lenger komme med personlige meninger lenger uten å måtte skrive side opp og side ned med teorier og statestikker for å henge ting på.

JEG mener at ved å kaste mye ball/pinne og drive med drakamp uten noen mål og mening skaper en mer utrygg hund. Jeg har ikke sagt NOENTING om de som bruker slikt i kontrollerte former innen lydighet, IPO, jakt o.l . de vet stort sett når de skal bruke det, hvor mye de skal bruke det og har det under kontroll. Hvis dere ser tilbake på mitt innlegg knytter jeg det til redirigert adferd, ta å les litt om det så skjønner dere hvor jeg vil hen. Hunder er rovdyr. Hvorfor dreper egentlig ulv 8sauer uten å være sulten til å spise de?

å utnytte "driftene" til hunden kalles det så pent innen konkurransemiljøet. Det er hva hunder er motivert til og terskelen for å utføre adferden... også kommer stress inn under dette. Noen ganger sett en understimulert bordercollie gjete alt den kommer over?

Jeg synes det er synd at mange her inne begynner å snakke styggt om andre uten å først spørre pent hva man mente. Jeg vet godt at ting fort misstolkes skriftlig og at man lett legger sine egne meninger og holdninger i det man leser og ting får fort en annen ordlyd. Men man være klar over det og trå litt varsomt i tilbakemeldingene synes jeg.

Jeg har inntrykk av at alle dere her inne er seriøse og ganske oppegående, kunnskapsfulle hundeeiere og jeg tror at flesteparten av oss har samme syn på hundehold og temmelig like meninger om ting når alt kommer til alt, så hvorfor kan vi ikke diskutere ting på en normal måte uten at man skal føle seg helt uthengt som en idiot fordi man kanskje ikke har formulert seg perfekt. Innlegg her blir ofte skrevet fort (hvertfall fra min sine) og jeg er ikke alltid enig med meg selv engang hvis jeg leser innleggene mine om igjen. Ro ned folkens. Det går ann å ha forskjellige meninger også uten at noen er idioter av den grunn.

[Kim&Zizou&Cuba]

Ja, man bør ha det i tankene - men skulle man generalisert slik, burde jo alle ungdommer med AD/HD automatisk regnes som potensielle kriminelle, siden de er i flertall i fengslene... det hadde vært i beste Stutum-ånd det.

Det er ikke en dum antagelse å regne mennesker med AD/HD som mennesker i risiko - sonen. Det er 40 % mulighet, for barn med AD/HD, for at de enten blir kriminelle eller havner innenfor psykiatrien.

Som far til en jente med AD/HD, og som miljøterapeut innenfor psykiatrien de siste 7-8 årene, synest jeg det er urovekkende tall som på ingen måte legger opp til å ta lett på barneoppdragelse.

[Lockheed]

Jøss, det er merkelig hvordan det går bra med alle barnefamiliene som har hund - for ikke å snakke om barnebarn som kommer på besøk til besteforeldrene som har hund...

Jeg mener barn kan ha utrolig godt av å være sammen med hunder, på mange plan. Hunder kan lære barn om ansvar og respekt osv, i tillegg til den rene gleden ved å være sammen med et dyr som syns ungen er dritkul. Det er vel også vist at unger kan "betro" seg til hunder og andre dyr, og dermed få satt ord på tanker som plager en - hunder har f.eks. vært brukt i terapi med barn som sliter på ulike måter, for eksempel om barnet har havnet i en vanskelig situasjon med hjemmet/foreldrene.

Også hunden, om den er sosial og trives med det - selvsagt! (dette kommer an på hunden og eieren bør være flink nok til å se an hunden), kan ha utbytte av å være sammen med barn. Jeg ser det på min egen når hun får være sammen med unger som forstår at en hund er et individ og ikke en pute man kan røske og dra i (dette bør jo selvsagt foreldre sørge for å få ungene til å forstå etterhvert) - hun lyser opp og det ser ut til at hun syns det er veldig artig å være sammen med noen som er genuint fascinert av henne og dermed oppfører seg deretter.

Selvsagt skal man passe på, og det er uansvarlig å la en sjuåring passe på en ett-åring (slik tilfellet var i England) - hund i huset eller ei liksom. Men for meg blir det veldig fremmed å så langt som overhodet mulig prøve å unngå kombinasjonen barn + hund. Har man en normalt sosial og oppdragen hund (som ikke river ned ungen i ren skjær glede) og et oppmerksomt blikk, klarer jeg ikke å se noe negativt ved å la barn få være sammen med hunder.

For de fleste går det sikkert greit, men det er snakk om en stor risiko om ting går til *******. Jeg er fremdeles imot den gjennomsnittlige norske/internasjonale hundeeieren som lar barn være med hundene sin, det er ikke uten grunn at så mye som opptil 90% av alle hundebitt rammer barn. For en litt mer enn gjennomsnittlig hundeintressert som er klar over hva man har i hunden og kjenner den godt stiller situasjonen seg litt annerledes, men man skal fremdeles være forsiktig.

Ikke missforstå meg, det er ingen angrep på deg som har hund og barn, jeg kommer sikkert til å ha begge deler engang i fremtiden, men snarere er det kritikk til de svært mange og dårlige/gjennonsnittlige hundeeierne der ute.

[Peers]

*klippet*

JEG mener at ved å kaste mye ball/pinne og drive med drakamp uten noen mål og mening skaper en mer utrygg hund.

*klippet mer*

Joda, jeg kan være enig i at dra- eller kastelek er unødvendig dersom det ikke foreligger mål eller mening med leken... Det jeg stusser over er; hvorfor skal en hund bli utrygg av slik lek...?

[LeneG]

Det jeg sier er at hunder og barn ikke hører sammen på noe nivå og at den kombinasjonen helst bør unngåes. Under oppsyn hvor folk er oppmerksomme kan gå, men da må folk være oppmerksomme og vite hvor hunden og ungen er og hva de bedriver, ikke se på TVen og anta at hunden er under bordet og ungen på lekerommet.

Jeg synes dette er å gå litt langt.

Vel og greit at man skal passe på men jeg tar ikke med meg hunden min når jeg går på do, eller går ut med søpla eller går opp for å hente noe o.sv.

Det er klin umulig å ta slike forhåndsregler hele tiden når man har henda fulle av husarbeid og barn.

Jeg har i tillegg en stooor hund og den er omplassert.

Førstegangs hundeeier er jeg også. Fysjameg!!

[akela]

Bessie, du kan jo kanskje ta nicket "killer2", siden Gråtass har førsteretten til "killer"?

Eller var det i den andre tråden, som ble avledet av denne? Husker ikke helt jeg...

Kim&Z&C, ja - man kan sperre dem inne automatisk, selv om man kom til å ta med det uskyldige flertall i samme slengen, eller man kan jobbe med opplysning/opplæring/informasjon, og se om man ikke kommer like langt med det? Kjenner både en fengselsfugl med AD/HD og en gutt som får maks oppfølging, så det skal bli interessant å se hvor han lander hen. Men der har det kanskje også litt med ressursene rundt, altså menneskene - akkurat som med hundehold så har det litt å gjøre med hvor man faller ned hen, kanskje?

Og derigjennom til dette med å stole på hundene - som var der vi startet. Det siste tilfellet var altså en "vakthund" som stod i bakhagen, og unger som tok seg ut dit, og en familie som er splittet i synet på hvordan denne hunden ble holdt på - der barnets besteforeldre, var det vel, også hadde rottweilere og mente at denne rottweileren aldri hadde vært god, og at ungene ikke skulle hatt så lett tilgang til den. Dette tilfellet i England er neppe "typisk" for gjennomsnittsnordmannens hundehold, som nok er atskillig sunnere enn dette.

Jeg stiller også stort spørsmålstegn ved dette at hunder til "vanlige" folk (de dumme, ukyndige, som ikke driver en hundesport, var det så?) skal bli så utrygge - VET man noe om dette, eller er det hundeskolesynsing? For hvis dette er TLs egen teori, så har han kanskje ikke så mange kilder?

[Argon]

Joda, jeg kan være enig i at dra- eller kastelek er unødvendig dersom det ikke foreligger mål eller mening med leken... Det jeg stusser over er; hvorfor skal en hund bli utrygg av slik lek...?

Vel, en hund har sine instinkter og funksjonskrets fra ulven.

Da snakker jeg her om Grovsøk,Finsøk, Snikjakt, angrep, avliving, spising og hvile.

Grovsøk og finsøk er de skapt til å kunne holde på med i flere dager før de finner et bytte. Lite stress og stor konsentrasjon kreves. Mens når det er snakk om angrep og avliving så skal dette skje over kort tid og er nødvendig for å være velykket de fleste gangene (ellers sulter de) så da er motivasjonen dermed superhøy på dette og stressnivået øker vesentlig her for å kunne gjennomføre det.

De spiser og hviler etter å ha drept byttet og går dermed gjennom en nedroing fase/avstresser. Men stimuli for å avlive er der fortsatt da denne er så sterk. Altså her er svaret på hvorfor ulv dreper sauer i titalls uten å spise de. I en vanlig natur er det jo egentlig påen igjen med grovsøk og finsøk i et par dager kanskje før det blir angrep igjen. En vanlig ulv vil dermed gjennomføre angrep og avliving kanskje 1 gang hver 3.dag.

Hunder som uten mål og mening blir f.eks kastet ball til og/eller drevet med drakamp over lengre tid får aldri gjort dette grovsøket, finsøket som gjør at hjernen blir sliten etterpå. De får heller ikke avsluttet med spising og hvile. Men får bare gang på gang begynne på nytt med angrep og avliving. Stressnivået øker og til slutt er mottakeligheten borte. Glasset renner over fordi dette er ikke naturlig.

Altså enkelt , det blir litt kluss i systemet hos hunden når man kun da driver med dette hver dag og gjør det i 45min fremfor kanskje 2 min. De som bruker ball, drakamp osv under kontrollerte former og bruker det som et belønning og motiveringsystem i annen type hundesport har jo også da en hund som ofte får gått spor,søk eller brukt hodet på andre aktiviteter innimellom dette. Her blir det dermed ikke en ren treningsøkt i angrep, avliving og stressutvikling , men man utnytter det som ligger i hunden i en liten teskjeposjon. Så det er jo noe helt annet.

Altså eksempel på hva som kan skje som jeg har opplevd.

En eier har stått og kastet freesbee med hunden sin i parken i 30min. Hunden er superstressa og idet eieren kaster ut freesbeen for sikkert 800gang så kommer det en liten hund løpende. Hunden som løper etter freesbeen skifter rettning og kaster seg over den lille hunden og rister den som den rister freesbeen. Den lille hunden skriker og hunden som angriper slipper dermed taket og rygger unna litt forfjamset og ser seg rundt etter freesbeen. Redirigert atferd. Noe hunden ikke kan noe for, men eieren kunne unngått.

Snakket litt med eieren som var like forfjamset som hunden. Hunden var 3år gammel familiehund som aldri hadde gjort noen noe galt. den var snill som et lam og gikk stort sett løs. De pleide ofte å være i parken å kaste ball eller freesbee og det hadde aldri skjedd før. Han trodde ikke sine egne øyne. Vet om flere lignende hendelser som jeg har sett og hørt andre har opplevd.

Det som er litt skummelt synes jeg er at veldig mange av disse hundene er ikke av de værste. De er stort sett vanlige familiehunder som fungerer normalt ellers og aldri vært noen typisk problemhunder på andre omeråder.

Henger du med Anette?

[Guest Per Olav]

Hunder som uten mål og mening blir f.eks kastet ball til og/eller drevet med drakamp over lengre tid får aldri gjort dette grovsøket, finsøket som gjør at hjernen blir sliten etterpå. De får heller ikke avsluttet med spising og hvile. Men får bare gang på gang begynne på nytt med angrep og avliving. Stressnivået øker og til slutt er mottakeligheten borte. Glasset renner over fordi dette er ikke naturlig.

Altså enkelt , det blir litt kluss i systemet hos hunden når man kun da driver med dette hver dag og gjør det i 45min fremfor kanskje 2 min. De som bruker ball, drakamp osv under kontrollerte former og bruker det som et belønning og motiveringsystem i annen type hundesport har jo også da en hund som ofte får gått spor,søk eller brukt hodet på andre aktiviteter innimellom dette. Her blir det dermed ikke en ren treningsøkt i angrep, avliving og stressutvikling , men man utnytter det som ligger i hunden i en liten teskjeposjon. Så det er jo noe helt annet.

Excactly my point. Hunder som får tilpasset dose med trening vil neppe ta skade av det, men slik formålsløs jaktlek uten annet motiv enn å aktivisere pelsen fysisk kan lett få konsekvenser i f t "negativ stress". Tiril, Border Collien til Liss, ei jente på et anna forum, var en slik hund. Tiril var "altoman". Alt hun fant skulle jaktes på og Liss var superstressa når Tiril var i "modus". Kongler, pinner eller strå -you name it - ble plukket opp fra bakken og plassert ved beina eller i fanget på det mennesket som var nærmest, og så lå Tiril og voktet og voktet og psyket ut den tilfeldige personen som hun hadde gitt "byttet" til, til vekommende rørte på seg. Hunden som hadde ligget i helspenn var på beina som en strikk og klar for å løpe og "drepe" byttet før det igjen ble plassert hos den som hadde kastet det eller en helt annen tilfeldig person som var i nærheten. Og slik kunne det fortsette i det uendelige til eieren Liss sin store fortvilelse for Tirlil bygde jo opp et enormt stress og var ikke mottakelig for noe som helst annet.

[Linn Renate]

Jeg lar aldri barn være alene med hundene mine. Ikke fordi jeg ikke stoler på de, men jeg mener at i de fleste tilfeller så er det faktisk vår egen feil at vi blir bitt. Vi tenker ikke over adferden vår overfor hundene. Jeg har selv blitt bitt av en stor hund, men det var kun min egen feil fordi det jeg gjorde, gjorde at hunden ble redd/følte seg truet. Derfor får Barn aldri være alene med mine hunder, fordi at de vet ikke /tenker ikke over hvordan de for eksempel skal møte en hund som står i bånd. Barna synes som oftest at alle hunder er søte og de vil bort å hilse på, og det er ikke bestandig at foreldrene rekker å følge med. Men jeg har gjort et forsøk på dattra til samboeren min. Hun satt og maste på at hundene skulle komme. også begynnte jeg å mase på henne om ditt og datt. Tilslutt ble hun sur, og jeg spurte hvorfor. Jo fordi jeg maste, og da sa jeg at hvordan tror du hundene rundt deg har det hvis du maser slik. det ble stilt da. Jeg forklarte henne hva hun skulle gjøre får at hundene skulle komme til henne. Og etterpå så har det faktisk aldri skjedd. Men hun er jo så gammel at hun skjønner dette da, det er værre med et barn på et år. Man bør ta sine forhåndsregler.

[[email protected]]

For det første: Det er farlig å leve. Vi kan aldri verge oss 100 % mot alt av uhell og ulykker.

Samtidig: Ja, store hunder utgjør en potensiell risiko for små barn - og i noen tilfeller også større barn og voksne. Eiere av store hunder har et stort ansvar for å forhindre slike ulykker som best de kan. Store hunder og små barn er kanskje søtt, men i utgangspunktet en ikke risiko-fri kombinasjon, og det synes jeg raseklubbene til slike raser bør være klare på. Skal store hunder og små barn omgås uten at hunden til enhver tid er fysisk forhindret fra å skade barnet, må de overvåkes av mennesker som både kan lese hunden, og er oppmerksom til enhver tid, og ser farlige situasjoner FØR de får utviklet seg.

Om det er rovdyret som våkner, eller om det i utgangspunktet er frykt eller aggresjon som utløser hundens reaksjon spiller mindre rolle når utfallet er så tragisk som her.

Forresten så er små hunder som f.eks terrier er like farlig som store hunder. Det er ikke størrelsen som teller det er det mentale hos hunden. Små hunder har oftere kortere lunter en "normale store".Sånn som amstaff og pitbull blir det litt anderledes, de er engang blitt avlett tl å drepe. Jeg mener man ikke skal la små¨unger være alene med verken små eller stor hund. bør faktisk også passe på katter også. Det å la unger være sammen med slike dyr alene er som å sette dem i føresete på en bil å la dem kjøre en tur for seg selv.

Syns faktisk det burde vært lisens for å eie og føre en hund. Man må jo ha kurs for så mye annet så hvorfor ikke dette også. Kunne vært forskjellige lisenser avhengig av hvordan rase man skal ha ., og dermed kunn få lov å ha den type rase. En som har en liten terrjer bør kanskje ha et ekstra opplæring før den velger rotweiler eller noe i den kategorien.

[quarlo]

Jeg stoler aldri 100% på at et dyr vil oppføre seg etter menneskelig fornuft i alle situasjoner.

[Ane&Kaiza]

Hunder er ofte som eieren. Kan man stole på eieren og at den personen er seriøs vil jeg si man kan stole på hunden. Men har hunden hatt en vanskelig eller hard oppvekst kan dette og forårsake agresjon eller null toleranse på enkelte ting, f.eks. barn..dette kan være farlig...

men enkelte ulykker kan og skje i lek, der hunden ikke mente å bite f.eks.

Men de fleste hunder er til å stole på og jeg for min del stoler 100% på at min und aldri ville gjøre noen noe vondt;)

[Bugsy]

Jeg stoler selvsagt 110% på hunden min så lenge JEG er i nærheten... selv om han er verdens snilleste .. i mine øyne ... så er han et dyr.