Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeleker


lise og bajas

Recommended Posts

jeg fikk beskjed om å legge bort valpens leker da de ikke skulle lære seg å hærje inne.

gjorde dette, men da er han stadig på jakt etter noe annet å leke med. nå er lekene tatt frem og valpen er lykkelig og leker seg lenge helt alene.

hva mener dere? lager jeg ris til egen bak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har leker, tyggebein og sånt liggende framme til mine hunder - også når de er valper. Klart bedre at de leker med de, enn skoene mine, fjernkontrollen til TV'n eller mobilen, liksom.. (Synes også det er fint at valpen kan sysselsette seg selv litt, og ikke bare mase på meg.. ha ha ha!)

Men de får ikke lov til å herje inne fordet - men ligge stille og tygge/gnage på tingene sine, eller litt rolig lek med hverandre. Ikke løping og lekeslossing og sånt innendørs - da blir de sluppet ut til værste iveren har lagt seg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lekene til mine hunder liggende fremme til fri disposisjon, det være seg valper eller voksne hunder. Det hender det ligger et og annet plysjdyr fremme, men that's it. Lekene tar jeg frem når jeg skal leke sammen med hunden. Ligger det leker fremme blir de fort kjedelige og "døde", dermed kan hunden fort miste interressen for lekene sine, noe som i mitt tilfelle ikke er ønskelig. Derfor foretrekker jeg annen aktivitet for hunden framfor å herpe leker som ligger strødd overalt i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden min hadde vært så mye mer gjenstandsinteressert om hun ikke hadde hatt leker liggende rundt i huset - leker må uansett gjøres spennende, utenom sprettballer, det er stort sett kult uansett. Det som går an å gjøre selvsagt, er å ta bort lekene og erstatte dem med tyggebein. Min erfaring er at valper ikke blir liggende og tygge på dem hele tiden, ikke engang Tinka gjorde det, selv om hun i dag nekter å gå fra et tyggebein hvis hun har begynt å tygge på det. Å ha tyggebein liggende rundt i huset gjør at valpen har underholdning om den kjeder seg (men rolig underholdning!), samtidig som det gjør det veldig greit å tilby noe lovlig tyggbart framfor sko, buksebein og armer.

Jeg tror ikke det spiller så stor rolle hva man gjør, egentlig. For meg fungerer/har det fungert bra å ha leker liggende rundt i huset, hun tar sjelden av, og om hun gjør det så er det ikke så farlig - hun har ikke og har ikke hatt noe problem med å roe seg uansett. Dessuten er de lekene hun har liggende i huset helt annerledes enn de vi bruker som belønning på trening, dermed oppstår det ikke noen situasjon hvor belønnings-lekene blir ubetydelige selv om de ligger i huset og det ikke skjer noe rundt dem hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper bør ha noen leker framme, for å forhindre at feks. tannkløe går utover interiør, men jeg ville skillt mellom de lekene som konstant ligger framme og de lekene som brukes, eller skal brukes under trening og som belønning. Med mindre du har en hund som synns det er råkult selv om den er der hele tiden eller du ikke ha ambisjoner om å trene hunden :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde leker framme da min hund var valp, og det funket utmerket. Hun holdt seg opptatt ved å leke med dem i tillegg til tyggebein osv. Dette gjorde at hun slapp å ødelegge våre ting når kløen i tennene ble for store. Synes valper bør få leke jeg, men selvfølgelig ikke herje. Hun har fortsatt leker liggenede i ei kurv, som hun kan ta ut når hun vil. Hun har alltid vært glad i å leke, så det har aldri vært noe problem å bruke leking som belønning. Leker som frisbee, ball osv får hun imidlertig bare leke med ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har leker framme nesten hele tiden, både til valp og voksne. Et stort utvalg av alt fra tyggebein til knuter, og hundene får sysselsette seg selv med de år de ønsker. Jeg har aldri hatt problemer med at lekene blir "døde" eller at de mister interessen for de. Men det trur jeg har en sammenheng med hvor mye drifter det er i en hund også. Kan forøvrig bruke lekene de har inne som belønning på trening, uten at de er noe dårligere kvalitet for hundene for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da tror jeg at jeg velger å ha lekene fremme.... han storkoser seg når han kan ligge på gulvet å gnage på knuter ,baller, grisebein osv...har også en gummisnorkel som han bruker når han skal ut å snorkle( hehe) den elsker han, ser litt arti ut da.

dessuten er hans store lidenskap å gjemme beina sine på de lureste plasser. han glemmer gjerne hvor han har lagt dem og snuser derfor rundt over alt i huset, leeenge før han triumferende kommer med det i munnen.

siste nytt er å gjemme ting i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken blir enda mer gira på lekene når hun har lekt med de selv en stund faktisk! Men da har jeg vel en hund som er unik der...

Jeg har leker framme nesten hele tiden, både til valp og voksne. Et stort utvalg av alt fra tyggebein til knuter, og hundene får sysselsette seg selv med de år de ønsker. Jeg har aldri hatt problemer med at lekene blir "døde" eller at de mister interessen for de. Men det trur jeg har en sammenheng med hvor mye drifter det er i en hund også. Kan forøvrig bruke lekene de har inne som belønning på trening, uten at de er noe dårligere kvalitet for hundene for det.

Haha, kanskje Frøken har mye "drifter" da?? ;)

*Dobbelpost, bruk siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor ikke? Leste et sted at den ble brukt til musejakt og småfugljakt før i tiden (utrolig nok). Hun er helt gal på kaninene, greier ikke å styre seg og løper som f*** etter de. Driver å river i flesket/skinnet til den ene kaninen, når jeg ikke ser på. (Den kaninen har sinnsykt mye løst skinn, bare så folk vet det). Sier nei til henne når hun gjør det, men varer ikke lenge før hun begynner igjen. :rolleyes:

Papillon med mye drifter ja. Skulle vel nesten ikke trodd det pga størelsen og det "skjøre" utseendet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma har ei pappeske som har blitt stappfull av leker ettersom tiden har gått.. ALT ligger ikke oppi der hele tiden, noe ligger på hylla i gangen, noe i lommene i jakka og noe ligger strødd rundt omkring der vi går tur. ;) Min erfaring er at doruller, skittentøy og slike ting ikke er like interessant lengre når hun har andre ting å spise på. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor ikke? Leste et sted at den ble brukt til musejakt og småfugljakt før i tiden (utrolig nok). Hun er helt gal på kaninene, greier ikke å styre seg og løper som f*** etter de. Driver å river i flesket/skinnet til den ene kaninen, når jeg ikke ser på. (Den kaninen har sinnsykt mye løst skinn, bare så folk vet det). Sier nei til henne når hun gjør det, men varer ikke lenge før hun begynner igjen. :rolleyes:

Papillon med mye drifter ja. Skulle vel nesten ikke trodd det pga størelsen og det "skjøre" utseendet...

En hund er en hund, og drifter har ingenting med verken størrelse eller utseende på hunden å gjøre. Slik jeg kjenner papillonen så er det en god del hund i lite format, og masser av drifter i toppen på den...Da var det nok OT-snakk for i dag :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...