Stoler dere 100% på hunden ?

[Stine Pernille]

Kan legge til at jeg ikke stoler på hunden her heller. Ikke 100% i allefall. Men jeg kan stole på han at han gir beskjed før det skjer noe.

Han får aldri være alene med barn, selv om han elsker dem. Min lillesøster på 6, som har vært med Ace siden han var 8 uker, får heller ikke lov. Ace tåler mye, unger han henge på han, holde han i halen, løpe som galninger rundt omkring, men jeg begrenser han. Ace blir ofte giret, og han er vel egentlig ganske sjalu om jeg holder rundt min søster, derfor gir vi han ikke muligheten til dette.

Har det som regel at alle skal være rolig rundt han, uansett, og om vi er ute, blir han tatt i bånd. Kun for at jeg skal ha kontroll. Vil ikke få han opp i situasjoner der han blir helt galen

[Symra&Pippin]

En annen ting jeg tenker litt på, er en atferd som jeg aldri helt har skjønt - og som jeg ser på noen hunder, men ikke helt klarer å finne hode og hale på: Det er når en annen hund, ikke minst en valp, blir skremt eller tråkket på, hyler, og en voksen hund kaster seg over den for å "ta den" (opplevde med egen valp, og en ellers grei hund som hadde hatt kull selv og var godt sosialisert, de fikk aldri treffe hverandre før valpen var voksen nok), eller når eier kommer til assistanse. Har sett det på egen hund med en litt annen vri; det er når en valp som fikk vondt hylte til, og ene hunden her kom settende til og kjeftet - jeg oppfattet det som om situasjonen skulle roes, og jeg hjelpes, eller noe der. Den minner også litt om "din", Siri, bortsett fra at irettesetteren ble ferdig på to sekunder og lot seg snakke til.

Slike situasjoner reagerer Pippin veldig på. Han blir f.eks. helt på tuppa når han hører kattehyling ute (stor kattetetthet i nabolaget, med tilsvarende mange konflikter). Han blir også veldig opphisset hvis Symra løper etter en av våre katter. Jeg aner ikke om han prøver å beskytte kattene våre fordi de tilhører "flokken", eller om han bare blir i jaktmodus av at andre jakter. Terriere ble som kjent brukt som rottefangere og til hijakt og har nok mye rart i genene som vi ikke ser til daglig.

Pippin har aldri vist noen form for aggresjon i forhold til mennesker, men hvis det kommer et barn bort til oss og spør om å få klappe han, befinner jeg meg nærmest mellom Pippin og barnet, klar til å avverge alt som kan virke skremmende. Og akkurat som Loke har jeg øynene limt fast på Pippin i alle situasjoner der han kan gire seg opp. Føler meg rimelig trygg på at han aldri kommer til å bite noen, men en hund er en hund.

[JailyTina]

Nei, jeg stoler ikke 100% på Mikey. Jeg vil heller være for forsiktig enn å risikere at noe skjer som ikke burdte skjedd... Greit nok at en aldri kan sikre seg helt mot vonde ting, men det går ann å unngå endel av de ved å bruke hue...

[Moondance]

Man har flere valgmuligheter, faktisk. Enten står man opp 6.30 sammen med sine søte små og ser på tegnefilm, eller man har hunden på sitt soverom om natten, eller en kombinasjon av begge.

Valgmuligheter ja. Hadde jeg valgt å stå opp klokka 6.30 så hadde jeg ikke hatt barn nå. Hvorfor? Da måtte jeg arbeidet litt mindre. Det ville ført til mindre penger i kassa og kone+barn hadde ikke kjørt en splitter ny Mercedes da de havnet i en front-mot-front. Så det at jeg stolte mer på hunden enn andre trafikanter er jeg glad og fornøyd med ja.

Jeg synes det er latterlig å si at folk som stoler på bikkja "ikke har skjønt det". Vi vurderer bare risiko, glede og kostnad forskjellig. Er gleden ved å kjøre pariserhjul større enn faren for at det faller sammen?

[Guest Jonna]

Hund er hund. Hunden har drifter. Hunden er ett rovdyt. Ergo: Nei jeg kommer aldri til å stole 100% på dem.

[Djervekvinnen]

Hund er hund. Hunden har drifter. Hunden er ett rovdyt. Ergo: Nei jeg kommer aldri til å stole 100% på dem.

Ja slik ser jeg også på det. Jeg ville aldri latt hunden være alene med små barn, selv om den var barnevannlig fra før. Selv om en barnevennlig hund somregel ikke er noen trussel, vil jeg ikke ta sjangsen på et uhell uansett.

[torunns]

Egentlig syns jeg den andre episoden i Australia (trodde feilaktig at denne også tok plass i England) er mer interessant enn den som diskuteres her. Hunden dro en 9 uker gammelt spedbarn ut av barnesengen etter hodet. Her må man anta at barnet ikke selv har provosert hunden på noe vis, og at hunden må ha oppfattet barnet som en kotelett eller noe slikt.

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article1538664.ab

[Terrier]

Jeg stoler faktisk på Freya sammen med barn, men det er fordi jeg har opplevd hvordan hun reagerte i en dårlig situasjon (hun bjeffet skarpt og trakk seg unna). Samtidig er hun jo ikke større enn at hun ikke gjør stor skade selv om jeg ikke plasserer henne uten oppsyn heller da - også for hennes egen del da så mange synes hun er "sååååååååååå søøøøøøøt" og må borti og plukke på.

Og hva hvis barnet ikke gir mulighet for at hunden kan trekke seg unna? Beklager, men jeg tror nok din hund viser en atferd som gjør at du burde passe ekstra godt på.

Ikke stor skade? Jeg har en hund på 6 kg som kan rive i stykker en ettåring hvis den bestemmer seg for det. På samme måten som de river i stykker katter, rev, grevlinger etc. Å tro at små hunder ikke kan gjøre stor skade? Våkn opp og se en f.eks en Tysk Jaktterrier i aksjon på jakt. Da får man et mer nyansert bilde av små hunders evne som rovdyr.

[Moondance]

Egentlig syns jeg den andre episoden i Australia (trodde feilaktig at denne også tok plass i England) er mer interessant enn den som diskuteres her. Hunden dro en 9 uker gammelt spedbarn ut av barnesengen etter hodet. Her må man anta at barnet ikke selv har provosert hunden på noe vis, og at hunden må ha oppfattet barnet som en kotelett eller noe slikt.

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article1538664.ab

Stygg sak, men som artikkelen er inne på så var nok ikke hunden helt frisk og veloppdratt. Forøvrig er vel denne saken også ett tankekors http://www.avis2.no/nyheter/27202

[torunns]

Stygg sak, men som artikkelen er inne på så var nok ikke hunden helt frisk og veloppdratt. Forøvrig er vel denne saken også ett tankekors http://www.avis2.no/nyheter/27202

Absolutt og dette er noe jeg har tenkt mye over! I nyere tid har 2 barn blitt drept av hund her i Norge. Hvor mange barn har blitt drept av sine egne foreldre i samme tidsperiode? Man diskuterer hundesertifikat og obligatoriske dressurkurs for hundeeiere, men hvem som helst får sette barn til verden.

[C.J]

Og hva hvis barnet ikke gir mulighet for at hunden kan trekke seg unna? Beklager, men jeg tror nok din hund viser en atferd som gjør at du burde passe ekstra godt på.

Ikke stor skade? Jeg har en hund på 6 kg som kan rive i stykker en ettåring hvis den bestemmer seg for det. På samme måten som de river i stykker katter, rev, grevlinger etc. Å tro at små hunder ikke kan gjøre stor skade? Våkn opp og se en f.eks en Tysk Jaktterrier i aksjon på jakt. Da får man et mer nyansert bilde av små hunders evne som rovdyr.

Det samme tenkte jeg da jeg leste LinKr sitt innlegg. Ett målrettet bitt er alt som skal til for at selv en liten hund utgjør stor skade. Og at hunden bjeffer skarpt og trekker seg unna synes jeg er uttrykk for usikkerhet noe som er utrygt dersom hunden ikke har mulighet til å trekke seg unna.

Jeg kan heller ikke stole 100% på egen hund. Ikke pga. aggressivitet - det finnes ikke i henne, men predatorisk angrep kan utøves av alle hunder, og er noe man ikke kan forutse ifølge det akela siterte, og hunden min har bra med jaktinstinkt.

Men samtidig lurer jeg på hvorfor hunden i utgangspunktet føler at "sitt eget familiemedlem" (barnet i familien) må jaktes og avlives? Alstå, jeg skjønner jo at det er jaktinstinktet som slår til, men hvorfor mot et familiemedlem som hunden kjenner godt og burde kunne skille fra et virkelig byttedyr?

[puddellover]

Jeg stoler ganske mye på Zelda.

Kjeften hennes er såvidt stor nok til å drepe frolic.

Når hun skal spise store ting så sparer hun det til sofie(kongepuddel) kommer på besøk ,så lar hun sofie spise det i stykker også spiser hun biter som faller ut av sofies munn.

Hvis hun skal klare å drepe noe levende så må det være en dum mus!

[helle]

Stygg sak, men som artikkelen er inne på så var nok ikke hunden helt frisk og veloppdratt. Forøvrig er vel denne saken også ett tankekors http://www.avis2.no/nyheter/27202

aargh, blir så sint! 5 år for noe sånt er rett og slett latterlig.. Burde fått en straff som betyr noe for vedkommende, f.eks miste retten på å få barn etc + fengselstraff seff..

[Guest Snusmumrikk]

For det første vil jeg si det er tåpelig å si at dette stort sett gjelder større hunder. En veldig liten hund kan gjøre så store skader på et lite barn at det kan dø. Selv om det selvfølgelig er større fare for at en stor hund kan drepe på kort tid skal man ikke skyve hunder en stol at en liten hund også kan gjøre enorme fysiske skader. Og man skal ikke glemme de psykiske skadene det kan gjøre på et barn. Selv om den lille hunden kanskje ikke klarer å drepe barnet kan det gi enorme skader, kanskje vansirer det ansiktet og kroppen til barnet for resten av livet? Kanskje må barnet gjennom flere alvorlige operasjoner, får store livstruende blødninger, komplikasjoner og betennelser osv. Dette gjelder hunder i alle størrelser.

Jeg stoler 99% på min hund i forhold til barn. For det første har hun aldri i sitt 9-årige liv vist så mye som antydninger til aggresjon. Hun er veldig vandt til barn som ikke behandler henne som man skal hilse på en hund (har "brukt" henne for å gjøre barn på asylmotaket mer trygge på hunder). Hun bare står der selv om flere barn kommer pilende frem for å klappe før de i skrekkblanda fryd piler vekk igjen. Blir det alt for mye går hun vekk og begynner å snuse i en grøftekant e.l. Om barna da har fulgt etter henne har hun heller ikke gjort noe annet enn å gå rolig videre (da har jeg selvfølgelig sakt til barna at hun syns det er nok for i dag og stoppet dem). Hun er også veldig vanskelig å gire opp både på lek og jakt (hehe egentlig en ganske kjedelig hund. Men kose kan hun ). Derfor stoler jeg på henne. Men jeg ville allikevel ikke latt henne være alene med barn. Rett og slett fordi jeg vil ha kontroll. Og det kan jo skje negative ting selv om det ikke er et angrep inne i bilde...

Ellers tror jeg Akela har et viktig poeng i at det ofte er snakk om jaktinstinkter enn direkte aggressivitet. Folk sier at hunden deres aldri kunne drepe eller skade et barn fordi den ikke finnes aggressiv, har et godt språk, går unna osv. Og det stemmer sikkert, men de glemmer at hunden har jaktinstinkt og at barn kan vekke dette. De tenker vel ikke tanken at hunden kan (gjennom instinktene) kan se barn som et dyr. Det samme gjelder hunder som er lette å gire i f.eks. lek. Ungene syns det er gøy, også tar det av og hunden (eller barna) klarer ikke å kontrollere det lenger. Jeg stoler på hunden min fordi jeg vet at hun ikke en gang ville gidde å reise seg for å hente ballen ungene kaster eller løpe etter dem i lek (ja, en kjedelig hund det er vanskelig å trene med) og jeg vet at hun har minimalt med jaktinstinkt etter utallige møter med forskjellige dyr. Men det ligger selvfølgelig der, så jeg skriver at jeg stoler 99% på henne, ikke hundre selv om jeg ser det som ekstremt usansynelig at de skal kunne klare å trigge jaktinstinktet hennes når ikke engagn andre hunder som løper etter en katt gjør det. Men, når jeg får en hund mer mer lek og jakt i seg vil jeg ikke stole på den som jeg gjør med bernerfrøkna. Nettopp av de grunnene Akelta refererer til. Barn kan trigge de fleste hunders jakt-instinkter eller leken tar overhånd og da kan det gå galt, selv om det ikke finnes aggresjon inne i bildet. Og siden lek og aktivitet er egenskaper jeg ønsker av neste hund regner jeg med at det vil bli en hund som jeg ikke vil stole på på samme måte som hun jeg har nå.

Også må vi ikke glemme at en del bitt kan skje i aggressjon også. Både fordi det finnes en god del ustabile hunder rundt omkring og fordi barn gjør mye rart. Noen jeg snakka med en gang hadde hatt en berner sennenhund. Verdens snilleste, alltid trygg og rolig rundt familiens barn på rundt 3 år (tror jeg det var). Barn og hund hadde vært alene sammen og resultatet var at hunden bet barnet. Ikke et i nærheten av livstruende bitt, men den bet så det ble sår og ble avlivd. Etterpå ble den obdusert (fordi eierne og mor til ungen ikke kunne forstå det) og de fant fire tegnestifter gjennom øret på hunden. Her hadde den ikke bitt på de tre første tegnestiftene ungen stakk gjennom øret dens, men på den fjerde gikk det for langt og den bet. Hva den har gjort for å unngå ungen og/eller sendt av signaler på forhånd vet jeg selvfølgelig ikke, men et godt eksempel på hvorfor selv ikke den snilleste hund skal være alene sammen med barn. Man vet aldri...

I tillegg har vi selvfølgelig usikre hunder og fryktbitere. Det kan være utallige grunner for at en hund biter, men jeg kan veldig godt tenke meg at jakt og lek kan være grunnen til alle tilfellene hvor "verdens snilleste, ikkeaggressive hund" bite og eier ikke kan forstå hvordan det har skjedd.

[siljestokka]

Jeg stoler på bikkja, men det er barn jeg ikke stoler på. Han gjemmer seg bort om han synes det er ubehagelig. Og det kan han ikke visst et barn "holder" han igjen om dere forstår. Han er en hund. Og hunder skal jo kunne forsvare seg? Eller? Synes det blir feil å tenke at en hund skal tåle absolutt alt.

Derfor liker jeg ikke at han skal omgås barn alene. De får i alle fall ikke gå i bånd med han. Det er i grunnen for hans egen del. Siden han "kan" ikke si i fra dersom han synes noe er ubehaglig. jeg ser det jo på bikkja visst han føler seg uvell.. Det gjør ikke alle barn (ikke alle voksne heller for dens saks skyld) Så om hunder bjeffer litt på barn .. Så er det bare bra i grunnen, for da støkker barnet forhåpentligvis, og rygger unna. Og så blir det ikke noe mer ut av det...

Barn er noen uforutsigbare vesen.. men de er jo bare barn da. Derfor må foreldre prøve å forklare det der om hunder..

Jeg vet ikke med dere.. Men når ingen tar meg seriøst når jeg sier at dem skal dra seg bort, så får dem jaggumeg tåle å få seg et slag over trynet ..

Så jeg stoler på bikkja .. Men jeg stoler ikke på at han vil tåle alt det barn kan finne på å gjøre. Men han er jo en hund. Og jeg tror jeg skjøner tankegangen hans

[Emilie]

Stoler nødvendigvis ikke mer folk enn på hundenen mine. Men nei, jeg stoler selvfølgelig ikke 100% på hundene.

[Guest 2ne]

Valgmuligheter ja. Hadde jeg valgt å stå opp klokka 6.30 så hadde jeg ikke hatt barn nå. Hvorfor? Da måtte jeg arbeidet litt mindre. Det ville ført til mindre penger i kassa og kone+barn hadde ikke kjørt en splitter ny Mercedes da de havnet i en front-mot-front. Så det at jeg stolte mer på hunden enn andre trafikanter er jeg glad og fornøyd med ja.

Det var et av de merkeligste ressonementene jeg har sett på et diskusjonsforum, og det sier ikke så reint lite, faktisk..

Jeg synes det er latterlig å si at folk som stoler på bikkja "ikke har skjønt det". Vi vurderer bare risiko, glede og kostnad forskjellig. Er gleden ved å kjøre pariserhjul større enn faren for at det faller sammen?

Det gjør vi alle, vurderer "risiko, glede og kostnad". Og det er ikke veldig mye glede i å ha en hund som biter, enten det er fortjent eller ikke. Og du ressonerer fortsatt merkelig..

[xxx12345]

Og hva hvis barnet ikke gir mulighet for at hunden kan trekke seg unna? Beklager, men jeg tror nok din hund viser en atferd som gjør at du burde passe ekstra godt på.

Ikke stor skade? Jeg har en hund på 6 kg som kan rive i stykker en ettåring hvis den bestemmer seg for det. På samme måten som de river i stykker katter, rev, grevlinger etc. Å tro at små hunder ikke kan gjøre stor skade? Våkn opp og se en f.eks en Tysk Jaktterrier i aksjon på jakt. Da får man et mer nyansert bilde av små hunders evne som rovdyr.

Hehe jeg tror nok at jeg kjenner hunden min bedre enn deg og derfor bedre egnet til å si om hun trekker seg unna eller kommer i møte. Hun kommer frivillig bort til folk hun kjenner, og kun de hun kjenner. Kjenner hun dem ikke så skal det veldig mye til før hun slipper dem bort til seg (les: hun trekker seg unna).

Hvordan i all verden klarer du å lese at jeg har en hund som må passes ekstra godt på når hun i en truende situasjon (for henne) kommer med et skarpt bjeff og trekker seg unna? Hvordan mener du at en hund normalt skal reagere i en truende situasjon du da?

Forøvrig blir det å sammenligne en selskapshund som dvergschnauzeren med en jakthund noe søkt for meg.

[borderen]

Det er en risiko å leve. Faktisk så dør man av å leve!

Man skal selvsagt ikke utsette seg selv eller andre for unødige farer. Vi bruker bilbelte i bilen og kjører etter forholdene, vi bruker sykkel hjelm (burde i hvertfall) og vi tar vaksinasjoner for å unngå farlige sykdommer.

På samme måte vil kanskje noen velge å sjerme barn fra hunden. Jeg tenker ikke på at det er noe stort faremoment å la barna være sammen med hunden uten oppsyn, og sjermer dermed ikke barn fra hunden. De barna hundene mine er sammen med, bryr seg egentlig ikke om hunden i det hele tatt...

Jeg ser selvfølgelig an hvem som får lov til å være sammen med hundene mine (uansett alder).

[Tonje]

Nei jeg stoler ikke 100% på en hund,men jeg stoler 99% på MIN hund. Han har aldri vist aggresiv eller jaktende atferd ovenfor folk. Men jeg kjenner også igjen denne greia med å ta svake hunder. Min hund har reagert ganske sterkt på "svak" atferd et par ganger.

[jaktlykke]

Nei jeg stoler ikke 100% på en hund,men jeg stoler 99% på MIN hund. Han har aldri vist aggresiv eller jaktende atferd ovenfor folk. Men jeg kjenner også igjen denne greia med å ta svake hunder. Min hund har reagert ganske sterkt på "svak" atferd et par ganger.

Polartispa mi reagerte slik på nabobikkja i den tiden den ble syk (før de visste det selv). Vi møtte dem på tur og da gikk Aika ned i krypende jaktstilling og nærmest smøg seg nærmere nabohunden. Har aldri opplevd lignende adferd før. Det var akkurat som om hun så på den andre som et bytte - et svakt individ. Det var kun den hunden som hun reagerte slik på.

[Margrete]

Jeg stoler ganske mye på Zelda.

Kjeften hennes er såvidt stor nok til å drepe frolic.

Når hun skal spise store ting så sparer hun det til sofie(kongepuddel) kommer på besøk ,så lar hun sofie spise det i stykker også spiser hun biter som faller ut av sofies munn.

Hvis hun skal klare å drepe noe levende så må det være en dum mus!

Så med det du sier over her at du stoler 100% på Zelda?

Selv om man ikke dør av å bli tygd på av Zelma, så kan hun skade ett barn eller voksen kanskje så mye om hun vil...

Nei, stoler ikke på hundene mine rundt barna, de er rovdyr, de kan bite og jeg må faktisk være såpass ansvarsfull at jeg tar vare på barne mine OG hundene på en vettug måte, om det må bety at jeg må stå opp kl 0630 i helgene så gjør jeg det. På samme måte beskytter jeg barna mine på sykkel, i bilen, på rulleskøyter på skøyter osv osv.

[Siri]

Hvordan i all verden klarer du å lese at jeg har en hund som må passes ekstra godt på når hun i en truende situasjon (for henne) kommer med et skarpt bjeff og trekker seg unna? Hvordan mener du at en hund normalt skal reagere i en truende situasjon du da?

Det som er litt interessant er kanskje hva en hund finner truende... Normale situasjoner med mennesker bør vel ikke oppfattes som truende av en hund ? JEG synes det er litt betenkelig at hunder synes det er truende å treffe mennesker de ikke kjenner.

[jan vimme]

Orker ikke å skrive om alt til bokmål,etter advarsel fra moderatorgruppe,så jeg slettet den heller

[xxx12345]

Det som er litt interessant er kanskje hva en hund finner truende... Normale situasjoner med mennesker bør vel ikke oppfattes som truende av en hund ? JEG synes det er litt betenkelig at hunder synes det er truende å treffe mennesker de ikke kjenner.

Det gjør hun ikke, men hun er heller ikke overstrømmende mot mennesker hun ikke kjenner. Den situasjonen det var snakk om her var en unge som helt ut av det blå kastet seg mot henne og ropte (hun var ca 5 cm unna snuten hennes). Bikkja satt da rolig på fanget mitt på en utstilling og satt og kikket på folk og hunder osv utenfor teltet. Hun trakk seg så langt unna som hun bare kunne komme (noe begrenset siden hun satt på fanget mitt) og kom med ett bjeff for å si fra at dette synes hun ikke var ok. Helt akseptabel oppførsel slik situasjonen var synes jeg. Hun viste ingen som helst tegn til å prøve å gå mot jenta.

Unnskyld st eg e frækk som f.. her men detta må være det dommaste e mett liv har hørt...

En liten hund bit bedre ifra seg enn du ane.Å den samme lille søte hunden kan skamfere en liten unge så te di grader,at du me den smale tankegangen ikkje skulle hatt hund.

Syns det e tragisk at folk har den tankegangen,nettopp derfor det skjer sånne fatale "ulykka" som faktisk eier er ansvarlig for.Og ikkje bli straffa nok for...

Eg stole aldri på en hund,uansett størrelse og gemytt. Sjøl ikkje min sønns lille skjønne bischon el korsen det skrives.

Visst man syns et barn e fortjent me eller ikkje bryr seg om at ungen-ungan kan bli bitt så dem får varige men(sår i ansiktet har en tildels stor prosent i selvmord),så e jo den holdninga grei.

EG E SKREMT....

Da er du jammen lettskremt - eller uttaler deg om ting du ikke vet noe om. Jeg snakker om min hund - ikke din sønns bichon. Jeg kjenner bikkjami jeg, det gjør ikke du. Du kan jo ta deg en tur og hilse på bikkja så kan du uttale deg om hvorvidt jeg skulle hatt hund eller ikke. Jeg har en hund som trekker seg unna så langt det går heller ennå gå inn i en situasjon, ikke en ilter gneldrebikkje som tror hun er tøffere enn hele verden selv om det er en dvergschnauzer.

For orden skyld: ja, en liten hund kan selvfølgelig forårsake skader.