Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften og rakettangst


Symra&Pippin

Recommended Posts

Vi må nesten ha en tråd om hunder og rakettangst.

Jeg var litt rask da jeg skrøt av hvor uredd Symra er. Nå har hun begynt å lete etter gjemmeplasser når skikkelig store raketter smeller og braker utenfor. I går, da hun var nybadet, smatt hun inn på et kaldt soverom, og der satt hun og skalv! Jeg vet ikke om det var av angst eller fordi det var kaldt og hun var våt. Jeg tullet henne inn i et ullteppe og bar henne inn på stua, da tok det ikke lang tid før hun var i lekemodus. Småraketter bryr hun seg ikke om i det heletatt, det er de som smeller så man nesten merker vibrering i bakken hun er redd.

Det sies at man skal late som ingenting når de blir redd, så vi fortsetter å snakke sammen og gjøre det vi gjør her, men det er litt vanskelig å ikke ta henne på fanget og kosemose ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Er en del tråder om dette jah! :icon_redface:

Men som du sier, oppfør dere normalt når det smeller. Jeg har en VELDIG fyrverkeriredd/uværsredd hund, og en hund som ikke bryr seg overhodet selv om hun ser den andre er redd..

Vi må dope ned BCen vår på nyttårsaften (sikkert mange som protesterer og sier det blir værre, men hjelper faktisk på henne), hun er så redd at hun nekter å bevege seg, ligger og skjelver og sikler, og kan tisse på seg. Når hun får dop, blir hun rolig, men klarer og bevege seg og gå ut å tisse f.eks. hun er fremdeles veldig redd, men hun er ikke utslitt i flere dager etterpå, som hun er om hun ikke får dop. Det vi gjør er at vi lar hun få legge seg der hun vil. Til vanlig liker hun ikke å ligge i senger eller sofaer, men når hun er redd får hun ligge der hun vil, og da ligger hun ofte oppi sengen min.. Vi maser ikke på henne noe i det hele tatt, og om hun ikke kommer når vi roper (viss vi skal ut f.eks), lar vi hun bare ligge, så hun får bestemme helt selv..

Den andre hunden er ikke redd i det hele tatt, men likavell passer jeg på å ikke skvette eller gjøre rare ting akkurat når det smeller, om du skjønner :)

Du har selvsagt ikke en så redd hund som det jeg har, så du kan jo jobbe med å bedre det igjen. Leke med henne, overse at hun er redd. Oppfør deg akkurat som vanlig..

Sikkert flere som har mye bedre tips en meg. ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må dope ned BCen vår på nyttårsaften (sikkert mange som protesterer og sier det blir værre, men hjelper faktisk på henne), hun er så redd at hun nekter å bevege seg, ligger og skjelver og sikler, og kan tisse på seg. Når hun får dop, blir hun rolig, men klarer og bevege seg og gå ut å tisse f.eks. hun er fremdeles veldig redd, men hun er ikke utslitt i flere dager etterpå, som hun er om hun ikke får dop.

Det kan bli verre hvis man medisinerer hunden på feil måte. Det nytter ikke alltid å pøse på med valium en halvtime før det begynner å smelle liksom, men det er det faktisk veldig mange som gjør.

Hadde en hund som kollapset helt når hun hørte det begynte smelle, og etter at jeg begynte å medisinere henne på nyttårsaften, fikk jeg en helt annen hund som faktisk kom seg gjennom kvelden, uten å være helt kadaver neste morgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan bli verre hvis man medisinerer hunden på feil måte. Det nytter ikke alltid å pøse på med valium en halvtime før det begynner å smelle liksom, men det er det faktisk veldig mange som gjør.

Hadde en hund som kollapset helt når hun hørte det begynte smelle, og etter at jeg begynte å medisinere henne på nyttårsaften, fikk jeg en helt annen hund som faktisk kom seg gjennom kvelden, uten å være helt kadaver neste morgen.

jada, det vet jeg. Men i min hunds tilfelle fungerer det veldig bra. Har selvfølgelig snakket masse med veterinær, og etter vi begynnte med medisinering har vi fått en helt annen hund, som slipper å være utslitt flere dager etterpå.

Men bra du kommenterte at det ikke bare var å dope ned bikkja, var ikke det jeg mente å si med mitt innlegg ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det foreløpig jeg som skvetter mest av raketter. Jeg har utviklet et intenst hat mot dem. Aldri likt dem, og et totalforbud hadde passet nervene mine ypperlig. Etter å ha hatt en ekstremt rakettredd hund så er jeg var på alle tegn fra knøttis, og jeg er fullstendig klar over hvor redd jeg er selv og prøver for harde livet å ikke føre det over på henne. Foreløpig ser det ut til at det lykkes. Inne bryr hun seg ikke, med mindre det kommer noen kjempesmell, da titter hun ut vinduet, og så på meg, som da biter tennene sammen mens jeg prøver å få hjertet mitt tilbake der det skal være.

Vi har enda ikke testet det skikkelig ute, bare hørt noen smell i det fjerne, og da har hun ikke brydd seg. Så foreløpig, hvis jeg klarer å holde meg i skinnet, så ser det ut til at nyttårsaften foreløper uten de helt store hundekvalene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det foreløpig jeg som skvetter mest av raketter. Jeg har utviklet et intenst hat mot dem. Aldri likt dem, og et totalforbud hadde passet nervene mine ypperlig. Etter å ha hatt en ekstremt rakettredd hund så er jeg var på alle tegn fra knøttis, og jeg er fullstendig klar over hvor redd jeg er selv og prøver for harde livet å ikke føre det over på henne. Foreløpig ser det ut til at det lykkes. Inne bryr hun seg ikke, med mindre det kommer noen kjempesmell, da titter hun ut vinduet, og så på meg, som da biter tennene sammen mens jeg prøver å få hjertet mitt tilbake der det skal være.

Vi har enda ikke testet det skikkelig ute, bare hørt noen smell i det fjerne, og da har hun ikke brydd seg. Så foreløpig, hvis jeg klarer å holde meg i skinnet, så ser det ut til at nyttårsaften foreløper uten de helt store hundekvalene.

Samme her, jeg har aldri likt raketter, og det blir ikke bedre av å ha dyr som er redd (både hest og hund). I fjor ble hun kjempeskremt av en rakett da hun var rundt 11 uker gammel. Nyttårsaften var hun kjemperedd til å begynne med, men det gikk overraskende bra. I år har hun ikke reagert såå mye på de vi har hørt, men da hun tittet ut vinduet og fikk se de lyse opp, ble det litt skummelt. Nå er hun dessuten inne i en "farlig" periode. 14 måneder, første løpetid og ja, generelt. Alt er visst skummelt for tiden, så dette kan bli "interessant".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt mye på dette jeg også...

I fjor så oppførte Mike seg eksemplarisk, men da var han ikke året engang, og han har forandret seg totalt siden den tid, mye mer nervøs...

Han er skuddfast, og reagerer ikke på høye lyder. Men tror kanskje han vil reagere på fargene på himmelen. Men han skal være hos foreldrene mine på nyttårsaften og de bor langt inne i skogen, så blir ikke så mye støy der heldigvis.

I fjor så gjorde jeg bare ting som vanlig husker jeg.. vasket opp, vannet blomster, hadde på tv`en.. og støvsugde... Mike sovnet inni klesskapet mitt når klokka var rundt 11 og sov natta ut heldigvis. Men ganske spent på i år egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det foreløpig jeg som skvetter mest av raketter. Jeg har utviklet et intenst hat mot dem.

Samme her, jeg har aldri likt raketter,

Dere får dope ned dere selv da vel :icon_redface:

Er glad jeg har en hund som bare synes raketter er stas. I fjor var hun med ut på terrassen (kjedelig å sitte inne alene vel) som fornøyd satt på en arm og så på de flotte fargene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år skal jeg prøve å ta med Z ut ,kanskje hun klarer å nyte det å sitte på armen min og bli nusset på imens vi ser på raketter.

Hvis det går bra, så skal jeg leke litt med ball ute i hagen,da blir det propell!

Vet du ? Det ville jeg IKKE gjort var jeg deg...

Om hun ikke har reagert spesielt på lyder og raketter tidligere, så ser jeg da ingen grunn til at du skal ta henne med UT nå og KANSKJE gjøre henne redd ? Det du KAN risikere er at hunden FAKTISK blir redd - og da har du kanskje et problem i årene framover.

La hundene være inne, og ikke utsett dem for unødvendig påvirkning. Hunder har ingen glede av å være ute og se på raketter liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor gikk det ganske bra med Balder, litt skeptisk på det verste bare.

Var nettopp ute med en venninne og slapp hundene så de fikk leke, vi ser noen komme og vi kaller inn hundene. Et barn i følge med en voksen og 2 hunder stopper et lite stykke fra oss og skyter opp raketter, den voksne stod vel bare 2 meter unna rakettene med de to hundene. For å gjøre en lang historie kort så fikk jeg hvertfall ut litt sinne i dag, forstår ikke hva som får folk til å gjøre sånn når det er dyr i nærheten. Ikke bare utsetter de sine egne hunder for dette, men tvinger det på oss andre også.

Håper bare ikke at Balder blir redd etter denne hendelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ferier ikke noe nyttårsaften da, så kvelden blir jo stort sett som hvilken som helst annen kveld.

Men ingen av mine har ragert i det hele tatt de siste 5 årene.. ikke sett en eneste reaksjon enda, selv om Det har blitt mas om tissing ganske sent på kvelden midt oppi enn masse bråk, så er det som de lukker ørene for smellene..

Men kan tenke meg det er ekstra slitsomt hvis man har hund som ragerer ja.. Men jeg kan vel aldri si aldri så er jo varsom med luftingen i verste oppskyttingen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rutine jeg følger uansett om jeg har hunder jeg vet reagerer eller ikke. Föring tidlig på formiddagen (vanligvis spiser de på kvelden - så det er jo stas, da!), og så noen skikkelig luftinger etter dette så jeg er sikker på at alle har fått gjort ifra seg skikkelig.

Siste lufting sånn i 19-20-tiden, og etter dette lukkes, stenges og skjermes leiligheten min av.

Jeg setter en radio/CD-spiller foran vinduene som "må" være litt åpne, men lukker ellers alt som lukkes kan. TV'n står på, og evt. redde hunder settes vekk fra de unge som ennå ikke har "skjønt det".

Nå smeller det jo allerede endel ganger i løpet av dagen her (har hørt noe slikt som 5-6 stykker bare i kveld) - så man får i alle fall en viss idè om hvilken (hvilke) hunder som kan komme til å synes dette er ekstra ubehagelig.

Pr nå har ingen reagert i det hele tatt, men jeg vet at den ene av mine var ganske redd i fjor, den andre har aldri reagert på dette de 5 årene han har levd.

De to yngste gutta' mine har aldri opplevd noen nyttårsaften her (den ene var 2 uker gammel i fjor og hørte ikke stort, den andre var hos oppdretteren sin i Tyskland hvor det var lite raketter).

Så det kan jo bli interessant å se dem...

Fikk Calmivet av en som hadde fått for mange, men er veldig i tvil om jeg skal bruke dette på hun som reagerte i fjor. Flere sier det er kjempebra dop, men jeg er egentlig "motstander" av å dope dem ned pga det som nevnes her ang. redsel kontra ikke "orke" å gjøre noe med det..

Men samtidig VET jeg at yngre hunder så definitivt ser opp til de eldre, og lærer raskt av de...

Jeg har kjent sånne som blir så redde at de tisser på seg, man får ikke kontakt med dem, gnager seg gjennom dører, etc - og DA skulle jeg så absolutt vurdert å dope de ned skikkelig (fortrinnsvis narkose... ha ha ha), men sånn bare litt redd, sitte fanget og tusle i bena mine-redd er liksom ikke SÅ farlig.

Og her i by'n så smeller det jo mye hele dagen før og dagen etter, så en SÅ redd hund ville jeg nok vurdert å få fullstendig ut av by'n.

Men uansett hvor sikker jeg er på hundens synspunkter på dette, ville jeg aldri noensinne utsette dem for dette ved å ta dem med ut. Det er jo HELT utilgivelig hvis man ved dette greier å skremme den sånn at den får problemer resten av livet.

Ergo - jeg skjermer alle sammen så godt det går.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er første året til vovvsen min. :) Det har kommer noe små raketter og de har han ikke lettet på øret av en gang men så kom det noen store :icon_redface: rett utenfor huset vårt og da løftet han bare på hode knurret litt og la seg ned igjen. *flinke vovvsen*Forhåpentligvis roer han seg, men det har bare kommet raketter med langt mellomrom så hvordan han reagerer nor det smeller i et vet vi ikke men håper han venner seg til det og oppfører seg normalt=) Men jeg skal være hjemme og passe vovvsen helt til 9 tiden på nyttårssaften og etter det er mamma, pappa og et venne par av de her hjemme og skal være det helt til jeg kommer så jeg håper det går bra. . . ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første året vi har Sjanten. Han er veldig varsom på lyder så gruer meg litt til og finne ut hvoran han reagerer.

Odin har det stort sett godt bra med før. Han går ut og inn fra verandaen som han vil. Ser litt på for så gå inn og legge seg litt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år skal jeg prøve å ta med Z ut ,kanskje hun klarer å nyte det å sitte på armen min og bli nusset på imens vi ser på raketter.

Hvis det går bra, så skal jeg leke litt med ball ute i hagen,da blir det propell!

Jeg kan ikke komme på noen som helst grunn til hvorfor hunden skal være med ut på nyttårsaften! Selv om den har taklet det tidligere, kan det komme fram redsel for raketter denne gangen, særlig om det er snakk om en unghund. Å ta med hunden nærmere rakettene og lydene øker sjansen for dette ytterligere. Hvis grunnen til at du vil ta henne med ut er at du syns hun skal være med dere, syns jeg det er veldig tåpelig. Om hunden er såpass trygg at du i det hele tatt vurderer å ta den med ut, klarer den sikkert å være alene inne - hvor det er trygt og godt og mulighet til å gjemme seg litt - de tjue minuttene du er ute og ser på raketter. Jeg ville i alle fall ALDRI ha risikert å ta med hunden min ut på nyttårsaften, rett og slett fordi en plutselig rakett som skytes opp rett bak oss kan skremme henne veldig, enda hun er trygg og tar det med ro når hun er inne og det skytes opp raketter. Og om DET skjer... Ja, da blir jeg kanskje sittende der med en pissredd hund på nyttårsaften de neste ti årene. Kult!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry synes raketter er skikkelig kult han, og blir furten om han ikke får komme ut og se på dem. Han logrer med hele seg når han ser dem på himmelen, og av og til hopper og spretter han for å "fange" dem.

Jeg er spent på hvordan det går med Norma. Det har blitt fyrt opp en del raketter her, og hun reagerer i det minste ikke på lyden. Hun har ikke sett dem ordentlig på himmelen ennå, men håper det går greit også.

Regner med at Orrys ro smitter litt over :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry synes raketter er skikkelig kult han, og blir furten om han ikke får komme ut og se på dem. Han logrer med hele seg når han ser dem på himmelen, og av og til hopper og spretter han for å "fange" dem.

Søøte Orry :icon_redface:

Har ikke hørt en eneste rakett i år, så blir spennede hvordan Aron reagerer på nyttårsaften!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var var nettopp ute med hundene for å trene lydighet (ja, jeg trener visst på natten)... Til å begynne med kunne jeg ikke skjønne hvorfor Yippie var SÅ ukonsentrert (øynene svirret rundt og hun kikket seg stadig over skulderen). Dumme meg har latt hundene løpe ute i hele kveld, mens det var vært noen få smell innimellom.

Jeg har tidligere sett at Yippie ikke er skuddredd, men Amira er veldig skuddredd! Min teori er at Amira har blitt redd og Yippie har sett det og tatt det til seg. "Problemet" skal nok løses, men det ga meg en liten smell i bakhodet!!

Men nå lurer jeg på noe: Hundene har sitt eget rom i et annet hus på gården. Har har de alle sengene sine, de vanlige lekene, og ikke minst hverandre. Jeg vet at det er her begge føler helt trygge og rolige. Her har begge sovet siden de var ganske små! Men hva skal jeg gjøre på nyttårsaften?

Skal jeg håpe på at Amira holder seg foholdsvis rolig og la begge være på rommet? Skal jeg sjerme Yippie fra Amira, slik at Yippie skal være på rommet sitt alene? Det kan godt tenkes at begge føler seg tryggest om begge er der, slik de er vandt til...? Jeg vurderer å få veiledning av veterinær og dope ned Amira og la begge være på rommet. I tillegg skal jeg kjøpe DAP til mandagen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at dersom hundene er redd for rakettene er det beste man kan gjøre for dem å ha dem inn på ett mørkt rom, gjerne med radio eller tv, og ikke minst slappe av selv. Tror mange er nervøse selv for disse rakettene noe som hundene sannsynligvis merker. Selvfølgelig funker heller ikke dette for alle. Men det er det beste jeg kan komme med her. Vår første nyttårsaften sammen, skal faktisk være 4 unghunder sammen denne kvelden så jeg håper virkelig det går greit for dem alle. Lykke til alle sammen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er redd skudd og torden - så nyttårsaften blir en lite koselig kveld for henne, tror jeg. Jeg mener å huske at det gikk bra i fjor, men på tur i dag, da det ble skutt opp en rakett i nærheten (hørte bare smellet), trakk hun som en galning i båndet med halen mellom bena og var totalt ufokusert i mange minutter. Jeg har en teori om at det blir bedre på nyttårsaften fordi da "skjønner" hun (forhåpentligvis) forskjellen på raketter og skudd/torden (som hun er veldig redd for), i og med at smellene/lysene kommer samlet og ikke sånn ett skudd der og ett skudd der. Det blir jo alltid sånn utover for- og ettermiddag, men det blir en slags oppladning til kvelden, og det håper jeg kan gjøre at hun ikke reagerer så sterkt når kvelden kommer.

Uansett blir det musikk/TV i bakgrunnen, griseøre og tilgang til et bord å gjemme seg under hvis det skulle bli for ekkelt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke komme på noen som helst grunn til hvorfor hunden skal være med ut på nyttårsaften! Selv om den har taklet det tidligere, kan det komme fram redsel for raketter denne gangen, særlig om det er snakk om en unghund. Å ta med hunden nærmere rakettene og lydene øker sjansen for dette ytterligere. Hvis grunnen til at du vil ta henne med ut er at du syns hun skal være med dere, syns jeg det er veldig tåpelig. Om hunden er såpass trygg at du i det hele tatt vurderer å ta den med ut, klarer den sikkert å være alene inne - hvor det er trygt og godt og mulighet til å gjemme seg litt - de tjue minuttene du er ute og ser på raketter. Jeg ville i alle fall ALDRI ha risikert å ta med hunden min ut på nyttårsaften, rett og slett fordi en plutselig rakett som skytes opp rett bak oss kan skremme henne veldig, enda hun er trygg og tar det med ro når hun er inne og det skytes opp raketter. Og om DET skjer... Ja, da blir jeg kanskje sittende der med en pissredd hund på nyttårsaften de neste ti årene. Kult!

Enig!

Min eldste hadde ikke noe imot raketter tidligere, men vi har vært så uheldige at vi har opplevd raketter dundrende VELDIG nært på tur(Da dager før og tidlig nyttårsaften, at ikke folk kan holde seg til å skyte opp på kvelden den ene dagen <_< ) flere ganger, og han har blitt litt redd for disse rare greiene nå. Det går rellativt greit inne fortsatt da, da reagerer han bare med å småboffe litt når det bare kommer et smell eller to.

Så jeg ville aldri, selvom hunden har virket trygg på raketter tidligere tatt den ut i den verste tiden, OM den da skulle bli overrasket av en nær rakett eller noe og bli skremt, ja da har man gjort det, og kan få alt fra en litt redd til super redd hund, og da har man virkelig bæsja seg selv på leggen, samt ødelagt for hunden.

Minsten var bare 3mnd ifjor på denne tiden, og er nå 15mnd, så det blir spennende og se hvordan han kommer til å reagere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år skal jeg prøve å ta med Z ut ,kanskje hun klarer å nyte det å sitte på armen min og bli nusset på imens vi ser på raketter.

Hvis det går bra, så skal jeg leke litt med ball ute i hagen,da blir det propell!

Hvorfor i all verden skal du gjøre dette? Ærlig talt, du behøver jo ikke å gjøre henne redd! HVA om hun reagerer negativt på dette og hva vet du om hva du forsterker her. Dette med skuddredsel skal man ta alvorlig og ikke prøve å gjøre hunden uredd på nyttårsaften. Det kan du leke med ellers. Den dagen får du enten holde deg inne med Z (rappa forkortelsen min du), eller holde henne inne om det går greit på dagen ellers.

Ja her er jeg skarp og kanskje litt slem. Men etter å ha hatt (har) en skuddredd hund, har aldri lekt med det og kommer aldri til å ramle meg inn heller. Schæfere her i huset var skuddfast og jeg kommer ikke til å ta han med ut! Mannen mener han takler det, men det kommer IKKE på tale. Hvorfor utsette han for det? Her hjemme kan han gå sin vei om det blir for voldsomt.

Zizco skal forøvrig reise til damen og mannen på landet som han forguder og de er så snille at de faktisk skiller sine egne hunder og han så han hverken smitter de eller stresser de opp. Han for alle fordelene... snilleste damen og mannen! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...